HYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud



Like dokumenter
Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Sammendrag for allmennpraksis kardiolog Tautvydas Vaišvila Nordfjordeid, februar-15

DET SKUMLE SALTET. Nettverkssamling 5. desember 2014

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

kardiovaskulær sykdom og død

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Hypertensjon nye retningslinjer. Emnekurs Oppland legeforening Strand hotell, 7/11-18 Håvard Aksnes, SI Lhmr

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Forebygging av nyresvikt

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Intensiv trening ved spondyloartritt

Den vanskelige blodtrykkspasienten eksempler på vurderinger. T. Klemsdal, prev.kard. Geilokurs 2018

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Forebygging av hjerteog karsykdom

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Et bedre liv med diabetes

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

2018 ESC GUIDELINES FOR THE MANAGEMENT OF ARTERIAL HYPERTENSION

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Del II Ansvar: G=galenisk, SF=samf.farm., M=mikrobiologi, BA=bioanalyse, FG=farmakognosi, FK=farmakologi, LK=legemiddelkjemi, S=statistikk

En liten historie om Renal denervering. Tommy Hammer Overlege ved St Olavs hospital Klinikk for bildediagnostikk Seksjon for kar-thorax-radiologi

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Høyt blodtrykk diagnose og behandling PMU 2018

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Forebygging av hjerteog karsykdom

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Klinisk emnekurs i indremedisin Kardiologi for allmennleger HYPERTENSJON

Et bedre liv med diabetes

Har du hjerteflimmer?

Normal aldring og myter om aldring - med et fokus på risiko for fall

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

KOLS. Overlege Øystein Almås

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

BLODTRYKK. Ingvild E. Overmo Nyreseksjonen

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Trening og PAH. Feiringklinikken

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Hva bør pasienten teste selv?

Hjerte og smerte ikke alltid menn

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

NOEN FAKTA OM RØYKING

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Antihypertensiv behandling

Risør Frisklivssentral

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Idrett, kultur og samfunn eksamen

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Den gamle hjertepasienten

Transkript:

HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud

Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon Hvorfor er hypertensjon farlig? Hvordan behandle hypertensjon Forsiktighetsregler knyttet til fysisk aktivitet Disposisjon

Hypertensjon Viktig og uavhengig risikofaktor for hjerte- og karsykdom Det antas at minst 25 % av befolkningen i Norden lider av hypertensjon eller tar BT-senkende medisin Økende forekomst på verdensbasis År 2025: 30 % av jordens befolkning Nedgang i Norge?

Hva er blodtrykk? Trykket vi måler i systemkretsløpet Systolisk BT Diastolisk BT Måleenhet- mmhg BT = CO x PR BT= 120/80 mmhg

BT-måling Standard- kvikksølvmanometeret, kalibrert utstyr Ro i 10 min før måling Unngå å snakke under måling Unngå stramme klær Arm i hjertehøyde, behagelig sittestilling Riktig mansjettstørrelse Måle x 3, bruke gj.snitt av 2 siste målinger Evt måle stående ortostatisk hypotensjon

Kontortrykk Definisjoner av HT BT > 140/90 mmhg Ved gjentatte målinger under standardiserte forhold Diagnose basert på siste målinger fra 3 uavhengige måleseanser

Klassifisering av BT Optimalt blodtrykk: < 120/80 Normalt blodtrykk: < 130/85 mmhg Høyt normalt blodtrykk: 130-139/85-89 mmhg Grad 1 HT (mild): 140-159/90-99 mmhg Grad 2 HT (moderat): 160-179/100-109 mmhg Grad 3 HT (alvorlig): > 180/110 mmhg Isolert systolisk hypertensjon: > 140 syst., < 90 diast.

