Kontroll av mindre avløpsanlegg

Kontroll av mindre avløpsanlegg Kommunen er som forurensingsmyndighet ansvarlig for å sørge for at lover og regler etterfølges og at vi oppfyller våre plikter som utøvende myndighet for øvrig. Vannforskriften har fastsatt miljømål for vannkvaliteten i henhold til EU s vanndirektiv. Målet er at alle vassdrag skal ha god økologisk og kjemisk tilstand innen 2021. Storsjøen og de fleste av vassdragene i nedbørsfeltet har imidlertid moderat økologisk og kjemisk tilstand. Det finnes flere betydelige forurensningskilder, og utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse er oppgitt til å ha stor effekt. Som et ledd i å bedre vannkvaliteten og følge opp miljømålene ønsker vi derfor å redusere utslipp av forurensede stoffer fra mindre avløpsanlegg. Dette innebærer behov for en planmessig og systematisk gjennomgang av alle mindre avløpsanlegg, og følge opp med pålegg om utbedring iht. fastsatte utslippskrav. Prosjektet vil berøre veldig mange anleggseiere i kommunen og kommer til å gi store økonomiske utfordringer for både kommunen og berørte anleggseiere. Bakgrunn Vanndirektiv og vannforskrift EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. Hovedformål er å sørge for, og om nødvendig, forbedre vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann. EUs rammedirektiv for vann ble implementert i norsk rett gjennom forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Forskriften ble fastsatt 15.12.2006 og gjort gjeldende fra 1.1.2007. Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det framskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Norge er delt inn i 11 vannregioner. Hedmark tilhører vannregion Glomma/Indre Oslofjord hvor Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet og har ansvaret for at prosessen følger vannforskriftens bestemmelser. Hver vannregion er videre delt inn i vannområder et vannområde består av ett enkelt, deler av eller flere nedbørfelt med tilhørende grunnvann (og eventuelt kystvann). De fleste vassdrag i Nord-Odal drenerer til vannområdet Glomma i Hedmark, men et veldig lite areal drenerer til vannområdene Øyeren og Hurdalsvassdraget/Vorma. Arbeidet med vannområdet Glomma i Hedmark har så vidt kommet i gang og erfaringer fra andre vannområder viser at det kommer til å bli travelt. Hovedfokuset vil ligge innenfor fagområdene landbruk, vann/avløp og økologi/vannbruk. Første planperiode går fra 2009 til 2015, der utvalgte deler av vannregionen Glomma/Indre Oslofjord er plukket ut. Arbeidet med 2. planperiode (2016-2021) er i gang, og hoveddelen av Hedmark, der Nord-Odal inngår, kommer dermed inn i prosessen etter vannforskriften nå. Det skal utarbeides forvaltningsplan og tiltaksprogram for vassdragene i vannregionen som skal vedtas innen utløpet av 2015. Miljømål om god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene skal være nådd innen 2021. 1

Hovedplan Kommunen har fastslått som hovedmål i gjeldende hovedplan for avløp 1998-2001 at man skal ha et langsiktig mål for arbeidet med forurensning av vassdrag i Nord-Odal kommune: Storsjøen med tilhørende vassdrag skal ha vannkvalitet som tilfredsstiller kravene til bading, båtliv og fisking. Vannkvaliteten skal være av en slik karakter at de naturlige fiske- og krepsebestander får oppfylt sine krav til gyte- og oppvekstbetingelser. Det ble i tillegg fastsatt ulike delmål for vannkvalitet, bla. skulle det settes i gang et overvåkingsprogram. Kommunen gjennomførte derfor med hjelp av NIVA vassdragsovervåking i perioden 2001-2005. Overvåkingen avdekket at 17 av 28 vann og vassdrag i Nord-Odal er forurenset av utslipp fra mindre avløpsanlegg. Blant disse var Storsjøen, Råsen og Sætersjøen, samt alle større elver med utløp til disse vannene. Vassdragsovervåkingen skulle etter planen rullere men ble satt på vent til vanndirektivet og vannforskriften med påfølgende vannområder skulle vedtas. Norconsult vil om kort tid være ferdig med utkast til ny hovedplan for avløp, gjeldende frem til 2021. Her er de gamle miljømålene videreført i overordnede mål for vassdrag. I tillegg er det foreslått