Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole



Like dokumenter
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Plan for å sikre elevene et trygt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole. Konkretisering av Bærum kommunes overordnede plan

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

Plan for trygt og godt skolemiljø

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Handlingsplan mot mobbing

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

Melding til Sandved bydelsutvalg /11

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Skolemiljøplan Den norske skolen, M alaga

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

Handlingsplan mot mobbing

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

Frakkagjerd ungdomsskole

KÅFJORD SKOLENE TRIVSELSPLAN

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KRENKENDE ADFERD

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

å følge nøye med på det som skjer på skolen for å avdekke mobbing å ha kontinuitet i arbeidet mot mobbing og prioritere det høyt

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø. Christi Krybbe skoler

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN

Handlingsplan mot mobbing

Beredskapsteam mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser. Bergeland videregående skole. Skoleåret

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET

II HVORDAN AVDEKKE MOBBING?...8

Handlingsplan mot mobbing

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING på Fyrstikkalleen skole (Oppdatert )

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

Transkript:

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1

1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing (inklusiv utestengning), vold, diskriminering eller rasisme på skolen og på skoleveien. Bærum kommune legger vekt på: At tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger. At skolen, elevene og foresatt samarbeider om å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger. At våre lokale tiltak og vår evne til samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes Alle skoler skal ha en handlingsplan mot mobbing, diskriminering, vold, rasisme og utestenging i skoletiden og på skoleveien. 2

2 Innledning Elever ved Gjettum skole skal oppleve en skolehverdag fritt for krenkende ord eller handlinger - slik som mobbing, diskriminering, vold, rasisme eller utestenging. Dette gjelder både på skolen og på skoleveien. 3

3 Opplæringsloven 9a 9a-3 Det psykososiale miljøet: Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 4

4 Definisjoner Definisjonene er hentet fra Utdanningsdirektoratets brosjyre om elevenes skolemiljø. Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelig ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. 5

5 Forebygging Ansatte i bærumsskolen har et ansvar for at barn og unge inkluderes i gode læringsmiljøer. I Bærum skal alle som har ansvar for barn og unge ha fokus på å utvikle et godt læringsmiljø. Det innebærer kunnskap om klasseledelse relasjoner mellom lærer og elev relasjoner mellom elevene regler og regelhåndhevelse sosial kompetanse og læringsmiljø mobbing gjensidige forventninger (mellom deltakerne i skolesamfunnet) samarbeid skole / hjem involvering av elever i læringsarbeidet fysiske miljø Utdanningsdirektoratet har utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø som er forskningsbasert. Materiellet omfatter alle de overnevnte områdene. 6

Gjettum skole har følgende rutiner for å forebygge at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger: Relasjon ansatte elev Relasjon elev elev Relasjon skole - hjem 7

Relasjon ansatt elev: Den ansatte viser elevene respekt og imøtekommenhet Den ansatte ser elevene på deres positive sider og på det de lykkes med Den ansatte er observant på bekymringsfulle endringer i elevens atferd og skoleprestasjoner. Den ansatte hjelper elevene med å endre uønsket atferd Den ansatte er tydelig overfor elevene og følger opp skolens og klassens regler Lærere bruker elevsamtaler der elev og lærer er forberedt aktivt for å skape en god relasjon. Trivsel og mobbing er alltid et tema. Lærere bruker utviklingssamtaler der elev, foreldre og lærer er forberedt på det samme ved at informasjonen er tilgjengelig for alle før samtalen. Trivsel og mobbing er alltid et tema. Skolen har gode rutiner i forbindelse med overgangen barneskole - ungdomsskole Ansvar: den voksne 8

