1 OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Optimalt læringsutbytte KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/
2 Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 3 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 3 Interessenter - involvering og dialog... 4 Oppsummering anbefalinger... 6 Dagens situasjon... 7 Anbefalinger... 7 Bidrag til måloppnåelse...16 Konsekvenser av anbefalingene...17 Kvalitet i tjenestene?...17 Konsekvenser for brukerne?...18 Konsekvenser for prosjektområdet?...18 Konsekvenser for medarbeiderne?...18 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...18 Effekt av anbefalingene i 2013...18 Effekt av anbefalingene i 2014...19 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...19 Risiko...19 Implementering...20 Implementeringsplan 21 2
3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom. Mål for prosjektområdet Tidlig innsats. Optimalt læringsutbytte hver dag. Mandat for delprosjektet Foreldresamarbeid. Prosjektgruppe Britt Marie Paulsson Solvor Østvold Mia Bjølseth Arnhild Julseth Inger Leer Sandstad Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Hvordan har delprosjektet jobbet? Vi har hatt mest felles møter, men gruppas representanter har også delt seg og jobbet to og to sammen. (skole/barnehage) Samarbeid / samhandling med andre delprosjekter? 3
4 Britt Marie har hatt samarbeid med delprosjekt samhandling, vurdering for læring og optimal oppvekst. Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Kolleger Foreldre Samtale med kolleger i helse, barnehage og skole Spørreskjemaer til foreldrene i kommunale barnehager 4 Informasjon på lederteammøter, personalmøter og lignende. Foreldre ønsker mer samahandling internt i barnehagen ved bytte av avdelinger. Foreldre ønsker skjema på forhånd ved foreldresamtaler. Foreldre ønsker mer fokus på skolestart, at bh tar med barna inn på skolen, ikke bare til lekeplassen, og gjerne hver uke på våren. Foreldrene ønsker at bh samarbeider med alle skolene som barna skal til, ikke bare nærskolen. En forelder ønsker å fjerne begrepet skolestarter, erstatte det med 5-årsklubb / førskoleklubb. En forelder ønsker mer medvirkning fra barna, hva med en trivselsundersøkelse for barna? Foreldre ønsker mer info om muligheten til å engasjere seg politisk, om politiske kanaler, om åpne politiske møter, at FAU engasjerer seg mer i forkant av politiske vedtak, at politisk repr er på alle møtene i SAU, og at foreldrene vet mer om hva denne politikeren står for. Hva med en forslagskasse til politikerne i bh? En foreldre etterlyser evaluering av diverse omstillingsprosesser i KK, før man starter på en ny prosess. En etterspør prioritering av bruk av kommunale midler til for eksempel KIL / ishockeyhall framfor ressurser til f.h. barn, bruk av vikar i skole/barnehage eller vedlikehold av
5 kommunal bygninger. Brukerråd Spørreskjema til foreldre i skole (fra omstillingsgruppe Vurdering for læring) Møte med brukerrådsrepresentanter i kommunale og private barnehager. Foreldrene er fornøyd med vurderingssamtaler slik de er i dag. De sier at Fronter må inn som verktøy også i barnehagen, ikke bare skole. At beskjeder/ukeplaner med mer må sendes skje via Fronter eller SMS, ikke på papir. At alle ansatte i bh må lære seg IKT. At rammeplanen sier noe om IKT i bh, som vi ikke kommer unna. Foreldremøte for skolestarter - foreldre på høsten må være likt på alle skolene. Barnehage/skole må fokusere på samspill, for å forebygge intriger/mobbing blant barna. Finne gode verktøy til dette arbeidet er viktig. Trivselsundersøkelse blant barna i bh og skole er viktig. Ta barn på alvor! Viktig at foreldre bruker de fora som finnes for å påvirke hverdagen for sine barn! Vernepleier på Roverud u- skole Telefonkontakt Innspill ift elever som faller utenfor ikke er på skolen. Karlstad universitet Dialog / mail Info og bakgrunnsstoff om implementering/teori/forskning 5
6 Oppsummering anbefalinger Kulepunkter med oppsumering av de viktigste anbefalingene. Foreldreinvolvering: Delprosjektet mener at foreldreinvolvering er viktigst for å få til et godt foreldresamarbeid. Det skal være to foreldremøter og tilbud om to foreldresamtaler i løpet av året i skoler og barnehager, i tillegg til sosiale sammenkomster, slik det er i dag. Det må fokuseres på å få tospråklige foreldre til å komme på foreldremøtene. Det må være foreldremøte for skolestarterne på alle skolene. Møtet må være høsten før barna begynner på skolen. De pedagogiske lederne i barnehagene er med på møtene. Vi anbefaler at det lages felles foreldresamtaleskjema for ulike alderstrinn i barnehage og skole. Vi anbefaler at elevene er med / ev leder samtalen fra 1. klasse. Det må være en trivsels - undersøkelse (samtale) for barna i barnehagen. Oppvekst må bli enige om hvilke kartleggingsverktøy man skal ha fra helt