TILSYNSRAPPORT. Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne. Austrheim kommune

TILSYNSRAPPORT Barnehagelova 19 g tilrettelagt tilbod til barn med nedsett funksjonsevne Austrheim kommune Bergen, 9. november 2017

Innhald 1 Innleiing... 3 2 Om tilsynet med Austrheim kommune... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit... 3 2.2 Tema for tilsynet... 3 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 3 3 Kommunen som barnehagemyndigheit plikt til å tilrettelegge barnehagetilbodet for barn med nedsett funksjonsevne... 4 3.1 Rettslege krav... 4 3.2 Fylkesmannen sin konklusjon... 5 4 Kommunen sine rutinar, praksis og informasjon... 5 4.1 Rettslege krav... 5 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar... 5 4.3 Fylkesmannen sin konklusjon... 7 5 Sikring av tilretteleggingsplikta innhald i vedtaket... 8 5.1 Rettslege krav... 8 5.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar... 9 5.3 Fylkesmannen sin konklusjon... 10 6 Generelle sakshandsamingsreglar... 10 6.1 Rettslege krav... 10 6.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar... 11 6.3 Fylkesmannen sin konklusjon... 12 7 Frist for retting av brot på regelverket... 12 2

1 Innleiing Fylkesmannen har i perioden frå 6. juli 2017 til dags dato gjennomført skriftleg tilsyn med Austrheim kommune som barnehagemyndigheit etter barnehagelova. Fylkesmannen har kontrollert om kommunen oppfyller plikta som kommunen er pålagt om å sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod etter barnehagelova 19 g. Tilsynet har avdekt brot på regelverket. Austrheim kommune får frist til 15. desember 2017 til å rette brot på regelverket, før vi eventuelt vedtek pålegg om retting, jf. kommunelova 60 d. 2 Om tilsynet med Austrheim kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 9. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er tilsyn med det som er lovpålagt, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket. 2.2 Tema for tilsynet Tilsynet har undersøkt om kommunen som barnehagemyndigheit sikrar at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt tilbod, jf. barnehagelova 19 g og forvaltningslova. For å kontrollere om plikten er oppfylt blir følgjande vurdert i dette tilsynet: Barnehagen/føresette sine innmeldingar om behov Kommunen sine vedtak etter bhl. 19 g Kommunen sine rutinar og praksis Kommunen sin informasjon til foreldre og barnehagar Generelle sakshandsamingsreglar 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Austrheim kommune blei opna gjennom brev 6. juli 2017. Kommunen sin frist til å legge fram dokumentasjon var 25. august 2017. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er baserte på den skriftlege dokumentasjonen vi har fått av kommunen. Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Svarbrev til varsel om tilsyn etter barnehagelova 19g. Melding om behov for tilrettelegging etter bhl. 19g. 3

Sakkunnig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp etter bhl. 19a. Melding om ledig stilling. Melding om behov for tilrettelegging etter bhl. 19g. Sakkunnig vurdering etter opplæringslova 5-3. Melding om ledig stilling. Vedtak om individuell tilrettelegging. Vedtak om individuell tilrettelegging. Sakkunnig vurdering etter opplæringslova 5-3. Førebels rapport blei sendt kommunen 29. september 2017. Austrheim kommune har kommentert førebels tilsynsrapport i brev til Fylkesmannen, datert 17. oktober 2017. Kommunen deltok på sluttmøte med Fylkesmannen 23. oktober 2017. 