Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Like dokumenter
Flere læringsarena. Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland

Utvidet klasserom beriker læringen. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan designe utforskende aktiviteter? Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Fire overordnede mål:

Hva er god naturfagundervisning? Historien om to lærere. Geoprogrammets lærerløft. De forskningsbaserte rådene våre. Hvordan dokumenterte vi?

Plan for etablering og gjennomføring av Lektor2-opplegg

FYR-samling 12.oktober 2015 Kari Beate Remmen

Energiskolene 19.november Kari Beate Remmen Kristine Bakkemo Kostøl

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Lektor2-modellen - et verktøy for samarbeid om undervisningsopplegg

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

7.september 2016 Kari Beate Remmen (Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO) Anette Braathen (Naturfagsenteret)

Utforskende feltarbeid i geofag. Merethe Frøyland

Hvordan kommuniserer utstillingen med publikum?

Mange erfaringer i mange rom. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Hvordan samarbeide om å lage gode undervisningsforløp? - Handlingsrom - En undervisningsmodell - Aktiviteter som utvikler forståelse

Lektor2-modellen. - et verktøy for samarbeid om undervisning. Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Kurs for Newtonrom 27.mars

Hvordan skal du hjelpe eleven til å forstå? Valg av aktiviteter

INTERAKTIVITET. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Læring ved bruk av ulike læringsarenaer. Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Naturfagkonferansen Naturfag i fagfornyelsen

Oppfølging av Nasjonal prøver i lesing Prøven, veiledningen og rapportene i PAS Eva Narvhus, ILS

Samarbeid skole og bedrift mange erfaringer i mange rom januar 2011 Merethe Frøyland, Naturfagsenteret

Andre læringsarenaer MODULHEFTE. Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Merethe Frøyland UNIVERSITETET I OSLO

Læring og kompetanse. Line Tyrdal

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Hvordan benytte naturfaglige nettressurser i nettverksarbeidet og til spredning i eget kollegium?

Dybdelæring 29. MAI Liv Oddrun Voll UNIVERSITETET I OSLO

Hvordan kan stipendiater på NHM samarbeide med lærere og elever om undervisning?

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Workshop Utforskende arbeidsmåter

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

BUDDING SCIENCE AND LITERACY

Modulhefte: Undervegsvurdering i praksis

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Vurdering i naturfag NOVEMBER Kristine B. Kostøl, Anette Braathen og Berit Haug NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO

5E-modellen og utforskende undervisning

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

5E modellen. engage, explain, explore, extend, evaluate

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Forord Kapittel 1 Sonja M. Mork og Gard Ove Sørvik: Utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Dybdelæring med literacy og utforskende arbeidsmåter i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Nasjonal konferanse om lesing 2017

Spørsmålsbank for emneevaluering

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Dialogisk undervisning: Å organisere produktive dialoger i helklasseøkter

Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Velkommen til fagdagen for HO 2016

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo

Starter med forsøk: Egg i flaske

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 SPRÅK dag 1

Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min.

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Click to edit Master title style

Følg med på læringen underveis

Georøtter og Feltføtter Noen strategier for feltarbeid i en geotop

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Dybdelæring i læreplanfornyelsen

Effektiv undervisning og læring i virtuelle klasserom MAI 2018 BJØRN VADET

Skjema for undervisningsplanlegging

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Realfagsstrategi Trones skole

Problemløsing. Matematikk i førskole og skolestart 2019 Odense 2019 Click to edit Master title style

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

2 Om å lære matematikk og litt om vurdering av måloppnåelse/kompetanse

Last ned Mange intelligenser i klasserommet - Thomas Armstrong. Last ned

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

NATURFAGEKSPERIMENTER MED LEGO MINDSTORMS Education EV3 DESIGN OG UTVIKLE MED LEGO MINDSTORMS EV3 (DEP)

Mal for vurderingsbidrag

Realfagskommune - Nes. Cato Tandberg HiOA

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Vekstkommunen - tilgjengelig, attraktiv og handlekraftig 1

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Praktisk og pedagogisk bruk av digitale verktøy PRAKTISK BRUK AV DIGITALE VERKTØY I KLASSEROMMET MARIA TERZAN

Barnehagelærerutdanning i Tyskland, USA og New Zealand

Transkript:

Flere læringsarena Av Merethe Frøyland Naturfagsenteret

Undervisnings- modellen: En måte å utvidet klasserommet på (energibedrift, feltarbeid, vitensenter/museum) En måte å organisere undervisningen (TfU) En måte å undervise på (variasjon og refleksjon)..og valg av faglig innhold (overførbar)

Målet bidra til dybde forståelse

Å forstå er å kunne anvende relevante begrep, teori, kunnskapsområde, metode, ferdighet i en ny situasjon Anvendelse: elevene demonstrerer forståelse gjennom det de sier og gjør (Wiske, 1998) Læring i situasjon 1 Anvendelse i ny situasjon Forutsetning 1: Kvaliteten på læring i situasjon 1 (refleksjon og variasjon) Forutsetning 2: Den nye situasjonen må ha elementer i seg som ligner på læringssituasjon 1 (overførbar kunnskap) Bransford et al. (1999); Chi & VanLehn (2012); McKeough et al., (1995)

En måte å utvide klasserommet Mål: Besøket utenfor klasserommet skal bidra til elevens forståelse

Begrunnelse 1 Nytt perspektiv på det kjente Motivasjon

Wow - effekt Magien bak gjenstanden

Begrunnelse 2: Balanserer elev lærer forholdet Mindre autoritært

Begrunnelse 3: Stimulerer språket Mer utforskende

Begrunnelse 4: Stille elever blir aktive Bryter sosiale mønstre

Unike erfaringer Begrunnelse 5: Gir autentiske erfaringer

Mange rom motiverer Viktige spørsmål Hva skal elevene bruke utebesøket til? Hva er det utebesøket kan bidra med som ikke klasserommet kan bidra med? autentisk utforskende Mindre autoritativt Endrer sosiale mønstre