arbeidsmål for vassdrag: Vannkvaliteten i vassdrag generelt og ved utslipp fra renseanlegg spesielt skal overvåkes slik at kommunens innbyggere og beslutningstakere får løpende informasjon om forurensningssituasjon og hygienisk tilstand. Arbeidet skal være i tråd med EU s vanndirektiv og Vannforskriften, der hovedformål er å sørge for, og om nødvendig, forbedre vannkvaliteten i vassdrag og grunnvann innen 2021. For Nord- Odal skal overvåkingen også være et ledd i arbeidet med Vannområde Glomma Hedmark som settes i gang 2011. I den nye hovedplanen er det foreslått å utvide dagens rensedistrikt bla. fordi det har blitt etablert flere kloakklag rundt omkring i kommunen siden gjeldende hovedplan ble utarbeidet. Det er også planer om å bygge nytt renseanlegg ev. bygge ny overføringsledning til Sør-Odal RA, som skal erstatte Sand og Mo renseanlegg. Nye traseer for ledningsnettet vil medføre et betydelig antall pålegg om tilknytning i disse nye områdene som da blir innlemmet i rensedistriktene. Disse områdene vil derfor ikke bli prioritert i kontrollarbeidet før dette er avklart, og tidligst i 2014. Storsjøplan I utkastet til ny storsjøplan er vannkvalitet et hovedtema. Beregninger utført av Bioforsk viser at den totale tilførselen av fosfor per år fra mindre avløpsanlegg i nedbørsfeltet til Storsjøen (inkludert Oppstadåa) er ca 1 150 kg, hvorav ca 950 kg belastes Storsjøen 1. Til sammenligning ble det i 2011 sluppet ut totalt 81 kg fosfor fra de to renseanleggene i Sand og Mo. Dersom alle mindre avløpsanlegg oppnådde 90 % renseeffekt for fosfor, vil dette sannsynlig kunne redusere fosfortilførselen til Storsjøen med over 2/3 sammenlignet med i dag. I storsjøplan er det laget forslag til tiltaksplan. Et av tiltakene er kontroll og oppfølging av mindre avløpsanlegg. I forbindelse med Storsjørapporten ble det utført en fiskebiologisk undersøkelse. Sjøen karakteriseres som overgjødslet, og det konkluderes med at algeoppblomstring forårsaket av høye næringstilførsler har bidratt til økte forekomster av karpefisk, som igjen har ført til 1 Bioforsk Rapport. Vol. 5 Nr. 132 2010. Storsjøen. En statusrapport. 2

mindre sik. Ved å redusere tilførselen av fosfor og organiske stoffer vil dette sannsynligvis har stor betydning også for fiskebestandene i Storsjøen, ved at det blir mindre alger og dermed dårligere vilkår for karpefisken. Når det gjelder fosfortap fra landbruket er dette beregnet til å være ca 1,4 tonn til selve Storsjøen. Det er imidlertid stor forskjell på biotilgjengeligheten, dvs hvor lett tilgjengelig fosforet er for algevekst og produksjoner i vannsystemer. Fosfor fra mindre avløpsanlegg har biotilgjengelighet på 75-90 %, mens jordbruksavrenning ligger på 23 % 2. Årsaken er blant annet at fosforet fra jordbruksarealene er partikkelbundet. I storsjøplan er det også forslag til tiltak i landbruket, for eksempel mer aktiv bruk av gjødselplaner, strengere holdning til høstpløying og kartlegging av muligheter for etablering av fangdammer. Disse tiltakene er imidlertid ikke vedtatt og ikke en del av dette prosjektet. Lokal forskrift Nord-Odal kommune har vedtatt en lokal forskrift som vil gjøre det enklere ved behandling av pålegg og oppfølging av nye utslippssøknader 3. Kontrollarbeid Kommunen har jobbet aktivt med miljøet i mange år. Vi har ventet på vanndirektivet som har fastsatt nye miljømål, vi er snart ferdig med ny hovedplan for avløp der miljømålene er tatt inn, og vi har vedtatt lokal forskrift for mindre avløpsanlegg. Vi er nå klare til å sette i gang med kontrollarbeid for å nå de nye miljømålene. Lovhjemmel I kommunen har vi mange gamle mindre avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav i forskriften. De er likevel ikke ulovlige av den grunn uten vedtak. Dette gjør det vanskelig å nå de nye miljømålene. Gjennom kontrollarbeidet vil anlegg som ikke tilfredsstiller dagens forskrift iht. Forurensningsforskriftens 12-16 få pålegg om å utbedre eller installere nye anlegg. Forurensningsforskriften 12-16. (forholdet til eksisterende utslipp) Tillatelser til utslipp av sanitært avløpsvann gitt