3 Kommunen som barnehagemyndigheit plikt til å tilrettelegge barnehagetilbodet for barn med nedsett funksjonsevne 3.1 Rettslege krav Barnehagelova 19 g første setning, slår fast at: «Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud.» Alle barn som går i barnehage har krav på eit tilbod som er i samsvar med barnehagelova og rammeplan for barnehagar. Barn med nedsett funksjonsevne skal ha høve til å delta i barnehage på same måte som andre barn. Dersom barnet har trong for tilrettelegging for å kunne ta i bruk det ordinære barnehagetilbodet, har kommunen ei plikt til å fatte vedtak som sikrar at barnet får eit eigna individuelt tilrettelagd tilbod, jf. barnehagelova 19 g første setning. Hensikten med den kommunale tilrettelegginga er å avhjelpe barnet sine ekstra utfordringar slik at barnet kan nyttiggjere seg barnehageplassen sin. Tilrettelegginga skal bli fastsett med utgangspunkt i barnet sine behov og ressursane skal bli tildelt barnet i eit enkeltvedtak. Det er kommunen som barnehagemyndigheit som har ansvaret for å sikre at dei aktuelle barna får eit tilrettelagt tilbod. Plikta gjeld for barn med nedsett funksjonsevne som er busett i kommunen, og som har barnehageplass. Andre setning seier at: «Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.» I barnehagelova 19 g andre setning, står det at plikta til tilrettelegging ikkje omfattar tiltak som inneber ei «uforholdsmessig byrde» for kommunen. Dette handlar om kommunen si plikt til å leggje til rette tilbodet i ein bestemt barnehage. I forarbeida er det framheva at dette unntaket er meint som ein snever sikkerheitsventil, og at foreldre med barn med nedsett funksjonsevne i utgangspunktet har rett til å velje barnehageplass på lik linje med andre foreldre. 4

Ut frå lovteksten og forarbeida meiner Fylkesmannen at kommunen sin økonomi ikkje kan vere eit omsyn i vurderinga av om tilrettelegginga skal bli gitt og kva omfang den skal ha. Kommunen kan difor ikkje avslå søknader med grunngjeving i at dei ikkje har økonomiske ressursar. Andre ledd seier at «Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne». Etter dette er det kommunen som barnehagemyndigheit som skal fatte vedtak etter bhl. 19 g. 3.2 Fylkesmannen sin konklusjon Fylkesmannen finn etter vurderingar i kapittel 4, 5, og 6, brot på regelverket. Austrheim kommune har ikkje sannsynleggjort at dei har eit system som bidrar til å sikre plikta etter bhl. 19 g. Austrheim kommune har fatta vedtak om kommunal tilrettelegging etter bhl. 19 g. Vedtaka oppfyller ikkje krava til grunngjeving i forvaltningslova og bhl. 19 g. Austrheim kommune har ikkje oppfylt plikta til å fatte skriftlege vedtak etter fvl. 23. Fylkesmannen konkluderer difor med at Austrheim kommune ikkje oppfyller plikta til å sikre at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna tilrettelagt barnehagetilbod etter barnehagelova 19 g. 4 Kommunen sine rutinar, praksis og informasjon 4.1 Rettslege krav Barnehagelova 19 g oppstiller som ei plikt at kommunane «skal sikre» at barn som har nedsett funksjonsevne får eit tilrettelagt barnehagetilbod. I «skal sikre» kan det innfortolkast ei plikt til å ha eit system i kommunen, som er forsvarleg ved at det fangar opp dei eventuelle behova som barn har i høve til å kunne utnytte barnehagetilbodet på lik linje med andre barn. Fylkesmannen understrekar at lova ikkje direkte oppstiller ei plikt til å ha eit formelt innmeldingsskjema, punktvise rutineskriv, eller til å ha informasjonsskriv på nettsidene. Likevel kan det vere vanskeleg for kommunen å oppfylle tilretteleggingsplikta, utan slike verkemiddel. På bakgrunn av denne tolkinga, skal Fylkesmannen i dette tilsynet undersøke om kommunen kan seiast å ha sannsynleggjort at dei har eit system på området som er forsvarleg ved at det sikrar plikta etter bhl. 19 g blir oppfylt. 4.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar Austrheim kommune har i sitt tilsynssvar kome med ei kort skriftleg orientering om kommunen sine rutinar og praksis på området, samt informasjon om korleis barnehagar og føresette blir informert. Kommunen skriv at dei deltek på samlingar i regi av Nordhordaland kompetanseregion, og Fylkesmannen. Dei skriv at rutinen for «søking» er 5