Relasjon elev elev: Jentesnakk og guttesnakk Ansvar: Miljøterapeut, helsesøster og kontaktlærer Åpent skolebibliotek i midttimen Ansvar: Undervisningsinpektør Åpent Miljøverksted i friminuttene med en voksen i nærheten Ansvar: Sosiallærer og Miljøterapeut Varierte friminuttsaktiviteter Ansvar: Miljøterapeut og sosiallærer Lærer styrer hvilke elever som skal jobbe sammen i undervisningen Ansvar: alle lærere Allmøter der elevene får vist frem sine evner og talenter og lærer å være et godt publikum Ansvar: Sosiallærer Aktivitetsdager og idrettsarrangementer på tvers av klasser og trinn der elever får vist frem sine evner og talenter Ansvar: Kroppsøvingsleder, sosiallærer og miljøterapeut Elever på 9. trinn er ressurs for skolen gjennom å gi kantinetilbud Ansvar: kantinelærer 9

Trygg sone med nærhet til voksne i friminuttene (biblioteket og ute) Ansvar: Undervisningsinspektør Elevene lærer å samarbeide Ansvar: alle lærere Besøk av nærpolitiet med informasjon om mobbearenaer Ansvar: Sosiallærer Klasseturer og klassefester Ansvar: Foreldre, kontaktlærer, Sosiallærer og Miljøterapeut Bruk av rollespill og filmer fra Kjetil og Kjartans antimobbeprogram Ansvar: Kontaktlærer Innskolingsprogram for 8.trinn Ansvar: Kontaktlærer Prosjekt Alle har vi en psykisk helse Ansvar: Kontaktlærer Holdningsskapende arbeid via arbeid med fag Ansvar: faglærer Utarbeide få og enkle klasseregler som følges opp Ansvar: Kontaktlærer Elevene får hjelp til å ordne opp med en gang en konflikt har oppstått. Alle parter blir hørt og får muligheter til å ordne opp etter seg. Ansvar: Kontaktlærer Synlige voksne ute og inne i friminuttene Ansvar: Undervisningsinpektør 10

Relasjon skole hjem: Skolen behandler alle henvendelser fra hjemmene Ansvar: alle ansatte Informasjon fra skolen til hjemmet preget av åpenhet Ansvar: alle ansatte På høstens foreldremøte snakker skolen om: foreldres innsats og holdning til skolen er avgjørende for eget barns læringsmuligheter hvor viktig det er at relasjonen mellom skole og hjem er preget av tillit og at spørsmål tas opp direkte med dem det gjelder skolens forventninger til foreldre og elever og hva foreldrene kan forvente av skolen Ansvar: ledelsen og kontaktlærere Skolen bruker utviklingssamtaler der elev foreldre og lærer er forberedt på det samme ved at informasjonen er tilgjengelig for alle før samtalen Ansvar: kontaktlærer Den ansatte kommuniserer tydelig både muligheter og begrensninger i skolen Ansvar: alle ansatte Den ansatte tar raskt kontakt med foreldre når det har vært en hendelse som hjemmet bør vite om Ansvar: kontaktlærer Det arrangeres temamøter for foreldrene Ansvar: FAU Klassefrokoster med Ansvar: kontaklærer, FAU-representanter 11

6 Avdekking Bærumsskolen skal avdekke tilfeller av mobbing, diskriminering, vold og rasisme. Sentrale begreper er undersøke, varsle og gripe inn. Ved hver skole skal det være: årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen gjennom elevundersøkelsen fokus på dette område i elevsamtaler og utviklingssamtaler gode vakt- og tilsynsordninger alle ansatte ved skolen har handlingsplikt til å melde fra til skolens ledelse ved kunnskap om eller mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger 12

Gjettum skole har i tillegg følgende rutiner for å avdekke om elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger: Årlige undersøkelser Tilsyn i friminutt Tilsyn i undervisningssituasjonene Kommunikasjon 13

Årlige undersøkelser: Elevene på alle trinn deltar i elevundersøkelsen Ansvar gjennomføring: Undervisningsnspektør og kontaktlærer Ansvar presentasjon og bearbeiding av alle resultatene: Rektor Mobbing er tema i alle elevsamtaler og utviklingssamtaler Ansvar: kontaktlærer 14