fra 0 år Vi anbefaler å tilsette en folkehelsekoordinator i Kongsvinger kommune. Tidlig innsats er effektmålet. Lotus: Delprosjektet anbefaler å ta i bruk LOTUS for å få et optimalt foreldresamarbeid. Dette er allerede utarbeidet i oppvekst, men må implementeres. Digital perm: Vi anbefaler at det lages en digital perm, åpent for alle foreldre, der man enkelt kan finne alle lover, regler og skjemaer som gjelder for oppvekst i Kongsvinger. (jfr. Risk Management) Verktøy / metoder: Vi anbefaler at det fokuseres på samspill, man må finne verktøy for å forebygge mobbing og rus i oppvekst. Samme metode må brukes i alle barnehager / skoler. IKT: Fronter må inn som verktøy i barnehagen, som i skolen. Forsterket barnehage / skole: Vi anbefaler også at det etableres en forsterket barnehage og skole for de som trenger det, der nødvendig kompetanse samles. Kompetansen bør også kunne lånes ut til de andre skoler og barnehager ved behov, ikke minst for veiledning av personalet der. Universell utforming er viktig. Barn og unge - enheten / Tverrfaglig team: Vi anbefaler å endre barn og unge - enheten til et Familiens hus med en dør inn for alle tjenester i oppvekst. Dette huset må være sentralt beliggende. Her skal det være forsterket helsestasjon med flere fagpersoner enn i dag, bl. a med fysio / ergoterapi og psykolog. Det anbefales også at det etableres en barn foreldre - barnehage i samme huset. Nav kommune bør også være i dette huset. Når det gjelder tverrfaglig team anbefaler vi at enheten bestiller den kompetanse man trenger, at ikke alle tre fagpersoner må være med på alle møtene. Folder: Vi anbefaler å utarbeide en folder for foreldresamarbeidet, lik den vi har for medarbeiderskap i alle enheter. Foreldreråds - utvalgene må engasjeres i dette arbeidet. 6
7 Dagens situasjon Delprosjeketet beskriver kort dagens situasjon, inkludert utfordringer / positive sider ved denne. Foreldreinvolvering: Det er 2 foreldremøter og tilbud om to foreldresamtaler, i tillegg ulike sosiale sammenkomster i løpet av året, både i skole og barnehage. Foreldrene syns dette er nok. Foreldresamtale - skjemaer finnes i ulike varianter. Elevene har rett til å være med på samtalen etter fylte 12 år. Det er ingen trivselsundersøkelse for barna i barnehagen, men skolene har det. Foreldrene ønsker at barna skal ha mer medvirkning i barnehagen. Tospråklige foreldre kommer i liten grad på de vanlige foreldremøtene. Alternative møter, må vurderes, samt at tolking er viktig. LOTUS- skjema vedr foreldresamarbeid er utarbeidet i oppvekst, men enda ikke implementert i enhetene. Her må det til en innsats. Digital perm: Det finnes mange ulike skjemaer i enhetene, ingen samordning, få skjema er digitale. Vi har ulike kartleggings - verktøy i helsestasjon, barnehage og skole. Det må ses på hva vi skal ha og hvem som skal kartlegge barna. Ulike meninger / forskning om dette må det også tas hensyn til. Verktøy / metoder: Det er forskjellige metoder/ læringsverktøy / lærebøker på skoler og barnehager. Foreldrerepresentanten (Snare) mente at det må være likt for alle skoler i KK. Det kan også vurderes lik læringsplattform for alle barnehagene, f. eks Reggio Emilia, som noen har i dag og som både foreldre og ansatte er svært fornøyd med. Det er også ulike metoder for å bekjempe mobbing/rus. Man må velge samme metode i alle skolene, for å kunne samarbeide om disse viktige temaene. IKT: Fronter er digitalt verktøy i skolene. Barnehagene har Linux på avdelingene for barna. Dette fungerer dårlig og har liten kapasitet, systemet ligger nede ca annenhver uke, så her MÅ det gjøres noe snarest! Forsterket barnehage / skole: Behov for dette finnes, det er utarbeidet en plan for Langeland skole. Stort potensial for deling av kompetanse og innsparing med en slik løsning. Bu - enheten / tverrfaglig team: Tverrfaglig team består av tre personer fra barnevern, helse og pedagog fra barn og unge enheten. Ergo / fysio og nav kommune er ikke i barn og unge - enheten. Kan være vanskelig tilgjengelig for foreldre når alt er spredt rundt i hele byen. Folder: Folder med forventninger til/fra foreldre i oppvekst finnes ikke nå, bare for medarbeidere. Anbefalinger Her skal delprosjektet beskrive sine anbefalinger / konklusjoner / modellvalgt / tiltak. Delprosjektet skal beskrive bakgrunn og begrunnelse for at man har landet på disse anbefalingene. Gjør også en pro et contra-vurderinger av konklusjonene / anbefalingene / tiltakene / modellene. 7