at foreldra står som søkar, men at søknaden blir fylt ut gjennom dialog og samarbeid med barnehagen. Austrheim kommune har elektronisk søknadsskjema på sine heimesider. Når det gjeld informasjon om bhl. 19 g, skriv kommunen at praksisen er at styrarane i barnehagane orienterer dei foreldra der ein ser at det kan vere aktuelt å søke om tilrettelegging. Kommunen skriv at for å sikre at foreldra får informasjon om rettane deira, har dei lagt ut informasjon på kommunen sine heimesider, og det blir sendt ut orienteringsskriv i samband med oppstart av nytt barnehageår. Tilgang på informasjon og skjema Fylkesmannen vurderer at informasjonen om tilrettelegging etter bhl. 19 g som ligg på kommunen sine heimesider, er lett tilgjengeleg. Skjemaet for innmelding er ikkje like tilgjengeleg. For å finne skjemaet via barnehagesida, må ein klikke på alternativet for spesialpedagogisk hjelp. Fylkesmannen vurderer dette som uheldig. Dersom ein går via fana for «Sjølvbetjening og Skjema», finn ein likevel fram til rett skjema, men vi vurderer ikkje dette som hensiktsmessig og lett tilgjengeleg. Kommunen skriv at det blir sendt ut informasjonsskriv i starten av barnehageåret, og Fylkesmannen legg til grunn at det informasjonsskrivet som ligg på heimesida er det same som blir sendt ut til dei føresette. Innhenting av opplysningar i skjema Austrheim kommune sitt innmeldingsskjema har «Melding om behov for individuell tilrettelegging» som overskrift, noko Fylkesmannen vurderer som rett forståing. Dette er i tråd med at det ikkje er lagt opp til ein søknadsprosess. Informasjonen det blir spurt om i innmeldinga er ikkje tilstrekkeleg. Det einaste utfyllingsalternativ som legg opp til innhenting av naudsynt informasjon for å handsame innmeldinga, er «informasjon om barnet». Fylkesmannen vurderer dette som utilstrekkeleg. Dette fordi innmeldingsskjemaet i seg sjølv ikkje inneheld noko informasjon om kva kommunal tilrettelegging er, eller kva slags informasjon som trengst for å fatte eit vedtak etter bhl. 19 g. Kommunen opnar for å legge ved vedlegg til innmeldinga, noko Fylkesmannen vurderer som hensiktsmessig, og det kan bidra til å opplyse saka. Det er derimot ikkje pålagt etter barnehagelova å legge ved eit bestemt dokument, for eksempel sakkunnig vurdering. I lys av dette vurderer Fylkesmannen at kommunen sitt innmeldingsskjema åleine ikkje medverkar til at kommunen får saka godt nok opplyst. Elektronisk innmeldingsskjema Austrheim kommune har som nemnt lagt opp til eit elektronisk innmeldingsskjema. Fylkesmannen vurderer at kommunen her legg opp til ein uforsvarleg prosess når det gjeld handsaming av personsensitive opplysningar. For å kunne melde inn eit behov om tilrettelegging må ein først samtykke til ei personvernerklæring. I denne personvernerklæringa står det mellom anna at ein ikkje må legge inn sensitive personopplysningar i skjermdialogane. Dette talar for at denne løysinga ikkje er sikker. Kommunen legg med andre ord opp til ein umogleg og uforsvarleg innmeldingsprosess. Ei innmelding om behov for tilrettelegging knytt opp mot eit namn, er i seg sjølv ei sensitiv personopplysning. Dette medfører at denne løysinga ikkje kan nyttast som tenkt, og at det da i realiteten ikkje finnast ei løysing for innmelding av behov for tilrettelegging. 6

