DOKUMENTASJON OM RISIKOPROFIL OG NØDVENDIG KAPITALBEHOV (ICAAP)

DOKUMENTASJON OM RISIKOPROFIL OG NØDVENDIG KAPITALBEHOV (ICAAP) Rapporteringsenhet Oppgi foretakets navn, organisasjonsnummer og postadresse Foretak Melhus Sparebank Organisasjonsnummer 937 901 291 Postadresse Postboks 40 Postnummer- og sted 7221 Melhus Rapporteringstidspunkt Rapporteringen er foretatt med opplysninger oppdatert per 31. desember 2012. Kontaktperson Angi navn, telefonnummer og e-postadresse til person som kan besvare eventuelle henvendelser om rapporteringen. Kontaktperson Atle Morken Telefonnummer 909 97 788 E-postadresse atle.morken@melhusbanken.no Innhold: 1. Oppsummering 2. Nåværende kapitalsituasjon og forventet finansiell utvikling 3. Kapitalbehov 4. Sensitivitetstester og fremtidsscenarioer knyttet til alvorlige økonomiske tilbakeslag 5. Summering av kapitalbehov for ulike risikoer 6. Kvalitetskontroll og godkjenning av ICAAP 7. Bruk av ICAAP i institusjonen 1

1. OPPSUMMERING Hensikten med den overordnede oppsummeringen er å presentere en oversikt over institusjonens metoder og resultater for evaluering av risikoprofil og kapitalbehov (ICAAP). Rapporteringen gjelder for Melhus Sparebank. Grunnlaget for beregning av kapitalbehov er ihht. lov og forskrifter som Finanstilsynet har beskrevet, Pilar 2 i kapitaldekningsregelverket. Banken skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil, og en strategi for å opprettholde kapitalnivået. Det skal foretas en årlig vurdering av risikonivå og beregning av kapitalbehovet. Analyse og vurderinger av kapitalbehov skal være fremtidsrettet, og ta hensyn til planer, vekst og tilgang til egenkapitalmarkedene. Det er viktig at banken har tilstrekkelig kapital til å leve igjennom nedgangskonjunkturer med negative resultater, der det kan være problematisk å innhente ny egenkapital. Det skal også tas høyde for konjunkturer og finansieringsbehov. Tilsynsmyndighetene skal kunne evaluere denne bedømmingen av kapitalbehovet. Vi har foretatt en vurdering av risikonivået i banken utover/i tillegg til minimumskravet på 8% og Pilar 1-risikoene. Dette er inndelt i strategisk risiko, markedsrisiko (verdipapir), eiendomsrisiko, operasjonell risiko, omdømmerisiko, likviditetsrisiko, forretningsrisiko og kredittrisiko inkludert konsentrasjonsrisiko og restrisiko. Som et hjelpemiddel til å vurdere ulike risikoer i banken brukes en modell utviklet av VIS Midt-Norge som er oppdatert høsten 2012. Dette er ikke en modell som gir noen fasitløsning, men mer en måte å dokumentere (overfor Finanstilsynet og internt) hvilke risikoer som er vurdert. Det er ingen større endringer i disse risikoområdene sammenlignet med fjoråret. Pilar 1 i lovverket tar hensyn til kreditt, marked og operasjonell risiko. Krav til kapitaldekning er iflg. lovverket pr i dag på 8%, men en lovproposisjon som antas vedtatt i løpet av året tilsier økte krav til kapitaldekningen. Likevel vil minimumskrav før evt. bufferkrav være 8%. Pilar 2 skal være en vurdering av bankens risikoer utover dette lovkravet, fordelt på ulike risikoområder. Det foreligger en del forutsetninger og vurderinger på de ulike risikoområdene, og beregnet kapitalbehov er ikke en eksakt løsning. Kapitalbehovet som fremkommer på de ulike risikoområdene er diskutert og vurdert i møtet. Vurderingene rundt EBK er tatt inn i modellen. Vi beregnet et kapitalkrav ut fra alle disse risikoene og funnet at for vår bank må kapitalkravet være 14,5%. 2