Tilsyn: i friminuttene inspiserende voksne er klar over hva som er skolens område i friminuttet. inspiserende voksne overholder tider for inspeksjon Inspiserende voksne er synlige i gule vester inspiserende voksne dekke hele skolens område Inspiserende voksne er aktivt oppsøkende og tilstede for alle elever på skolen det er alltid en inspiserende lærer i sikker sone og i nærheten av miljøverkstedet dersom dette er åpent miljøterapeut og sosiallærer er ute i alle friminutt og representerer en kontinuitet som lett kan fange opp endringer i elevgruppa det inspiseres både ute og inne i korridorene Ansvar organisering: Undervisningsnspektør Ansvar gjennomføring: alle som inspiserer 15

Tilsyn: i undervisningssituasjonene alle voksne følger godt med på endringer i klassemiljøet og melder fra til kontaktlærer ved mistanke om mistrivsel eller mobbing alle voksne gjør det enkelt for elever å formidle at de blir plaget av andre elever ansvar: alle ansatte 16

Kommunikasjon Skolen kommuniserer tydelig forventning om at elever og foreldre melder fra til skolen ved bekymring for elevers trivsel på skolen. Dette kan kommuniseres til kontaktlærer, miljøterapeut, rådgiver, helsesøster eller ledelsen. Ansvar: rektor, kontaktlærere Skolen jobber aktivt for at relasjonen mellom lærer og elev og lærer og foresatte er slik at elever og foresatte opplever en trygghet som åpner for samtaler om vanskelige tema Ansvar: alle ansatte Skolen legger til rette for samtaler om vanskelige tema i trygge omgivelser og rammer Ansvar: alle ansatte Skolen gjennomfører elevsamtaler med tema trivsel og mobbing, som er forberedt av elev og lærer Ansvar: kontaktlærer Skolen jobber aktivt med å gjøre elevene bevisst sine holdninger og sitt kroppsspråk i relasjon mellom elever/lærere og mellom elever/elever Ansvar: kontaktlærer Skolen gjennomfører utviklingssamtaler med tema trivsel og mobbing, som er forberedt av elev, foreldre og lærer Ansvar: kontaktlærer Elevenes trivsel og elevmiljøet drøftes regelmessig på trinnmøter med miljøterapeut til stede Ansvar: trinnkoordinator Elevenes trivsel og elevmiljøet drøftes regelmessig i sosialpedagogisk team der PPT, helsesøster, rådgiver, sosiallærer, miljøterapeut og skolens ledelse møtes ukentlig Ansvarlig: rektor Klassemiljø, trivsel og mobbing er tema på alle foreldremøter. Ansvarlig: Kontaktlærer Klassemiljø, trivsel og mobbing er tema på FAU-møter og i skolemiljøutvalget Ansvarlig: Rektor 17

7 Håndtering I bærumsskolen skal alle elever og foreldre oppleve å bli tatt på alvor hvis de kommer til skolen med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Elever som har opplevd å bli utsatt eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet. Ledelsen har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder læringsmiljø. Når elev, foresatte eller ansatte ved skolen har mistanke om eller kunnskap om at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, skal dette følges opp umiddelbart. Skolen skal sikre en saksbehandling og oppfølging i tråd med lover, forskrifter, kommunal/lokal plan. Muntlige eller skriftlige henvendelser fra foresatte om alvorlige forhold skal besvares med et enkeltvedtak (viser til mal for enkeltvedtak). Ledelsen skal sikre at tiltakene evalueres og eventuelt iverksette nye tiltak. 18

Gjettum skole har følgende rutiner for håndtering av saker der elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger: Sikre faktainformasjon Første samtale med offeret Første samtale med plager Samtale med foreldre til den som blir plaget Samtale med foreldrene til den som plager Samarbeid med andre instanser Arbeid i etterkant av en mobbesak Organisasjonsarbeid 19

