Pelagiske landindustrien - utfordringer i alle ledd i verdikjeden

Transkript

1 Pelagiske landindustrien - utfordringer i alle ledd i verdikjeden INAQ frokostseminar 21. august 2018 Frode Blakstad

2 Bakgrunn Rådgiver i sjømatnæringen siden 1984 Styreleder i Grøntvedt Pelagic AS i to perioder; og fra 2015 og til d.d. Kredittvurdert NSSL sine kunder i 5 år i perioden

3 Mange kritiske suksessfaktorer Hvor lett det er å etablere seg og konkurrere i en industri, kjennetegnes blant annet av antall kritiske suksessfaktorer en må lykkes med å håndtere. Min påstand er at den norske pelagiske landindustri, må være en av de vanskeligste industrier å ta en posisjon i for nye aktører.

4 Økonomiske tall pelagisk industri 4

5 Perioden I norske bedrifter som handlet med NSSL. I norske bedrifter som handlet med NSSL Både i 2012 og 2016 var det 3 bedrifter som omsatte for mer enn 1 MRD NOK I av 36 bedrifter negativt driftsresultat I av 26 bedrifter negativt driftsresultat

6 Merkelig paradoks Analysen av selskap i 2016, som også hensyntar de utenlandske aktørene som handlet med NSSL, viser at av 19 utenlandske selskap, så er det kun et av de som driver med negativt driftsresultat Kan det ha å gjøre med at de har andre rammebetingelser enn de norske aktørene?

7 Ressurser tilgang på råstoff til landindustrien Arter sesongbasert råstofftilgang Norsk Vårgytende Sild, fangst primo oktober medio februar Nordsjøsild, fangst juni, august, november Makrell, hovedfangst medio september medio november Kvoteregulert Havforskere og nasjonene rundt Nordsjøbassenget definerer årlige kvoter på artene. Store årlige svingninger. Uforutsigbart. Fangstregulert Kvoter settes for perioden 1/1-31/12 Fordeles på ringnotflåten og kystnotflåten Regulert av Deltakerloven

8 Ressurser tilgang på råstoff til landindustrien Fiskeriene Været spiller en stor rolle for fangsten Overlappende sesonger fører til at fisker går der man har restkvoter, alternativt fangster på arter som gir best bidrag. Prisregulert Garantert minstepris til fisker basert på størrelse Meget store prisvariasjoner i sesong, men aldri under minstepris Auksjonshandel Norges Sildesalgslag, NSSL, organiserer 4 auksjoner pr dag. Høyeste pris får tilslaget på hele fangsten. Deltakere i auksjon forutsetter at kjøper ligger innenfor båtens «utbudsområde». NSSL er oppgjørssentral for fiskerne. Kjøper har kortsiktig oppgjørsplikt, og må om nødvendig avgi betalingsgarantier til NSSL

9 Prosess pelagisk landindustri Overkapasitet I 2016 var 26 norske selskap som handlet sild over auksjonene til NSSL. 3 av selskapene omsatte for mer enn 1mrd NOK der Pelagia er den desidert største.14 av selskapene omsatte fra 100 mill NOK til 1 mrd NOK og 9 selskap omsatte for mindre enn 100 mill NOK. 17 av selskapene hadde positivt driftsresultat, mens 9 hadde negativt driftsresultat Overkapasiteten fører til lav kapasitetsutnyttelse. Man er villig til å kjøpe sild og makrell til ikke regningssvarende priser fordi alternativet med å ikke ha fisk til produksjon, er et verre alternativ. Lav foredlingsgrad Tollbarrierer til EU på foredlede produkter bidrar til lav foredlingsgrad. Derfor er det i industrien størst aktivitet på fryste uforedlede produkter

10 Prosess pelagisk landindustri Fokus lossekapasitet Fiskerne ønsker å få tømt båtene fortest mulig, slik at de kan returnere til fangstfeltet igjen. Konsekvensen er at man må legge til rette for døgnkontinuerlig lossing. Rett størrelse til rett anvendelse behov for sortering Det er for industrien viktig å ha god kjennskap til størrelsesfordeling på fangsten, slik at man kan legge til rette for en optimal anvendelse best tilpasset hvert enkelt produkt Fokus på kontinuerlig produksjon stort behov for utenlandsk arbeidskraft Suksess på land henger mye sammen med at produktene blir foredlet / prosessert samtidig med at fisken blir losset. I tillegg er det en ordning som tilsier at industrien betaler sine produksjonsansatte bare for den tiden man jobber i produksjonen. De fleste fiskeforedlingsanlegg er derfor bemannet med østeuropeisk arbeidskraft.

11 Tollbarrierer i EU Marked pelagiske produkter EU er vårt viktigste marked. Uforedlede sjømat kan selges tilnærmet tollfritt inn i EU. Foredlede sjømatprodukter fra Norge får et tillegg på inntil 20 % toll. For tønnemarinerte sildeprodukter finnes det en andel tollfrie kvoter, kvoter med lav toll og resten får 20 % toll Kunder er videreforedlingsindustri Kundene på lavforedlete pelagiske produkter er få, men store aktører som videreforedler råvarene / halvfabrikataene til ferdigvarer. Relasjonsmarkedsføring Få, men store kunder forutsetter at pelagisk industri er gode til å drive med relasjonsmarkedsføring. Mye av handelen er bygd opp over lang tid, og baserer seg på personlige relasjoner

12 Kapitalbinding i lager Marked pelagiske produkter Videreforedlingsindustrien ønsker å ta ut sitt behov for varer basert på «just in time» prinsippet slik at uttaket og betalingen fordeler seg over året. Pelagisk industri må kjøpe og betale sild og makrell når det er sesong, samt at kostnaden med å prosessere fisken samtidig. Deretter legges fisken på lager inntil den skal sendes til kunde. Dette er meget krevende rent kapitalmessig Arytmisk prissetting Fisker garantert oppgjør pelagisk industri bærer kredittrisiko / valutarisiko Fisker får pris basert på auksjonsprinsipp med store svingninger over året. Foredlingsindustrien selger sine produkter til faste priser som de i størst mulig grad ønsker skal være forutsigbare. Pelagisk industri må klare å tilfredsstille både fisker og sine kunder I tillegg til å bære kostnadene med kapitalbinding i store lager over året, er det også pelagisk industri som bærer kredittrisikoen og valutarisikoen i forhold til kunder. Her må nødvendige sikringsrutiner være på plass

13 Asluttende hjertesukk Ernæringsmessig er produkter av sild og makrell minst like gode, om ikke bedre enn lakseprodukter. Slik sett er det et paradoks er at markedet bare er villig til å betale fisker mindre enn 10 kroner per kilo for et pelagisk produkt, mens oppdretterne oppnår en snittpris på kroner per kilo for laksen. Det at laks oppnår mer enn seks ganger bedre pris enn sild og makrell, skyldes i hovedsak de pelagiske produktenes posisjon i markedet og hvilke bruksområder de har. Laksen, på sin side, har i store deler av verden status som en fersk luksusvare som appellerer til betalingsvillige forbrukere.

14 Oppsummering Hvor lett det er å etablere seg og konkurrere i en industri, kjennetegnes blant annet av antall kritiske suksessfaktorer en må lykkes med å håndtere. Min påstand er at den norske pelagiske landindustri, må være en av de vanskeligste industrier å ta en posisjon i for nye aktører.