Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014
Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt ned et utvalg som skal komme med innspill i forhold til dette Og dette er noe den har til felles med nesten all matforedlingsindustri, som er lavmarginnæringer med lav inngangsterskel Norske fiskerier er bedre forvaltet enn noen gang Men det internasjonale matmarkedet er i hurtig endring Globalisering, supermarkedskjeder
Introduksjon Råfiskloven regulerer førtstehåndsomsetningen av fisk, og gjør at kjøpersiden har mindre mulighet til å påvirke omsetningsformen enn i de fleste andre markeder Råfiskloven har vært et sentralt virkemiddel i norsk fiskeripolitikk siden tredvetallet, og har vært et omdiskutert virkemiddel like lenge Med nye strukturer på kjøpersiden og i markedet vil det naturlig bli stilt nye spørsmål til hensiktsmessigheten av råfiskloven og det omsetningssystemet den gir opphav til
Introduksjon Loven ble introdusert for å beskytte fiskerne mot fiskekjøpere med lokal markedsmakt Har også vært benyttet for å oppnå en forskjellige politiske mål til forskjellig tider For eksempel var den viktig for å viderebringe subsidene i fiskeriavtalen også til foredlingsindustrien Råfisklovens rolle over tid kan bare forståes når den sees i kombinasjon med de andre virkemidlene som benyttes i fiskerinæringen
Endrer loven maktbalansen mellom land og flåte? Ja, og det er også intensjonen Under fiskeriavtalen var loven imidlertid et viktig virkemiddel for å overføre subsidier til både flåte og land Etter at subsidiene ble avviklet virker lovens hovedverktøy, omsetningssystemene med en minstepris i bunn, hovedsakelig etter den opprinnelige intensjonen, å beskytte flåteleddet, og i tillegg endrer den risikofordelingen mellom flåte og land At ressursrente kapitaliseres gjør denne beskyttelsen viktigere
Virkningen av en minstepris i et marked To alternativer: Minsteprisen er under markedspris: Forhindrer at kjøpere utnytter lokal markedsmakt Minsteprisen er over markedspris: Noen selgere som ønsker å selge sin fangst til minsteprisen vil ikke finne kjøpere. Salgslaget utøver markedsmakt Lite forskning på problemstillingene. Det som finnes indikerer at salgslagene ikke utøver markedsmakt på vegne av fiskerne
Fartøy som går over større avstander og føringstilskudd har i all hovedsak fjernet landbaserte bedriftenes muligheter til å utøve kjøpermakt på en lokalitet i pelagisk sektor Det kan endres når mange landbedrifter samarbeider Er en potensiell utfordring med Pelagica, selv om konkurransetilsynene i EU og Norge ikke ser den som så stor at den er problematisk
Markedet Et marked består av to typer aktører, kjøpere og selgere, og en rekke avhengige markeder blir en verdikjede En verdikjede er bærekraftig bare hvis aktørene i alle ledd er lønnsom over tid Transaksjoner er frivillige. Bedre forventet lønnsomhet er da den viktigste driveren for endringer som ny organisering eller nye anvendelser Skal alle aktørene i en verdikjede bidra til en endring, må den forbedre lønnsomheten til alle
Norske landinger av sild og anvendelse: Pelagisk sektors største markedsendring
1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 NOK/kg NOK/kg Priser etter anvendelse 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Konsumpris Melpris 2,5 2 1,5 1 0,5 0
Få andre tilsvarende eksempler Produktinnovasjon er begrenset i norsk fiskerinæring Bedre for laks Hvorfor fisker ikke dere mer sild for det nederlandske markedet i desember? Norsk landindustri har vært lite flink til å finne nye, mer verdifulle produkter som er så mye mer lønnsom at det er verdt bryet for fiskerne å endre adferd
Det er forskjell på markeder: Norsk eksportpris for hel fryst sild
Eksporandeler, sild
Mottaksbedriftene Selger sine produkter i et internasjonalt marked hvor prisen bestemmes Lever av marginen Har anledning til å konkurrere om råstoffet, men minsteprisen setter en nedre grense Kan justeres noe med føringstilskudd (og eventuelt fusk) Matvareindustrien er i de fleste land en lavmarginindustri, og det er den også i fiskerinorge. Minsteprisen øker risikoen, og lagerhold øker den ytterligere
Tradisjonelle verdikjeder Den som i øyeblikket betaler høyest pris får fisken Alt ansvar for fisken opphører når den er solgt Ingen langsiktige relasjoner Dette har tatt både sild og makrell fra melmarkedet til forskjellige geografiske markeder Det har vært mye hit and run Og et sveip innom Nigeria
Nigeria Det er selvfølgelig ikke noe galt med Nigeria som marked Det er imidlertid et svært prissensitivt marked hvor en hovedsakelig kjøper billig protein Matvarekrisen har gjort sild mer attraktiv Det er følgelig et klassisk norsk eksportmarked i den forstand at pris er det eneste som betyr noe, og en gjør ingen investeringer i verdikjeden eller i markedet I stadig mindre grad er dette de best betalende markedene
