E-helse Predialytisk omsorg av kronisk nyresvikt Sadollah Abedini Overlege, PhD
|
|
- Jonatan Petersen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E-helse Predialytisk omsorg av kronisk nyresvikt Sadollah Abedini Overlege, PhD NSF møte Onsdag 27. mars
2 Oversikt Kortfattet om nyresvikt Definisjon, årsaker, epidemiologi Komplikasjoner til kronisk nyresvikt Hvordan diagnostisere, utrede, behandle, henvise og følge opp pasienten med KNS? Elektronisk, digital algoritme 2
3 Definisjon av kronisk nyresvikt Strukturelle eller funksjonelle avvik i nyrene med varighet for > 3 måneder med eller uten redusert GFR eller egfr. Patologi / avvik: Hematuri Mikroalbuminuri /proteinuri Radiologisk avvikunn ved radiologiske undersøkelser egfr <60 ml/min/1.73 m2 med eller uten nyreskade 3
4 Hvordan bør nyrefunksjon måles? Målt GFR (mgfr)? Gylden standard metode (Inulin/Iohexol /EDTA) Krevende og kostbar Brukes ved spesielle forhold Estimert GFR ( egfr)? Billig, kjapp, relativ stabil og godt korrelert til mgfr med noe unntak. 4
5 Kreatinin GFR Følge en pasient med kreatinin versus egfr overtid Kreatinin GFR Damage Microalbuminuri mgfr (egfr) years Hypertensjon Proteinuri Panikk sonen
6 Hva kan informasjon om egfr brukes til? Klinisk avgjørelse Aktuell egfr Endringer i egfr Diagnose Etablerer diagnosen KNS Diagnostikk av akutt NS Prognose for KNS Risiko for NS, dialyse Prognose Behandling Risikoen for komplikasjoner Risikoen for kardiovaskulær sykdom Risikoen for dødelighet Dosering av medikamenter Diagnostisk test, prosedyre Henvisning til spesialist Nyreerstattende beh. Behandling av akutt NS Monitorere medikament toksisitet 6
7 Clearance GFR Gradering av kronisk nyresvikt etter GFR i 5 stadier >90 ml/min Normal nyrefunksjon Gradering Stadium Beskrivelse 1 Positive skademarkører ml/min Lett nyresvikt 2 Positive skademarkører ml/min Moderat nyresvikt 3 Med eller uten Positive skademarkører ml/min Alvorlig nyresvikt 4 Med eller uten Positive skademarkører <15 ml/min Terminal nyresvikt 5 Med eller uten Positive skademarkører 7
8 Terminal nyresvikt- bare toppen av isfjellet GFR<15 /dialyse RRT behandling 15<GFR<29 30<GFR<59 60<GFR<89 90<GFR<120 8
9 Ikke alle pasienter utvikler terminal nyresvikt 9
10 Ulike hastigheter hvor med nyresvikt utvikles over tid. 90 < egfr 60<eGFR<89 30<eGFR<59 15<eGFR<29 egfr<14 Dialyse Tid: måneder - flere år
11 kasus 1: Hurtig, aggressiv og forutsigbar fall i egfr 48 år gammel man DM i 35 år. Diabetes nefropati. 6 ml/year 11
12 70 år gammel kvinne T2DM for 30 years kasus 2: Stabil fall i egfr 1,5 ml/year 12
13 64 år gammel kvinne kasus 3: uforutsigbar fall i egfr T2DM i mange år med komplikasjoner Hemicolectomi tidligere, bulimi?? 13
14 kasus 4: Forutsigbar aggressiv fall i egfr. TX-patient 62 år mand. TX 16 år tidligere. Glomerulonefritt, HT Proteinuria 5 g/24h egfr 5 ml/year Økende proteinuri 14
15 Forekomst av kronisk nyresvikt i Norge, HUNT data % av befolkningen 2,70 3,20 4,20 Totalt 10,3% ,20 0,
16 Incidence of chronic kidney disease in a population referred to a central laboratory for blood analysis Authors: Sadollah Abedini 1, Morten Rønning 1, Helle Borgstrøm Hauger 2, Anders Hartmann 3 and Halvard Holdaas 3 1 Medical department, renal section, 2 Central Laboratory, Vestfold Hospital Trust, Toensberg, Norway and 3 Medical department, renal section, Oslo University Hospital, Rikshospitalet, Oslo, Norway. INTRODUCTION AND AIMS Estimated glomerular filtration rate (egfr) based on the MDRD formula has replaced serum creatinine for assessment of chronic kidney disease (CKD) (1). Studies estimating the overall incidence of CKD are mainly derived from population-based health surveys (2). We investigated the incidence of CKD based on egfr in a population of patients referred from general practitioners for measurement of serum creatinine at a County Hospital in Norway. METHODS The central laboratory has routinely reported egfr from January 2007 based on the MDRD formula. Serum creatinine was measured by an enzymatic method. using dry reagent slide technology on the Vitros 950 Analyzer (Ortho-Clinical Diagnostics, New York, USA). Following MDRD formula is used to estimate GFR. egfr= * serum creatinine * age * (if female) SPSS version 15 was used for the statistical RESULTS analysis. GRAPHS & TABLES RESULTS There were egfr measurements performed in individuals during In people with multiple egfr measurements the average of the first and last egfr was used. Individuals with egfr> 60 ml/min per 1.73 were excluded.. In all, 4957 (13%) (3211 women and 1746 men) had egfr <60 ml/min per 1.73 m 2. Median age for women was 79.0 years (SD 12.1) and for men 77.0 years (SD 11.6). Aged ranged from 18 to 100 years. Thirty-seven (0.1%) had egfr <15 ml/min per 1.73, (stage 5). Two hundred and eighty-seven (0.8%) had egfr ml/min per 1.73, (stage 4) and 4447 (12.3%) had egfr ml/min per 1.73, (stage 3). CONCLUSIONS The incidence of CKD stage 3 and 4 in a patient population referred to a central laboratory for blood analysis is 3 to 4 times higher than reported from a Norwegian population-based health survey. Number of patients with CKD is substantially higher than patients registered with the diagnosis of CKD at the hospital registry. Our findings suggest that there is a need for guidelines for referral and follow-up of individuals with severe, but not recognized CKD. REFERENCES 1) Levey AS et al. "A more accurate method to estimate glomerular filtration rate from serum creatinine: a new prediction equation. Modification of Diet in Renal Disease Study Group. Ann. Intern. Med. 130 (6): ) Hallan et al. "International Comparison of the Relationship of Chronic Kidney Disease Prevalence and ESRD Risk" J Am Soc Nephrol 17: , 2006.