8 Hvis relevant kan mandatet benyttes for å sortere anbefalingene, men dette vurderer prosjektgruppen på egenhånd. Alternativet vurderinger og ulike syn/anbefalinger redegjøres for her. Kapittelet skal være så pressist som mulig maks 15 sider. FORELDRESAMARBEID / FORELDREMEDVIRKNING. Tidlig innsats. Bakgrunn hentet fra Stortingsmelding nr. 16. (2006 2007 og ingen sto igjen ) Samarbeidet mellom hjem og skole ser ut til å fungere best for de høyt utdannede foreldrene. Dette kan i mange tilfeller bidra til å reprodusere sosiale ulikheter mellom elevene. Det er derfor viktig at skolen legger vekt på samarbeid med alle foreldre. I overgangen mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstrinn og i overgangen til videregående opplæring er det særlig viktig med et godt samarbeid med hjemmene. Foreldrenes rolle i overgangen til videregående opplæring er i hovedsak av støttende karakter, der de, i samarbeid med skolens rådgivere, bistår ungdommen i deres arbeid med eget valg av framtidig utdanningsprogram. Ved tidligere overganger er et velfungerende hjem skole - samarbeid av stor betydning både for å kunne avdekke behov for felles innsats på enkeltområder og for å synliggjøre og etablere viktige samarbeidsarenaer på det neste trinnet. Mandatet for foreldreutvalget for grunnskolen Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)er hjemlet i opplæringsloven 11-9 og i 20-1 i forskriftene. FUG har ni medlemmer som oppnevnes for fire år. FUG er primært et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom hjem og skole, og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. Myndighetsalderen setter begrensninger for samarbeidet mellom hjem og skole i videregående opplæring, men det første året vil de aller fleste elevene være i alderen 15-17 år, og det vil derfor være mulig å utvide samarbeidet med hjemmene. Elevene er da fortsatt i en alder da hjemmene spiller en viktig rolle for elevenes valg, gjennomføring og resultater. Regjeringen vil foreslå endringer i opplæringsloven slik at mandatet for FUG vil gjelde det første året i videregående opplæring. Dette vil gi et bedre grunnlag for hjem skole - samarbeidet på videregående nivå. Skolens ansvar «Læringsplakaten» sier at skolen og lærebedriften skal legge til rette for samarbeid mellom hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen ( oppl. l. 1-2 og forskrift 3-2). Det er likevel skolen som til enhver tid har hovedansvaret for elevenes læring. I samarbeidet med foreldrene er skolen den profesjonelle parten, og skolen må derfor ta ansvar for å få positive resultater. Det overordnede målet er å fremme en god utvikling hos den enkelte elev. Det er viktig at hjem skole - samarbeidet ikke forsterker ulikheter mellom elever med ulik familiebakgrunn. 8
9 For å muliggjøre et godt samspill med alle foreldrene er det en forutsetning at skolen klarer å kommunisere tydelig. Skolen må ikke ha uavklarte forventninger som foreldregruppen ikke er i stand til å fange opp. Foreldrene må få entydig og forpliktende informasjon som avklarer ansvarsforholdene i hjem skole - samarbeidet. I denne informasjonen skal det komme tydelig fram hvilket ansvar skolen har for elevenes opplæring, og hva hjemmene på sin side forventes å bidra med. I forhold til de minoritetsspråklige elevenes foreldre er det svært viktig at skolen i større grad avklarer hvilke kunnskaper foreldrene har om innholdet i og utformingen av det norske skolesystemet. Departementet vil avklare ansvarsforholdene og tydeliggjøre skolens ansvar for samarbeid også innenfor videregående opplæring. Foreldrekontrakter En del skoler har laget foreldrekontrakter for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom skole og hjem knyttet til elevenes opplæring og læringsmiljø. Kontrakten gir en mulighet til å avklare gjensidige forventninger og bli enige om tiltak og aktiviteter omkring den enkelte elev for det gjeldende skoleåret. Gjennom en kontraktsinngåelse mellom hjem og skole vil man kunne fjerne noe usikkerhet om foreldrenes rolle. En avtale av denne typen vil også kunne stimulere til et økt engasjement rundt foreldremøter og konferansetimer i tillegg til å medvirke til at potensielle konflikter og misforståelser mellom partene tas hånd om på et tidlig tidspunkt. Departementet vil ta initiativ til at det utarbeides veiledende maler for foreldrekontrakter. Departementet vil foreslå å utvide mandatet til Foreldreutvalget for grunnskolen til å gjelde det første året i videregående opplæring ta initiativ til å utarbeide veiledende maler for foreldrekontrakter Barnehageloven, 1, sier at barnehagen skal drives i nært samarbeid og forståelse med barnas hjem. Helse og omsorstjenesteloven 3-2, lovfester kommunens plikt til helsesøstertjeneste. I helsestasjonen er alltid foreldrene med, så her observeres samspill barn/foreldre fra dag en. Teori om foreldresamarbeid/tospråklige foreldre. Thomas Nordahl definerer foreldresamarbeid i tre ulike formelle og uformelle former: Det representative samarbeidet dreier seg om valgte foreldrerepresentanter som taler på vegne av resten av gruppen, eksempelvis samarbeidsutvalg, driftsstyrer og FAU (foreldrenes arbeidsutvalg). Det direkte samarbeidet retter seg mot alle foreldre med barn i skolen, og omhandler formell og uformell kontakt i form av eksempelvis foreldremøter, konferansetimer, telefonsamtaler, brev, e-post. Det kontaktløse samarbeidet kan forklares som hjem/foreldres engasjement og støtte rundt barnets skolegang. Dette kan eksempelvis innebefatte det å spørre om hvordan skoledagen 9
