-fordi nærmiljøet betyr mest



Like dokumenter
fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Positiv foreldrekultur

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Tverlandet skole. Foreldremøter et samarbeid mellom skolen og foreldrekontakten

Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Skoleundersøkelse om mobbing

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

God fortsettelse i 5. klasse

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER

Sosial handlingsplan GVS

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Verdier og mål for Barnehage

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: SFO: Barnehage:

Nettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Barnehagen mål og satsingsområder.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Plan for sosial kompetanse. Ytre Arna skule

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Læringsmiljøet i barnehagen

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Handlingsplan ved bekymring rundt fravær trinn Grunnskolene i Odda kommune

Aktivitet for foreldre på Ingen utenfor-partnerskoler

Blåbærskogen barnehage

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Møter. Vår største arena for endringsarbeid

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Velkommen til Holeskolen. Røyse skole Sundvollen oppvekstsenter Vik skole (Hole ungdomsskole)

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

Hvis du ikke er en del av løsningen, så er du en del av problemet. Voksnes ansvar for inkluderende miljøer.


Oppsummering fra foreldremøte 21. februar 2013

INNHOLD PÅ FORELDREMØTER VED TERRÅK SKOLE

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

Fladbyseter barnehage 2015

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

HANDLINGSPLAN MOBBING

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Å HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE

Handlingsplan mot mobbing

Barn som pårørende Lindring i Nord Eva Jensaas, Palliativt team.

Mobbing i barnehagen de voksnes ansvar

Den gode skole i Alta

Foreldreundersøkelsen

Skolens visjon: Med arbeidsglede mot nye mål

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Organisering av grupper. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd

SAMARBEID HJEM-BARNEHAGE

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Velkommen til foreldremøte i Setskog barnehagen Lek og vennskap i barnehagen Div.info Hverdagens innhold i barnehage/på avdelingen

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

I tillegg til opplæringsloven, gjelder også forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for skolefritidsordningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

FORELDREMØTER. Spill på lag!

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

De unges sosiale verden

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Skape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

[start kap] Innledning

Hva skjer på Borgen september-november 2015

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

SØRUMSAND SKOLES VERDIPLATTFORM SE MEG HØR MEG FORSTÅ MEG KREV NOE AV MEG

PC til elever på Hebekk skole

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

JIPPI! vi jobber faktisk på systemnivå. Ressursteam for Ungdom Psykologspesialist Hanne Naug Psykolog Ingeborg S. Lishaugen

Årsplan Hjelteryggen sfo

Elevenes læringsmiljø

SOM FORELDRE PÅ SÆDALEN SKOLE

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

Alle elevene på Ekeberg skole skal ha, og selv bidra til, et trygt og godt skolemiljø.

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

Transkript:

-fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen

Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre oversikt over ungenes verden. En arena hvor møtes og får mulighet til å høre andres tanker om forhold som er av betydning for rollen og for ungene dette igjen kan bidra til at enhver forelder lettere kan ta beslutninger om hvordan en skal forholde seg til de ufordringer en møter som forelder. Gruppen møtes for å diskutere, snakke og utveksle informasjon om det å være forelder og forhold som vedrører og opptar ungene til enhver tid. Gruppen kan enes om hvordan en skal forholde seg til utfordringer eks lage felles regler for ungene. Gruppen kan også møtes sammen med ungene for å drøfte viktige utfordringer. En nettverksgruppe kan jobbe sammen og evt med ungene om svært mange ulike. Det viktigste er at og evt barn kan komme til enighet om hva de selv ønsker å jobbe med. En nettverksgruppe handler om beredskap i forhold til tenkte utfordringer som kan oppstå og som diskuteres på forhånd. På den måten er det lettere å løse utfordringer når man på forhånd er blitt enige. Gruppen kan mobiliseres effektivt ved behov. Gruppen er inkluderende og bryr seg om alle ungene i n. Dette vil styrke miljøet både sosialt og med tanke på læring.