i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter før 1. januar 2007 er fortsatt gjeldende. Utslipp etablert før 1. januar 2007 og som det på tidspunkt for etablering ikke måtte innhentes tillatelse for etter det på den tid gjeldende regelverk, er fortsatt lovlige. Kommunen kan likevel i forskrift eller enkeltvedtak bestemme at slike utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist. Andre kommuner Mange kommuner er allerede i gang med å rydde opp i sine spredte avløpsanlegg, blant annet Gjøvik, Nes, Nittedal, Ullensaker samt Hamar og Stange som jobber tett sammen. I større områder som Morsavassdraget og Hobølvassdraget er man i sluttfasen, mens i Drammensregionen har man opprettet et felleskontor for 9 kommuner som tar all saksbehandling med egne felles løsninger og regler. De har ansvaret for 10 12 000 mindre avløpsanlegg. Ingen glåmdalskommuner har så langt vi har kjennskap til satt i gang arbeidet. 2 Bioforsk Rapport. Vol. 3 Nr. 121 2008. Tilførselsberegninger fra bakgrunnsavrenning, landbruk og spredt avløp. Tiltak for landbruksforurensingen i Haldenvassdraget 3 Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (bolighus, hytter og lignende), Nord-Odal kommune, Hedmark 3

Erfaringer så langt viser at hver kommune har løst oppgavene på forskjellige måter, og det er ingen fasit på hvordan man skal gå frem. Gjøvik kommune startet opp i 2009 4, med gode erfaringer fra lignende oppryddingsarbeid i forbindelse med Mjøsaksjonen 1977-1981. Hele prosjektet ble finansiert med gebyr. De kontrollert samtlige 2 500 private anlegg i kommunen, 84 % av disse var infiltrasjonsanlegg der de fleste var 30-35 år gamle. Det ble derfor antatt at disse ikke fungerte iht. forskriften. Konsulenter fikk derfor oppgaven med å kartlegge og vurdere anleggene, gjøre beregninger, sammenstille rapporter og foreslå tiltaksplaner. Det ble igangsatt et stort informasjonsarbeid med møter, annonsering og utdeling av informasjonsbrev før kartleggingen ble gjennomført. Dette var høyst sannsynlig årsaken til at det kom få henvendelser og klager til kommunen. Resultatene var imidlertid nedslående. Kun 2 % av de kontrollerte anleggene hadde god funksjon, og 30 % hadde middels god funksjon. Resterende 68 % hadde enten dårlig eller meget dårlig funksjon (renseeffekt og hydraulisk). Årsakene var blant annet anleggenes høye alder, feil og mangler ved slamavskiller, for små infiltrasjonsflater og for tette masser i infiltrasjonsarealet. En del av infiltrasjonsgrøftene var bygget for dypt i jordprofilen, hvor massene er tettere enn ved overflaten. Når det gjelder oppfølging med pålegg og saksbehandling er mange temaer gjengangere, for eksempel frister, kostnadsgrenser, fellesløsninger, pålegg om tilkoblinger, samarbeid med NAV, starttilskudd, utsettelse og dispensasjon. Mange av løsningene har også likhetstrekk. Hamar og Stange har for eksempel utarbeidet felles veiledning til anleggseierne i forbindelse med påleggene 5. De fleste opererer med 1,5 2 års frist for å følge pålegget. I Morsavassdraget ble det sendt ut påminnelse tre mnd før fristen gikk ut og med varsel om dagbøter på 200,-. Mange premierer de som er tidlig ute med å følge opp pålegget, enten ved reduserte saksbehandlingsgebyrer eller ved at det gis helt gebyrfritak. Kostnadene for et infiltrasjonsanlegg eller minirenseanlegg ligger erfaringsmessig på ca. 80 000 100 000,- og med fellesanlegg blir det adskillig lavere. Enkelte kommuner har fastsatt en øvre kostnadsramme, for eksempel 2G (ca. 160 000) hvor kostnader over dette anses som urimelig. Antall pålegg som gis hvert år varierer mellom 80-150. Selv småkommuner har gode erfaringer med så høye tall, der mangel på aktører i bransjen kan være et problem. Gode rutiner på utsending av pålegg, god kommunikasjon med fagfolkene og et godt regelverk gjør arbeidet lettere for alle parter. De aller fleste kommunene har opplevd at det ikke er så vanskelig å få eiere til å følge pålegget, og gjennomføringsprosenten ligger høyt. Våler kommune i Østfold tilhører Morsavassdraget og har et innbyggertall på 4 700. Siden oppstarten i 2002 har over 97 % av boligene fulgt pålegget de fikk (ca 650 fikk pålegg). Det tilsvarende tallet for hele Morsavassdraget er 89 %. Alle kommunene har hatt tett samarbeid med NAV, og alle henvendelser og søknader om fritak pga økonomi har blitt direkte henvist til NAV som har tatt det derfra. Mange har også benyttet seg av kommunal ordning med starttilskudd. Registre Kommunen har gjennom avtale med Bioforsk tatt i bruk WebGIS avløp, et fagsystem for kommunenes registrering, drift og overvåkning av avløpsløsninger i spredt bebygde strøk. 