17 Forekomst av kronisk og terminal nyresvikt i Norge 1 Grad GFR ml/min Nord-Trøndelag Vestfold-pilot 1 90 * 2.7%?? * 3.2%?? % 12% % 0.8% 5 <15 <0.1% 0.1% Totalt 10.3% 13% 1 Hallan et al, J Am Soc Nephrol 17: , 2006 * Med proteinuri 17
18 De vanligst årsaker til kronisk nyresvikt i Norge Årsaker 1 Vaskulær / Hypertensjon 2 Diabetes nefropati 3 Gl. nefritt 4 Polycystisk nyresykdom 5 Pyelonefritt 6 Amyloidose 7 Systemsykdommer (SLE, vaskulitt, etc) 8 Ukjente, akutt nyresvikt av ulike årsaker, andre sjeldne årsaker, ukjente 18 Adoptert fra NNR
19 Endringer i insidensen av årsakene til terminal nyresvikt i Norge 40 % NNR 19
20 Hvorfor bry sig om nyrefunksjon? Konsekvenser av KNS 20
21 Klassiske og spesifikke risikofaktorer ved KNS Klassiske risikofaktorer Dyslipidemi Diabetes mellitus Hypertensjon Tobakk Spesifikke risikofaktorer Anemi Metabolsk acidose Hyperkalemi Hyperfosfatemi Hyperparathyroidisme Inflammasjon og oxidativ stress 21
22 Normal ACR, neg stix Mikroalbuminuri, 1+ stix Makroalbuminuri 2+stix 22
23 Forekomst av de hyppigste metabolske komplikasjoner i forhold til egfr. % pasienter 23
24 Funn ved ulike grader av nyresvikt og forslag til behandling Clearance Gradering Funn Tiltak ml/min Grad II Lett nyresvikt ml/min Grad III Moderat nyresvikt ml/min Grad IV Alvorlig nyresvikt Proteinuri Hypertensjon høye lipider Høy PTH Acidose Høyfosfat Anemi Høy kalium ACE, AIIA BT<130/80 mm Hg Kolesterol <5 mmol/l Aktivt vitamin D Nahydrogenbikarbonat Fosfatbinder kostråd EPO <15 ml/min Grad V Terminal nyresvikt Uremisymptomer Alt pluss Dialyse 24
25 Anbefalinger til oppfølging av pasienter med nyresvikt i primærhelsetjenesten Ny nasjonal faglig retningslinjer for behandling av DM i Norge Krav til hva søknaden til nefrolog skal inneholde! 25
26 Dagens anbefaling for risiko vurdering, oppfølging for spesialist henvisning av KNS Grad egfr Albuminuri stadier Nyre funksjon stadier GFR (ml/min/1.73m2) Normal (U ACR mg/mmol) U-ACR < 3,0 Mikroalbuminuri (U ACR mg/mmol) 3 < U-ACR < 30 Makroalbuminemi (U ACR mg/mmol) U-ACR > 30 G 1 G 2 > Ikke KNS, hvis ikke hematuri og positiv ACR og funn ved Ul nyre 1, M 1*, M 2, H 1, M 2, H G 3a , M 2, H 3, H G 3b , H 3, H 3, H G , H 3+, H 4+, H G 5 < 15 eller i dialyse 4+, H 4+, H 4+, H *Forklaring av tall koder Tall (1-4) viser anbefalt antall kontroll hos lege/nefrolog per år. M, betyr monitorer nyrefunksjonen og vurdere igjen senere. H betyr henvis til nefrolog. Eksempel: 1, M betyr: kontroll en gang i året og monitorere ( ikke nødvendig å henvise) 2+, H betyr: Bør kontrolleres x 2 / år og bør henvises til nefrolog. 26
27 Vurdering av kronisk nyresvikt Tross mye kunnskap, anbefalinger og krav fra myndighetene om hvordan pasienter med KNS finnes, behandles og følges Fortsatt mange pasienter går uten erkjent diagnose Blir ikke henvist til spesialist Blir ikke fulgt opp riktige i primær HT og disse pasienter får dermed ikke riktig behandling for sine risikofaktorer, komplikasjoner og har uunngåelig øket risiko for komorbiditet og dødelighet. 27
28 Gammel vin på nye flasker 28
29 Algoritme for screening og diagnostikk av KNS Utredning er ikke anbefalt Nei Undersøk nyrefunksjonen hos personer med følgende karakteristika: screening Diabetes Hypertensjon Etablert koronarsykdom Hereditet for nyresykdom Overvekt Røyking Ja Hvis urin ACR og egfr er normal, gjenta kontroll av risiko faktorer etter 1-2 år, årlig hvis DM eller HTN Mulig akutt nyresvikt, konferer med nefrolog omgående > 20% fall i egfr egfr egfr < 60 ml/min/1.73m 2 Gjenta egfr innen 7 dager Urin ACR Forhøyet U-ACR Gjenta U-ACR x 2 neste 3 mnd. Bruk første morgenurin Grad Nyre funksjon stadier Stabil redusert egfr Minimum 3 reduserte egfr > 3 mnd GFR (ml/min/1.73m2) Gjenta egfr to ganger i løpet av 3 mnd Normal (U ACR mg/mmol) U-ACR < 3,0 Albuminuri stadier Mikroalbuminuri (U ACR mg/mmol) 3 < U-ACR < 30 Minst 2 ut av 3 U- ACR forhøyet > 3 mnd Makroalbuminemi (U ACR mg/mmol) U-ACR > 30 ACR og funn ved Ul G 1 > 90 Ikke KNS, hvis ikke hematuri og positiv 1* 2 G nyre G 3a G 3b G G 5 < 15 eller i dialyse
30 Behandlingsmål ved KNS i de ulike risiko-soner Grad egfr Albuminuri stadier Nyre funksjon stadier GFR (ml/min/1.73m2) Normal (U ACR mg/mmol) U-ACR < 3,0 Mikroalbuminuri (U ACR mg/mmol) 3 < U-ACR < 30 Makroalbuminemi (U ACR mg/mmol) U-ACR > 30 1, M G 1 > 90 Ikke KNS, hvis ikke hematuri og positiv ACR og funn ved Ul nyre 1*, M 2, H G , M 2, H G 3a , M 2, H 3, H G 3b , H 3, H 3, H G , H 3+, H 4+, H G 5 < 15 eller i dialyse 4+, H 4+, H 4+, H Plan -Finne årsaken til nyresvikten -Redusere progresjonen av nyresvikten -Kartlegge kardiovaskulær risiko -Unngå nefrotoksiske medikamenter og unngå dehydrering Plan -Tidlige oppdagelse og behandling av komplikasjoner til KNS -Endring og justering av medikamentdoser tilpasset nyrefunksjonen -Rettidig og adekvat henvisning til nefrolog når nødvendig. Plan -Vurdere og forberede for nyreerstattende beh. (HD, Tx) -Forberede konservativ beh. 30