Hvorfor nettverksgrupper? Viktig at til barna i n blir kjent med hverandre og de andres unger og bygger gode relasjoner. Dette fremmer empati og omsorg for alle barna i n. Det betyr mye for unges utvikling at ne kjenner hverandre og kjenner ungene. Barna står overfor mange utfordringer og fristelser. Valgmulighetene er mange. Omgivelsene krever at barna ofte må ta valg under press og i vanskelige situasjoner. Dette kan handle om mobbing, press, naskeri osv. Barna trenger da et nettverk av som kan hjelpe dem med å ta riktige valg. Som møter man utfordringer de fleste møter mange av de samme utfordringer, frustrasjoner, gleder og bekymringer. Det kan være hensiktsmessig å snakke med andre i samme situasjon. Foreldre kan lære av hverandre og hverandres erfaringer og støtte hverandre som. Her kan man få råd og nyttige tips Kan øke egen kunnskap om bli oppmerksom på egne holdninger, steker sider, verdier osv Hvordan Viktig at ne i n stiller opp og prioriterer dette. Det er ne som skal drive gruppen, med kontaktene som ledere/ansvarlige. Oppgaver kan fordeles på alle. Lærer/skole bør ha møterett, men ikke plikt. Skolen stiller også med lokaler. Det bør lages en møteplan for hvert skoleår. Minimum 3-4 treff hvert skoleår anbefales. Noen kan bare være for, men det anbefales sterkt at flere treff er med samtidig. Noen ganger kan det være lurt å sette og unger sammen i grupper hvor det jobbes med. Noen av treffene kan være sosiale tilstelninger, og andre rene møter eller en kombinasjon.

Møtene må ha et innhold alle har nytte av : o Foredrag o Utveksle erfaringer o Drøftinger/diskusjoner o Sosiale arrangementer Det er barnas trygghet og velvære som skal være, gruppen er ikke primært et sosialt tiltak for ne. Et nettverksmøte kan være et eget møte eller en del av et ordinært møte på skolen. Det er aldri for sent å starte en nettverksgruppe. Man vet aldri når man vil få bruk for nettverket! Møtene Viktig med struktur på møtene. Ta gjerne en kort runde i gruppen og hør om det har skjedd noe siden sist, om noen har hatt nytte av det som ble snakket om siste møte. Viktig at pratestunden ikke sklir ut slik at det blir et kaffeslabberas. Det kan være hyggelig det også, men da må dette være avklart på forhånd. Dagens ; bør være kjent for alle før møtet. Gruppen kan invitere noen utenfra til å innlede eks helsesøster, lærer, politi osv eller at leder for gruppen eller at andre etter avtale presenterer et. Leder av gruppa legger opp til samtale rundt etterpå. Dette kan skje i plenum eller ved at gruppen deles inn i flere smågrupper. Viktig med en oppsummering av det som kommer fram til slutt. Veien videre som en avslutning på møtet gjennomføres en kort evaluering i fellesskap; fungerte møtet, kan noe gjøres på en annen måte. Tid, sted og for neste møte/treff avklares før møtet avsluttes. Det bør være åpning for at det kan dukke opp andre aktuelle mellom møtene leder får da prioritere.