10 har vært, hjelpe med lekser, formidle holdninger om skolen, underskrive skolepapirer, sørge for at barnet har det den trenger av klær og utstyr til skolen (Nordahl 2007) Tilrettelegge for tillit og gjensidig forståelse mellom hjem og skole Forskning rundt samarbeid mellom hjem og skole samsvarer langt på vei med de idealer som gjør seg gjeldende i st.meld.nr.16 (2006-2007) og st.meld.nr.14 (19997-1998). Smit Moerel og Sleegers fremhever forståelse og toleranse mens Lyngvær (2008) peker på gjensidig informasjon, tillit og likeverd. Vi snakker altså om tillit, respekt og toleranse i hjem - skole relasjonen som et grunnlag for videre dialog og samhandling. I forhold til å bidra til et bedre samarbeid, kan det derfor se ut som det vil være av betydning å tilrettelegge for tillit og gjensidig forståelse mellom hjem og skole. Smit Moerel og Sleegers (1999) peker også på at når foreldre får bruke sine ressurser i skolen, kan dette føre til gjensidig tillit og respekt. Foreldremedvirkning / Foreldresamarbeid i barnehagen og skolen. Foreldre og personale får først et helt nært samarbeid den dagen da man dels ikke lenger skal leke at det er kommet fremmede på besøk hver gang man er sammen, dels når man bruker samværet og kontakten på å fremme dialogen om barnet og samarbeidet om barnet. Foreldremedvirkning er en sterk metode og en god ramme rundt mer samarbeid og nærmere samarbeid. (J. Andersen/K. Rasmussen,1996). Vi anbefaler at vi i Kongsvingers kommunale barnehager arbeider for å få til en god plattform for foreldremedvirkning/samarbeid. Vi har to plattformer der personale og foreldre/foresatte samhandler med utgangspunkt i til det beste for barnet. Vi har formelle og uformelle møter. Foreldrene er brukere av barnehagen, de har derfor rett å få reell innflytelse på hverdagen til sitt barn i barnehagen. De formelle møtene er det barnehagen som innkaller til. Som regel er det to foreldremøter i året og to runder med foreldresamtaler. Ved behov avtales det flere foreldresamtaler. Det er idagens samfunn en nødvendighet av et godt samarbeid og en god dialog mellom foreldre og barnehage. I den formelle møtevirksomheten der vi innkaller til foreldresamtale opplever vi at foreldrene møter opp. Oppmøte til foreldremøter varierer. Når ingen kan tvinge foreldrene til å samarbeide med de ansatte, er det en plikt for de ansatte å prøve å samarbeide med foreldrene være samarbeidspartner. (J. Andersen/K. Rasmussen, 1996). Vi bruker foreldremøtene til informasjon og dialog. 10
11 Vi anbefaler at foreldrene i forkant av foreldremøtet får være med å sette agendaen. Dette kjennetegner et godt samarbeid. Økt frammøte kan bli resultatet. Nå i november 2012 inviterer vi til felles foreldremøte for Langeland skole, Sentrum og Vangen barnehager. Foreldrene ønsker tidligere involvering fra skole i vår ferske undersøkelse, så nå tar vi dem på ordet. Vi anbefaler at alle skolene i Kongsvinger gjør det samme fra høsten 2013. Foreldrene inviteres til foreldremøte på skolen høsten før barna skal begynne. De pedagogiske lederne er med på møtet, for å høre hva skolen forventer av barnehagen det siste året før skolestart. For å få tak på foreldrenes forventninger og ønsker kan man bruke brukerundersøkelsen for å få tak på tanker og krav rundt dette. Man bør også involvere foreldrene i dialog på et foreldremøte. Med tanke på flerkulturelle foreldre bør man kanskje ha tolk tilstede? (tidlig innsats). Ev. eget møte i forkant med tolk tilstede? Et av barnehagens mål bør være å få de flerkulturelle familiene involvert/bli kjent med barnehagens struktur og de andre foreldrene. I den formelle delen av foreldresamarbeid ligger foreldrerådet, samarbeidsutvalget, Fau og brukerrådet. Den uformelle plattformen for foreldresamarbeid er preget av mer sosiale sammenkomster. Det kan være for eksempel Lucia, foreldrekaffe, sommerfester, dugnader og samtaler ved levering og henting. Denne formen for foreldresamarbeid er viktig da det er med på å gi foreldrene trygghet. Spesielt samtalene ved levering/henting. Foreldrene får bekreftelse på at vi har sett deres barn i løp av dagen. Har vi trygge foreldre får vi også trygge barn! Når foreldrene er trygge er det også lettere å møte opp på de ulike arenaene der foreldresamarbeid foregår. For familier som ikke har tilknytning til Kongsvinger er de sosiale sammenkomstene en arena å skape kontakter og å bli en del av det lokale samfunnet. Til tross for at de uformelle sammenkomstene er av sosial karakter så er det noen