Sikre faktainformasjon Planlagt og strukturert observasjon i situasjoner vi er urolig for Samtale med den som antatt blir plaget i enerom Samtale med voksne som kan vite noe Ansvar: kontaktlærer. Kan involvere miljøterapeut, sosiallærer, ledelse ved behov Kort samtale med alle elevene i klassen hva vet dere ved behov Ansvar: kontaktlærer. Kan involvere miljøterapeut, sosiallærer, ledelse ved behov 20

Første samtale med offeret Lærer avtaler på en diskret måte et møte med offeret kort tid før møtet skal finne sted Lærer starter møtet med å forklare grunnen til samtalen, og at hun/han ikke aksepterer at mobbingen fortsetter Lærer forklarer eleven hva som skal skje videre Si fra at de foresatte vil bli involvert Det avtales nytt tidspunkt for møte med mobbeoffer før første møte avsluttes. Det skal ikke gå mer enn en uke før neste samtale Ansvarlig: kontaktlærer. Kan involvere miljøterapeut, sosiallærer, ledelse ved behov 21

Første samtale med den/de som plager Samtale med plagerne hver for seg, begynn med den som bestemmer minst og snakk med lederen til slutt. Samtalene skal gjennomføres fortløpende. I samtalen viser læreren at han vet hva som har skjedd og prøver å vinne elevens tillit. Lærer refererer til hva som har kommet frem i samtalene og presiserer at situasjonen må endres og alle må gjøre sitt. Går ikke inn i diskusjon med eleven. Mobbingen aksepteres ikke. Lærer gir plageren anledning til å komme med en løsning. Dersom det er flere plagere, samles gruppa til slutt. I dette møtes besluttes det hvordan plagerne skal forholde seg. Atferdsendring drøftes og avtales. Lærer gir beskjed om at de foresatte vil bli informert. Plagerne får anledning til å si fra hjemme samme dag før skolen tar kontakt Ledelsen informeres Ansvar: kontaktlærer. Kan involvere miljøterapeut, sosiallærer, ledelse ved behov 22

Samtaler med foreldrene til offer Foreldrene blir kontaktet samme dag som skolen har første samtale med mobbeofferet Foreldrene innkalles til møte på skolen Ledelsen deltar i møtet Det gjøres en klar avtale med foreldrene om hvordan skolen arbeider videre med saken Skolen er tydelig på at den har regien i arbeidet med mobbesaker Ansvarlig: Kontaktlærer til offer Enkeltvedtak fattes. Ansvar: rektor 23

Samtaler med foreldrene til plager Foreldrene blir kontaktet samme dag som skolen har hatt første samtale med plager Foreldrene blir innkalt til møte på skolen, helst samme dag. Foreldrene til mobbeofferet skal være informert om møtet. På møtet blir det orientert om samtalene som har funnet sted, og hva man har kommet fram til Samarbeid videre diskuteres og avtales Ledelsen deltar i møtet Ansvar: Kontaktlærer til offer 24

Samarbeid med andre instanser ved mobbesaker Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, PPT, BUP, Psykisk helse for barn og unge, barneverntjenesten, nærpoliti. Saker meldes til sosialpedagogisk team ved rådgiver Sosialpedagogisk team tar kontakt med aktuelle samarbeidspartnere 25

Arbeid i etterkant av en mobbesak Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene senere. Kontaktlærer jobber med klassemiljøutvikling Oppfølgingssamtaler med begge parter to ganger påfølgende måned, deretter etter én måned. Det informeres på trinnmøter og i fellesskap avhengig av innholdet i saken Dersom det kommer fram noe som tyder på systemsvikt, må dette rettes opp Ansvar: Kontaktlærer i samarbeid med klassens/trinnets lærere og evt. sosialpedagogisk team. 26

Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid En mobbesak avsluttes med en evaluering med tanke på å forebygge mobbing og rette opp eventuelle svakheter ved systemet. Rektor gjennomgår saken i samarbeid med kontaktlærer med hensyn til rutiner og organisering Saken gjennomgås senest to uker etter at saken anses som løst eller etter siste samtale Ansvarlig: rektor 27