En måte å organisere undervisningen Mål: Eleven skal forstå 1. Velg et tema. Hva er sentralt å forstå? Hva er overførbar kunnskap? (Rike tema) 2. Hva vil du at elvene skal forstå? Hvordan ser det ut når eleven forstår? (Mål for forståelse, gjør dem om til handlinger) 3. Hvordan vil du hjelpe elevene til å nå den forståelsen? (Kan eleven gjøre aktiviteten uten å forstå?) 4. Hvordan er elevenes læringsprosess er de på vei til målet? (Underveis vurdering) Blyth, T. (1998): Teaching for Understanding, TfU

..eksempel på et rikt tema Relevant for læreplan og energibedrift Hvordan er tilgangen til strøm i andre land? - Geografi Elektriske biler Hvordan virker de? Er de miljøvennlig? Vitenskapsmannen Alessandro Volta - Vitenskapshistorie Er elektrisitet miljøvennlig? - Bærekraftig utvikling, etikk Oppfinneren Thomas Edison - Historie Hvordan virker et vannkraftverk? Hvorfor har vi elektrisitet? Maskiner som drives av elektrisitet Hvorfor lyner det? - Værfenomener/meteorolog Hvordan ble elektrisitet oppfunnet? - Naturvitenskapens egenart Når er strømprisen lav? - Samfunnsøkonomi Hvordan transporteres elektrisitet? Hvordan produseres strøm? - Fysikk

Kan målet formuleres som et oppdrag?

Bør noen av trafo ene skiftes ut på Rjukan?

En måte å undervise Mål: Elevens læringsprosess inneholder refleksjon og variasjon, fordi det bidrar til forståelse HVORDAN DA?

Hvordan variere undervisningen? Entry points (Howard Gardner) Elektrisitet Fortellende Nummerisk Logisk Eksistensielle Estetiske Fortellinger Antall/statistikk Hvis da Filosofi/meningen Kunst/Mønster Historien om: Hvordan ble elektrisiteten oppfunnet? Regne på hvor mye strøm bruker innbyggerne i Rjukan Dersom en trafo blir bytte ut så blir produksjon av strøm mer effektiv Hva om vi ikke hadde elektrisitet? Hvorfor har lyn ulike mønster? Værfenomener? Praktiske Hands on Eksperiment hva er strøm? Interpersonlige Gruppearbeid Diskutere i grupper om elektrisitet miljøvennlig? Eller hvordan er tilgangen på strøm i andre land?

Hvordan designe aktiviteter som utvikler forståelse? Noen ikke-eks: Memorere begreper Ekskursjon/omvisning Lese en bok Gjøre et eksperiment som er beskrevet step by step Finne svaret i teksten «Spørsmål og svar» FORDI dette går det an å gjøre uten å forstå. MEN i kombinasjon med andre aktiviteter kan disse være med.

Eksempel: Kan oppgaven gjøres uten å forstå? Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. 1) Hva var Gimp og Mopi? 2) Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? 3) Hvorfor svurpet Gimp Mopi? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers

Hva kjennetegner de utforskende aktivitetene? Basert på observasjoner i klasserommet Hva kan vi se at elever/studenter gjør som bringer dem ett skritt videre i sin forståelse?

Synlige og produktive tankeprosesser for å bygge forståelse Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Gjør forbindelse/koblinger Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Aktiviteter som får elevene til å gjøre disse prosessene bidrar til elevens forståelse Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Synlige og produktive tankeprosesser for å løse problemer og ta avgjørelser Identifisere mønster og generalisere Finne ulike muligheter og alternativer Evaluere bevis, argumenter og handlinger Formulere plan og overvåke handlingene Identifisere påstander, antakelser og skjevheter Klargjøre prioriteringer, forutsetninger, og det vi vet fra før Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Hva ser du? Hva tror du har skjedd?

Synlige og produktive tankeprosesser Observerer nøye og beskriver hva som er der Bygger forklaringer og tolkninger Resonnerer basert på evidens Gjør forbindelse/koblinger Vurderer ulike synspunkter og perspektiver Avdekker kompleksitet og går i dybden Undrer og stiller spørsmål Fanger essensen og formulerer konklusjoner Ron Ritchhart, Mark Church og Karin Morrison (2011): Making Thinking Visible. How to promote engagement, understanding, and independence for all learners

Tankeprosessene sørger for en undervisning som har fokus på forståelse De er verktøy til å designe undervisning til å variere undervisning til å skape refleksjon hos eleven til å vurdere undervisning

..men forståelse krever også progresjon i undervisningen Fase FASE 1 aktiviteter som hjelper elevene til å bli kjent med Motivasjon emnet: og førkunnskaper som kan gjennomføres uten forkunnskaper kan gi en oversikt over hva elevene kan og er interessert i å kunne. Fase 2 aktiviteter sombygger FASE 2 opp forståelse under guiding: Varierte engasjerer eleven aktiviteter til å ta i bruk som grunnleggende ideer og undersøkelser (eks: «entry points») bygger utvikling av forståelse. forståelse Fase 3 å nå full forståelse FASE 3 slutten av prosjektet. Anvender ny Eleven skal arbeide mer selvstendig og oppsummere og kunnskap I denne fasen er veiledning fra læreren svært viktig for elevens avsluttende oppgave som skal demonstrere elevens forståelse på syntetisere den forståelsen hun/han har utviklet.