foreldre som velger ikke å delta. Vi tror grunnen til kulturforskjeller kan være at barnehagens målformuleringer rundt foreldresamarbeidet/medvirkning savnes eller kommer ikke tydelig nok frem, at det er feil tidspunkt for møtet, at tema ikke er interessant nok, at det er språkproblemer, manglende engasjement eller at foreldrene ikke er klar over sitt ansvar. Det er ikke hensiktsmessig å legge like rammer for alle barnehagene i kommunen. Men barnehagene oppfordres til å formulere mål i henhold til Kongsvinger kommunes vedtekter og ut ifra barnehagens egne holdninger og verdier i forhold til foreldresamarbeid. Noen forslag til samarbeid/medvirkning kan nevnes; Pappakvelder Mammakvelder møter for rene aldersgrupper involvere foreldrene i prosjekter invitere dem til å være på avdelingen for å oppleve hvordan barnet deres har det juleverksted, matlagningskvelder etc. 11
12 Målet med foreldresamarbeid er å få foreldrene/foresatte til å delta i samhandling av læring/utviklingsprosessene som foregår i barnehagen og rundt barnet deres. Involvering i barnehagens sosiale sammenkomster skaper trygghet og foreldrene blir en del samfunnet og får et lokalt nettverk før skolestart. Det bør settes et stort fokus på familielæring og å hjelpe spesielt mødrene til å forstå det norske barnehagesystemet og skolesystemet som følger etter at de er ferdige i mor / barn - gruppa på helsestasjonen.. Dette er et viktig tiltak i forhold til barnas første språkutvikling og sosiale ferdigheter. Samtidig får mødrene gode norskskunnskaper og god innsikt i det norske samfunnet, - inkludert skolesystemet. Vår erfaring er at vi har en annen kultur i forhold til de krav som stilles til medvirkning og ansvar for barnas læring enn mange fremmedspråklige har. Vi får en kulturkollisjon og ofte er den gjensidige forståelsen ikke lett å meddele verken for barnehagen/ skolen eller fra foreldrene til de fremmedspråklige barna. Eksempler på positiv foreldremedvirkning og involvering i læringsmiljøet: familiegrupper spesielt for å inkludere fremmedspråklige hjemmebesøk elevene har spesielle besøksvenner / lekevenner foreldrenettverk inkluderende nettverk mammanettverk / pappanettverk alternative møteplasser foreldrebesøk i klasserommet foredrag/aktivitet fra foreldre i klasserommet besøk på foreldres arbeidsplass besteforeldres foredrag/bidrag/aktivitet i klasserommet felles utflukter foreldre, elever og lærere/assistenter foreldre organiserer felles (overnattings)turer turkomité med foreldre, lærer og elevrepresentanter Litteratur: Mer foreldresamarbeid, John Andersen og Kjeld Rasmussen, Pedagogisk forum, Oslo 1996. Et godt læringsmiljø og rusforebygging Et godt læringsmiljø er den viktigste faktoren som beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge. I det rusforebyggende arbeidet i skolen vil derfor en viktig strategi være å arbeide for et godt læringsmiljø for alle elevene. Særlig jenter i dag lever i et samfunn der de er en utsatt og sårbar gruppe med store prestasjonskrav hengende over seg. Og være annerledes eller utenfor bidrar til at enkelte jenter strever med å bli inkludert i venninneflokken, og øker risiko for destruktive handlinger som rusmisbruk, utagering, mobbing og vold. Vi anbefaler økt fokus på jenteproblematikk allerede i barneskolen. Det vil være med på å gi jenter en tilleggskompetanse i form av økt grad av selvtillit og selvbevissthet. Å styrke 12
13 jenters selvfølelse og bevisstgjøre dem på deres indre og ytre grenser, gjør at de lettere kan ta bevisste og selvstendige valg. På barnetrinnet har skolene brukt Lions Quest Det er mitt valg - som er et program som går over hele opplæringsløpet fra barnehage til videregående skole. Programmet er tilpasset lærerplanene og oppdateres løpende i forhold til reformer i skolen. "Det er mitt valg" er et metodisk verktøy som lærerne kan bruke i klasserommet. Lærerne må skoleres før opplegget tas i bruk. Programmet er anbefalt av Utdanningsdirektoratet Örebro Prevensjonsprogram (ÖPP) er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro Universitet i Sverige. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Delaktighet er en forutsetning for eierforhold. Programmet består av korte foreldremøter (15 20 minutter) i forbindelse med de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse (eventuelt sjuende til tiende klasse). Møtene ledes av egne presentatører som har fått opplæring i programmet. Foreldrene får informasjon om følgende: Ungdommers alkoholbruk og hvilken betydning foreldrenes innstilling til alkohol har Hvordan de kan forholde seg til drikking blant ungdom for eksempel ved å innta en restriktiv holdning og klargjøre den på en konkret måte Hvor viktig det er at foreldrene sammen setter opp felles regler og normer for ting de synes er viktige, og særlig ungdommenes alkoholbruk På slutten av møtet