Lovforslaget som ligger ute til høring foreslår fra 1. juli et kapitalkrav før motsyklisk kapitalbuffer på 12,5%. Likevel må vi forvente at motsyklisk kapitalbuffer vil kreves og vi må ta høyde for at innen ett til tre år kan denne være opp til 2,5%. I tillegg vil i løpet av 2014 systemrisikobufferen økes fra 2% til 3%. Banken må derfor i løpet av de neste årene minimum øke kapitalkravet til 16%. For systemkritiske banker vil kapitalkravet i løpet av noen år være hele 18%. Generelt i markedet forventes det at små banker som oss er mer solide enn de større bankene. Dette tilsier at vårt kapitalkrav etter hvert vil økes til rundt 20% slik det ser ut med de nye lovkravene. Dette for å opprettholde en god rating, som gir billigere funding. Samtidig ønsker vi å fremstå som en solid bank. Banken vurderer derfor å hente inn ny kapital, enten ved emisjon eller endre utbyttepolitikken. I utgangspunktet må ren kjernekapital styrkes for at banken skal fortsette å vokse. Sett ut fra nye lovkrav som vil komme vil mål til ren kjernekapitaldekning på kort sikt også være 14,5%, og 16% i løpet av 2016. Mål på kapitaldekning på noe lengre sikt vil være 21,5%. Dette er ut fra forventede tilpasninger i markedet, men vil vurderes fortløpende i årene fremover. Vi har ved sist årsskiftet en kapitaldekning på 17,7%. Det vil si at vi har god margin ihht. det antatte kapitalbehovet i forhold til ICAAP, men må styrkes i forhold til nye lovkrav, krav fra markedet og forventet vekst. Når kapitaldekning nærmer seg grensen, (ca. 1% over) skal det settes i verk tiltak for å sikre kapitaldekningen. Det skal søkes å stoppe vekst i kapitalkrevende utlån, og kun ta inn nye boliglån som kan formidles til Eika Boligkreditt. Vi skal utrede muligheten for å ta opp annen tilleggskapital, evt. på annen måte sikre at kapitalkravet sikres fremover i tid. Det skal også vurderes/tilrettelegges for å gjøre en emisjon og legge ut flere egenkapitalbevis. Pr. i dag er bankens egenkapitalbevis populært med pris/bok over 1,20 og det skal ikke være problem med å gjøre en emisjon. Vi er også godt anerkjent i markedet slik at det ikke er vanskelig for oss å legge ut fondsobligasjonslån/hybridkapital. Dette vises også ved at fondsobligasjonslånet som ble lagt ut i 2012 var fulltegnet på under en time. Foretakets forretningside er å være en fullservicebank for mindre og mellomstore bedrifter, personkunder og landbrukskunder i vårt nærområde, definert som Melhus Kommune og randkommunene til Trondheim. Vår strategi bygger på vår visjon Vi oppfyller drømmer og våre kjerneverdier: Dyktig, imøtekommende og nær. Vår strategi er en forsiktig og kontrollert vekst, innenfor en konservativ/forsiktig kredittpolicy, både med tanke på tapsrisiko, men ikke minst med tanke på å ha kontroll med bankens likviditet. Vi benytter i stor del Eika Boligkreditt til finansiering av boliglån. Markedsutviklingen er gunstig, da banken er beliggende i et område med sterk vekst, så vel i befolkningsutvikling, som i næringsutvikling. 2. NÅVÆRENDE KAPITALSITUASJON OG FORVENTET FINANSIELL UTVIKLING Melhus Sparebank sin finansielle situasjon er kort oppsummert under hovedtall i årsrapporten, eller side 1 i vedlagte excel-modell. En nærmere beskrivelse av finansiell situasjon vises til årsberetning og oppsummeres i årsberetningen som følger: 3

Banken oppnådde et resultat etter skatt for 2012 på 52,2 mill, og har en kapitaldekning pr. 31.12.2012 på 17,7%. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Resultatregnskapet Driftsåret 2012 ble et godt år målt i absolutte tall med et resultat før skatt på 63,5 mill. kr., mot 41,6 mill. kr. for 2011. Sett bort fra årets utbytte i form av aksjer i Eika Boligkreditt AS fra Eika Gruppen AS, ble resultatet før skatt 42,7 mill. kr. for 2012. Bankens rentenetto økte med 2,3 mill. kr., mens netto inntekter fra banktjenester økte med 3,1 mill. kr. Resultatet av netto gevinster/tap fra finansielle instrumenter til virkelig verdi, samt utbytte eksklusive nevnte transaksjon fra Eika Gruppen AS, ble på 8,9 mill. kr., mot 4,9 mill. kr. for 2011. Dette har sin hovedårsak i at renteinntekter fra pengemarkedsfond klassifisert til virkelig verdi ikke medtas i rentenettoen. I sum fikk banken en samlet inntektsvekst i 2012 på 7,3 mill. kr. eksklusive utbytte fra Eika Gruppen AS. Kostnadsveksten for året ble 6,7 mill. kr., av dette er i overkant av 3 mill. kr. vekst i pensjonskostnader. Veksten i forvaltningskapitalen for 2012 ble på beskjedne 72 mill, kr. Tapene for 2012 ble på 2,1 