RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM



Like dokumenter
Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Farmasøytens rolle i tverrfaglig legemiddelgjennomgang og legemiddelrelaterte problemer (LRP) Ellen Riksvold Vitusapotek Svanen Tromsø 2014

Læringsnettverk Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Hva er en legemiddelgjennomgang?

Hvordan arbeide med legemiddelgjennomganger?

Legemiddelgjennomgang i boliger.

I Trygge Hender på Rokilde

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Demensfyrtårn - Implementering i drift. 23. september 2015

Pasientsikkerhetskampanjen. Kari Sunnevåg Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland 18. Mars 2013

Om pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Ved Vibeke Bostrøm

«Utfordringer knyttet til legemiddelgjennomgang og kliniske observasjoner hos personer med kognitiv reduksjon» Julie Wendelbo, USHT Oslo

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og veileder for legemiddelgjennomgang

Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen

Aure Kommune- Enhet sykehjem Samstemming av legemiddellisten og legemiddelgjennomgang.

Pasientsikkerhetsprogrammet. Hva er pasientsikkerhet? Pasientskader. Hvordan? Programmets tre hovedmål:

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

LEGEMIDDELHÅNDTERINGSPROSJEKTET

Hvorfor er tverrfaglige, strukturerte legemiddelgjennomganger viktig for pasientene?

Bakgrunn. Helsetilsynet har funne store manglar ved rutinar for legemiddelgjennomgang

Helse og sosialkomiteen den 6. mai Etat for alders- og sykehjem

Velkommen til ledersamling læringsnettverk Legemiddelgjennomgang i Boliger

Pasientsikker kommune eksempel fra innsatsområdet rik$g legemiddelbruk i sykehjem

Kort om LEGEMIDLER OG ELDRE

Riktig legemiddelbruk på sykehjem og hjemmebaserte tjenester *Viktighet, bakgrunn og motivasjon* Marit Apeland Alfsvåg

Riktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019

Uttrykket «andel pasienter» (benyttes i titlene på målingene) relateres til det antall pasienter som inngår i nevneren i de respektive målinger.

Legemiddelgjennomganger i apotek. Legemiddeldagen 2007 Agnes Gombos Anne E. Smedstad

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang ved Losjeplassen bo- og servicesenter - et nyttig verktøy for å optimalisere legemiddelbruk?

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

Legemiddelgjennomgang. Erfaringer på Tasta sykehjem og Domkirkens Sykehjem

Oslo kommune Sykehjemsetaten. Oslo tar ansvar Legemiddelhåndteringsprosjektet Etatsoverlege Gunnar Kvalvaag

Pasientsikkerhetskampanjen Møte med sonelederne i hjemmesykepleien, Bergen kommune 5.november 2013

Farmakologiske intervensjoner hoftebruddspasienter

«Riktig legemiddelbruk i sykehjem»

Eldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH

Den kliniske farmasøytens rolle

Moen sykehjem. Prosjekt: Riktig legemiddelbruk for sykehjem. 3. læringsnettverk

Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak

Riktig legemiddelbruk

TVERRFAGLIG LEGEMIDDEL- GJENNOMGANG

Prosess for klinisk farmasi

Læringsnettverk i Hordaland Samstemming og Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. 11. juni 2014

Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester

Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Polyfarmasi og eldre. Kurs i Geriatri, Rogaland legeforening, 5. februar Sykehusfarmasøyt Turid Veggeland Sjukehusapoteket i Stavanger

Hvordan har vi i Trøgstad gjennomført hvert enkelt tiltak i tiltakspakken?

Legemiddelsamstemming (LMS) Julie Wendelbo 1. samling læringsnettverk pasientsikkerhet 2019

Kravspesifikasjon. Anskaffelse av farmasøytisk kompetanse til farmasøytiske tilsyn, legemiddelgjennomganger og rådgivning i Bærum Kommune

Tverrfaglige legemiddelgjennomganger

Nasjonale føringer og tilsynserfaringer v/fagansvarlig Lena Nordås

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Klinisk farmasøyt på ortopedisk avdeling. Solveig Andersen Anne Marie Gjerde Kliniske farmasøyter

Dokumentasjon av legemiddelgjennomgang (LMG) i Gerica

PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN I trygge hender Riktig legemiddelbruk - Pasientens rolle

KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER

Legemiddelgjennomgang. på sykehjem. Marit Apeland Alfsvåg, sykehjemslege og geriater Læringsnettverk 13. Januar 2016

Måledokument Sikker legemiddelbehandling i sykehjem

Legemiddelbehandling - still krav og ta ansvar

Samstemming av legemiddellister. Sinan Kucukcelik, klinisk farmasøyt Ingeborg Lønset Flemmen, sykepleier

Lukket legemiddelsløyfe

Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

Tiltakspakke Riktig legemiddelbehandling i sykehjem

Veileder om legemiddelgjennomganger

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Høringsuttalelse til revidert fastlegeforskrift Sammendrag

Pasientsikkerhetskampanjen

EKSEMPEL Side 1 18/05/2012

E-resept og legemiddelsamstemming - forbedring eller forbannelse?

Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I HJEMMETJENESTE OG SYKEHJEM. Kompendium til forbedringsteam i læringsnettverk desember 2013

Demensfyrtårn. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark Anne-Marie B. Karlsen, Prosjektleder

Legemidler og rusforebygging

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Pasientmedvirkning og egenansvar: Stole blindt på legen- eller stille krav og selv ta ansvar?

NOKIOS 2014 E-resept. Rune Røren, Avd.dir. for e-resept og kjernejournal

Samling 1, 18. mars 2013

Prosedyre for legemiddelgjennomgang indremedisin

Hvor galt kan det være?

Engen Sykehjem USHT Hordaland. Tone Mellingen (Koordinator på Engen sykehjem) Kari Sunnevåg (Prosjektleder/registerer i Extranett)

LEGEMIDDELMELDINGEN - EN MULIGHETSSTUDIE PÅ 10 MINUTTER

Hva er legemiddelsamstemming og hvorfor er det så viktig? Teknologi og samvalg veien til sikker legemiddelbruk

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Legemiddelgjennomgang forberedelser og gjennomføring

Nanna Fredheim, kommunikasjonsansvarlig

Høringssvar forskriftsfesting av legemiddelgjennomgang i sykehjem

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

«Medicine used to be simple, ineffective and relatively safe. Now it is complex, effective and potentially dangerous»

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget

Legemiddelfeltet og Pasientens legemiddelliste

Riktig legemiddelbruk i sykehjem

Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM, HJEMMETJENESTER OG BOLIGER. HVA HAR VI OPPNÅDD?

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Transkript:

RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER

HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig tilpasset pasientens helsesituasjon og alder.

HVA ER ET LEGEMIDDELRELATERT PROBLEM (LRP) En hendelse eller et forhold som skjer i forbindelse med legemiddelbehandling, og som reelt eller potensielt interfererer med ønsket helseeffekt. Med et potensielt problem menes forhold som kan forårsake legemiddelrelatert sykelighet eller død dersom man unnlater å følge opp, mens et reelt problem allerede manifesterer seg med tegn og symptomer.

HVORFOR LEGEMIDDELGJENNOMGANGER? Hovedmålsetting: Riktig legemiddelbruk for optimal livskvalitet.

TVERRFAGLIGE TEAM De 10 første legemiddelgjennomgangene ved Rokilde ble utført i et tverrfaglig team bestående av lege, sykepleier og farmasøyt. Dette som en del av pasientsikkerhetskampanjen. LMG kan gjøres av lege alene. Legen er ansvarlig for den endelige beslutningen, og har ansvar for oppfølging av pasientens journal.

Sykepleieren er den som kjenner pasienten best, og kan bruke sin observasjonskunnskap i vurderingene. Farmasøyten har på forhånd fått tilsendt en legemiddelliste. Denne vurderes bl.a i forhold til interaksjoner og STOPP- kriterier. Har en rådgivende funksjon. Fører ikke egen journal, men leverer rapport som kan vedlegges pasientens journal. Svært viktig at alle som deltar i LMG er godt forberedte, da tidsbruken er begrenset

Prosedyre for LMG må være godt implementert, og alle må være kjente med sin rolle. Sjekkliste må være utfylt på forhånd, og nødvendige prøvesvar og observasjoner må være klare Sett av tid til LMG, benytt egnet sted hvor man kan jobbe uforstyrret, og har lett tilgang til journal og evt andre oppslagsverk

Sykepleiers observasjoner, laboratorieprøver, og legens vurdering av diagnoser og behandlingsvurderinger kombineres med farmasøytens gjennomgang av legemiddellisten for å identifisere legemiddelrelaterte problemer (LRP)

HVA KAN FARMASØYT BIDRA MED I LEGEMIDDELGJENNOMGANG? FORBEREDELSER TIL LMG: - Mottar legemiddelliste med oversikt over faste- og behovsmedisiner ca 1 uke før gjennomgangen -Sjekker mot STOPP-listen og FESTinteraksjoner - Vurderer med hensyn til indikasjon (ukjent?) og valg av legemiddel, dosering, bivirkninger, interaksjoner, dobbeltforskrivning, mulige forenklinger etc

GJENNOMFØRING AV LMG: Farmasøytens forarbeid legges fram i den tverrfaglige diskusjonen og vurderes av teamet Pasientens sykehistorie/diagnoser (lege) Funn i sjekklisten (observasjoner, prøvesvar etc) Sysematisk gjennomgang av legemiddellisten Legemiddelvalg Dosering Bivirkninger Interaksjon Avvikende legemiddelbruk Manglende monitorering Annet? (funksjonssvikt? Kontakte spesialist?)