4 Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 24. januar 2011 (Vann nr. 2 2011. s. 216-222). 5 Veiledning til anleggseiere ved rehabilitering/etablering av mindre avløpsanlegg. Hamar og Stange kommune. 4

Systemet beregner renseeffekt og utslipp fra renseanlegg, utslipp til resipienter og påvirkningen på miljøet. Det skal brukes som et sentralt hjelpemiddel i kommunens administrative oppgaver, ved prioritering av tiltak og planlegging av nye anlegg. I Komtek har vi registrert 1 208 mindre avløpsanlegg 6. Disse er allerede lagt inn i WebGIS. Komtek oppgir kode for hva slags anlegg det er, men det er en grov inndeling og gir liten kunnskap om kvaliteten på hvert enkelt anlegg. Opplysningene i eiendomsarkivet er også svært mangelfulle når det kommer til dokumentasjon om hvert anlegg. Omtrent halvparten av anleggene (680 av 1208) er identifisert ut fra utslippstillatelsene som ligger i eiendomsarkivet, mens resten kun er kjent fra Komtek. Dette skyldes at mange av anleggene er etablert før det ble krav om søknad om utslippstillatelse (første krav kom 15. mai 1972). Det er i tillegg mange gamle dokumenter så anlegg kan være rehabilitert, eller helt nye uten at vi har fanget opp dette. Plan Vi vil i de første 3 årene registrere og ev. tilstandsvurdere på nytt alle anlegg som ikke er identifisert samt de anleggene det knytter seg størst usikkerhet til. Fra og med 2015 vil 10 % av anleggene bli kontrollert hvert år i samsvar med kravet i forbindelse med kontrollgebyr. Registreringen og tilstandsrapportene sammen med WebGIS vil danne grunnlaget for hvilke anlegg som vil få pålegg. Pålegg vil være hjemlet i Forurensingsloven og Forurensingsforskriften. Den lokale forskriften vil være lovverket som anleggseierne kan støtte seg til for å etterkomme påleggene. Forskriften vil også lette arbeidet for saksbehandlerne som kommer til å få mange henvendelser fra anleggseiere, og det kommer til å forenkle saksbehandling i forbindelse med oppfølging av påleggene. Hensikten med kontroll og pålegg er å bedre vannkvaliteten i vassdragene. Vi mener derfor at tette tanker utgjør liten forurensningsfare og i utgangspunktet har null utslipp. Disse følges i tillegg opp av renovatør i forbindelse med årlig slamtømming, der renovatør rapporterer til kommunen ved feil og mangler. Det er i tillegg stort sett hytter som har anlegg der tett tank er eneste løsning og belastningen mindre. Disse kan kontrolleres når den regulære kontrollen tar til i 2015. Minirenseanlegg behøver heller ikke registreres men kan enkelt kontrolleres ved at det sendes inn analyseprøver. Disse kan vi også vente med til den regulære kontrollen tar til. Mange av anleggene er gamle men de som er nyere enn 20 år, dvs bygget i 1992 og fremover, anses fortsatt som å fungere 7. Derfor velger vi å utelate disse også i første omgang. En del av eiendommene som har pålegg eller dispensasjon fra pålegg om tilkobling til offentlig ledningsnett er heller ikke med i denne fasen. Dermed står vi igjen med 758 anlegg som vi ønsker å registrere i perioden 2012-2014. De resterende anleggene vil altså inngå i den årlige kontrollen som tar til i 2015 med ca 120 anlegg i året. Tilstandsvurdering Av og til kan det være vanskelig å si noe om renseeffekt og funksjonalitet på infiltrasjonsanleggene. Det kan derfor bli nødvendig med egne tilstandsvurderinger av enkelte infiltrasjonsanlegg, disse bør utføres av konsulenter. Dette er vanskelig å beregne før registreringsarbeidet er ferdig, vi har derfor ikke inkludert dette i våre kostnadsberegninger. Anlegg bygget etter VA/Miljøblad 59 (Miljøbladene er veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene) skal fungerer tilfredsstillende hydraulisk mellom 20-40 år 7. Problemet er at miljøbladet bare har vært gjeldende i ca. 10 år, og 50 % av 6 Per januar 2012. 7 Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 9. mai 2011 (Vann nr. 4 2011. s. 489-498). 5