får foreldrene mulighet til å diskutere og bli enige om hvordan de skal forholde seg til disse problemstillingene. Gruppa mener at Kongsvinger kommune må gå inn for et helhetlig, rusforebyggende program som involverer alle aktørene som arbeider med barn- og unge. Tidlig innsats her også! Vi syns at ØPP er et godt program til bruk fra 7 til 10. trinn, og foreldrene involveres i stor grad. Dette er et forskningsbasert program, og det er enkelt å informere foreldre om. Det koster lite å sertifiseres til å jobbe med dette. Som motforestilling har vi at dette ikke egner seg til bruk under 7. trinn, så da må man velge noe annet her. Foreldrefolder Målene for foreldresamarbeidet må gjenspeile foreldres og personales forventninger.. (J. Andersen / K. Rasmussen, 1996). 13
14 Med denne kunnskapen om hvor viktig et godt samarbeid mellom barnehage og foreldre er, har vi tanker om at det må lages en foreldrefolder. Folderen kan ha samme format som folderen alle enheter utarbeidet om medarbeiderskap. Vi tenker oss at FAU - gruppene på de enkelte barnehage / skole utarbeider tanker og mål. Dette samles og diskuteres i brukerrådet der de endelige målformuleringene tas. I folderen bør det avklares foreldrenes forventninger til barnehagen, personalets forventninger til foreldrene og kommunens forventninger til foreldrene(kongsvinger kommunes vedtekter). Folderen kan leveres ut når barnet får barnehageplass i kommunen. Vi sparer ikke penger men folderen synliggjør forventninger til et godt samarbeid og kan være med på å legge grunnlag for et videre godt samarbeid når barnet begynner på skolen. Det er viktig å avklare forventninger, at foreldre og ansatte er med på utarbeide folderen. Motargumentet er at det kan bli et dårlig resultat dersom foreldrene ikke engasjerer seg i dette arbeidet, eller leser det ferdige resultatet. Implementering blir et viktig stikkord i dette arbeidet. Folkehelse Som nevnt i innledningen er folkehelse på bakgrunn av ny folkehelselov, nevnt i delplan for oppvekst. Den nye loven stiller krav til kommunen på en annen måte en før ved at alle etater/enheter i kommunen skal tenke folkehelse. I gruppen samarbeid oppvekst savner vi begrepet som sådan i omstilling 2012. Så vidt vi kan se er det ikke nevnt i sammenhenger vi har vært tilstede. På bakgrunn av det skrevne over vil tidlig innsats og samarbeid på tvers ha fokus på utfordringer i barn/unge befolkningen som kan gi svekket helse både fysisk og psykisk. Kommunen og landet for øvrig står foran store utfordringer når det gjelder fedme, inaktivitet, utvikling av diabetes type 2 og svekket psykisk helse hos barn og unge. Samfunnsøkonomisk vil disse helseutfordringene få store konsekvenser for kommune økonomien på sikt. I oppvekst har vi alle en viktig oppgave når det gjelder tiltak i forhold til dette, og tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats blir viktig for å forebygge i stedet for å reparere. Vi anbefaler å ansette en folkehelse - koordinator, slik mange kommuner nå gjør. Dette for å kunne tenke helhet når det gjelder folkehelse. Det vil bli dyrt ikke å ha en slik koordinator. 14
15 Familiens hus- en samhandlingsmodell. I Kongsvinger kommunes kommune del - plan for oppvekst er helhetlig eller tverrfaglig tjenestetilbud, samordnende tjenester, tidlig innsats og folkehelseperspektiv viktige begreper. I nasjonale føringer er det ønskelig at kommuner i større grad videreutvikler tverrfaglig samarbeid. Det hersker enighet blant forskere og spesialister i at tidlig intervensjon og samarbeid på tvers er mantra for å lykkes. Kongsvinger kommune opprettet for to og et halvt år siden Barn- og ungeenheten som er en enhet bygget på modellen kalt familiens hus, nettopp for å imøtekomme det overnevnte. Familiens hus er en kommunal samhandlingsmodell hvor en samler kommunens primære helse og sosial tilbud til barn, unge og familier på et sted. Det skal være lett tilgjenglig og et helhetlig tilbud for alle. Det er ulikt fra kommune til kommune hvem som er samlokalisert, men det vanligste er pedagogisk tjeneste, helsesøstertjeneste og barneverntjeneste. Målet er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og familiene deres og styrke unges oppvekstvilkår. Det tverrfaglige tilbudet står sentralt i modellen. Siden denne type organisering er relativt ny i Norge er det foreløpig tidlig å konkludere med at dette er den eneste veien å gå, men mange kommuner som har innført modellen viser til at dette en god modell. Rbup hadde nylig et dag seminar hvor 100 deltagere fra ulike kommuner, hvor modellen er gjeldene, deltok. Tilbakemeldingene var at tverrfaglig arbeid lykkes bedre og familiene opplevde å få raskere hjelp. Universitetet i Tromsø har utgitt mye stoff om modellen og har også evaluert pilotprosjektet fra 2003-2004. I vår gruppe samarbeid oppvekst, hvor vi har arbeidet