Forebygging av nyresvikt



Like dokumenter
Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Presentasjon av kronisk nyresykdom

Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus

Legerollen innenfor eldreomsorg. Gisle Roksund Spes allmennmedisin og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for allmennmedisin

Anne-Mona Øberg Produktsjef

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Hvordan og hvorfor teste for urin albumin?

NYRESYKDOM VED DIABETES LABORATORIEPRØVER FOR KONTROLL AV NYREFUNKSJON

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Allmennmedisin som forskningsbasert fag - et blikk fra Nord

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet

KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus

Diabetes nefropati, del 2

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

E-helse Predialytisk omsorg av kronisk nyresvikt Sadollah Abedini Overlege, PhD

Nyresvikt hos den gamle, skrøpelige pasienten

Klinisk ultralyddiagnostikk. Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus

Kronisk nyresvikt. Fagdag for leger 26/ John Munkhaugen Lege i spesialisering, PhD

fri passasje kda. Små proteiner (<40kDa) Albumin (60kDa) Store proteiner (>90kDa)

Glomerulonefritter litt om. Kristian Kolstad Nov 18

Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 18. februar 2015, kl Møtested: UNN Tromsø, D2 723 Neste møte: oktober 2015, Kirkenes

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank.

Ultralyd ved nyresykdom

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Nyresvikt Emnekurs i Geriatri

Nyresvikt hos eldre GerIT ved Heidi Sandvig LIS, Sykehuset i Kristiansund

To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

Ulike aspekter ved kronisk nyresykdom

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Viktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Oppfølging i svangerskapet

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Prioriteringsveileder - Urologi

Et bedre liv med diabetes

NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005

HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar Assistentlege Ellen Julsrud

Gyn 016 Bevacizumab/karboplatin/paklitaksel

Strategier i forebyggende helsearbeid

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Diabetes og nyreskade

Oppgave: MED3300-1_FYSMED_H18_ORD

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Kronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Utvikling av nyresvikt

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

kardiovaskulær sykdom og død

Utredning og behandling av diabetes type 2

Mann 50 år ringer legekontoret

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Paal Naalsund-Solstrandkurset 28/5-15

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Akutt (nypåvist) nyresjukdom i almennpraksis. Kari Mørkve Soldal 2018

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre.

Forebygging av hjerteog karsykdom

Håndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

1. Hematuri (makro/mikro) med ledsagende symptomer 2. Hematuri uten ledsagende symptomer (monosymptomatisk)

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Utvidet helsekontroll

Forebygging av hjerteog karsykdom

KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A VÅR 2016

PROBLEMLEGEMIDLER Risikable og uhensiktsmessige legemidler

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

Konteeksamen, MEDSEM5, grunnstudiet i medisin - høsten 2009

TRANSPLANTASJON AV LEVER OG NYRE

IS Handlingsplan for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom ( )

Legemidler ved nedsatt nyrefunksjon. Ketil Arne Espnes, Overlege, Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital

Vedlegg 3 Sjekkliste for Bruk av skjema i oppfølgning av diabetes

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Vedtak: Det utarbeides høringsnotat ut fra diskusjonen i styret. Vedlegg 1.

Handlingsplan for kronisk nyresykdom

Transkript:

Forebygging av nyresvikt Hva kan allmennlegene bidra med? Robert Tunestveit Spes. allmennmedisin Ål legekontor 24.09.2010

En oversikt over forventninger som myndigheter og spesialistmiljøer har til allmennlegen... Homo Prehypertensjon? cystein (Hormonell erstatning) Tidlig ultralyd Tverrfaglig samarbeid Fibrinogen Stenose i Diabetescarotis arterier Fysisk Syn, aktivitet grønn Seksuell stær dysfunksjon hørsel Vaksinasjoner/ Influensa NAV DIALOGMØTER Klamydia Pneumoni Internkontrollsystem Kilde:J. Sigurdsson/L.Getz Multidose Genetiske tester?

Disposisjon Hvorfor bør vi som allmennleger være mer oppmerksom på KNS? Hvordan kan nyresykdom påvises og monitoreres i allmennpraksis? Kva kan gjøres med KNS i allmenpraksis? Når henvise til spesialist? Kommunikasjon og samhandling Forsking og fagutvikling

KNS i primærmedisinsk perspektiv 10-13 % av Norges befolkning eller om lag en populasjon som Oslos befolkning - har KNS 4400 allmennleger og om lag 80 klinisk praktiserende nefrologer

Hvorfor er KNS viktig for primærhelsetjenesten? 1. KNS er en meget sterk prediktor for senere kardiovaskulær sykdom. senere behov for nyreerstattende behandling. 2. Enkle og billige markører for nyreskade er tilgjengelig i allmennpraksis

Primærsykdom ved nyreerstattende behandling Vaskulær/hypertensiv 32% Diabetes nefropati 18% Glomerulonefritt 17% Polycystisk nyresykdom 9%

Andre risikofaktorer for KNS Diabetes mellitus Kardiovaskulær sykdom/hypertensjon Alder Familiær nyresykdom Etnisitet Overvekt Almennlegen som case-finder

Diabetes- hypertensjonsbehandling i allmennpraksis Generell kvalitetsløft de senere år For dårlig individuell risikovurdering For lite individuelt tilpasset oppfølging og behandling?