slike anlegg er eldre enn 20 år. Disse anleggene ble primært bygget for å lede vekk vann og ikke pga. rensekapasiteten. Basert på eiendomsarkivet har vi i overkant av 100 kjente rene infiltrasjonsanlegg hvorav 76 er eldre enn 20 år. Med tanke på at vi har mange ukjente anlegg kan tallet være langt større. Registreringen vil derfor avdekke de infiltrasjonsanleggene vi ikke kjenner til. I de tilfellene der det er behov for nøyere tilstandsvurdering av infiltrasjonsanlegg, kan eierne pålegges å få utført tilstandsvurderingen. Det er grunn til å tro at en del av disse anleggene fortsatt fungerer og dermed ikke vil få pålegg om rehabilitering. Kostnadene ved å få utført en tilstandsvurdering er høye men for de eierne som da slipper pålegg, vil dette være en god investering. Det må i den forbindelse avklares om kommunen har hjemmel for å pålegge eierne dette da kommunen i dag krever kontrollgebyr for mindre avløpsanlegg. Kostnader og finansiering Kostnader Vi har fått tak i 2 studenter (4. års studenter) ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap UMB til å gjøre registreringsarbeidet i 2012. Disse lønnes iht. tariffavtale, lønnsramme 09 (LR 09) i alternativ 3. Gjeldende satser for 2011 er 150,40 per time for 4. års studenter. Antall anlegg som registreres på en dag er avhengig av opplæring og beliggenhet til de enkelte anleggene. I tillegg vil studentene oppdatere WebGIS avløp etter registreringen, og sammenstille rapporter og annen saksbehandling. Det er også uttrykt ønske fra lokale entreprenører at det samtidig blir gjort en registrering av ev. vannkilder i nærheten av avløpsanleggene. Studentene trenger veiledning og opplæring i hvordan registreringsarbeidet skal gjennomføres og hvordan man vurderer anleggene. Dette vil bli utført i samarbeid med UMB og Bioforsk. Veiledningen vil ta et par dager. UMB foreslår at studentene går sammen til å begynne med, slik at de kan samarbeide om registreringen til de blir trygge i det de gjør. Etter hvert vil de ta anlegg hver for seg. Det er uvisst hvor lang tid de bruker, men vi er forespeilet at de klarer å registrere 10-20 anlegg per dag. Dersom en antar at de klarer 12 anlegg per dag, vil det si at de bruker 25 arbeidsdager totalt. Ytterligere en uke vil bli brukt på å oppdatere WebGIS og sammenstille rapporter. Totalt utgjør dette 245 000,- i perioden 2012 2014. Tabell 1 viser bla. kostnader forbundet med registreringen. Fra og med 2015 skal ca 120 anlegg kontrolleres hvert år. Hvordan dette skal gjennomføres er fortsatt usikkert, og det kan bli aktuelt å benytte seg av konsulenter til dette arbeidet. UMB ønsker to dager til veiledning/opplæring, hvorav den ene dagen er i felt. Det koster ca 30.000,-. I tillegg kommer en ev. tilstandsvurdering av enkelte anlegg. Det vil i tillegg bli en ressurskrevende jobb administrativt, som igjen vil få betydning for andre arbeidsoppgaver i disse årene. Stillingsandelen som i dag dekkes over slamtømmingsbudsjettet (ansvar 664) er på 15 %, hvilket for 2012 tilsvarer 86 000,-. Heves andelen til 60 % fom. 2013, vil andelen stige til ca. 399 600,-. 0,2 årsverk skal dekkes av utslippsgebyret. Totalt utgjør lønnskostnadene nærmere 1,25 millioner frem til 2014. Fra og med 2015 reduseres stilingsandelen til 45 %. 6