Fylkesmannen vil minne om reglar for personsensitiv informasjon, og be kommunen om å vurdere om ordninga med å kunne sende slik informasjon gjennom eit usikra system er i samsvar med regelverket. I kommentarane til førebels tilsynsrapport, skriv kommunen at dei har ei sikker handtering av skjema og handsaming av desse. Kommunen skriv vidare at det er eit krav i dag at kommunen skal vere tilgjengeleg gjennom digitale kanalar, og at elektroniske skjema er vegen dei må gå. Fylkesmannen presiserer at det ikkje er ei elektronisk løysing i seg sjølv som er uforsvarleg. Ein kommune står fritt til å velje ei elektronisk løysing til innhenting av informasjon, såframt at løysinga er sikker og i samsvar med personvernlovgivinga og eventuelt anna regelverk. Slik Austrheim kommune si løysing framstår for Fylkesmannen, vurderer vi ikkje denne som sikker og i tråd med regelverket. Innhald i informasjon Når det gjeld sjølve informasjonen som Fylkesmannen finn på kommunen si heimeside, vurderer vi at denne er i samsvar med regelverket. Kommunen stiller opp lovtekst, samt ei utdjuping av denne. Informasjonsskrivet understrekar at det er kommunen som har ei plikt til å sikre barna med nedsett funksjonsevne, og at dette ansvaret ikkje ligg på dei føresette. Kommunen skriv likevel at foreldra må søke om tilrettelegging. Dette er misvisande, da foreldra ikkje må søke for at plikta til kommunen aktualiserast. Kommunen skriv at deira rutinar er at «søknaden» blir utforma i dialog mellom foreldre og barnehage. Fylkesmannen vurderer dette som hensiktsmessig. Plikta til å fatte vedtak I sak nr. 3 har Austrheim kommune opplyst at det ikkje blei fatta vedtak, og at det einaste skriftlege i denne saka er ei melding om ledig stilling. Kommunen skriv at dette var fordi dei enda ikkje hadde fått skjema for bhl. 19 g. Kommunen skriv at saka blei handsama slik at barnehagen fekk tildelt midlar til auke av personalressurs. Fylkesmannen understrekar at deler av bakgrunnen for endringane som gjeld bhl. 19 g, er at det skal fattast eit enkeltvedtak som er knytt til eit enkeltbarn, med klagerett. Dersom eit barn har trong for tilrettelegging i barnehagen skal kommunen fatte enkeltvedtak som tildeler midlar til dette aktuelle barnet. Vi vurderer difor at kommunen her ikkje har oppfylt plikta si etter bhl. 19 g. På bakgrunn av desse vurderingane og undersøkingane, sett i samanheng, finn Fylkesmannen at det ikkje kan seiast at kommunen har eit system på dette området som kan skildrast som forsvarleg. 4.3 Fylkesmannen sin konklusjon Austrheim kommune har ikkje sannsynleggjort at dei har eit system som bidrar til å sikre plikta etter bhl. 19 g. 7

5 Sikring av tilretteleggingsplikta innhald i vedtaket 5.1 Rettslege krav Når kommunen skal gjere vedtak om tilrettelegging, må dei følgje føresegna i forvaltningslova. Dette stiller mellom anna krav til at vedtaket er grunngjeve og til at ei sak skal vere så godt opplyst som mogleg. Grunngjevinga skal sette parten i stand til å forstå vedtaket. Dette stiller krav til at kommunen, på ein god og forståeleg måte, viser korleis dei har vurdert lova sine vilkår. Gode vurderingar krev at kommunen får saka godt opplyst. Krav til grunngjeving I forvaltningslova 24 er det stilt krav om at enkeltvedtak «skal grunngis». Kravet må sjåast saman med forvaltningslova 25, som har minimumsreglar om kva grunngjevinga skal innehalde. Formålet med kravet til grunngjeving er mellom anna at mottakaren av vedtaket blir satt i stand til å forstå kva vedtaket er basert på og inneber, og om vedtaket er korrekt. Eit minimum for at vedtaket etter 19 g skal etterleve kravet til grunngjeving er for det første at kommunen vurderer funksjonsevna til barnet. Dersom kommunen kjem til at barnet har «nedsett funksjonsevne» i barnehagen, må kommunen identifisere kva som er til hinder for at barnet kan ta i bruk barnehageplassen sin på same måte som andre barn, og vurdere kva for tiltak som må til for å bygge ned desse barrierane. Kommunen må vurdere kva som vil være eigna tiltak