31 Kalkulator til håndtering av kronisk nyresvikt Med kjennskap til pasienten egfr og urinprotein bestemmelse kan det gjøres følgende: Definere pasientens nyresviktstadie (1,2,3a,3b, 4 og 5) Definere pasientens proteinuri i 3 stadier (A1,A2 og A3) Basert på ovenstående defineres pasientens risiko i grønn, gull, oransje eller rød sone. Når pasienten er plassert i en risiko-sone, gir dette informasjon om: Antall kontroller pasienten bør ha i løpet av et år. Hvem gjør disse kontroller, fastlege, spesialist eller samarbeide. Om pasienten bør henvises til spesialist. Krav til bruk av kalkulator: egfr og mikroalbuminuri/proteinuri verdi er nødvendig. Kalkulator
32 GFR kategorier (ml/min/1.73 m 2 ) Beskrivelse og stadier Finn pasienten i de ulike risiko-soner og klikk på teksten i boksen for å komme videre Nyresvikt stadier Veileder til kontroll hyppighet og spesialist henvising (antall per år) I følge GFR og albuminuri stadier Persisterende albuminuri stadier Beskrivelse og område A1 A2 A3 Normal <3 mg/mmol Mikroalbuminuri Makroalbuminuri Proteinuri 3-30 mg/mmol >30 mg/mmol 1 G1 Normal eller høy 90 Ikke KNS hvis skademarkør ikke påvist 1, M 2, H 2 G2 Mild redusert , M 2, H 3 G3a G3 b Mild til moderat redusert Moderat til alvorlig redusert , M 2, H 3, H , H 3, H 3, H 4 G4 Alvorlig redusert , H 3, H 4+, H 5 G5 Terminal nyresvikt <15 4+, H 4+, H 4+, H KNS= kronisk nyresvikt; GFR = glomerular filtration rate; 1-4+ = antall controller per år; M=monitorer; H= henvis til spesialist. Levey AS, et al. Kidney Int. 2011;80:17-28.
33 Normal eller KNS stadium G1-2 / Lett kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i grønn-sone: Disse har normal nyrefunksjon med normal risiko, hvis urin er uten funn. Pasienten har nyresvikt i stadium G1-2, hvis det er påvist positive skademarkører i urin som: Hematuri Mikroalbuminuri Hvem gjør hva: KNS stadium 1 håndteres hos fastlegen med en kontroll per år. Ikke behov for henvisning til spesialist. Ved tvil konferer med nefrolog, for eksempel hos unge pasienter. Behandlings plan
34 KNS stadium G1, lett kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i gul-sone: Disse har KNS stadium G1. Det er påvist skademarkører i urin (hematuri, mikroalbuminuri, proteinuri) og GFR er redusert i lett grad. Hvem gjør hva: KNS stadium 1 i gul-sone håndteres hos fastlegen: Kontroll en gang per år Ikke behov for henvisning til spesialist så lenge pasienten er i gul-sone Konferer med nefrolog hvis ung pasient. Behandlings plan
35 KNS stadium G2, Mild kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i gul-sone: Disse har KNS stadium G2. Det er påvist skademarkører i urin (hematuri, mikroalbuminuri, proteinuri) og GFR er redusert i lett grad. Hvem gjør hva: KNS stadium G2 i gul-sone håndteres hos fastlegen: Kontroll en gang per år Ikke behov for henvisning til spesialist så lenge pasienten er i gul-sone Konferer med nefrolog hvis ung pasient. Behandlings plan
36 KNS stadium G1, Lett kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i oransje-sone Disse har KNS stadium G1. Lett kronisk nyresvikt, men på grunn av øket grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjon høyere sammenliknet med pasienter i gul-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G1i oransje-sone håndteres hos fastlegen med to kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
37 KNS stadium G2, Mild kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i oransje-sone Disse har KNS stadium G2. Mild kronisk nyresvikt, men på grunn av øket grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjon høyere sammenliknet med pasienter i gul-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G2 i oransje-sone håndteres hos fastlegen med to kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
38 KNS stadium G3a, Mild moderat nyresvikt Vurdering av risiko i rød-sone Disse har KNS stadium G3a. Mild-moderat kronisk nyresvikt, men på grunn av alvorlig grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjonen høyere sammenliknet med pasienter i oransje-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G3a i rød-sone håndteres hos fastlegen / spesialist med 3 kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
39 KNS stadium G3a, Mild-moderat kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i oransje-sone Disse har KNS stadium G3a. Mild-moderat kronisk nyresvikt, men på grunn av øket grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjon høyere sammenliknet med pasienter i gul-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G3a i oransje-sone håndteres hos fastlegen med to kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