Hvordan påvise nyreskade i allmennpraksis e-gfr Albumin- kreatinin ratio

Mikroalbuminuri/proteinuri 1. Vanlig u-stix måler u-albumin >300mg/l 2. Albumin/kreatinin ratio (ACR) best egnet for påvisning av mikroalbuminuri i allmennpraksis*. Korrigerer for diuresebetinget målevariasjon. U-mikroalbumin krever morgenurin, U-ACR kan måles i fersklatt tilfeldig urinprøve U-mikroalbumin har begrenset måleområde, U-ACR kvantiterer også lavgradig manifest proteinuri. U-ACR tilgjengelig med semikvantitativ og kvantitativ metode til bruk i allmennpraksis 3. Protein/kreatinin ratio erstatter måling av totalprotein i døgnurin *TDLF Nr 22/2002:Protein-kreatinin ratio en enkel metode for vurdering av proteinuri i klinisk praksis

Kvantitering av proteinuri 3-regelen Klinisk Betegnelse Albumin/protein i døgnurin Protein/kreatinin ratio Klinisk tilstand Normalområde Albumin 0-30 0-3 (ACR) Normale forhold Mikroalbuminuri Albumin 30-300 3-30 (ACR) Tidlig nyreskade Proteinuri Totalprotein 500-3000 30-300 Manifest nyresykdom Nefrotisk proteinuri Totalprotein >3000 >300 Tegn på manifest glomerulær nyresykdom Nefrotisk syndrom Totalprotein >3000 mg +ødem+ s-albumin <30 g/l >300 Komorbiditet Hyperlipidemi Tromboser!

Risiko for sykdomsprogresjon egfr egfr egfr egfr >60 (1+2) 45-59(3a) 30-44(3b) 15-29 (4) Lav Lav Lav Moderat Micro-alb. Lav Moderat Moderat Høy Normoalb. Macro- Alb. Moderat Moderat Høy Høy

Kva kan gjøres i allmenpraksis? Ta grunnsykdommen alvorlig! - nå behandlingsmål hvis mulig! - aktiv primær og sekundærforbygging av hjerte- karsykdom Ta i bruk diabetesjournal, bruk medarbeidere i egen praksis og helseforetakenes Lærings- og mestringssentra ACE-hemmer bør inngå i et flermedikamentelt behandlingsregime ved hypertensjon og ved etablert proteinuri Monitorer e-gfr og albuminuri 1-2 ganger årlig. Obs medikamentbivirkninger (NSAID, AII-blokkere og ACE-hemmere, antibiotika) Samarbeid med nefrolog om konservativ uremibehandling Palliasjon ved livets slutt

ACE-hemmere ved proteinuri og nyresviktet tveegget sverd! Dokumentert effekt ved etablert proteinuri Forsiktighet hos eldre Seponeres ved redusert GFR, dehydrering og interkurrent sykdom Reintroduseres under tett oppfølging ved gjennopprettet nyrefunksjon

Når henvise til spesialist? 1. Mest aktuelt fra stadium 3 (e-gfr 30-60), særlig stadium 3 b egfr 30-45) med proteinuri. 2. Polycystisk nyresykdom med nedsatt GFR, proteinuri eller hypertensjon 3. Vedvarende proteinuri > 1 g/l 4. Hematuri (vedvarende ikke-urologisk) 5. Diabetikere med mikroalbuminuri? Type 1 og 2? Bare type 1? Komorbiditet (aterosklerotisk sykdom hjerte/hjerne, diabetes, hyperlipidemi ) er av betydning for alvorlighetsvurdering av tilstanden. LIkeens progressivt fall i e-gfr, mikroskopisk hematuri, proteinuri, uavklart anemi og elektrolyttforstyrrelser, mistanke om systemsykdom og ukontrollert hypertensjon.

Hva bør henvisningen inneholde? Sykehistorie, familieanamnese og risikofaktorer Nyrerelaterte symptomer St.p. Generell lab: hb,sr,crp, hvite,gfr, urinstoff,elektrolytter, urinsyre,s-albumin, leverfunksjonsprøver, antisoffer (ANA, ANCA,anti- GMB) U-stix, U-ACR, evt kvantitert proteinuri Svar på ultralyd nyrer (urinveier på vid indikasjon)

Samhandling Shared care Forutsetter god kommunikasjon begge veier! Ressursbesparende Kompetanseoverføring begge veier Betre og mere helhetlig pasientbehandling Snakk med nefrolog du samarbeider med og bruk lokal praksiskonsulent!

Fagutvikling Allmennlegene må i større grad selv legge faglige premissene for eget arbeid Aktive i å spre ny kunnskap Kvalitetsforberingsarbeid i egen praksis Søke samarbeid med spesialistmiljøet og andre helseprofesjoner. Styrke allmennmedisisnk forskning

Takk for oppmerksomheten!