Finansiering Slamtømmingsgebyr, Forurensningsloven 34 Årsgebyret for periodisk tømming varierer etter type anlegg. Samlede gebyrer skal ikke overstige kommunenes nødvendige kostnader, men kan avregnes over en 4 års periode. Det er budsjettert med at gebyrinntektene skal overstige gebyrgrunnlaget og overskuddet er satt av på selvkostfond. Ved utgangen av 2011 var selvkostfondet på 1,2 millioner. Kontrollgebyr, Forurensningsforskriften 11-4 Kommunen tar kontrollgebyr for mindre avløpsanlegg. Gebyret ble innført i 2007 og er på 150,-/75,- (bolig/fritidsbolig). Kravet i forbindelse med kontrollgebyr er at alle anlegg skal kontrolleres minst hvert 10. år. Med 1208 anlegg totalt betyr det at ca 120 anlegg i året bør kontrolleres. På grunn av lav kontrollaktivitet er ikke alle midlene brukt opp, disse er derfor satt på selvkostfondet. Ved utgangen av 2011 var dette på 235 000,-. Selvkostfond Totalt per 31.12.11 er saldoen til selvkostfond slam på 1 458 900,-. Tabell 1. Kostnader, gebyrinntekter og fondsutvikling i perioden 2012-2018. Kostnader 2012 2013 2014 2015* 2016 2017 2018 Registrering av anlegg, konsulentutgifter 125 000 115 000 95 000 50 000 50 000 50 000 40 000 Lønnsutgifter 0,4 åv, pålegg og klagebehandling 266 400 277 056 288 138 224 748 233 738 243 087 252 811 Lønnsutgifter 0,2 åv, beha. av utslippstillatelser 133 200 138 528 144 069 112 374 116 869 121 544 126 405 524 600 530 584 527 207 387 122 400 607 414 631 419 216 Gebyrinntekter Slamtømmegebyr 125 000 115 000 95 000 50 000 50 000 50 000 40 000 Kontrollgebyr 266 400 277 056 288 138 224 748 233 738 243 087 252 811 Behandlingsgebyr, utslippssøknad 133 200 138 528 144 069 112 374 116 869 121 544 126 405 524 600 530 584 527 207 387 122 400 607 414 631 419 216 Konsekvenser for gebyret og fond 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Fond pr 31.12.2011 1 167 012 Slamtømmegebyr, Fondets utvikling 1 042 012 927 012 832 012 782 012 732 012 682 012 642 012 Bruk av fond 125 000 115 000 95 000 50 000 50 000 50 000 40 000 Fond pr 31.12.2011 291 888 Kontrollgebyr, Fondets utvikling 206 688 111 582 6 144 1 536 12 398 13 911 5 700 Årsgebyrsats kontrollgebyr** 150 150 150 180 200 200 200 Årlige gebyrinntekter 181 200 181 950 182 700 220 140 244 600 244 600 244 600 Samlet finansiering, kontrollgebyr 266 400 277 056 288 138 224 748 233 738 243 087 252 811 *Fra 2015 utgjør lønnsutgifter for pålegg og klagebehandling, samt behandling av utslippstillatelser hhv. 0,3 og 0,15 årsverk. **Vi ser at det i 2015 vil kunne bli nødvendig å øke kontrollgebyret fra kr 150 til kr 180, deretter økes gebyret til kr 200 i 2016, dersom arbeidsmengden blir som forventet. 7

Beregninger viser at med en økt stillingsandel vil selvkostfondet dekke kostnadene i forbindelse med kontrollene de første årene (tabell 1). Det vil imidlertid bli behov for å øke kontrollgebyret etter hvert, fra kr 150 til kr 180 i 2015, og deretter til kr 200 i 2016. Slamtømmingsgebyret forblir uendret men vedtas årlig og kan også justeres deretter dersom det viser seg at fondet ikke dekker ev. uforutsette utgifter i forbindelse med kontrollarbeidet. På sikt må slamtømmingsgebyret ligge på et nivå slik at planlagt aktivitetsnivå kan fortsette men ikke slik at selvkostfondet bygger seg opp uten at midlene blir brukt slik hjemmelen krever. Kommunen ba Fylkesmannen om en avklaring på spørsmålet om det finnes hjemmel til å slå sammen slamtømmingsgebyret og kontrollgebyret, slik at det kan brukes til å finansiere kontrollarbeidet. Henvendelsen ble videresendt til Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) som ikke anbefalte å slå sammen gebyrene av regnskapsmessige hensyn. Det foreslås derfor at registreringsarbeidet som utføres av studentene og veiledningen dekkes av slammtømmingsgebyret. Andel lønn i forbindelse med administrative oppgaver som forberedelser, pålegg og oppfølging av pålegg dekkes av kontrollgebyret. Dette utgjør 0,4 årsverk. Behandling av utslippstillatelser dekkes som vanlig gjennom saksbehandlingsgebyr og er beregnet til å utgjøre 0,2 årsverk. Differensiering av saksbehandlingsgebyr Alle anlegg som får pålegg om utbedringer må søke om utslippstillatelse på nytt. I dag betales det i underkant av 7000,- i saksbehandlingsgebyr for en vanlig søknad. Basert på erfaringer i andre kommuner kan en anta at andelen av de kontrollerte som får pålegg er ca. 75 %. Dette gir en inntekt på nærmere 4 millioner over 4 år. Det vil være fullt mulig å kunne premiere de som følger opp pålegget raskt. Dersom en velger å gi 75 % rabatt til de som følger pålegget innen en viss tid, kan man se for seg to modeller for hvordan det