40 KNS stadium G3a, Mild-moderat kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i oransje-sone Disse har KNS stadium G3a. Mild-moderat kronisk nyresvikt, men på grunn av øket grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjon høyere sammenliknet med pasienter i gul-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G3a i oransje-sone håndteres hos fastlegen med to kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
41 KNS stadium G3a, Mild-moderat kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i gul-sone: Disse har KNS stadium G3a. Pga lav GFR, er det ikke nødvendig med funn i urin. Hvem gjør hva: KNS stadium G3a i gul-sone håndteres hos fastlegen: Kontroll en gang per år. Ikke behov for henvisning til spesialist så lenge pasienten er i gul-sone. Hos unge bør det konfereres med nefrolog. Behandlings plan
42 KNS stadium G3b, moderat-alvorlig kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i oransje-sone Disse har KNS stadium G3b. Hvem gjør hva: KNS stadium G3b i oransje-sone håndteres hos fastlegen med to kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
43 KNS stadium G3b, Moderat-alvorlig kronisk nyresvikt Vurdering av risiko i rød-sone Disse har KNS stadium G3b. Moderat-alvorlig kronisk nyresvikt, men på grunn av alvorlig grad av proteinuri er risikoen for komplikasjoner og forverring av nyrefunksjon høyere sammenliknet med pasienter i oransje-sone. Hvem gjør hva: KNS stadium G3b i rød-sone håndteres hos fastlegen / spesialist med 3 kontroller per år. Pasientene bør henvises til spesialist med mindre noe sterkt eller avklart sykdomsforhold taler imot. Behandlings plan
44 KNS stadium G4, Alvorlig kronisk nyresvikt Risikovurdering i rød-sone: Disse har KNS stadium G4. Alvorlig nyresvikt med etablerte metabolske komplikasjoner på grunn av lav GFR og alvorlig proteinuri. Hvem gjør hva: Pasientene med KNS stadium G4 hører hjemme hos nefrolog med 3-4 kontroller per år. Pasientene bør være etablert hos nefrolog allerede. Hvis ikke, så skal de henvises til spesialist vurdering (haste). Behandlings plan
45 KNS stadium G4, Alvorlig kronisk nyresvikt Risikovurdering i rød-sone: Disse har KNS stadium G4. Alvorlig nyresvikt med etablerte metabolske komplikasjoner på grunn av lav GFR og meget alvorlig proteinuri. Hvem gjør hva: Pasientene hører hjemme hos nefrolog med 4 kontroller per år og ved behov. Pasientene bør være etablert hos nefrolog allerede. Hvis ikke, så skal de henvises til spesialist (haste). Behandlings plan
46 KNS stadium G4, Alvorlig kronisk nyresvikt Risikovurdering i rød-sone: Disse har KNS stadium G4. De har alvorlig nyresvikt med etablerte metabolske komplikasjoner på grunn av lav GFR uten alvorlig proteinuri. Hvem gjør hva: Pasienten hører hjemme hos nefrolog med 4 kontroller per år og ved behov. Pasienten bør være etablert hos nefrolog allerede. Hvis ikke, så skal de henvises til spesialist (ØH) med mindre terminal sykdom med kort overlevelses utsikt og høy alder. Behandlings plan
47 KNS stadium G5, Terminal kronisk nyresvikt Risikovurdering i rød-sone: Disse har KNS stadium G5. De har alvorlig nyresvikt med etablerte metabolske komplikasjoner på grunn av lav GFR uten alvorlig proteinuri. Hvem gjør hva: Pasienten med KNS stadium G5 hører hjemme hos nefrolog. Pasientene bør være etablert hos nefrolog allerede. Kontrolleres minst 4 ganger i året pluss ved behov. Hvis ikke etablert hos nefrolog, så skal de henvises til spesialist (ØH) med mindre terminal sykdom med kort overlevelses utsikt og høy alder. Behandlings plan
48 Huskeliste ved henvisning til nefrolog: U-stiks, U-AKR, BT Karbamid / Kreatinin / egfr Natrium, kalium, kalsium, fosfat, albumin Hba1c, Lipider Røykestatus, BMI Medikamentoversikt Vurdering av evt avløpshinder Akutt nyresvikt. Hyppigste årsak er interkurent sykdom og dehydrering med forverring på grunn av legemidler som NSAID, diuretika, reninhemmer (se "Vær varsom"- plakat). Dårlig pasient som ikke skal behandles i allmennpraksis legges inn som øhj. Henvis urolog ved avløpshinder som ikke behandles i allmennpraksis. Mistanke om annen nyresykdom enn diabetes nefropati dersom: Plutselig oppstått proteinuri (urin protein stiks 2-3+), hematuri, fravær av retinopati, kort varighet av diabetes (type 1). Hyperkalemi. Ta blodprøve uten venestase, seponer eller reduser kaliumtilskudd, reninhemmer, kaliumsparende diuretika, gi beskjed om kaliumredusert kost (unngå cola, kaffe, nøtter, tørkede frukter, kakao). Konferer eventuelt med nefrolog eller ernæringsfysiolog.
49 Stadieinndeling av nyresvikt Nyresvikt stadier Grad GFR/eGFR nivå ml/min/1.73 m² Beskrivelse 1 G1 90 Normal eller høy 2 G Mild redusert 3 G3a Mild til moderat redusert G3b Moderat til alvorlig redusert 4 G Alvorlig redusert 5 G5 <15 Terminal nyresvikt
50 Definisjon av mikroalbuminuri og proteinuri Grad A1 Grad A2 Grad A3 Normal Mikroalbuminuri Makroalbuminuri Proteinuri <30 mg/g <3 mg/mmol mg/g 3-30 mg/mmol >300 mg/g >30 mg/mmol Testen krever spot midtstråle morgenurin. Mikroalbuminuri må konfirmere med ny urinprøve etter 2 måneder fra første positive test. Akutt sykdom som urinveis infeksjon kan gi falsk positiv test.
51 Behandlings planer for ulike risiko-soner Plan -Finne årsaken til nyresvikten -Redusere progresjonen av nyresvikten -Kartlegge kardiovaskulær risiko -Unngå nefrotoksiske medikamenter og unngå dehydrering Plan -Tidlige oppdagelse og behandling av komplikasjoner til KNS -Endring og justering av medikament doser tilpasset nyrefunksjonen -Rettidig og adekvat henvisning til nefrolog når nødvendig. Plan -Vurdere og forberede for nyreerstattende beh. (HD, Tx) -Forberede og beh. Konservativ de komplikasjoner
52 Handlingsplan for grønn risiko-sone Behandlingsmål: Kontroll av risiko faktorer årlig Screene for KNS årlig Kartlegge kardiovaskulær risiko Forebyggelse: Unngå nefrotoksiske medikamenter og unngå dehydrering Behandling og oppfølgningsstrategier Kontroll hyppighet; Årlig Klinisk vurdering; Blodtrykk og vekt Blodprøver og undersøkelser Urin ACR egfr CRP, hematlogi, full nefrostatus HbA1C Kolesterol og lipid profil Andre viktige overveielser Vurdere kardiovaskulær risiko (formel, app) Er BT i mål, se algoritme for BT behandling. Er lipid status i mål? se algoritme for behandling Er HbA1c i mål? Se avsnitt om diabetes og behov for medikament justeringer. Unngå nefrotoksiske medikamenter Vurdere behov for annet støttende funksjon, behandlings behov.
53 Behandling og oppfølgningsstrategier Kontroll hyppighet; Årlig Klinisk vurdering; Blodtrykk og vekt Blodprøver og undersøkelser Urin ACR egfr CRP, hematlogi, full nefrostatus HbA1C Kolesterol og lipid profil Handlingsplan for gull risiko-sone Behandlingsmål: Finne årsaken til nyresvikten Redusere progresjonen av nyresvikten Kartlegge kardiovaskulær risiko Forebyggelse: Unngå nefrotoksiske medikamenter og unngå dehydrering Andre viktige overveielser Vurdere kardiovaskulær risiko (formel, app) Er BT i mål, se algoritme for BT behandling. Er lipid status i mål? se algoritme for behandling Er HbA1c i mål? Se avsnitt om diabetes og behov for medikament justeringer. Unngå nefrotoksiske medikamenter Vurdere behov for annet støttende funksjon, behandlings behov.
54 Handlingsplan for oransje risiko-sone Behandlingsmål (Beh. mål fra gul-sone ligger i bunn) Tidlige oppdagelse og behandling av komplikasjoner til KNS Endring og justering av medikament doser tilpasset nyrefunksjonen Rettidig og adekvat henvisning til nefrolog når nødvendig. Behandling og oppfølgningsstrategier Kontroll hyppighet måned Klinisk vurdering Blodtrykk og vekt Blodprøver og undersøkelser Urin ACR og egfr CRP, full hematlogi, jern status, full nefrostatus pluss fosfat, kalsium Hvis egfr< 45 ml/min/1.73m2 ta PTH og D-vitamin status hver måned lever transaminaser HbA1C Kolesterol og lipid profil Andre viktige overveielser Vurdere kardiovaskulær risiko og vurdere Albyl-E (formel, app) Er BT i mål, se algoritme for BT behandling. Vurdere behov for livsstilsendringer? Vurdere Statin beh. se algoritme for behandling Er HbA1c i mål? Se avsnitt om diabetes og behov for medikament justeringer. Unngå nefrotoksiske medikamenter Obs for dehydrering Vurdere tilstedeværelsen a metabolske komplikasjoner til nyresvikt Vurdere behov for henvisning til nefrolog! Vurdere behov for støttende behandlingsbehov.
55 Handlingsplan for rød risiko-sone Behandlingsmål (Beh. mål fra gull og rød-sone ligger i bunn) Vurdere og forberede for nyreerstattende beh. (HD, Tx) Forberede og behandle komplikasjoner til nyresvikt. Vurdere om behandlingen skal være konservativ, minus (HD, Tx) Behandling og oppfølgningsstrategier Kontroll hyppighet Hver måned hos nefrolog Hos fastlege individuell tilpasset Klinisk vurdering Blodtrykk, vekt og ødemstatus Blodprøver og undersøkelser Urin ACR og egfr CRP, full hematlogi, jern status, full nefrostatus pluss fosfat, kalsium, Hvis egfr< 45 ml/min/1.73m2 ta PTH og D-vitamin status hver måned lever transaminaser HbA1C Kolesterol og lipid profil Andre viktige overveielser Vurdere kardiovaskulær risiko og vurdere Albyl-E (formel, app) Er BT i mål, se algoritme for BT behandling. Vurdere behov for livsstilsendringer? Vurdere Statin beh. se algoritme for behandling Er HbA1c i mål? Se avsnitt om diabetes og behov for medikament justeringer. Unngå nefrotoksiske medikamenter Obs for dehydrering Må gå, ha været vurdert av nefrolog. Hvis ikke, henvises. Vurdere og behandle metabolske komplikasjoner til nyresvikten. Vurdere behov for støttende behandlingsbehov.