Kjøreregler/prinsipper for nettverksgruppe Åpenhet og aktiv deltakelse; gruppen bygger på at alle bidrar med egne erfaringer, tanker og meninger. Foreldregruppen er summen av deltakernes engasjement, derfor må alle ha ansvar for å bidra. Fokus på det som nytter; mestring og løsning ikke bare bekymringer og problemer Lytt og ha respekt; alle er like viktige og må få anledning til å komme til ordet, og aller har krav på respekt. Trå varsomt; men våg og still spørsmål. Målet er at hver og en skal finne de løsningene som passer sin familie best. Gjennom å stille spørsmål kan dere sette i gang viktige bevisstgjøringsprosesser hos hverandre. Refleksjon og diskusjon; forutsetning for fremgang/utvikling TAUSHETSLØFTE; en forutsetning for åpenhet i samtalene. Det som kommer frem i gruppen forblir i denne gruppen at man ivaretar et slags ikke-signert taushetsløfte Eksempel på som kan brukes Grensesetting: Leggetider Utetider Pc- og Tv- bruk/spill Hva skal mine barn se på TV/film etc Lommepenger Forståelse for andres grenser Folkeskikk Kaste søppel Svare voksne Rydde Komme for sent til ulike aktiviteter Gå i sentrum Felles grenser Når barna ikke vil høre på oss Straff /Konsekvenser Nasking/tyveri Umotiverte barn Mitt barn våre barn: Felles ansvar Når vi ser andre barn gjøre noe galt Sladring eller å bry seg Gjøre ting sammen med barna Kan mitt barn gjøre noe galt? Når vi ser at andre barn har det vanskelig Egne holdninger Holdninger til rett og galt: Holdninger til normer og regler Samfunnet Skolen Hjemmet Egne holdninger

Vennskap Erting/mobbing Utstøting/ekskludering Press Holdninger til andre (rase, tro, svakere grupper etc) Det å oppleve seg selv betydningsløs/betydningsfull Egne holdninger Internett: Bruk av data chatting Legge ut bilder av seg selv og andre Trusler/sjikane på nettet Tema for grupper til større barn (noen er kanskje ikke aktuelle før ungdomsskolen, avhenger av barna): Ny skole: Fra barneskole til ungdomsskole Pubertet Utvikling Dusjing med mer. Mobiltelefoni: Trusler/sjikane via SMS/MMS Bilder som videresendes Bruk av mobiltelefon på skolen/ i timer Nærmiljø: Skoleveien Sikkerhet Forsøpling Blir barna hørt? Trafikk: Sykling uten hjelm Egne holdninger Sorg: Dødsfall i familien Dødsfall elev Rutiner Sorgbearbeiding Samlivsbrudd Kost og ernæring:: Matpakke

Komme i gang: Bli enige om at ns skal være en nettverksgruppe og at kontakter er ledere. Avklare møteplan; Hvor mange møter/treff skal gjennomføres i løpet av skoleåret og type ( og sosiale treff). Avklare praktiske forhold som: Sted, tidspunkt, evt. servering Bestem dato og tid for neste treff og avklar /innhold. Klassekontakter følger opp det som blir bestemt og sørger for innkalling og gjennomføring kan invitere ulike aktører til å innlede på møtene.

Eksempel på et opplegg for grupper på barneskolen Dette kan følges om man ikke har egne innspill eller ønsker bør tilpasses det som opptar og barn da møtene gjennomføres. Dersom det eks oppstår problematikk som mobbing vil dette være et naturlig. Kan også være lurt å undersøke med lærer om det er som ne bør engasjere seg i forhold til: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. barn og Temamøte m Vennskap, inkludering, ekskludering. barn og kan også Folkeskikk/hvordan er vi mot hverandre treff med Temamøte m Mobiltelefon treff med kan også Erting/ mobbing Temamøte m Pc/spill/tv bruk kan også Kosthold - skolemat Høst Temamøte m Når er det viktig at snakker sammen hva kan man si uten at det blir å blande seg Vår kan også Når andre gjør noe galt, sladring eller å bry seg treff med Temamøte m Aldersgrenser spill og filmer, hvordan forholder vi oss treff med kan også eks bruk av sykkelhjelm Temamøte m Leggetider kan også Press Temamøte m Nettbruk sosiale medier kan også Hva kan publiseres på nett barn og treff med treff med Det viktigste er å bli kjent slik at det føles greit å diskutere/drøfte med de andre ne. Sosiale treff bør derfor prioriteres i oppstarten!