mill. kr., noe som er en økning i forhold til 2011 med 1,5 mill. kr. Inntekter Årets rentenetto ble 84,2 mill. kr. (1,62 %) mot 81,9 mill. kr. (1,67 %) for 2011. Dersom renter fra plasseringer i pengemarkedsfond blir hensyntatt i rentenettoen, noe som gir et mer korrekt bilde, ville rentenettoen i 2012 vært 1,75 % mot 1,72 % i fjor. Spesielt mot slutten av året har vi sett en bedring i rentenettoen som følge av at spreadene på funding er gått noe ned, samt at det er skjedd en viss reprising av lån generelt i markedet, for å møte fremtidige krav til bankene med hensyn til økt kapitaldekning. Banken hadde også i 2012, gjennom samarbeidet med Heimdal Eiendomsmegling AS og Eika Boligkreditt AS, et økt fokus på boliglån. Dette samarbeidet innebærer at mesteparten av lån inntil 60 % av boligens verdi finansieres over kredittforetakets balanse, med en løpende porteføljeprovisjon tilbake til banken. Dermed oppnår man gunstige vilkår til kunden, kombinert med at bankens rentenetto holdes oppe og ikke påvirkes av de lavest forrentede boliglånene. En viktig tilleggseffekt er at så vel finansieringsbehovet, som egenkapitalbehovet, reduseres for banken. Dette vil på sikt bidra til å holde bankens rentenetto på et stabilt høyere nivå, men vil samtidig medføre høyere relativ kostnadsprosent i bankregnskapet, da mye av veksteffekten i balansen vil avta. Sammenligning av bankers relative inntekts- og kostnadstall vil være vanskelig, da man må hensynta i hvilken grad den enkelte bank benytter boligkredittforetak aktivt eller ikke. Ved utgangen av året hadde vår bank formidlet en løpende portefølje på 1.084 mill.kr til Eika Boligkreditt. Lån formidlet gjennom Eika Boligkreditt AS utgjør 20 % av bankens samlede utlån. Årets netto inntekter fra banktjenester ble 18,4 mill. kr, en økning fra fjoråret med 3,1 mill. kr. Markedet for spare- og plasseringsprodukter har vært vanskelig også i 2012, men bevisst fokus på fondssparing har gitt en relativt stor vekst i nye månedlige spareavtaler, som vil gi banken inntekter over tid. Inntekter fra betalingsformidling er redusert med 1,1 mill. kr. i 2012 hovedsakelig som følge av mer bruk av elektroniske tjenester. Provisjonsinntekter fra boligkreditt økte med 2,4 mill. kr. i 2012, mens provisjonsinntekter fra person- og skadeforsikring økte med 0,8 mill.kr. Andre inntekter ble tilnærmet uforandret fra i fjor. Andre inntekter utgjorde en forholdsvis liten del av bankens inntektsbilde. 4

Driftskostnader Bankens driftskostnader økte med 6,7 mill. i 2012, noe som ga en kostnadsvekst på 10,6 % målt mot fjoråret. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak endringer i forutsetninger ved beregning av pensjonsforpliktelsene, samt avsetninger for å møte fremtidige pensjonsforpliktelser. Kostnadsveksten kan synes høy, men eliminert for pensjonskostnader er kostnadsveksten i overkant av 5,5 %, rimelig i harmoni med inntekts- og aktivitetsveksten. De relative kostnadene økte til 1,34 %, og kostnader målt i forhold til inntekter utgjorde 61,0 %, begge forholdstall målt eksklusive utbytte fra Eika Gruppen AS. Tapssituasjonen Generelt har tapene de senere årene vært svært lave. Dette har sammenheng med en forsiktig kredittpolitikk, kombinert med et godt eiendomsmarked i vår region og et næringsliv som har klart seg godt. Årets netto tap ble 2,1 mill. kr., en økning i forhold til 2011 på 1,5 mill. kr. Til tross for erfaringsvis lave tap er estimert gruppenedskrivninger økt til 7,8 mill. kr. i 2012. Veksten i utlånsmassen kom i 2012 innenfor personmarkedet, spesielt boligfinansiering. Ved lånevurderingen legges det fortsatt til grunn at kunden skal ha en betjeningsevne som tåler en renteoppgang på 5 %, samt en egenkapitalandel på 15%. Ved vurderingen legges det avgjørende vekt på kundens betjeningsevne over tid. Utdannelse, arbeidserfaring, fremtidsutsikter, stabilitet, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling er faktorer som tillegges stor vekt, i tillegg til betalingshistorikk og pantobjektets verdi og beliggenhet. Alle kredittsaker som ikke tilfredsstiller bevilgningsreglementets kritiske verdier, men hvor det likevel vurderes forsvarlig å kunne yte kreditt, behandles av en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjement behandles av den samme komitéen. Normale tap for sparebanker i Norge har tidligere blitt vurdert til 0,25 % av FVK, noe som for vår bank medfører et normaltap på 11 mill. kr. Vår bank har imidlertid i løpet av de 20 siste år, ikke hatt tap i en slik størrelsesorden. Vi vil vurdere vår banks normaltap til 0,15 % eller ca. 7,5 mill. kr. Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån over egen balanse økte med 210 mill. kr. (5,1 %). Vår netto portefølje formidlet gjennom Eika Boligkreditt økte med 217 mill.kr. Dermed ble bankens totale utlånsvekst 427 mill. kr. (8,5 %). Innskuddene fra kunder økte i samme periode med 153 mill. kr., noe som medførte at bankens innskuddsdekning ble tilnærmet uendret (78,6 % ved utgangen av 2011 og 78,3 % ved utgangen av 2012). Banken er godt fornøyd med innskuddsdekningen. Bankens likviditet har gjennom hele 2012 vært tilfredsstillende. Gjennom bruk av markedspapirer (sertifikater og obligasjoner) har banken gjennom hele 2012 hatt en god likviditet. Banken har ved årsskiftet en likvid buffer på 856 mill. kroner, inklusive en kommitert trekkrett på 200 mill. kr. 5

Langsiktig gjeld i forhold til total fremmedfinansiering utgjør ved årsskiftet 72,2 %, noe lavere enn en målsatt andel på 75 % eller høyere. Banken har bibeholdt sitt egenpålagte krav til likvid reserve gjennom å eie en betydelig portefølje av likvide obligasjoner. For å få en profesjonell og forsiktig forvaltning av disse verdiene, er obligasjonene satt ut for forvaltning under et sterkt regulert mandat til Eika Kapitalforvaltning AS. 3. KAPITALBEHOV ICAAP er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Denne kapitalbehovsvurderingen skal være fremoverskuende, og dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til bankens nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også må vurdere kapitalbehovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer m.v. Fremtidige tap kan deles inn i forventede tap og uventede tap. Forventede tap kan betraktes som en driftskostnad og forutsettes dekket over den løpende driften. Den løpende driften kan også betraktes som et førstelinjeforsvar mot uventede tap. I kapitalbehovsvurderingen legges det imidlertid til grunn at uventede tap ikke dekkes over driften, men skal dekkes av kapital. Det vil si at man ikke hensyntar resultat fra normal drift, som for oss historisk utgjør ca. 30 mill. Kapitalbehovsvurderingen innebærer følgelig at banken beregner hvor mye kapital som trengs for å dekke opp for fremtidige uventede tap. Disse beregningene gjøres på ulike måter for ulike risikoer, og er basert på ulike forutsetninger. Det er en implisitt forutsetning om at det ikke beregnes kapital som dekker alle tenkelige tapsutfall. Det er imidlertid benyttet konservative forutsetninger i beregningene på lik linje med det risikoprofil banken har. Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammeverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene har vi fastsatt kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse 6

enkeltrisikoene. Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko. Banken har videre, basert på en overordnet risikotoleranse, etablert et ønsket nivå for kapital. Dette nivået er benevnt som bankens kapitalmål. I fastsettingen av bankens kapitalmål inngår bankens internt beregnede kapitalbehov, men banken gjør i tillegg en vurdering av forventninger og krav fra bankens omgivelser. Bankens overordnede risikotoleranse innebærer at kapitalmålet alltid vil være høyere enn bankens internt beregnede kapitalbehov. Bankens kapitalmål og overordnede retningslinjer for kapitalbehovsvurderingen er vedtatt av bankens styre. Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og bergning av kapitalbehov for følgende risikoer: Kredittrisiko Likviditetsrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forretningsrisiko Eiendomsprisrisiko Konsentrasjonsrisiko Omdømmerisiko Strategisk risiko Forsikringsrisiko Beregning av kapitalbehov for enkeltrisikoer gjøres ved hjelp av ulike metoder, herunder bruk av stresstester i form av følsomhetsanalyser. I slike følsomhetsanalyser fokuseres det på betydningen av endringer i én enkelt variabel. I tillegg gjennomfører banken stresstesting i form av scenarioanalyse som er ment å vise betydningen for banken samlet sett av samtidige endringer i flere relevante faktorer. Banken gjennomfører også egne stresstester av likviditetsrisiko. Hver enkelt risiko blir deretter skjønnsmessig vurdert/rimelighetsvurdering. Noe av dette er også beskrevet i note 3 i årsregnskapet. Pilar I Kreditrisiko er sett i forhold til Pilar I. Kredittrisiko utgjør den største delen av det regulatoriske minstekravet til kapital i pilar-1. Etter standardmetoden benyttes sjablongmessige regler. Pilar II oppfordrer til en risikobasert tilnærming. Dette forstås slik at kapitalbehovet banken selv beregner bør reflektere den faktiske risikoen banken er eksponert for, også herunder selv om risikoen er dekket av Pilar 1. Banken har derfor gjort en vurdering av kredittrisikoen i porteføljen. I modellen kan banken velge mellom to måter å beregne om det er økt kapitalbehov for kredittrisiko i forhold til det krav som inngår i pilar 1: 1. En utelukkende skjønnsmessig modell (kredittrisiko forenklet modell) 2. En kvantitativ modell hvor banken baserer skjønnet på en nærmere analyse av bankens porteføljesammensetning (kredittrisiko standard modell). Vi har i utgangspunktet benyttet en forenklet modell, men har i tillegg støttet oss på den andre modellen. Ved bruk av begge modellene kommer vi frem til at kapitalbehovet etter Pilar I er 7

tilstrekkelig og banken trenger ikke å sette av ytterligere kapital knyttet til kreditrisiko i forhold til Pilar II. I vedlagte excel-modell fremgår detaljert gjennomgang av institusjonens kapitalbehov. For hver risikotype dokumenteres hvordan alle vesentlige porteføljer og virksomhetsområder er dekket. Det er i modellen ikke hensyntatt et resultat ved vanlig drift (normalresultat). Vedlagt følger bankens risikopolicy. Melhus Sparebank aksepterer moderat risiko totalt for bankens virksomhet. Sammenligning av kapitalbehov Pilar 1 og Pilar 2 Mill. kr. Minstekrav Pilar 1 ICAAP per 31.12.2012 "Kredittrisiko" - utlånsporteføljen 204,2 204,2 "Kredittrisiko" - verdipapirporteføljen 0,0 0,0 "Kredittrisko" - eiendommer 2,2 2,2 Totalt - "kredittrisiko" 206,5 206,5 Kredittrisiko - utlånsporteføljen - pilar 2 tillegg Standard modell --> 0,0 Konsentrasjonsrisiko 20,7 Markedsrisiko bankportefølje - pilar 2 tillegg 99,2 Eiendomsrisiko - pilar 2 tillegg 0,0 Markedsrisiko handelsporteføljen 0,0 0,0 Forretningsrisiko 15,3 Likviditet/omdømmerisiko 34,0 Strategisk risiko 5,5 Forsikringsrisiko 0,0 Operasjonell risiko 14,4 17,4 Sum kapitalbehov før diversifisering 398,6 Diversifisering 0,0 Sum Kapitalbehov 398,6 Sum minstekrav til kapital pilar 1 (8 %) 220,9 Sum kapitaldekningsgrunnlag pilar 1 2.760,8 Faktisk ansvarlig kapital 488,2 Kapitaldekning 17,7 % Kapitalbehov i % av pilar 1 grunnlag 14,4 % Buffer i % (i form av ansvarlig kapital) 3,2 % Herav i form av ren kjernekapital -1,6 % Buffer i mill kr ( i form av ansvarlig kapital) 89,6 Herav i form av ren kjernekapital -44,3 Metoder og forutsetninger: Jfr. vedlagte excel-modell. Ledelsesmessig styring og intervensjoner: 20,0 % 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 Kapitalbehov og buffer i % Buffer ren kjernekapital Buffer ansvarlig kapital Kapital- krav / behov 3,2 % 14,4 % 14,4 % Pilar 2 - ansvarlig kapital Pilar 2 - kjernekapital Kapitalbehov og buffer i mill kr Buffer ren kjernekapital Buffer ansvarlig kapital Kapital- krav / behov 89,6 398,6 398,6 Pilar 2 - ansvarlig kapital Pilar 2 - kjernekapital Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Banken har en egen kreditthåndbok som beskriver rutiner, fullmakter og risikoavdekning. Bevilgningsreglementer angir klare og konservative regler for vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte grenser for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt v/banksjef er 30 mill. kr. for et kundeengasjement i risikogruppe A - C, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent er 5 mill. kr. Største engasjement banken kan yte etter lovverket til en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens 8