56 Funn ved ulike grader av nyresvikt og forslag til behandling Clearance Gradering Funn Tiltak ml/min Grad II Lett nyresvikt ml/min Grad III Moderat nyresvikt ml/min Grad IV Alvorlig nyresvikt <15 ml/min Grad V Terminal nyresvikt Proteinuri Hypertensjon høye lipider Høy PTH Acidose Gjør det selv Høyfosfat Anemi Høy kalium ACE, AIIA BT<130/80 mm Hg Kolesterol <5 mmol/l Aktivt vitamin D Nahydrogenbikarbonat Fosfatbinder kostråd EPO Konferer med spesialist for råd Henvis til spesialist Akutt, subakutt etter avtale Uremisymptomer Alt pluss Dialyse 56
57 Besøk Like og del N på FB og LinkedIn Takk! 57
Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II
Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Cumulative insidence of diabetic nephropathy Hovind P, et al. Diabetes Care 2003;26:1258-64 Forekomst diabetisk nefropati 1:3 1:5 90-100
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerNyresvikt Emnekurs i Geriatri
Nyresvikt Emnekurs i Geriatri Harald Bergrem Seksjonsoverlege dr. med. Nyreseksjonen SUS Tema Hva er nyresvikt? Akutt Kronisk Akutt på kronisk Vanligste årsaker Pre renal Renal Post renal Dialyse hos
DetaljerPresentasjon av kronisk nyresykdom
Presentasjon av kronisk nyresykdom Protein og eller blod i urinen (tilfeldig funn) Forhøyet kreatinin, nedsatt egfr (tilfeldig funn) Forhøyet blodtrykk (renal hypertensjon) Uremi- urinforgiftning NYREFUNKSJONER
DetaljerNYRESYKDOM VED DIABETES LABORATORIEPRØVER FOR KONTROLL AV NYREFUNKSJON
NYRESYKDOM VED DIABETES LABORATORIEPRØVER FOR KONTROLL AV NYREFUNKSJON K R I S T I N M A A K R E A V D. O V E R L E G E L A B O R A T O R I U M F O R K L I N I S K B I O K J E M I H A U K E L A N D U N
DetaljerTo slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom. Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus
To slemme søsken : Diabetes og kronisk nyresykdom Harald Bergrem Stavanger Universitetssjukehus Change in height, weight and body mass index: Longitudinal data from the HUNT Study in Norway. Drøyvold
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
DetaljerKronisk nyresvikt. Fagdag for leger 26/5-2011. John Munkhaugen Lege i spesialisering, PhD
Kronisk nyresvikt Fagdag for leger 26/5-2011 2011 John Munkhaugen Lege i spesialisering, PhD GFR egfr MDRD GFR = andelen (ml) filtrert blod gjennom Bowmans kapsel per minutt Tidligere beregnet ved hj.a.
DetaljerDiabetes nefropati, del 2
Diabetes nefropati, del 2 Trond Jenssen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet The Liver and the Kidne y Both Contribute to Glucos e Production Gluconeogenes is 20 25%* Glucos e production ~70 g/day
DetaljerUtvikling av nyresvikt
Utvikling av nyresvikt Stein Hallan, MD PhD St. Olavs Hospital, Trondheim Definisjon Nyresvikt = Chronic renal failure = Chronic kidney failure = Chronic kidney disease stage 5 S-Creatinine >200 umol/l?
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerNyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet
Nyresvikt og proteinuri som risikofaktorer for hjerte/karsykdom og mortalitet Thomas Knoop Prøveforelesning Bergen 17.03.2017 Oversikt UNIVERSITY OF BERGEN Introduksjon og definisjoner Nyresvikt, proteinuri,
DetaljerForebygging av nyresvikt
Forebygging av nyresvikt Hva kan allmennlegene bidra med? Robert Tunestveit Spes. allmennmedisin Ål legekontor 24.09.2010 En oversikt over forventninger som myndigheter og spesialistmiljøer har til allmennlegen...
DetaljerDiabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus
Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste
DetaljerUtredning av nyrefunksjon i allmennpraksis. Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus
Utredning av nyrefunksjon i allmennpraksis Trine Nyberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssjukehus Fredag 13. mars 2015 12:45 13:00 Bakgrunn Spørreundersøkelse til leger i primærhelsetjenesten
DetaljerNYREFUNKSJON OG NYRESYKDOMMER
NYREFUNKSJON OG NYRESYKDOMMER April 2015 Solbjørg Sagedal, overlege Nyremedisinsk avdeling Agenda Nyrefunksjon Etter pause: Nyresykdommer Lengdesnitt av en nyre Glomerulær filtrasjonstrykk avhengig av
DetaljerHvordan og hvorfor teste for urin albumin?