med foreldresamarbeid, anbefaler vi å videreutvikle Barn og unge enheten. Vi ønsker å styrke enheten med flere faggrupper som fysioterapeuter, ergoterapeuter, habiliteringskoordinator for barn, styrket psykiatrisk kompetanse og se på muligheter for å samle alle tjenester for barn, unge og deres familier i et hus, en dør inn. Tilgjenglighet blir et stikkord, huset må ha en sentral beliggenhet. For at tidlig innsats ikke bare skal bli et slagord ønsker vi å styrke dagens helsestasjon med utvidet stab. Vi ønsker plass til psykolog, familieterapeut, barnefysioterapeut og pedagog med spesial kompetanse innen sped og småbarn. Vi ønsker å utvide dagens tilbud med økt vekt på foreldreveiledning, dette i form av blant annet familiebarnehage med pedagogisk personell. Videreutvikle ulike verktøy som Marte Meo, foreldreveiledningsprogrammer og annet. Tidlig innsats eller intervensjon blir brukt i mange sammenhenger, vår oppfatning er at vi må starte tidligst mulig i er barns liv, kanskje i fosterlivet med ulike tiltak for å lykkes. Ved å samle ulike yrkesgrupper på helsestasjon, et sted alle barnefamilier er jevnlig innom første leveår, tror vi på en positiv effekt og det helhetlige perspektivet blir godt og bedre ivaretatt en dagens situasjon. Flere øyne ser bedre en ett par (jfr Kvello). Vi kan ikke se mange grunner som taler imot denne tenkningen. Det vil medføre en grad av omstilling/endring for enkelte ansatte ved å gå inn i annen enhet. 15
16 Forskningsmessig er det lite å finne på at arbeid på hver sin tue gagner det enkelte barn, unge eller familie. Modellen vil stille krav til ryddighet, klare rammer, roller, innhold og oppgaver slik at personvern, lover og regelverk blir fulgt. Vi anbefaler å endre barn og unge - enheten til et Familiens hus med en dør inn for alle tjenester i oppvekst. Dette huset må være sentralt beliggende. Her skal det være forsterket helsestasjon med flere fagpersoner enn i dag, bl. a med fysio / ergoterapi og psykolog. Det anbefales også at det etableres en barn foreldre - barnehage i samme huset. Nav kommune bør også være i dette huset. Tverrfaglig team. Gruppa anbefaler at ikke alle tre fra barn og unge - enheten behøver å være med på alle møter. Når det gjelder tverrfaglig team anbefaler vi at enheten bestiller den kompetanse man trenger, at ikke alle tre fagpersoner må være med på alle møtene. Barnevernet er presset, har mange lovpålagte arbeidsoppgaver. Kvello sier at barnevern skal fristilles i tverrfaglig arbeid. Som motargument har vi at tverrfaglighet er viktig, at det kan ligge andre problemer bak og at alle må være med i tverrfaglig team for å finne ut dette. Å få inn ulike perspektiver er nyttig. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Tidlig innsats: Fokus på foreldresamarbeid Lotus vedr foreldresamarbeid implementeres i alle enheter i oppvekst Folkehelseperspektivet må i fokus. Ansette folkehelsekoordinator i en overordnet stilling Digital perm som er lett å finne fram i for alle etableres på nett Felles metoder / verktøy innføres i barnehage og skole. Fronter innføres som IKT - verktøy i barnehagene Forsterket barnehage skole etableres. Familiens hus etableres. Foreldrefolder utarbeides. 16
17 Avklaringer Hvilke avklaringer må gjøres for å kunne gjennomføre anbefalingene? Implementeringsplan innføres i hele oppvekst. Politiker - involvering, nødvendige vedtak må gjøres. Omorgansiering av enheter, fysisk flytting/endringer for ansatte. Avklaring av ansvarsområder, hvem skal jobbe med hva. Folder forventninger, få med FAU, arbeide med foreldre - involvering. Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Økt læringsutbytte høyere resultat får vi ved å bruke samme metoder / samme verktøy i alle skoler og barnehager. Bedre tjenester til foreldrene får vi ved å bruke samme skjemaer som er lett tilgjengelig for alle på nett. (K Roald) Spart tid ved å ha alle skjemaer på ett sted, både for brukere og ansatte. Nye innbyggere til KK ved å tilby bra info / tilgjengelighet på nett. Bedre foreldresamarbeid fører til økt foreldreinvolvering og mer fornøyde foreldre. Mer målrettet virksomhet. Mer ansvarliggjorte foreldre. Bedre kvalitet i samarbeidet med Lotus implementert. Familiens hus sentralt beliggende, høyner kvaliteten med økt tverrfaglighet. Mer effektiv bruk av tverrfaglig team frigjør tid for barnevernets mangfoldige oppgaver. Forsterket bh / skole øker kvaliteten betraktelig, og sambruk av kompetanse kan være sparing av penger. 17