ansvarlige kapital. Banken har fastsatt grenseverdier for størrelse på engasjement som ligger godt innenfor lovens krav. Banken søker å ha en kontrollert renterisiko. Det aller meste av bankens utlån løper derfor med flytende rente som følger markedets renteutvikling. Tilsvarende har banken innskudd fra kunder og innlån fra markedet med flytende rente. I den grad banken har utlån og innlån med fast rente og en viss størrelse, søker man å minimere renterisikoen ved bruk av rentebytteavtaler. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksje- og aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2012 hadde en bokført verdi på 115,2 mill. kr. Av dette utgjør ca. 75 % investeringer i langsiktige aksjeinvesteringer (se note 16). Banken har satt av et begrenset beløp på 15 mill. kroner (i 2010) til aktiv aksjeforvaltning hos en profesjonell aktør. Den forvaltede porteføljen hadde en markedsverdi pr. 31.12.2012 på 17,6 mill. kroner. Banken hadde ved utgangen av 2012 obligasjoner i norske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet til en verdi av 318,2 mill. kr. Banken har også investert i pengemarkedsfond med en bokført verdi på 291,0 mill. kr. I tillegg har banken en kommitert trekkrett på 200 mill. kr. Styret anser at bankens beholdning av kontanter, andre likvide midler og kommiterte linjer er tilstrekkelig. Obligasjonsporteføljen er satt ut til aktiv forvaltning hos Eika Forvaltning AS under et stramt mandat. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Pr. 31.12.2012 utgjorde innskuddsmassen 3.393 mill kr., (65,5%), mens egenkapital, fondsobligasjonslån og ansvarlig lån utgjorde 505 mill. kr. (9,5%) Den øvrige finansiering fordelte seg med 1.032 mill (19,5 %) i sertifikat- og obligasjonslån, 310 mill. kr. (5,9 %) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner og 44 mill. (0,8 %) annen gjeld. Obligasjonslånene og gjeld til kredittinstitusjoner har forfall jevnt fordelt over årene 2013 til 2016 (se note 24). Alle obligasjonslån forrentes etter 3 mndr. Nibor (flytende rente), eller er swappet til 3. mndr nibor. Med disse obligasjonslånene og øvrige langsiktige lån, har banken en finansiell struktur som gir forutsigbarhet. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen utgjorde ved årsskiftet 22,8 % mot 27,3 % på samme tidspunkt i 2011. Styret har fastsatt en øvre grense for fremmedfinansieringen på 35 %. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 200 mill. kr. og en samlet likvid buffer på 684 mill. kr. Banken har etablert et system for risikoklassifisering av utlån hvor porteføljen deles i fem risikogrupper. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. For uttømmende informasjon vises til note 3. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produktinndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav risiko gir lavere pris. Hva angår volum og nedskrivninger på utlån vises til note 11. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til 9