Blodtrykk < 140/90 Ved diabetes < 130/80 Behandlingsmål

24 t BT-registrering Uvanlig variabilitet av kontorblodtrykk white-coat blodtrykk Behandlingsresistent HT Mistanke om medikamentelt utløst hypotensjon Grenser for hypertensjon: Totalt gj.snitt: > 125-130/80 mmhg Gj.snitt dagtid: > 135/85 mmhg Gj.snitt natt: > 120/75 mmhg

Patogenese - HT Misforhold mellom CO og TPR CO økt (CO = HF x SV ) Ofte også økt hjertefrekvens Økt sympatikusaktivitet Senere økt perifer motstand i blodårene

Primær hypertensjon Årsaker til HT = Essensiell hypertensjon Utgjør ca 95 % av alle med hypertensjon Ingen påvisbar underliggende årsak Ca 40-60 % skyldes genetiske faktorer Miljøfaktorer: saltinntak, høyt alkoholforbruk, overvekt, lite fysisk aktivitet, stress?

Sekundær hypertensjon Årsaker til HT Nyresykdom (nyrearteriestenose, GN, polycystisk nyresykdom) Endokrine sykdommer Cushings syndrom Feokromocytom Primær hyperaldosteronisme Hyperparathyroidisme m.fl. Koarktasjon av aorta Medikamenter (østrogenholdige p-piller, anabole steroider, kortikosteroider, NSAIDs, sympatomimetika) Alkoholmisbruk

Konsekvenser av HT Blodårer (arterier) Fortykkelse av elastiske fibre, hypertrofi av glatt muskulatur, avleiring av bindevev Aterosklerose, stenoser Hjertet Venstre ventrikkel hypertrofi Koronarsykdom Hjertesvikt dilatasjon av årene, buklete årer, nedsatt elastisitet koronar-/cerebrovaskulær sykdom økt perifer motstand

Konsekvenser av HT Nyrer Proteinlekkasje, skade i glomeruli Nyresvikt Sentralnervesystemet Hjerneslag Hjerneinfarkt (85-90 %) Hjerneblødning (10-15 %) Subarachnoidalblødning Retina Ischemi, infarkt Sentral venetrombose

Behandling/intervensjon Medikamentell behandling Livsstilsintervensjon Kutte røyk Kostholdsendring Fysisk aktivitet Vektnedgang Red. alkoholforbruk

Medikamentell behandling Alle med systolisk BT > 160 mmhg Foretrukne legemidler ACE-hemmere (evt ARB) Kalsiumantagonister Betablokkere Diuretika (alfablokkere)

Kosthold og hypertensjon Begrense saltinntak til ca 6 g per dag Reduksjon av saltinntak med 3 g daglig kan gi 10 % risikoreduksjon av hjerte-/karsykdom Saltsmak- en vane Natriumredusert kost Unngå å salte mat ved bordet Begrense salt i matlaging Unngå særlig salt mat (spekemat, røkt kjøtt og fisk, hel- el halvfabrikata inkl hermetikk, sylteagurk, pickles, potetgull etc) Alternativer til salt- sitron, pepper, eddik, urter, urtekrydder, løk, hvitløk, gr.saker med sterk egensmak

Fysisk aktivitet Akutt effekt: post-exercise hypotensjon Systolisk BT stiger under trening, diastolisk trykk mer el mindre uforandret Langtidseffekter: Red. 7/5 mmhg Red. BT-reaksjonene under fys. arbeid Motvirker utviklingen av HT og red. Forventet trykkøkning hos predisponerte personer.

Anbefalinger Fysisk aktivitet Dynamisk utholdenhetstrening 40-70 % av VO2 max 50-85 % av max puls 11-13 på Borg skala 5-7 dager i uka, minst 30 min hver gang Styrketrening Mange repetisjoner og lav motstand

Restriksjoner ved trening Kontraindikasjon for trening BT > 200/115 mmhg Relativ kontraindikasjon BT > 180/105 mmhg Tung styrketrening- trykkøkning i ve. hjertekammer Hypertrofi av ve. ventrikkel- mer forsiktig trening Forsiktighet med mye intensiv dynamisk trening ved hypertensjon (90-100 % av Vo 2 max)

Takk for oppmerksomheten!

Referanser 1. Kardiologi. Klinisk veileder. Kolbjørn Forfang. Helge Istad (red.) 2012 2. Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet 2009. 3. Nasjonale Retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Helsedirektoratet 2009. 4. Davidson s Principles and Practice of Medicine. 19th Ed. 2002. 5. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet 2012.