Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013

Like dokumenter
Til Helsedirektoratet Oslo

Søknad om godkjenning av dagmammavirksomhet i Sarpsborg kommune jamfør 6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Godkjenning av skoler og barnehager

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Kapittel II. Alminnelige bestemmelser

Kommuneoverlegen Miljørettet helsevern

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolene

Ny barnehage i Sandvika - utrede evt. felles oppvekstsenter for barnehage og skole i Nordli? Plan og byggekomitemøte

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.

Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Prosessuelle krav. Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Materielle krav

Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Godkjenning, IK/tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Godkjenning, tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Sikkerhet eller lek og utfoldelse? Ja takk, begge deler!

1. OPPLYSNINGER OM VIRKSOMHETEN:

HMS internkontroll etter helselovgivningen

Godkjenning og tilsyn innen miljøretta helsevern. Svein Kvakland Helsetjenesten, Molde kommune

SØKNADSSKJEMA FOR GODKJENNING AV DAGMAMMA

Rundskriv vedrørende forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m. v. I-48/95

Miljørettet helsevern

SØKNAD OM GODKJENNING

SØKNAD OM GODKJENNING

Skole/barnehage - Søknad om godkjenning (miljørettet helsevern)

DEL 1 SØKNAD OM PLANGODKJENNING AV

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

SØKNAD OM GODKJENNING

Miljørettet helsevern generell informasjon og spesielt om barns miljø i skole og barnehage Vadsø, samling for sjumilsstegkoordinatorer juni 2016

Virkemiddel for et bedre skolemiljø. - Regelverket - Veiledning, rundskriv, faglige normer - Rådgivning og tilsyn

Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser Generelle og bygningsmessige forhold Forhold som omhandler personer...

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Søknad om samtykke for lokaler og uteområder, barnehager og skoler

Revidering av veiledningsmateriell til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

SØKNAD OM GODKJENNING

Sjekkliste/kriterier ved gjennomgang etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for rektor/tjenesteleder

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Søknad om helsemyndighetenes godkjenning av skoler og barnehager, etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

SØKNAD OM GODKJENNING

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

DEL 2 SØKNAD OM DRIFTSGODKJENNING AV

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz

Aktuelle lover, forskrifter, veiledere, mv

OMRÅDE OG MÅLSETTING SPØRSMÅL MERKNADER TILTAK FRIST ANSVARLIG

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Tilsyn, råd og veiledning om miljørettet helsevern i skolen

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz

Skolemiljøutvalget. Verktøy og virkemidler for et bedre skolemiljø? Nina Bøhnsdalen Sekretariatsleder Kfu

Miljørettet helsevern i barnehager og skoler

-fl- Landets fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. Manglende godkjenning av skoler

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Psykososialt miljø og internkontroll i barnehage og skole

Læringsverkstedet Sætra barnehage - rapport fra tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Miljørettet helsevern i Grenland

LÆRING OG OPPVEKSTMILJØ

Å høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd

Opplæring for representanter i skolemiljøutvalget

Elevenes skolemiljø Medbestemmelse og systematisk oppfølging Grunnskolen

SPRINGKLEIV BARNEHAGE AS DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSISKE MILJØ

Udir Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a

SØKNAD OM GODKJENNING

Sjekkliste/kriterier ved gjennomgang etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler for rektor/daglig leder.

Mobbing i grunnskolen

Retten til et godt skolemiljø. Johan Sverre Rivertz

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Til 2. Virkeområde. Nr. 1: Alle vilkårene i forskriftene 2 nr. I a)c) må være oppfylt for at virksomheten skal være omfattet av forskriften.

MILJØRETTET HELSEVERN ØVRE ROMERIKE

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Veiledning om godkjenning, internkontroll og tilsyn med miljørettet helsevern i skolen. Finn Martinsen, Helsedirektoratet

Hvem driver vi skole for? Hvem driver vi skole for?

Eidsvoll kommune. VEILEDER ved

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

MILJØRETTET HELSEVERN

Perslia familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Sjekkliste/kriterier ved gjennomgang etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og barnehagen for styrer/daglig leder.

Høringssvar fra Helsedirektoratet til Kunnskapsdepartementet - NOU 2012:1 - Til barnas beste - Ny lovgivning for barnehagene

Arbeidsmiljøet i skoler og barnehager

SKJEMA: Melding og tilsyn asylmottak

Helse, miljø og trivsel i barnehagen Side

Høringsuttalelse om foreldresamarbeid i grunnskolen og videregående opplæring

Kommune overlegen. Medisinsk faglig rådgiver. Smittevern Folkehelse. Miljørettet. Helsemessig beredskap. helsevern. Sosialmedisin.