Internkontrollforskriften. Det er lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med bedret virksomhetsstyring de siste årene. Dette arbeidet vil bli prioritert også i 2013. Styret har utarbeidet instruks vedrørende lederes ansvar for internkontroll. Det foretas årlige gjennomganger av risiko på de vesentligste områdene med rapportering til styret. Det foretas ledelsesrapportering på etterlevelse av internkontrollforskriften med oppsummering fra banksjef til styret årlig. Uavhengig bekreftelse foretas av ekstern revisor. I beregningen av kapitalbehovet foreligger det en worst-case betraktning eller et forsiktighetsprinsipp i beregningen. Vi anser det som veldig lite sannsynlig at vi skal pådra oss tap i størrelsesorden 50 mill. på våre kredittengasjement i løpet av 2013 eller i en treårsperiode forøvrig. Men dette har modellen tatt høyde for. Derfor mener vi at kapitalbehovet er meget forsiktig vurdert. Viser for øvrig til årsberetning og noter i avlagte årsregnskap. 4. SENSITIVITETSTESTER OG FREMTIDSSCENARIOER KNYTTET TIL ALVORLIGE ØKONOMISKE TILBAKESLAG Modellen vi har brukt er en worst-case betraktning. Vi har tatt høyde for ekstreme tap som følge av for eksempel stort prisfall i eiendomsmarkedet, samtidig som betjeningsevne blir svekket. Det er lite trolig at kapitalbehov ved alle risiki slår til samtidig. Dette har vi også erfart i finanskrisen vi nylig har vært i gjennom eller som vi kanskje ikke helt er ferdig med. Derfor er det som nevnt over, veldig liten sannsynlighet for at noen av de vurderte risikoer skal medføre et økt kapitalkrav. Unntaket må eventuelt være likviditetsrisiko der vi har antatt kapitalbehov på ca. 35 mill. En total svikt i markedet mot sparebanker med den følge at vi ikke får fornye lånene, vil selvsagt kunne få store konsekvenser. I modellen har vi tatt høyde for en økt spread på 0,75%. Dette gir et økt kapitalkrav på ca. 18 mill. Vi ser av finanskrisen at staten er villig til å gi banker funding i krisesituasjoner. Dette gjør sannsynligheten liten for at ikke innlånene kan fornyes til en eller annen pris. Forventning til fremtidig utvikling er hensyntatt i tabellen under. I hovedsak forventer vi fortsatt jevn utvikling på alle områder. Historisk ser vi at utlånsporteføljen vokser med ca. 7% hvert år, noe som hensyntas i modellen. 10

Fremtidig utvikling av kapitalbehov i % Legg inn prosentsatser for forventet utvikling Mill. kr. og % vekst ICAAP ICAAP ICAAP ICAAP 31.12.2012 01.01.2014 01.01.2015 01.01.2016 Kapitalsbehovsberegning (pilar 2): "Kredittrisiko" - utlånsporteføljen 204,2 10,0 % 10,0 % 10,0 % "Kredittrisiko" - verdipapirporteføljen 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % "Kredittrisko" - eiendommer 2,2 2,0 % 2,0 % 2,0 % Totalt - "kredittrisiko" 206,5 Kredittrisiko - utlånsporteføljen - pilar 2 tillegg 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Konsentrasjonsrisiko 20,7 10,0 % 10,0 % 10,0 % Markedsrisiko bankportefølje - pilar 2 tillegg 99,2 2,0 % 2,0 % 2,0 % Eiendomsrisiko pilar - 2 tillegg 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Markedsrisiko handelsporteføljen 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Forretningsrisiko 15,3 2,0 % 2,0 % 2,0 % Likviditet/omdømmerisiko 34,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Strategisk risiko 5,5 2,0 % 2,0 % 2,0 % Forsikringsrisiko 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Operasjonell risiko 17,4 2,0 % 2,0 % 2,0 % Sum kapitalbehov før diversifisering 398,6 Diversifisering 0,0 0,0 % 0,0 % 0,0 % Sum Kapitalbehov 398,6 Kapitalkravsberegning (pilar 1): Pilar 1 - kredittrisiko 206,5 Legges inn spesifisert i linje 9 til 11 Pilar 1 - markedsrisiko 0,0 2,0 % 2,0 % 2,0 % Pilar 1 - operasjonell risiko 14,4 2,0 % 2,0 % 2,0 % Sum minstekrav Pilar 1 (8 %) 220,9 Faktisk ansvarlig kapital 488,2 Kapitaldekning 17,7 % Kapitalbehov (Pilar 2) i % av pilar 1 grunnlag 14,4 % Buffer i % (i form av ansvarlig kapital) 3,2 % Fremtidig utvikling av kapitalbehov i mill.kr Mill. kr. ICAAP ICAAP ICAAP ICAAP 31.12.2012 01.01.2014 01.01.2015 01.01.2016 Kapitalsbehovsberegning (pilar 2): "Kredittrisiko" - utlånsporteføljen 204,2 224,7 247,1 271,8 "Kredittrisiko" - verdipapirporteføljen 0,0 0,0 0,0 0,0 "Kredittrisko" - eiendommer 2,2 2,3 2,3 2,4 Totalt - "kredittrisiko" 206,5 226,9 249,4 274,2 Kredittrisiko - utlånsporteføljen - pilar 2 tillegg 0,0 0,0 0,0 0,0 Konsentrasjonsrisiko 20,7 22,8 25,1 27,6 Markedsrisiko bankportefølje - pilar 2 tillegg 99,2 101,2 103,2 105,2 Eiendomsrisiko pilar - 2 tillegg 0,0 0,0 0,0 0,0 Markedsrisiko handelsporteføljen 0,0 0,0 0,0 0,0 Forretningsrisiko 15,3 15,6 15,9 16,2 Likviditet/omdømmerisiko 34,0 34,7 35,4 36,1 Strategisk risiko 5,5 5,6 5,7 5,8 Forsikringsrisiko 0,0 0,0 0,0 0,0 Operasjonell risiko 17,4 17,7 18,1 18,5 Sum kapitalbehov før diversifisering 398,6 424,5 452,8 483,6 Diversifisering 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum Kapitalbehov 398,6 424,5 452,8 483,6 Kapitalkravsberegning (pilar 1): Pilar 1 - kredittrisiko 206,5 226,9 249,4 274,2 Pilar 1 - markedsrisiko 0,0 0,0 0,0 0,0 Pilar 1 - operasjonell risiko 14,4 14,7 15,0 15,3 Sum minstekrav Pilar 1 (8 %) 220,9 241,6 264,4 289,5 Faktisk ansvarlig kapital 488,2 Endring i kapital fra overskudd med videre 40,0 40,0 40,0 40,0 Ny faktisk ansvarlig kapital 528,2 568,2 608,2 648,2 Kapitaldekning 17,7 % 18,8 % 18,4 % 17,9 % Kapitalbehov (Pilar 2) i % av pilar 1 grunnlag 14,4 % 14,1 % 13,7 % 13,4 % Buffer i % (i form av ansvarlig kapital) 3,2 % 4,8 % 4,7 % 4,5 % 11

Vi ser at ved økning av kredittrisiko og konsentrasjonsrisiko på 10% de neste årene vil kapitaldekningen i utganen av 3 års perioden bli 15,7%, i stedet for 17,0%. Hvis disse holdes på 7% og alle andre risikoene økes fra 2% til 3% vil ikke dette få påvirkning på kapitaldekningen. Det vi ser er at er utviklingen i kreditrisikoen som i hovedsak har påvirkning på kapitaldekningen. Samtidig vet vi at det er likviditetskrise som gir størst sjanse for at en bank kan gå over ende. Vår kapitaldekning pr. 31.12.12 er 17,7%. Vi vil uansett ikke bevisst senke egenkapitalen ned mot kravet på 13,5%. De neste årene vil vi heller styrke kapitaldekningen og øke den slik at den ligger over myndighetenes bufferkrav. Dette for å kunne ha den fleksibilitet og handlingsrom som er ønsket fremover i tid. Vi ser også fordelen med å ha slik høy kapitaldekning når vi skal skaffe banken funding. 5. SUMMERING AV KAPITALBEHOV FOR ULIKE RISIKOER Jfr. vedlagte excel-modell med kommentarer til de ulike risikoene. Vi antar at det i løpet av de ett til to neste årene blir aktuelt å innhente ny ren kjernekapital. Ut over dette vil mest sannsynlig kapitalnivået opprettholdes gjennom gode resultater også fremover i tid, men er selvsagt avhengig av hvor stor vekst det vil være. Modellen viser at vi kan opprettholde kapitalnivået hvis det mot formodning skulle oppstå store tap. Vår erfaring fra tidligere nedgangskonjunkturer viser at banken ikke har totalt tap på over 0,2% av brutto utlån. Siste finanskrise i 2008 viste også at vi ikke hadde større tap i aksje- og obligasjonsmarkedet. Slik våre vurderinger foreligger har vi mulighet til å greie en betydelig nedgang både i eiendomsmarkedet og nedgang i finansmarkedet. 6. KVALITETSKONTROLL OG GODKJENNING AV ICAAP Grunnlaget for beregning av kapitalbehov er ihht. lov og forskrifter som Kredittilsynet har beskrevet, Pilar 2 i kapitaldekningsregelverket. Bankens ledelse og styre har hatt en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til ulike risikoområder. Modellen og risikoområdene ble gjennomgått i et styremøte/arbeidsmøte 18. april 2013, samt endelig vedtatt i styret 7. mai 2013. Det skal foretas en årlig vurdering av risikonivå, internkontroll og beregning av kapitalbehovet. Analyse og vurderinger av kapitalbehov er fremtidsrettet med den usikkerhet dette innebærer. Det er tatt hensyn til planer, vekst og bankens tilgang til egenkapitalmarkedene. 7. BRUK AV ICAAP I INSTITUSJONEN Rapportering av finansiell risiko foretas månedlig/kvartalsvis, sammen med økonomisk rapportering. Strategisk og operasjonell risiko vurderes løpende og rapporteres årlig sammen med gjennomgang av internkontroll og gjennomgang av strategiske planer. 12

Jfr. vedlagte retningslinjer for kvalitetssikring og internkontroll. Det foreligger ingen planer om endringer i vår ICAAP. Vi vil løpende fremover tilpasse modellen og beregninger ut i fra lovverk og anbefalt praksis. 13