for akkurat dette barnet. Tiltaka må bli vurdert opp mot barnets funksjonsnedsetting og behov. Kommunen må altså ta utgangspunkt i barnet sine individuelle behov og konkretisere i kva situasjonar barnet treng tilrettelegging, når det treng tilrettelegging og korleis tilrettelegginga skal utførast. Krav til å opplyse saka Kommunen «skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes», jf. forvaltningslova 17. Å få saka godt opplyst, er naudsynt for at kommunen skal kunne gjere vurderingane 19 g krev. Ettersom behovet til det enkelte barn varierer, vil også undersøkingane kommunen må gjere variere, for å få saka så godt opplyst som mogleg. Nokre saker krev grundigare undersøkingar enn andre. Til dømes vil uttale frå barnehagen, PPT eller kommune- og spesialisthelsetenesta i nokre tilfelle måtte innhentast for å opplyse saka. Ei melding om behovet for tilrettelegging frå foreldre eller barnehage vil og vere med på å gi opplysningar i saka. Melding om behov for tilrettelegging Kommunen fattar vedtak om tilrettelegging for barnet med nedsett funksjonsevne. Departementet skriv i forarbeida at dei «har valgt å ikkje foreslå en plikt til å ha en kommunal søknadsordning». Barnehagen og foreldra må ikkje «søke» om tilrettelegging for at kommunen skal vere forplikta til å tilrettelegge for barnet. Plikta til individuell tilrettelegging kviler på kommunen. Dette inneberer at kommunen må sørge for at barn med nedsett funksjonsevne får eit eigna individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Det vil likevel vere hensiktsmessig at kommunen får skriftleg melding om behovet frå foreldre eller barnehagen. 8

5.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar I vedtaka Fylkesmannen har vurdert i tilsynet er barnet gitt tilrettelegging. Ved Fylkesmannen si vurdering av innhaldet i vedtaket, vurderer vi ikkje om barnet har fått innvilga den tilrettelegginga det har behov for. Vi vurderer heller ikkje sjølve gjennomføringa av tilrettelegginga. Vedtaka Kommunen har sendt inn to vedtak fatta etter bhl. 19 g. Begge vedtaka gir barnet det timetalet som foreldra og barnehagen har meldt behov om. Vilkåret «nedsatt funksjonsevne» Ingen av vedtaka vurderer funksjonsevna til barnet. Dette er inngangsvilkåret som må vere oppfylt for at barnet skal ha rett på kommunal tilrettelegging etter bhl. 19 g. Begrepet «nedsatt funksjonsevne» er ikkje definert i barnehagelova, men forarbeida seier at vilkåret omfattar fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettingar. Ein må avgrense mot bagatellmessige og forbigåande forhold, og det som er å anse som normalvariasjonen vil falle utanfor. Sentralt i denne vurderinga er om barnet har ei funksjonsnedsetting av ein slik art at det hindrar barnet i å bruke barnehageplassen sin på lik linje med andre barnehagebarn. Her må kommunen gjere ei skjønnsmessig og konkret vurdering. I samband med dette må det bli vurdert konkret i kva situasjonar barnet kan seiast å ha nedsett funksjonsevne, og kvifor barnet har det. Dette har ikkje Austrheim kommune gjort i vedtaka. Kommunen har berre skrevet som grunngjeving at «Vedtaket er i samsvar med søknad og sakkunnig vurdering frå PPT», og i eit av vedtaka, i samsvar også med styrar i barnehagen. Ettersom kommunen har tildelt barna tilrettelegging, legg vi til grunn at kommunen har konkludert med at desse barna har nedsett funksjonsevne, sjølv om vurderingane bak konklusjonen ikkje er synleggjort. Dette er ikkje tilstrekkeleg. Det er ein føresetnad å vurdere funksjonsevna til barnet for at kommunen i det vidare, skal kunne vurdere omfanget av tilrettelegginga. Situasjonar barnet treng hjelp Kommunen har ikkje identifisert i vedtaka kva som er til hinder for at barnet kan ta i bruk barnehageplassen sin på