Rett til fysisk aktivitet Udir

Systemrettet arbeid etter opplæringsloven kapittel 9a Udir

NOU: 2015:2 Å høre til

Miljørettet helsevern Innlegg nettverkssamling folkehelse mai 2016

Levanger kommune Barn og familie

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 13/325-1 Arkiv: 614 A &18 STATUS GODKJENNING SKOLER OG BARNEHAGER JANUAR 2013

Lover og forskrifte som gjelder for virksomheter i Barn og ungesektoren ( skoler, oppvekstsentre, barnehage, Huset og Barn og unge tjenesten)

Høringssvar - NOU 2016:17 På lik linje

SØKNAD OM GODKJENNING

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

MØTEINNKALLING. Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 11:00

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

SKJEMA: Melding og tilsyn campingplasser

Hallsetreina FUS barnehage tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg

Inneklimakonferansen Tønsberg

Samfunnsmedisin og forebyggende helsearbeid i Nordre Land kommune

Miljørettet helsevern og folkehelse -Hvordan jobber vi i Gjøvikregionen?

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Transkript:

Til Helsedirektoratet Oslo 24.5.2013 Høringsuttalelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Høringsforslag for skolevirksomheter. FUG takker for muligheten til å avgi høring til Helsedirektoratets veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. FUG er svært opptatt av elevenes sikkerhet i skolen og at elevene har et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø den tiden de er på skolen. Dagens barn tilbringer mye av sin aktive tid på skolen, det er da av stor betydning at virksomheten er best mulig tilrettelagt for elevenes trivsel og sikkerhet. Veilederen skal stimulere til en mer føre var arbeidsform som kan sikre at hensynet til elevenes miljø blir ivaretatt allerede ved planleggingen av nye eller ved vesentlige endringer av eksisterende skoler. Vel så viktig syntes FUG det er at veilederen angir en standard for hvordan elevenes arbeidsmiljø skal være i den norske skolen. FUG liker svært godt at den nye veilederen er tydeligere på hvilke krav som MÅ være oppfylt i skolene og hvilke som BØR være på plass, spesielt fordi det lett kan benyttes skjønn og individuelle vurderinger fra skoleeier til skoleeier om krav til skolens miljø og innretninger. 1. Formål. FUG syntes formålet med forskriften er svært viktig og avgjørende for elevenes trivsel og velvære på skolen. 2. Virkeområde. FUG har ingen spesielle kommentarer. 3. Definisjoner. FUG har ingen spesielle kommentarer.

4. Ansvar. Internkontroll. FUG er enig i beskrivelsen av hva som må og bør være på plass. FUG er svært opptatt av at elevene og foreldrene skal informeres godt og høres i forbindelse med planlegging av nye skolebygg. 5. Opplysnings- og informasjonsplikt. FUG er enig i paragrafens bestemmelser om hva som må og bør være på plass Det er ekstra viktig å understreke lederansvaret som tilligger den enkeltleder både i skolen og i kommuneadministrasjonen for innholdet i denne veilederen. Lederens evne til å ta ansvar og følge opp er en kritisk suksessfaktor i forhold til om veilederen vil komme til sin riktige anvendelse. 6. Krav om godkjenning. FUG er enig i paragrafens bestemmelser om hva som må og bør være på plass. FUG stiller spørsmålstegn ved hvordan den enkelte leder på de forskjellige nivå i en kommune skal mestre å ha oversikt over de fysiske og psykososiale forholdene ved den enkelte skole da dette krever meget gode og oversiktlige systemer og oppfølgingsrutiner for at skal bli en realitet. FUG mener det er positivt at det ikke er anledning for godkjenningsmyndigheten til å gi midlertidig godkjenning eller godkjenning på vilkår om at krav i forskriften oppfylles på et senere tidspunkt. Det er viktig at alle forhold ved skolen er nøye vurdert og avklart før det gis en godkjenning. Dette er viktig for å forebygge i forhold til elevenes sikkerhet i størst mulig grad. Når det gjelder krav om vedlikehold av skoler, slik at disse sikrer at miljøet til enhver tid er i samsvar med forskriftens krav, kjenner FUG til at det syndes mye på dette området. Hvorvidt en skole følges opp med løpende og/eller planmessig vedlikehold for at skolen til enhver tid er i samsvar med forskriftens krav, avhenger i stor grad av skoleeiers økonomi og evne/mulighet til å gjøre de lovpålagte forbedringene. Denne bestemmelsen mener FUG bærer mer preg av gode intensjoner enn faktisk realitet. 2

