KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A VÅR 2016

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A VÅR 2016"

Einar Borgen
7 år siden
Visninger:

1 KURS I URINMIKROSKOPI KULL 13A VÅR 2016 Thomas Knoop/ Øystein Eikrem Lege og stipendiat Seksjon for Nefrologi Klinisk Institutt 1 Universitetet i Bergen

2 LÆRINGSMÅL Urin-stix praktisk Urin-mikroskopi praktisk Lære betydningen av urinundersøkelser for nefrologiske problemstillinger Lære hvordan håndtere forskjellige typer patologiske urin-funn

3 URINANALYSER I NEFROLOGIEN Urin-stix: blod, leukocytter og protein (ved UVI; nitritt + baktus) Kvantitering av protein og/eller albumin i spot-urin (mg/mmol kreat) Urin-elektroforese (plasmacelle relatert nyresykdom) Urin mikroskopi

4 URINPRØVE Morgenurin: Urin som har vært i blæren om natten helst 8 t, minimum 4 t. Urinen bør analyseres raskt (1-2 t) Midtstråleurin Vaskeprøve (normal rengjøring av kjønnsområdene, men unngå bruk av såpe) Hos små barn urinpose, obs kort tid i blære Kateter/blærepunksjon

Urinstix Kvalitativ, semikvantitativ undersøkelse Parameter Reference range Practical detection limit Specific Gravity Reference range Physiological range 1.016-1.022 1.002-1.035 Range: 1.000-1.

5 Urinstix Kvalitativ, semikvantitativ undersøkelse Parameter Reference range Practical detection limit Specific Gravity Reference range Physiological range Range: ph value First morning urine During the day Leukocytes Reference range Grey zone < 10 Leu/µl Leu/µl Range: Leu/µl Nitrite mg/dl (11 µmol/l) Protein Albumin < 2 mg/dl 6 mg/dl Glucose First morning urine During the day Ketones Acetoacetic acid Acetone < 20 mg/dl < 30 mg/dl < 5 mg/dl - 40 mg/dl (2.2 mmol/l) 5 mg/dl (0.5 mmol/l) 40 mg/dl (7 mmol/l) Urobilinogen < 1 mg/dl 0.4 mg/dl (7µmol/l) Bilirubin Blood Erythrocytes Hemoglobin < 0.2 mg/dl 0-5 Ery/µl mg/dl (9µmol/l) 5 Ery/µl 0.03 mg/dl Hb

6 URIN STIX: PRAKTISK Stix dyppes ned i urin, legges på benken og avleses etter 60 sekunder Mange steder gjøres dette automatisk (eget måleapparat) Husk å lese av strimmelen i riktig retning!

7 EN VANLIG U-STIX KAN PÅVISE - GLUKOSE: som påvises ved diabetes - LEUKOCYTTER: som kan slå ut ved infeksjon - NITRITT som er et bakterieprodukt og ses ved urinveisinfeksjon - PROTEINER/EGGEHVITE: som blant annet slår ut ved nyresykdommer, men også ved infeksjoner - BLOD som påvises ved en rekke lidelser; infeksjon, nyrestein, nyresykdommer.

8 URIN-STIX: FORDELER OG ULEMPER ENKELT! BILLIG! RASK OG NYTTIG INFO! Resultat kan påvirkes av hvor konsentrert urinen er (morgenurin er fordelaktig)

9 URIN-MIKROSKOPI: FORDELER OG ULEMPER Kan raskt bekrefte eller avkrefte mistanke om alvorlig nyresykdom («aktivt sediment») Billig og pålitelig Tidkrevende, krever hyppig trening dersom den skal være pålitelig Ofte ikke tilgjengelig utstyr Ved nefritter fås nyttig informasjon (sylindre) men undersøkelsen kan likevel ikke erstatte nyrebiopsi (gullstandard)

10 URIN-MIKROSKOPI: PRAKTISK Urinen sentrifugeres i 4 min (allerede gjort ved denne øvelsen), bunnfallet mikroskoperes (ikke rist røret) Hell av urinen fra røret Drypp 1-2 dråper fargevæske ned i bunnfallet og bland Mikroskoper 1-2 dråper av denne blandingen

11 MIKROSKOPERING Gjennomføres ved positiv urinstix og mistanke om nyresykdom Benytt 10-objektivet for å finne interessante områder og 40- objektivet for å se nærmere på ting. NB! Ikke bruk 100-objektivet, det trengs ikke her, er dessuten ofte oljeforurenset og ødelegger preparatet!

12 ERYTROCYTTER Røde blodlegemer varierer med urinens osmolalitet Konsentrert urin små Hypoton urin store, nesten fargeløse Deformerte erytrocytter stammer fra glomeruli Soppsporer kan ligne, men ligger gjerne i kjeder og har varierende størrelse i samme urin

13 LEUKOCYTTER Hvite blodlegemer i urinen domineres av granulocytter, lymfocytter og makrofager Glitterceller (eldre leukocytter) sees spesielt ved infeksjoner i øvre urinveier. Navnet kommer av at det ser ut som cellene glitrer ved urinmikroskopi. Indikerer infeksjon (eller forurensing) Lymfocytter: Mørke, fiolettfargede celler Lik størrelse Mørk, purpurfarget kjerne Svakt fargede fiolette korn i cytoplasma Neutrofile: Lyse, blålige celler Varierende størrelse; små vakuolisert Fragmentert kjerne Korn i cytoplasma svakt grå