kan gjennomføres: Modell 1: Premiering til de som følger opp i løpet av det første året. Dersom dette gjelder 25 % av påleggene gir det en inntekt på 2,6 millioner over 4 år. Modell 2: Premiering til de som følger opp innen tidsfristen på 2 år. Dersom dette gjelder 75 % av påleggene gir det en inntekt på 1,7 millioner over 4 år. Til sammenligning behandler kommunen i dag ca 10-12 utslippstillatelser i året, hvilket gir årlige inntekter på 65 75 000,-. Det kan også vurderes om de som etter å ha fått varsel om pålegg og som dermed søker utslippstillatelse før pålegget blir sendt ut, skal slippe å betale saksbehandlingsgebyret helt. Dette kommer vi tilbake til. Gjennomføring Hovedregistreringen gjennomføres 2012-2014. Registreringsarbeidet vil starte opp fra gnr. 1 og gå fortløpende gjennom kommunen. Som nevnt er de områdene som blir berørt av et ev. nytt renseanlegg/overføringsledning tatt ut og vil ikke bli registrert før i 2014 dersom det ikke blir noe av dette. Disse områdene er strekningen fra kommunegrensa i sør (Fv. 24) til Illgo, strekningen fra Sand til Bukkeneset (Lorthølet) og strekningen Gardvik (unntatt Bekkegrenda) til kommunegrensa i sør (Fv. 209). Ettersom vi ligger etter de kravene som ligger til kontrollgebyret vil ca 300 anlegg bli registrert i 2012 (Illgo Breiby, Sand Fjell). 270 anlegg registreres i 2013 (Fjell 8

Gardvik) - og de ev. berørte områdene (190 anlegg) i 2014. Deretter starter den regulære kontrollen med ca 120 anlegg i året. På forhånd vil alle eiere bli tilskrevet og informert om registreringen slik at de på forhånd vet hva som vil skje, hvorfor og hva det innebærer. De vil bla bli opplyst om hva slags informasjon vi har om anlegget og får muligheten til å korrigere/dokumentere ev. feil i våre opplysninger. Selve kontrollen ble gjort kjent gjennom vedtaket om innføringen av kontrollgebyret i 2007, og registreringsarbeidet starter opp i begynnelsen av juni. Informasjonsskrivet vil derfor bli sendt ut før saken er oppe til ferdig behandling i kommunestyret. Informasjon Det er viktig at kommunen stiller opp og bidrar med informasjon om det pågående arbeidet, ikke minst må vi informere anleggseierne om hvordan de kommer til å bli berørt av kontrollarbeidet. Dette skaper tillit til kommunen og forebygger uro og misnøye. Det er viktig at politikere med ordfører i spissen og administrasjon ved rådmann deltar sammen med kommunehelsetjenesten, fagfolk og konsulenter som kan bidra med sine kunnskaper. Erfaringer fra andre kommuner viser at informasjonsmøter er at av de viktigste hjelpemidlene vi har i å forberede innbyggerne på det som kommer til å skje. Dersom det ikke er enighet blant politikerne om nødvendigheten av disse tiltakene vil det være vanskeligere å få aksept for dette blant innbyggerne også. Påleggene vil resultere i store kostnader for enkelte anleggseiere. På disse møtene er det derfor viktig at kommunen kommer ut med så mye informasjon som mulig om: Bakgrunn for kontrollarbeidet Lovhjemler Kostnader Renseløsninger Samarbeidsmuligheter Frister Dispensasjonsmuligheter Støtteordninger Verdiøkning av eiendom med forskriftsmessig avløpsanlegg Et annet hjelpemiddel er annonsering i lokalmedia og på kommunens hjemmesider om igangsetting av arbeidet. Et eksempel på dette er Gjøvik kommune og Østre Toten kommune. Morsa er et stort pilotprosjekt for tiltak i et vannområde (nedbørfelt). Erfaringene fra dette arbeidet har derfor overføringsverdi til andre kommuner/vassdragsområder med tilsvarende problemer. På www.avlop.no presenteres derfor kunnskap, erfaringer og verktøy fra arbeidet med avløpstiltak i Morsa. Her finnes det eksempler på hvordan man informerer anleggseierne (informasjonsmateriale og lignende.), hvordan man utformer pålegg og behandler klagesaker, samt ulike sanksjonsmuligheter. Andre kommuner har tilgang til å benytte seg av dette materiale og tilpasse det sitt behov. Kommunale anlegg Erfaringer fra andre kommuner viser at det vil komme spørsmål om etablering av kommunale fellesanlegg. Kommunen har i dag flere fellesanlegg, både i Fjell og i Austvatn. Med dagens 9