Hvordan og hvorfor teste for urin albumin? Kristin M. Aakre Seksjonsoverlege, medisinsk biokjemi, Haukeland universitetssykehus Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Nyrens oppgave
DetaljerKOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus
KOMBINERT RAS-BLOKKADE VED PROTEINURISK NYRESYKDOM? Øyvind Størset Ahus HUNT II: Relativ risiko for kardiovaskulær død. Hallan et al.: Arch Intern Med 2007;167:2490-96 Mange mulige forklaringer på at
DetaljerHåndtering av nyresvikt i sykehjem. Forum i sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS
Håndtering av nyresvikt i sykehjem Forum i sykehjemsmedisin 09.04.2019 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Aldersforandringer Beregning av GFR The Cockcroft and Gault formula (1973) C Cr =(140
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerKronisk nyresvikt. Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS
Kronisk nyresvikt Nasjonal konferanse i alders og sykehjemsmedisin 13.03.18 overlege dr med Terje Apeland, Med Avd, SUS Utgangspunkt for foredraget: F Kronisk nyresvikt grad 3 4 F Multimorbid, 85 år gml
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
DetaljerHvordan estimere glomerulær filtrasjon? Rapport fra NSMB s arbeidsgruppe
Hvordan estimere glomerulær filtrasjon? Rapport fra NSMB s arbeidsgruppe Øyvind Skadberg Avdeling for medisinsk biokjemi Stavanger Universitetssykehus Torsdag 12. mars 2015 12:05 Rapporterer dere automatisk
DetaljerNyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem. 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS
Nyrefunksjon og nyresvikt på sykehjem 9. september 2014 Kristin Sæle, overlege, nefrologisk seksjon, HUS «Være spissfindig om kuriøse nyresykdommer hos unge og spreke pasienter og hvordan disse skal følges»
DetaljerEstimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C. Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016
Estimering av GFR ved bruk av Kreatinin og cystatin C Bioingeniørkongressen 1 3. juni 2016 Gro Elisabeth Jensen Master i biomedisin Avdelingssjef Avdeling for medisinsk biokjemi Diakonhjemmet sykehus 1
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerUlike aspekter ved kronisk nyresykdom
Ulike aspekter ved kronisk nyresykdom Branimir Draganov Nyremedisinsk avdeling OUS-Ullevål - 25.09.2014 - Hva fører nedsatt nyrefunksjon til? Nedsatt total clearance Svekket volum kontroll Redusert nyreendokrin
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerOrganunderstøttende behandling: Nyresvikt
Organunderstøttende behandling: Nyresvikt Elin Helset Overlege Dr med, Avd for Anestesiologi Generell Intensiv / Nevrointensiv Oslo Universitetssykehus Ullevål Agenda Avgrensning: organunderstøttendebehandling
DetaljerAkutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011
Akutt nyresvikt i intensivavdelingen Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2011 Definisjon Akutt nyresvikt er et raskt fall i glomerulær filtrasjonsrate
DetaljerKlinisk ultralyddiagnostikk. Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus
Klinisk ultralyddiagnostikk Einar Svarstad Haukeland universitetssykehus 2 Klinikk + Lab + Bilde + Palpasjon + Funksjon (Algebra) ULTRALYD VED NYRESYKDOM Generell abdominal us Organspesifikk us. Tidens
DetaljerNyresvikt hos den gamle, skrøpelige pasienten
Nyresvikt hos den gamle, skrøpelige pasienten Kurs i geriatri for allmennmedisin tirsdag 6. februar 2018 Marit Apeland Alfsvåg Geriater,/sykehjemslege Eldreomsorgsoverlege Stavanger kommune Marit Apeland
DetaljerNyrefysiologi + litt ekstra basalfag. Kristian Kolstad Nov 18
Nyrefysiologi + litt ekstra basalfag Kristian Kolstad Nov 18 Pasient med alvorlig stadium av nyresykdom Klinisk overhydrert + hypertensiv, slapp Lab: anemi, hyperkalemi, metabolsk acidose, hypokalsemi,
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerViktig informasjon til helsepersonell som behandler. HBV-pasienter. (voksne og barn) med tenofovir disoproksil. TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter
Viktig informasjon til helsepersonell som behandler HBV-pasienter (voksne og barn) med tenofovir disoproksil TEVA 245 mg filmdrasjerte tabletter Til helsepersonell som behandler voksne med HBV Renal håndtering
DetaljerNyresvikt. Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen. 25 april Bård Søilen. Rådgiver / Intensivsykepleier. commons.wikipedia.
Nyresvikt Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 25 april 2019 Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier commons.wikipedia.org 1 Disposisjon commons.wikipedia.org Definisjon Anatomi/fysiologi Kronisk
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerHva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase
Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus
Medikamentell behandling av diabetes type 2 «Møteplassen», Haugesund sjukehus 22.3.17 Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet februar-17: DM 1: 28 000
DetaljerMedikamentell behandling av diabetes type 2
Medikamentell behandling av diabetes type 2 Emnekurs Endokrinologi, Rogaland legeforening Haugesund 28.10.17 Borghild Aakra, overlege, Medisinsk avdeling, Haugesund sjukehus Epidemiologi diabetes Diabetesforbundet
DetaljerBARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres
BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen
DetaljerHanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus
Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn
DetaljerProsjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina Langberg MD OUS Rikshospitalet, KIT, nyremedisinsk avdeling
AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 monthparallell groupstudyofallopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder Dag Olav Dahle MD PhD Stipendiat Nina
DetaljerMøtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 18. februar 2015, kl 09.15-15.00 Møtested: UNN Tromsø, D2 723 Neste møte: 14.-15. oktober 2015, Kirkenes
0BReferat fra fagråd i nyremedisin Vår ref.: Referent/dir.tlf.: Siw Skår, 75 51 29 55 Sted/Dato: Bodø, 18.2.2015 Møtetype: Fagrådsmøte, nyremedisin Møtedato: 18. februar 2015, kl 09.15-15.00 Møtested:
DetaljerGlomerulonefritter litt om. Kristian Kolstad Nov 18
Glomerulonefritter litt om Kristian Kolstad Nov 18 Lillehammer 2012 Fredag før julehelg, fint skiføre. Alle vil gjøre seg ferdig og komme seg hjem. Kvinne 50 år oppsøker svært begavet fastlege Sliten siste
DetaljerAkutt og kronisk nyresvikt hos eldre. Kenneth Sandviknes Overlege, Medisinsk klinikk, Haraldsplass diakonale sykehus
Akutt og kronisk nyresvikt hos eldre Kenneth Sandviknes Overlege, Medisinsk klinikk, Haraldsplass diakonale sykehus Berit 85 år Bor hjemme, hjemmesykepleie. Kjent hypertensjon, tidligere hjerteinfarkt,
DetaljerHvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø
Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø Basert på data fra: ROSA-undersøkelsene (1995 2000-2005) Norsk diabetesregister for voksne (2012)
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerMED 3950 5-årsoppgave Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø
Kronisk nyresvikt i Tromsøundersøkelsens spesialkohorte i Tromsø-4 og Tromsø-5: Prevalens av kronisk nyresykdom i Tromsøundersøkelsen og bevegelser av kroniske nyresykdomsstadier 1-5 i en 7 års oppfølgingsstudie
DetaljerNyresvikt hos eldre GerIT ved Heidi Sandvig LIS, Sykehuset i Kristiansund
Nyresvikt hos eldre GerIT 13.12 ved Heidi Sandvig LIS, Sykehuset i Kristiansund DEN GAMLE NYRE Gjennomsnittlig taper vi omtrent 10 % av GFR per tiår fra ung voksen alder Men stor variasjon: Ca 30 % har
DetaljerPreventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre.