LRP TABELL 1. Legemiddelvalg 1a. Behov for tillegg av legemiddel 1b. Unødvendig legemiddel 1c. Uhensiktsmessig legemiddelvalg 2. Dosering 2a. For høy dose 2b. For lav dose 2c. Ikke-optimalt doseringstidspunkt 2d. Ikke-optimal formulering 3. Bivirkning 4. Interaksjon 5. Avvikende legemiddelbruk 5a. Legemidler som administreres av helsepersonell 5b. Legemidler som administreres av pasient 6. Annet 6a. Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler 6b. Mangelfull føring/uklar dokumentasjon av legemiddelkurve/kardeks/resept 6c. Annet

EKSEMPLER PÅ LRP: Unødvendige legemidler (obs indikasjoner på legemiddellisten) Uhensiktsmessig legemiddelvalg, jfr STOPP/ NorGeP (The Norwegian General Practice Criteria) (36 uhensiktsmessige l.m. til pas over 70 år, i allmenpraksis) Dosering (stort behov for individuelle tilpasninger) Bivirkninger - eldre er sårbare - antikolinerge bivirkninger - sedasjon - fall Høy grad av polyfarmasi - hva er hva?

CASE PÅ LEGEMIDDELRELATERT PROBLEM Kvinne 81 år, hypertensjon, post-infarktsvikt og artrose i venstre hofte Legemidler: Diural, Selo-zoc, Albyl-E + Naproxen-e mot hoftesmerter LRP: Naproxen-E kan utløse/forverre hjertesvikt (uhensiktsmessig legemiddelvalg, kategori 1c) Tiltak: Seponer Naproxen-E, bruke paracetamol fast x3

SPØRSMÅL TIL HJELP I LMG: Legemiddelvalg: Er det indikasjon for legemidlet? Er det behov for andre legemidler? Er det legemidler pasienten ikke tåler? Obs forsiktighetsregler og kontraidikasjoner! Dosering: Er doseringen passende og i samsvar med pasientens nåværende situasjon? Bivirkninger: Tolererer pasienten legemidlet? Har pasienten bivirkninger? Er det observert uheldige bivirkninger?

Interaksjon: Er det uønskede interaksjoner av klinisk betydning? Avvikende legemiddelbruk: Håndterer pasienten legemiddelet slik angitt i journal? Er det praktiske håndteringsproblemer? Manglende monitorering: Mangler det monitorering med hensyn til legemiddeloppfølgingen? Andre problemstillinger: Har pasienten funksjonssvikt som gir grunnlag for endringer? Er det behov for å søke råd hos spesialist?

FUNN AV LRP Ved relevante LRP, diskuteres tiltak for å løse eller overvåke Oppsummer og dokumenter hva man er blitt enige om LMG dokumenteres i legejournal. Grunnlaget for endringer og plan for etterkontroll/evaluering.

ANG INTERAKSJONER Legemiddelverket har tatt over Druid og Apriori interaksjonsdatabaser Oppdaterer interaksjoner i FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) FEST brukes av leger, apotek, sykehus legemiddelverket.no for mer info Felleskatalogen.no Interaksjoner.no - baseres på info fra FEST

INTERAKSJONER I FEST KLASSIFISERES I 1 AV 3 KATEGORIER: 1. Bør unngås 2. Forholdsregler bør tas 3. Ingen tiltak nødvendig

FARMASØYTENS TAUSHETSPLIKT: Farmasøyten er underlagt taushetsplikt i følge lov om helsepersonell Om ønskelig kan det i tillegg undertegnes et taushetsløfte for farmasøyten

VEIEN VIDERE: Fokus på pasienten: RIKTIG LEGEMIDDELBRUK FOR OPTIMAL LIVSKVALITET LMG er en arbeidsmetode som bør integreres regelmessig i arbeidsrutiner. Krever ressurser og vilje til satsing. Viktig med forankring i ledelse