bemanning og krav til investeringer og vedlikehold i fremtiden mener vi at dette ikke vil være en god løsning, og vi fråråder dette. Fellesløsninger Det vil være hensiktsmessig at påleggene blir gitt samtidig slik at det gir anleggseierne muligheter for å kunne gå sammen om ulike fellesløsninger. Dette kan være svært kostnadsbesparende. Tabell 2 er utarbeidet av Bioforsk (finnes ikke nyere sammenligninger enn 2006) og viser kostnadene ved ulike avløpsløsninger dersom 4 boliger går sammen sammenlignet med bare én bolig. I tillegg vil de årlige driftskostnadene blir mer enn halvert. Kommunen bør samtidig bidra med råd og veiledning i planleggingsfasen der spørsmål om fellesløsninger trer frem. I enkelte områder vil prosjekteringene kanskje vise at det heller vil være lønnsomt med tilkobling til offentlig ledningsnett i stedet for å bygge felles private anlegg. Tabell 2. Ulike stipulerte kostnader for én bolig sammenlignet med anlegg for 4 boliger. Tall fra 2006. Stipulerte anleggskostnader Stip. driftskostnader Anleggstype 1 bolig 4 boliger 1 bolig 4 boliger Grunt infiltrasjonsanlegg. Gråvann og svartvann 50 000-80 000 130 000-180 000 2 000 3 500 Jordhauginfiltrasjonsanlegg. Gråvann og svartvann 80 000-150 000 160 000-350 000 2 000 3 500 Minirenseanlegg. Gråvann og svartvann 70 000-100 000 180 000-250 000 5 400 8 000 Filterbedanlegg. Gråvann og svartvann 160 000-190 000 320 000-400 000 3 900 4 900 Gråvannsrenseanlegg. Klosettavløp til tett tank 110 000-130 000 7 000 Pålegg og tidsfrister Basert på erfaringer fra andre kommuner må vi forvente at nærmere 75 prosent av anleggene vil få en eller annen form for pålegg. Registreringene vil gå over 4 år, og selv om det rent praktisk vil la seg gjøre å sende ut pålegg til alle vil det imidlertid ikke være nok entreprenører og fagkyndige tilgjengelig i vår kommune og i områdene rundt som kan hjelpe anleggseierne med å etterkomme kravene. Erfaringer viser at mellom 80-120 pålegg i året er gjennomførbart også for mindre kommuner. Hvis vi legger til grunn 100 pålegg i året, vil de siste påleggene bli gitt i 2018. Det foreslås å gi en frist på 2 år for å etterkomme påleggene. Det foreslås også å gi 75 % rabatt på saksbehandlingsgebyret for de som sender inn ferdigmelding innen fristens utløp (modell 2). De som ikke har anmodet om ferdigattest 3 mnd. før fristen har gått, vil få en påminnelse om fristen. Det må også vurderes om det skal gis dagbøter for de som ikke overholder fristen, og dette må i så fall komme klart frem i påminnelsen. På www.avlop.no er det laget oversikter over hvor mye det koster å investere i anlegg av forskjellige typer, og hvor mye som kan spares ved å gå for fellesløsninger (se Tabell 2). Kostnadene for enkelthusanlegg ligger erfaringsmessig mellom 80 og 120 000. Det bør imidlertid settes en grense for hva som anses som urimelig høye kostnader. Med bakgrunn i hva som anses som etablert rettspraksis foreslås det 2G. Per 1.5.2011 utgjør dette 158 432,-. Hvis det viser seg at kostnadene ved tilkobling til kommunalt ledningsnett er lavere faller pålegget bort og det vil bli gitt pålegg om tilkobling i stedet. 10

Dispensasjon og støtteordninger Det forventes mange henvendelser til kommunen om hvilke muligheter som finnes for å søke dispensasjon fra pålegg. Kommunestyret vedtok 29.01.98, sak 9/98 Retningslinjer for dispensasjon fra pålegg om tilkobling til hovedavløpsnettet innenfor rensedistriktene i Sand og Mo. Disse retningslinjene er modifisert og foreslås vedtatt for dette prosjektet. I tillegg vil det bli en økning i søknader om startlån i Husbanken. Startlån gis bla. til utbedring av nåværende bolig. Disse kan få startlån: økonomisk vanskeligstilte husstander barnefamilier enslige forsørgere personer med nedsett funksjonsevne flyktninger personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag* Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om det kan ytes startlån og eventuelt hvor mye som kan gis. Det er imidlertid en forutsetning at søker har tilstrekkelig inntekt til å dekke de utgiftene vedkommende har til lån og livsopphold, og ev. andre økonomiske utgifter. 11