Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013



Like dokumenter
Alkohol og rus skader og ulykker

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Presentasjon, KORFOR konferanse, Stavanger Anne Bolstad, sr psykologspesialist Avdeling for rusmedisin, Haukeland Universitetssykehus

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

ALKOHOLRELATERTE SKADER I

Samfunnsøkonomiske konsekvenser av alkoholbruk

Rusmiddelbruk og ruslidelser kunnskap for folkehelse

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Alkoholbruk og skader på tredjeperson

UAG analyser av dødsulykker Hvilken nytte har TØI av analysene?

Konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Fra overdosedød til somatiske dødsårsaker dødelighet i LAR i 2014 og 2015

Norge hadde i 2015 den laveste andelen åringer som oppga at de røykte daglig sammenlignet med andre land i Europa (figur 1).

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholbruk blant ungdom i Oslo,

Hepatitt C blant norske injiserende misbrukere: Dødelighet Leverfibrose Omfang av antiviral behandling

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helse og sykdom i Norge

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Ledningsnettet betydning i et samfunnsmessig helseperspektiv

Rusmidler og skader i et folkehelseperspektiv. Elisabet E. Storvoll «Ringar i vatn» Geiranger 24. april 2017

Sykdomsbyrde i Norge og globalt resultater fra Global burden of disease 2015

Gjør det egentlig noe å se foreldrene fulle en gang i blant? Siri Håvås Haugland Instituttleder (PhD)

«Vi ser bare det vi ser etter» Sykepleie til eldre i LAR

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Dialogarena kosthold

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Alkoholbruk blant unge. Utvikling, risikofaktorer og konsekvenser. Geir Scott Brunborg Avdeling for rusmiddelbruk FHI

Folkehelsen i Norge er generelt god

Passiv drikking hva er det?

DE FEM PARADIGMENE. Alkoholproblemet har vært oppfattet på fem ulike måter. November 2012 Hans Olav Fekjær

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Forskning om voldtekt; Min (korte) vei igjennom feltet

Strateginotat for AV-OG-TIL

Definisjon narkotikadødsfall

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Alkoholloven i forebyggingsperspektiv Nina Sterner

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Aldring, helse og funksjon

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Folkehelse og alkohol. Ingunn Flakne Solberg, Røros,

Helsesituasjonen for rusmiddelavhengige sett fra Oslo legevakt

Ja visst kan du bli rusfri men først må du overleve

Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser En gjennomgang av forskningslitteraturen, samt nye tall fra Norge

Det biologiske prinsipp

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

«Kanskje vi snart skal spørre Jeppe om han har ett rusproblem?»

De bittersøte rusmidlene Willy Pedersen. NSH, Oslo 11 mars 2011

Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Melding til Stortinget 30 ( ) Se meg! Kort oppsummering

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Hvordan man oppfatter problemet avgjør hva man vil gjøre med det. Innledning i Stockholm, september Hans Olav Fekjær

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

FLYMEDISINSK ETTERUTDANNELSESKURS Torsdag 20 og fredag 21 april 2017 Thon Hotell Opera

Rus i et folkehelseperspektiv

Forbruk & Finansiering

SCREENING AV ALKOHOLBRUK I GRAVIDITET

Rus og Psykiske Lidelser

Vanedannende legemidler og bilkjøring

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Rusforebyggende virkemidler som en del av kommunenes folkehelsearbeid

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

Alkoholens rolle i illegalt rusmiddelbruk. Ingeborg Rossow Avd Rusmidler og tobakk

Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk

Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo

Alkohol, helse og folkehelse. Kunnskapsbakgrunn for egne refleksjoner

Hvordan påvirker fastlandsforbindelser befolkning, bolig og arbeidsmarkedet?

Figurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Informasjon om alkohol og helse til 60+ Kampanjen Aldring og alkohol. Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet

RUSP USP VIRKET KJØRING

Koronarsykdommens epidemiologi

Selvmordsfare ved schizofreni

UNIVERSITETET I OSLO

«Gevinsten ligger i åpenheten» 50 år i norsk arbeidsliv

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Koronarsykdommens epidemiologi

Frafall i skolen og bruk av ungdomshelseundersøkelser

(klinisk) Helsepsykologi - Befolkningshelse

Bittersøtt nye perspektiver på rus og rusmidler Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo

Siv Jensen vs. rusforskningen

Velkommen til «Ung i Finnmark»!