same måte som andre barn. Dei har heller ikkje vurdert kva for tiltak som skal til for å bygge ned barrierane som gjer at barnet ikkje kan nyttiggjere seg barnehageplassen. Kommunen har såleis ikkje vurdert omfanget av tilrettelegginga opp mot barnets funksjonsnedsetting og behov. Vedtaket seier som nemnt ikkje anna enn at det er i samsvar med søknad og sakkunnig vurdering frå PPT, og i det eine, styrar. Dette er uheldig, da det er vedtaket som skal stille opp grunnlaget for tilretteleggingsplikta. Samanfatningsvis har kommunen ikkje grunngitt kvifor dei meiner innvilga omfang av tilrettelegging er det rette i desse sakane. Etter dette vurderer Fylkesmannen at krava til grunngjeving ikkje er oppfylte. Enkeltvedtaket følgjer heller ikkje formålet med grunngjevinga, da det her vil vere vanskeleg for mottakaren å vurdere kvifor barnet er innvilga den tilrettelegginga som er tildelt. Utvikling og individuell plan forholdet til spesialpedagogisk hjelp Begge vedtaka omtaler barnet sine realistiske mål for utvikling og læring, og viser til at det skal lagast ein «Individuell plan, IUP». 9

Verken bhl. 19 g eller forarbeida nemner noko om at det må eller bør utarbeidast ein individuell utviklingsplan eller tilsvarande for barn med nedsett funksjonsevne. Dette strider mot formålet med tilretteleggingsplikta. Målsettinga er ikkje ei endring eller utvikling hos barnet, men å bygge ned barrierane i barnehagen som gjer at barnet ikkje kan nyttiggjere seg av barnehagetilbodet på lik linje med andre barn. Det er altså ikkje barnet som skal utviklast og tilpassast omgivnaden, men omgivnaden som skal tilpassast barnet slik at barnet kan bruke barnehageplassen sin. Fylkesmannen vurderer difor at det ikkje er hensiktsmessig eller riktig å utarbeide ein individuell utviklingsplan for dei aktuelle barna, i samband med tilrettelegging. Poenget er ikkje at det ikkje kan lagast ein plan for tilrettelegginga, men at planen ikkje må ha til hensikt å utvikle eller lære opp barnet. Å gi barn med særlege behov hjelp og støtte til utvikling og læring, er formålet med spesialpedagogisk hjelp, og ikkje tilrettelegging etter bhl. 19 g. 5.3 Fylkesmannen sin konklusjon Austrheim kommune har fatta vedtak om kommunal tilrettelegging etter bhl. 19 g. Vedtaka oppfyller ikkje krava til grunngjeving som oppstillast av forvaltningslova og bhl. 19 g. 6 Generelle sakshandsamingsreglar 6.1 Rettslege krav For å sikre at plikta om kommunal tilrettelegging blir oppfylt, må forvaltningsrettslege krav vere innfridd. I kapittel 5 har vi vurdert dei forvaltningsrettslege krava i fvl. 17, 24 og 25 opp mot bhl. 19 g. I dette kapitelet vurderer Fylkesmannen mellom anna om følgande rettslege krav er innfridd: Forvaltningslova (fvl.) 11 a seier at utgangspunktet er at forvaltningsorganet skal forberede og avgjere saka utan ugrunna opphald. Etter forvaltningslova 18 har partane i ei sak rett til å gjere seg kjend med saka sine dokument. Det skal givast informasjon om denne retten, og unntaket frå denne, i enkeltvedtaket jf. fvl. 27. Det følgjer av forvaltningslova 27 første ledd at kommunen, som forvaltningsorgan, skal sørgje for å underrette dei føresette som er part i saka om vedtaket, så fort som mogleg. Det følgjer av forvaltningslova 27 tredje ledd at underretninga skal gi opplysningar om «klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmare framgangsmåte ved klage». Kommunen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå da parten fekk vedtaket, at klagen skal sendast til kommunen, og kven 10