7. Generelle krav. FUG ser at bestemmelsene i veilederen er gitt som funksjonskrav og at det er opp til skolens eier og leder hvordan funksjonskravene skal oppfylles. FUG tenker at dette kan føre til store individuelle forskjeller i hvordan veilederen blir praktisert og at kvaliteten på arbeidet med sikkerhet og miljø i skolene vil komme til å variere. 8. Beliggenhet. 9. Utforming og innredning. 10. Muligheter for aktivitet og hvilke m.v. 11. Måltid. I fjerde kulepunkt står det: Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk. FUG ønsker at skolen skal ha det i bakhodet at noen elever kan ha laktoseintoleranse. Derfor må skolen legge forholdene til rette for at disse elevene skal gis et likeverdig tilbud. 12. Psykososiale forhold. Samtidig lurer FUG på hva som legges i første prikkpunkt under Hva som må være på plass ; skolen må ha oversikt over elevenes psykososiale miljø. Hva menes med oversikt? Hvordan skal den enkelte skole best mulig lage seg en slik oversikt? FUG understreker viktigheten av å ha regelmessige møter mellom skolen og foreldre hvor elevenes psykososiale miljø drøftes, deriblant mobbing i skolen. 13. Rengjøring og vedlikehold. 14. Sikkerhetsmessig og helsemessig beredskap. FUG er svært opptatt av at skolen på et tidlig tidspunkt avklarer roller med det offentlige ift sikkerhetsarbeidet. Desto mer avklart og konkret dette ansvarsforholdet er, desto bedre blir sikkerhetsarbeidet ivaretatt. FUG er 3

dessuten svært enig i skolen bør ha en rutine som sikrer at elevene også involveres når skolen går vernerunder. 15. Førstehjelp. 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. 17. Smittevern. 18. Røyking. 19. Inneklima/luftkvalitet. Når det gjelder første prikkpunkt under hva som må være på plass, og at skolen skal kunne dokumentere et tilfredsstillende inneklima, så lurer FUG på hva man definerer som tilfredsstillende. Denne type begrepsbruk kan raskt bli gjenstand for individuelle skjønn og vurderinger, og vil medføre forskjellige standarder på inneklima/luftkvalitet fra skole til skole. 20. Belysning. 21. Lydforhold. 22. Drikkevann. 23. Sanitære forhold. Når det gjelder hva som MÅ og BØR være på plass, mener FUG at det syndes mye, og at det kan være store forskjeller mellom kommuner og skoler. Elevene må oppleve en skolehverdag med gode sanitære og fysiske forhold uansett kommune og skole. 24. Avfalshåndtering. 4

25. Tilsyn. I prikkpunkt nummer seks under hva som må være på plass, står det at kommunen skal ha rutiner for oppfølging av avvik. FUG er kjent med at det i noen kommuner er dette en bestemmelse som følges dårlig opp. Riktignok har kommunen skriftliggjort hvordan avvik skal følges opp, men likevel er det slik at det i praksis ikke fungerer etter hensikten. Dette igjen betyr at avvik i skoler ikke følges godt nok opp, og at dette kan få konsekvenser for elevenes miljø og sikkerhet. Hvordan skal denne bestemmelsen håndheves etter intensjonen? 26. Virkemidler og dispensasjon. 27. Klage 28. Straff 29. Ikrafttreden Oppsummering: 1. Veilederens utforming: FUG mener at veilederen har en god struktur og lesbarhet. 2. Bruk og plassering av lenker og henvisninger: FUG mener at bruken og plasseringen av lenker og henvisninger hensiktsmessige. FUG foreslår imidlertid at de mest sentrale lovene blir gjort klikkbare. Dette gjelder: Lov om folkehelse Barnehageloven Opplæringsloven Forvaltningsloven Plan og bygningsloven 5

3. Omtalen av godkjenning og tilsyn: FUG er enige i veilederens paragraf og beskrivelse av innhold. I prikkpunkt nr seks under hva som må være på plass, står det at kommunen skal ha rutiner for oppfølging av avvik. FUG er kjent med at det i noen kommuner er dette en bestemmelse som følges dårlig opp. Riktignok har kommunen skriftliggjort hvordan avvik skal følges opp, men likevel er det slik at det i praksis ikke fungerer etter hensikten. Dette igjen betyr at avvik i skoler ikke følges godt nok opp, og at dette kan få konsekvenser for elevenes miljø og sikkerhet. Hvordan skal denne bestemmelsen håndheves etter intensjonen? 4. Er det hensiktsmessig å dele inn krav og anbefalinger i «må» og «bør»? FUG liker svært godt at den nye veilederen er tydeligere på hvilke krav som MÅ være oppfylt i skolene og hvilke som BØR være på plass, spesielt fordi det lett kan benyttes skjønn og individuelle vurderinger fra skoleeier til skoleeier om krav til skolens miljø og innretninger. 5. Forhold som mangler/savnes? Ingen. Med vennlig hilsen Christopher Beckham FUG-Leder Gro Hexeberg Dahl Sekretariatets leder 6