Strukturen i verdikjeder for mat endrer seg I alle land har det foregått en revolusjon i detaljistsektoren de siste 25 år Supermarkedskjedene gjør at tradisjonelle salgskanaler har forsvunnet Relasjonsspesifikke investeringer kan redusere kostnader og likevel øke fortjenesten i hele verdikjeden Reduserer total risiko i verdikjeden Supermarkedkjedene bryr seg om sluttkunden ICA Norge sliter med å finne hva som fungerer
Har dette noen betydning for norsk pelagisk sektor? Ja, hvis en bry seg om å kunne betjene de best betalende markedene Ja, hvis en er opptatt av inntjening over tid For å kunne komme der må man investere i verdikjeder og markeder Dette har ikke hendt i norske pelagiske verdikjeder, eller andre verdikjeder for vill fisk
Er norsk pelagisk sektor konkurransedyktig i disse markedene? Lakseselskap Pelagiske bedrifter Næringsmiddelgiganter Bredsortimentssjømatforetak Landbrukskjøttgiganter
I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til normale volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff-attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle-levetid. IV. Produktspekter og differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. easy-to-cook, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings-, (b) planleggings-, (c) kontroll-, (d) transport- og (e) lagerkostnader. Dagligvarekjedenes krav til leverandører
I disse kravene ligger det Drivere til økt koordinering mellom aktørene i verdikjeden Investeringsbehov, spesielt nedstrøms og i markedet Kompetansebehov på flere områder Innovasjonsbehov og -muligheter
Leverandør må tilpasse seg sluttkjøper på flere områder Tradisjonell verdikjede: Pris Pris Fisker/ oppdretter Fiskeindustribedrift Sluttkjøper Mengde Mengde Moderne verdikjede: Pris Pris Fisker/ oppdretter Mengde Timing Kvalitet Fiskeindustribedrift Mengde Timing Kvalitet Sluttkjøper
Men konkurransen opprettholdes Supermarkedskjeder er aldri avhengig av bare en leverandør Vanlig mer leverandørpooler som konkurrerer Koordineringen skal gi mer effektive verdikjeder, ikke verdioverføring i kjeden
Noen tanker om Pelagica Den større bedriften har to muligheter til å hente ut merverdi: 1. Utøve markedsmakt mot flåteleddet og overta en del av ressursrenten 2. Kunne bedre betjene mer krevende markeder på grunn av sin evne til å bedre tilpasse seg enkelte markeder og kunders behov
1. Utøve markedsmakt mot flåteleddet og overta en del av ressursrenten Hvis dette er mulig har ikke konkurransetilsynene gjort jobben sin Da blir omsetningssystemet viktigere, fordi Pelagica da vil utfordre den opprinnelige intensjonen med råfiskloven Så lenge omsetningssystemet kan sikre nok konkurranse vil ikke Pelagica kunne utøve markedsmakt Hvis ikke må minsteprisen settes mer aggressivt hvis fiskerne skal beskyttes
1. Utøve markedsmakt mot flåteleddet og overta en del av ressursrenten Jeg kan vanskelig se for meg et vesentlig bedre system and dagens auksjoner gitt næringens andre rammevilkår for å sikre konkurranse Mindre justeringer kan være nødvendig Større sektorer? Forholdet til utlandet Nyetablering av pelagiske mottaksanlegg er heller ikke spesielt vanskelig Strukturrasjonlisering???
2. Bedre betjene mer krevende markeder på grunn av sin evne til å bedre tilpasse seg enkelte markeder og kunders behov Det finnes flere eksempler fra andre verdikjeder for mat at størrelse er nødvendig for å betjene en del typer markeder Morpol Hvis Pelagica lykkes med dette er det gode nyheter for fiskerleddet fordi det vil lede til økt etterspørsel (og Pelagica vil bli kopiert) Men det er vanskelig å se at omsetningssystemet er til hinder for dette
Koordinering av verdikjeder Det finnes svært få eksempler på verdikjeder som er integrert fra primærprodusent til marked Jeg kan se få gode grunner for fiskerleddet og mottakene skal integreres (bortsett fra overføring av ressursrente) Dagens auksjonssystem har ikke kontrakter, og det gjør det lett å kritisere for at det gir liten mulighet for koordinering Jeg mener næringen er tjent med at noen slike kontrakter opprettes selv om det er stor sannsynlighet for at de ikke vil bli brukt
Konklusjoner Mye tyder på at norsk sild gradvis utkonkurreres fra de bedre betalende markedene Skal en kunne konkurrere i disse markedene må en kunne levere mer enn sild som til ethvert tidspunkt er konkurransedyktig på pris Det er ønskelig med endringer i verdikjeden for å øke verdiskapningen basert på norsk pelagisk fisk. Det er da naturlig at bedriftstyper endres
Konklusjoner Nye strukturer gir også nye utfordringer. Salgslagene har en viktig rolle gjennom utformingen av omsetningssystemene for å ikke hindre nyskaping samtidig som de forhindrer at kjøpere utøver markedsmakt Det er mulig Pelagica skaper en utfordring, men det vil være en overraskelse om denne ikke kan møtes innenfor dagens omsetningssystem Jeg vet ikke om Pelagicas konsept er det mest fremtidsrettede, men så lenge omsetningssystemet fungerer, så vil innovasjon på land være positivt i hele verdikjeden