som er klageinstans. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova 27 32. 6.2 Fylkesmannen sine undersøkingar og vurderingar Handsaming av saka utan ugrunna opphald sakshandsamingstid Fylkesmannen ser at Austrheim kommune har fatta munnlege vedtak for å få arbeidet med tilrettelegging på plass til oppstart av nytt barnehageår. Fylkesmannen finn at sakshandsamingstida er innanfor det ein kan forvente i slike sakar. Retten til å gjere seg kjend med saksdokumenta Fylkesmannen finn at vedtaka frå Austrheim kommune inneheld opplysningar om retten til å gjere seg kjend med saka sine dokument, jf. fvl. 18 og 27. Vi finn likevel at lovheimel for innsyn ikkje er oppstilt i skjemaet. Underretning om vedtak Fylkesmannen ser at Austrheim kommune fatta munnlege vedtak for å få på plass tilrettelegginga før oppstart av nytt barnehageår. Kommunen skriv at vedtaket er munnleg handsama mellom styrar og barnehagefagleg ansvarleg, og Fylkesmannen legg til grunn at også foreldra er informert. Etter dette er dei føresette underretta om vedtaket så fort som mogleg. Informasjon om klage Fylkesmannen finn at vedtaka frå Austrheim kommune inneheld opplysningar om klagerett, klagefrist, klageinstans, og framgangsmåte ved klage, jf. fvl. 27. Vi kommenterer likevel at det i skjemaet står at klaga skal sendast til «****** kommune». Munnlege vedtak Hovudregelen etter fvl. 23 er at eit enkeltvedtak skal vere skriftleg, med mindre det av praktiske grunnar vil vere svært byrdefullt for forvaltningsorganet. Plikta etter 23 til å utforme enkeltvedtak skriftleg er ein bindande rettsregel. Ordlyden tilseier at terskelen for munnlege vedtak ligg høgt. Visse vedtak må treffast straks og på staden for eksempel brannvesenet si ordre om å rive ei bygning under sløkkingsarbeid. Her kan ein ikkje stille noko krav om skriftlegheit. Fylkesmannen vurderer at det i desse sakene ikkje ville vere svært byrdefullt for kommunen å fatte skriftleg vedtak, og kommunen burde da ha fatta skriftleg vedtak. Vi er likevel einig i at desse sakane krev snarleg handsaming. Og vi ser at Austrheim kommune har lagt ved stillingsutlysingar som viser at arbeidet med tilrettelegging er sett i gang. Ytterlegare kommentarar Fylkesmannen ser at det eine av dei to innsendte vedtaka har underoverskrifta «Tildeling av timar til spesialpedagogiske tiltak etter 5-7 i opplæringslova barnehageåret 20..». Da dette skal vere eit vedtak om tilrettelegging etter bhl. 19 g, er underoverskrifta misvisande. I det andre innsendte vedtaket er underoverskrifta rett, men vedtaket manglar barnet sitt namn. Dette er formalitetar som må vere på plass. 11

6.3 Fylkesmannen sin konklusjon Austrheim kommune har ikkje oppfylt plikta til å fatte skriftlege vedtak etter fvl. 23. 7 Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har i dette tilsynet med Austrheim kommune, konstatert brot på regelverket. Frist for retting er 15. desember 2017. Dersom forholdet ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting jf. kommunelova 60 d. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Følgjande brot på regelverket må rettast av Austrheim kommune: Rutinar, praksis, og informasjon 1. Oppdatere rutinar slik at dei sikrar at barn som har nedsett funksjonsevne får eit tilrettelagt barnehagetilbod. 2. Oppdatere innmeldingsskjema. 3. Sørge for sikker innmelding av behov. Innhald i vedtak etter bhl. 19 g 1. Austrheim kommune må sørge for at: - Vedtaket vurderer om barnet har nedsett funksjonsevne i barnehagen, og kvifor/kvifor ikkje. - Vedtaket vurderer det ordinære barnehagetilbodet i forhold til barnet sine behov. - Vedtaket tar stilling til kva tiltak som vil vere eigna, og kvifor desse er eigna. - Vedtaket grunngir kvifor og korleis det fastsette tilbodet/timetalet sikrar barnet eit individuelt tilrettelagt barnehagetilbod. Forvaltningsrett 1. Austrheim kommune må fatte skriftlege vedtak i tråd med fvl. 23. Marianne Svege Marte Byrkjeland Line Sperre tilsynsleiar rådgjevar rådgjevar 12