Preventivt perspektiv for oppstart av kronisk hemodialyse ved bruk av High Cut-off teknologi for pasienter med myelomnyre. Marit Elisabeth Moe Fagutviklingssykepleier Dialyse dagpost Sykehuset Østfold,
DetaljerEr kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012. Siri Carlsen
Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Rolf, f. -57 Gift, 2 voksne barn. Stillesittende arbeid. Type 2 DM fra 2010 BMI 30 Ingen
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerDiabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering
Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering Gunnar Mouland Fastlege Legegruppen Arendal Praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Fagseminar Diabetesforum 26.april 2017 Diabetes
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerBarkode/Navnelapp / / / / ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.
BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL Pasientnummer Behandlende sykehus Barkode/Navnelapp Årskontroll dato Kjønn: Mann Kvinne Diabetes Type 1 Type 2 Mody type Annen type Hvis MODY spesifiser nr. Diagnose
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2018 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerBARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres
BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer
DetaljerEt bedre liv med diabetes
Til Allmennlege NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerNorsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø
Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø Organisering og drift Daglige drift lagt til Noklus (lokalisert på HDS) Registeret finansieres i sin
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerPrimærforebygging av hjerte- og karsykdom
Primærforebygging av hjerte- og karsykdom Ottar Nygård Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus 2016 Forebygging Det er vanlig å snakke om tre ulike strategier for forebygging av hjerte- og karsykdommer:
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk NN Årsrapport 2017 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerAkutt nyresvikt i intensivavdelingen. Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2012
Akutt nyresvikt i intensivavdelingen Sigrid Beitland Overlege Anestesiavdelingen Akuttklinikken Oslo Universitetssykehus November 2012 Definisjon Akutt nyresvikt er et raskt fall i glomerulær filtrasjonsrate
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med Noklus
Kommunikasjon og samarbeid med Noklus -status per i dag- Karianne Fjeld Løvaas Seksjonsleder Norsk diabetesregister for voksne Organisering og drift Et nasjonalt kvalitetsregister Finansieres av Helse
DetaljerEn liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi
En liten historie om Renal denervering Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi Tema Hypertensjonsepidemiologi Sympaticusintervensjon Renal
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerInngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert
Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.
DetaljerÅrsrapport 2014. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2014 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅrsrapport 2013. Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2013 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerHyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus
Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus Bakgrunn Dyslipidemi er en etablert risikofaktor for utvikling av kardiovaskulær sykdom Adderer/potensierer
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerHypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15
Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15 Definisjon Hypertensjon er ingen sykdom i seg selv, men er en av flere risikofaktorer for hjerneslag, hjerteinfarkt
DetaljerHjertesvikt-Nyresvikt-Anemi
Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Bård Waldum-Grevbo, overlege, post.doc Nyremedisinsk avdeling, OUS Ullevål Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kasuistikk Kvinne 75 år kommer til første time
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk Årsrapport 2011 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerObesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome
Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down e, Prader-Willi e and Williams e Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnsoer Redusert helse og levealder
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2016 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen. Registeret vil også være viktig
DetaljerÅrsrapport Et bedre liv med diabetes
Til Seksjonsoverlege Diabetespoliklinikk nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Norsk diabetesregister for voksne er et nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er først og fremst å forbedre diabetesbehandlingen.
DetaljerÅRSRAPPORT for. Norsk Nefrologiregister
ÅRSRAPPORT 1996 for Norsk Nefrologiregister Norsk Nefrologiregister er et permanent epidemiologisk register opprettet for å gi nasjonal oversikt over behandling av pasienter med kronisk nyresvikt. Registeret
DetaljerPassasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi
Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet
DetaljerÅrsrapport 2012. Et bedre liv med diabetes
Til nn Årsrapport 2012 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 4 % av den norske befolkningen, og forekomsten av type 2-diabetes er økende. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene til drøyt
DetaljerKomplikasjoner svangerskapet. Oppfølging av overvektige i svangerskapet. Komplikasjoner fødsel. Komplikasjoner barnet
Komplikasjoner svangerskapet Oppfølging av overvektige i svangerskapet Liv Ellingsen, Kvinneklinikken OUS Sammenlignet med kvinner med normal pregravid vekt, har overvektige kvinner i svangerskapet økt
DetaljerType 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner
Type 1 diabetes Oppfølging av barn/ungdom for å unngå senkomplikasjoner DNSF/FFD sykepleiersymposium Trondheim 20. april 2018 Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med, førsteamanuensis Forskningsleder, Barne-
DetaljerEr det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus
Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD
Detaljer- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
Detaljer