18 Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst, helse/omsorg, samfunn eller administrasjon/stab/støtte/ledelse)? Lettere å finne fram for alle (foreldre/ansatte), digitalt og fysisk. Konsekvenser for prosjektområdet? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for prosjektområdet? Organisatorisk, bemanningsmessig m.v Omorganisering (Familiens hus) Endring av enheter Flytting av ansatte. Konsekvenser for medarbeiderne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for medarbeiderne innen prosjektområdet? Ledernes evne til motivering / implementering. Holdningsendring, fysisk endring. Økt samarbeid Høyere krav til den enkelte når det gjelder nytenkning og omstillingsevne. Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for andre prosjektområder? Bu - enheten endres/utvides og flyttes nærmere sentrum. Familiens hus / Alt i ett hus! Effekt av anbefalingene i 2013 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Dvs at delprosjektet vurderer hvor lang tid implementering / realisering anbefalingene vil ta? Vil ta tid, liten korttidseffekt. Ingen tall nå. 18
19 Effekt av anbefalingene i 2014 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Vanskelig å måle økt effekt av foreldresamarbeid. Store innsparinger på lang sikt om man finner rette tiltak tidlig nok. (Tidlig innsats!) Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Familiens hus samle alle tjenester for brukerne innen oppvekst i ett hus. Vurdering av effekt Lettere for brukerne/foreldrene å finne fram. Lettere å få til tiltak som hjelper fortere. Mer effektivt, mindre møter. Bør ha en bemannet resepsjon, som viser hvor folk skal gå for å få nødv. hjelp Forsterket barnehage / skole Koster mye å etablere/bygge, men sparer på sikt ved sambruk av kompetanse og personale. Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? Endring av buenheten: Motstand mot forandring Forsterket barnehage/skole Middels Middels Få kommunisert viktigheten av effekten for alle ansatte. Bruke god tid på implementeringen. Høy Stor Definere hvem som skal ha slikt tilbud, implementeringen er viktig. 19
20 Implementering Suksesskriterier for vellykket implementering Involvering og forankring er avgjørende for att implementeringen skal lykkes. Vellykket forandringsstrategi kjennetegnes av at mange engasjeres i arbeidet og at man bruker en reflekterende arbeidsmåte. Det er viktig å skape arenaer for dialog mellom ulike interessesenter. Denne modell fra Karlstad universitet er forskningsbasert og internasjonal og kan brukes i alle former for forandringsarbeid. Hva gjøres nå - hvordan er foreldrene involvert? Hvilke styrker respektive svakheter finnes med den måten å bedrive foreldresamarbeid? Hvilke mål og behov finnes hos involverte parter, organisasjon, ledning, ansatte i barnehager og skoler, foreldre, barn, elver? Bruk best - practice, hva sier forskning om godt foreldresamarbeid? Gode eksempler, hvordan gjør andre barnehager/ skoler? Implementeringsplan Implementeringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å vise hvordan en gjennom ulike tiltak bidrar til at anbefalingene når ut til alle de i organisasjonen (Kongsvinger kommune) som er berørt og at anbefalingene implementeres som en del av organisasjonens praksis. Relevante tiltak er opplæring, informasjon, veiledning m.v (Jfr. Lotus) Tiltak Målgruppe Ønsket effekt Gjennomføres når? Ansvarlig Kartlegging i form av spørreskjema om hva som gjøres nå Foreldre i barnehage og skole og i barn og ungeenheten Se hvilke ulike former foreldresamarbeid finnes i nå og hvordan de oppfattes av foreldre 2012-2013 Kommunalsjef Enhetsleder Intervju med foreldre i barnehage, skole og barn og ungeenheten Se ovenfor Se hvilke ulike former foreldresamarbeid finnes nå og hvordan de oppfattes av 2012-2013 Kommunalsjef Enhetsleder 20
21 foreldre Fokusgrupper tar fram forslag Foreldresamarbeidsfolder Flerkulturell råd Brukerråd, barnehage Ansatte,barnehage Ansatte, skole/ SFO Se styrker respektive svakheter i hvordan det fungerer nå og beskrive mål og behov involverte parter 2012-2013 Kommunalsjef Enhetsleder Pedagogiske ledere Ungdomsråd FAU Elevråd Samarbeidsutvalg Best practice Forskning Fra Karlstad Universitet Forskningsbasert modell for implementering 2012-2013 Kommunalsjef Britt Marie Poulsson Gode eksempler Se på vellykket foreldresamarbeid i og utenfor kommunen Se hva vi kan bruke av det de vellykkede gjør. 2012-2013 Kommunalsjef Enhetsleder Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører) Informasjons- og involveringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å synliggjøre hvordan eksterne aktører kan informeres og involveres i implementeringen av anbefalte tiltak. Hensikten er å skape forståelse og aksept for anbefalte tiltak. Delprosjektets interessenter Behov for dialog / involvering? Hvordan gjennomføre? Behov for informasjonstiltak? Hvordan gjennomføre? Karlstad Universitet At alle ansatte må lære mer om implementering før tiltak settes i gang. Foredragsholder hit fra Karlstad universitet? FAU Må involveres i arbeidet med En fra hvert FAU settes i ei 21
22 foreldrefolder for skole og bh gruppe? 22
23 «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG» 23