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

Transkript:

Rus som risikofaktor for skader og ulykker Hans Olav Fekjær, 2013

Holdepunkter for at rusmidler øker risikoen for skader/ulykker Overhyppigheten av påvirkning ved skader/ulykker Eksperimentelle studier av ferdigheter, koordinasjon og reaksjonstid Simuleringer, som simulert bilkjøring Tidsseriestudier (se figur 12)

Forhold som kan gjøre risikoen mindre enn noen tall kan tyde på De som bruker mye rusmidler, er en selektert gruppe som uansett kan være accident prone Noen vil ta større sjanser under påvirkning (og andre vil være ekstra forsiktige, f.eks. ved bilkjøring)

Tapte gode leveår ( disability-adjusted life years ) En beregning utført for WHO Alkohol 4 % Tobakk 4 % Narkotika 0,8 % Alcohol use affected younger people than tobacco, both in terms of disability and mortality. (Fra Rehm et al: Global burden of disease from alcohol, illicit drugs and tobacco. Drug Alc Review 2006, 503-13.) Det er beregnet at i Europa er alkohol vanligste dødsårsak hos menn i alderen 15-30 år.

Alkohol stjeler flere gode leveår ved brå, unaturlig død enn ved sykdommer. Riktignok kan ca.80 % av cirrhose- (skrumplever-) dødsfall tilskrives alkohol, og neppe mer enn 20 % av ulykkesdødsfall. Men når det dør henimot 10 ganger flere av ulykker enn av skrumplever, blir fylleulykkene likevel mer omfattende.

Risikoen ved rus er best kartlagt for bilkjøring. (Tabellen nedenfor er hentet fra Dussault G et al: The contribution of alcohol and other drugs among fatally injured drivers im Quebec. Proceedings of the 16th international conference o, alcohol, drugs and traffic safety, Montreal 2002.) Ingen påvirkning 1 Alkohol 0,2-0,49 promille 2 Alkohol 0,5-0,8 promille 4 Alkohol >0,8 promille 39 Cannabis 2 Kokain 5 Benzo (Valium o.l.) 2,5

En annen studie av risiko ved bilkjøring

Risiko for fallulykker (Honkanen R: A case-control study on alcohol as a risk factor in pedestrian accidents. Mod Probl Pharmacopsych 11:46-50, 1976)

Omtrentlig forekomst av alkohol- påvirkning (data fra 1980-tallet, noen tall er nok lavere nå)

Rus-ulykker kan kalles et folkehelse- problem. Hva kan vi gjøre med det? - Opplysning - Lover og regler om risikosituasjoner - Håndheving av lover og regler - Sikre farlige steder (som veier) Dette gjøres allerede i Norge. Mulighetene for å øke det betydelig er moderate. Å bare satse på dette kan bety å akseptere status quo. - Kan vi gjøre noe som monner mere?

I vår tid er det vanlig å anse rusproblemer som et individuelt problem. Man sier at enkeltindivider ikke må ruse seg for mye. Også på tobakksområdet skyldes de fleste skader storkonsumenter, men i forebygging er en likevel opptatt av hele befolkningens røykevaner.

I hvilken grad påvirkes ulike fenomener av alkoholforbruket? Ved tidsseriestudier (Box-Jenkins metode) studerer en alle endringene fra ett år til det neste. Derved filtrerer en bort de fleste andre faktorer, som sjelden vil svinge i takt med alkoholforbruket. Det korrigeres for faktorer som kan svinge i takt med forbruket. Dermed får en et godt statistisk uttrykk for i hvilken grad ulike fenomener påvirkes av alkoholforbrukets utvikling.

Eksempel: Alkoholforbruk og promillekjøring i Norge og Sverige (fra Norström T, Rossow I.: Population drinking and drink driving in Norway and Sweden: an analysis of historical data 1957-89. Addiction 2013 108:1051-8.) FINDINGS: The estimates of the association between DWI and per capita alcohol consumption were strongly significant in Norway as well as in Sweden. For Norway, the estimated elasticity equalled 2 (P < 0.001) and for Sweden 1.5 (P < 0.001). CONCLUSIONS: In Norway and Sweden, as total population level of alcohol consumption increases or decreases so does the incidence of driving while intoxicated.

15 vest-europeiske land 1950-1995: Hvor mye har hver liter endret alkoholforbruk pr. innbygger pr. år endret brå, unaturlig død hos menn? (fra Norström T et al: Alcohol in postwar Europe. Folkhälsoinstitutet/ Almqvist & Wiksell, Stockholm 2002.) Ulykker Selvmord Drap Norge/Sverige/Finland 9 % 9 % 18 % Mellom-europeiske land 3 % 0 11 % Sør-europeiske land 2 % 0 7 %

Så hva skal vi gjøre med problemet? Minimums-alternativet: Fortsette som nå Maksimums-alternativet: Satse mye på å redusere alkoholbelastningen i befolkningen.