14 EPITELCELLER Lyserødt fiolett Rikelig med plateepitel er diskvalifiserende: stammer fra vagina Ved kroniske infeksjoner kan epitelet fra nedre urinveier forandre utseende fra overgangsepitel til plateepitel

15 UROTELCELLER Urotel (overgangsepitel) kler innsiden av urinveiene (nyrebekken, urinleder, urinblære, urinrør). Urotel er karakterisert ved en særlig kraftig plasmamembran mot overflaten, samt evne til å tåle stor utvidelse (f.eks. ved fylling av blæren) uten å sprekke

16 NYRETUBULICELLER Samme størrelse som hvite blodlegemer Runde, kuboide Mørk stor kjerne Ligger gjerne i sylindre Akutt pyelonefritt og akutt tubulær nekrose

17 SYLINDRE Proteinavstøpninger fra nyrenes utførselsganger (tubuli og samlerør). 4 hovedformer: hyaline sylindre, kornede sylindre, vokssylindre og cellesylindre Som regel patologi

18 HYALINE SYLINDRE Stormolekylært glykoprotein fra epitelceller i distale tubuli Forekommer ved alle akutte og kroniske nyresykdommer Karakteristisk ved kronisk glomerulonefritt Kan være normalfunn (hard fysisk anstrengelse) Celler som er innesluttet i hyaline sylindre stammer fra nyrene

19 ERYTROCYTTSYLINDRE Tett sammenpakkede røde blodlegemer Høy sykdomsaktivitet Typisk for akutt glomerulonefritt

20 LEUKOCYTTSYLINDRE Typisk for akutt pyelonefritt Høy sykdomsaktivitet

21 NYREEPITELCELLESYLINDER Rundoval, med stor, mørk kjerne (mørkfiolett) Typisk ved akutt pyelonefritt og ved toksisk nyreparenchymskade Postoligurifase etter akutt nyresvikt

22 KORNETE SYLINDRE Alltid patologisk Finkornet grunnsubstans Blålig, brunsort Sammenpakkete degenererte cellerester Kronisk glomerulonefritt

23 VOKSSYLINDRE I ufarget preparat: vokslignende utseende Indikere alvorlig nyresykdom Består av IgG Glatt overflate Intens rød/fiolett farge med homogen struktur

24 FETT Ovalt fettlegeme Fettdråper i tubulusepitelceller Obs nefrotisk syndrom

25 BAKTERIER Midtstråleurin, vaskeprøve Dyrkning av urin som er viktig Vanskelig

Ref: Nettavisen 2008 Frostvæske (etylenglykol) Cystinuri Arvelig lidelse : økt utskillelse av bla.

26 KRYSTALLER ph osmolalitet temperatur «Skjærer opp» nyrene Frostvæsken danner krystaller i nyrene, som nyrene vil prøve å skille ut. Krystallene er spisse og kantete og gjør stor skade på nyrene. Ref: Nettavisen 2008 Frostvæske (etylenglykol) Cystinuri Arvelig lidelse : økt utskillelse av bla. aminosyren Cystin i urinen. Diagnose: funn av karakteristiske sekskantede krystaller i urinen. Økt risiko for å utvikle nyresteinsykdom.

27 FEILKILDER Fysisk anstrengelse: hyaline sylindre og brokker av kornede og cellesylindre samt mikroskopisk hematuri Ikke fersk urin Ikke midtstråle, vaskeprøve, morgenurin Epitelceller

28 HEMATURI Mikroskopisk (pos u-stix) og makroskopisk (rødfarget urin) Rødfarget urin, alternativer til hematuri: porfyri, rødbeter/enkelte sopper, myoglobulinemi Skille mellom kun blod og blod pluss proteiner/høyt BT/nedsatt GFR

29 ISOLERT HEMATURI Mange årsaker: rifter/slimhinnelesjoner, (infeksjon), stein, tumor, glomerulonefritt, cystenyrer mv Mest sannsynlig årsak avhenger av alder Ved UVI må funnet bekreftes i infeksjonsfri urin Utredning: CT urografi + cystoskopi. Nefrolog først hvis disse us er negative

30 PROTEINURI ALLTID patologisk funn som må følges opp (unntatt ved UVI når neg us i infeksjonsfri urin) med henvisning til nefrolog Grad av proteinuri samt ledsagende funn: alder, albumin, ødemer, nedsatt GFR, høyt BT avgjør hastegrad av utredning Grad av proteinuri på u-stix: 1+ = 0,3 1 g 2+ = 1 3 g 3+ = > 3g

31 HASTEHENVISNING (ØH) Nefrotisk syndrom Proteinuri + nedsatt GFR (hvis ikke sikkert at denne er stabilt nedsatt). Dette kan være hurtig progredierende nefritt. Proteinuri + svært høyt BT Nefrotisk syndrom: -proteinuri >3g/døgn -hypoalbuminemi <30g/l -ødemer (vektoppgang) -hyperlipidemi

32 ANDRE TILFELLER AV PROTEINURI Henvises nefropoliklinikk med informasjon om: mengde proteinuri (helst mg/mmol kreat), GFR, BT + (masse) annen relevant informasjon

Like dokumenter

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist