Kirsti Engelien (UiO), leder John Brumo (NTNU) Trine Anker (MF) Anne-Beate Buan-Mortensen (HSN) Elisabeth Udnes Johannessen (NSO) Maren Sofie Strømnes (NSO) Ane Krogsæter Aarre (Utdanningsforbundet) Jens Edvard Nicolaisen (KS) Lisa Utnem (UiO), sekretær + varemedlemmer
Rammeplanutvalg for integrert lektorutdanning, adjunktutdanning og PPU - ledet av Hans-Kristian Hernes (UiT) Utarbeidet både forslag til forskrift + nasjonale retningslinjer Høringsprosess Forskrift vedtas av KD 18.mars 2013 skulle implementeres fra H14 KD: Rundskriv med presiseringer til forskriften De originale retningslinjene ble ikke sendt på høring Omtales i 4 i forskriften som grunnlag for institusjonenes utvikling av nye programplaner Har ikke vært revidert etter at forskriften ble vedtatt Forskriften gir føringer for struktur og innhold, ble justert 2016
Første fase: Hva vet vi om lektorutdanningene for 8-13? Hvilke erfaringer har vi med eksisterende forskrift + retningslinjer? Andre fase: Hva ønsker vi at retningslinjene skal bidra til? Hvordan unngå at det blir en liggende-i-skuffen-pdf Inviterte ressurspersoner i flere fagmiljøer til å bidra med en kritisk nærlesning av de eksisterende retningslinjene Tredje fase: Utarbeidelse av forslag til reviderte retningslinjer tilbakemelding fra AU Fjerde fase: Høringsprosess 35 høringssvar (9 lærerutdanningsinstitusjoner) Revisjon av utkastet i lys av høringssvarene Underveis har vi brukt den årlige Lærerutdanningskonferansen + Lektorutdanningskonferansen for å drøfte problemstillinger med sektoren Årlig rapportering og tilbakemeldinger fra AU
Retningslinjene skal: bidra til å bringe fagmiljøene sammen i konstruktiv utvikling av utdanningene gå ut over teksten i forskriften og presisere denne, men ikke være detaljstyrende gi rom for utdanningenes egenart og institusjonelle særpreg Formålet med gruppens arbeid er å sikre at retningslinjene bidrar til utvikling av lærerutdanningene som profesjonsutdanninger, til faglig utvikling innenfor lærerutdanningsfeltet og til styrking av kvalitet, helhet og sammenheng i lærerutdanningene.
Hovedinntrykket vårt av forslaget til nasjonale retningslinjer for lektorutdanning 8-13 er godt. Vi ser særlig positivt på at retningslinjene vektlegger veiledningskompetanse, at praksis framheves som en viktig læringsarena i studiet og at retningslinjene gir rom for lokale løsninger når det gjelder organiseringen av studiet. (NTNU) Retningslinjene legger til rette for at den enkelte student kan bli godt kvalifisert for læreryrket og inneha den kompetansen som kreves. Utdanningsforbundet er fornøyd med vektleggingen av utøvelse av faglig skjønn og behovet for å trene på etiske problemstillinger. (Utdanningsforbundet) Vi opplever at programgruppen har gitt en svært god vurdering av tiltak som kan styrke kvaliteten i utdanningen og gjøre den mer inkluderende for alle, og setter pris på at utdanningen revideres i lys av kunnskapen vi har om ny pedagogikk og mangfoldet blant studentene. (Universell utforming)
1. Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger? Ja! MN-fakultetet mener at de nasjonale retningslinjene har en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til lokale løsninger. Spesielt vil vi trekke frem at vi synes det er positivt at det i punkt 2 Institusjonelt ansvar er formulert så klart: Institusjonenes planer skal ikke reprodusere retningslinjene. Det skal være rom for faglig særpreg, nyskapning og institusjonell tilpasning. (UiO) 2. Er retningslinjene og læringsutbyttebeskrivelsene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Ja! UiA oppfatter retningslinjene som åpne for nyutvikling, noe som demonstreres ved at den enkelte institusjon har et betydelig ansvar for å tilrettelegge for et forskningsbasert studietilbud. Med tanke på forskningsfronten og nyutvikling er det også positivt at det angis et begrenset antall læringsutbyttebeskrivelser og at formuleringene er relativt generelle. (UiA)
3. Er grepet med spesifikke læringsutbyttebeskrivelser i retningslinjene for pedagogikk og fagdidaktikk et godt grep, eller bør det være felles læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget? Ja! Vi mener at læringsutbyttebeskrivelsene bør være delt mellom pedagogikken og fagdidaktikken. Dette er med på å definere ansvarsområdene, og gir rom for lokal tilpasning når det kommer til samarbeid mellom disse. (Høgskolen i Innlandet) 3. Vurder retningslinjene i lys av strategien Lærerutdanning 2025. Gir teksten tilstrekkelig utviklingspotensial? Ja men forsterk gjerne FoU-profil og partnerskapssamarbeid Partnerskap mellom utdanningsinstitusjon og skoler er løftet fram som spesielt viktig i den nye strategien. I den videre utviklingen av partnerskapsmodeller, er det viktig at utdanningsinstitusjonene anerkjenner den unike kompetanse ansatte i skolen har for lærerutdanningene og hvordan denne kompetansen kan bidra til å utvikle lærerutdanningen utover samarbeid om praksisopplæringen. Institusjonene må jobbe for likeverdighet ved at lærere i skolen inviteres inn på campus og lærerutdannere deltar i klasserommet, ikke bare for å evaluere lærerstudenter, men for å forske sammen med lærere. Gjennom utvikling av møteplasser kan lærerutdannere på campus og i skolen utvikle et felles språk og dermed bidra til å styrkeprofesjonen. (ProTed, UiO)
5. NRLU har oppnevnt en arbeidsgruppe som høsten 2017 skal utarbeide et forslag til en felles introduksjonstekst som skal inngå i de nasjonale retningslinjedokumentene for alle de åtte lærerutdanningene i Norge. Er det da hensiktsmessig å ha en egen innledning for Lektor 8-13, som i kapittel 1 i høringsutkastet, eller er det unødvendig? Er nåværende forslag i tråd med forskriften, og bidrar den til å synliggjøre det som særskilt kjennetegner studenter fra 8-13 utdanninger? For og imot flertall for egen innledning for lektor 8-13: NMBU mener det er viktig å ha en egen innledning for Lektor 8 13 trinn, som i kapitel 1 i høringsutkastet. Begrunnelsen er at Lektor 8 13 trinn er en spesialisering for læreryrket mot disse trinnene med særegne faglige og profesjonsfaglige kompetanser. (NMBU) Rammeplangruppen konkluderer med at vi beholder en innledning enn så lenge, men tenker at det er naturlig å vurdere dette når ny fellestekst for alle lærerutdanningene foreligger.
6. Er det tematikk som er spesielt viktig for lektorutdanninger trinn 8-13 som mangler? Få innspill, men noen eksempler: Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, Alle de 3 tverrfaglige temaene bør omtales Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling Behovet for kunnskap om mangfold, universell og inkluderende læring, spesialpedagogisk kunnskap Praksislærers kompetanse + skoleeiers rolle og ansvar F.eks.: HSN foreslår at lektorutdanningens nasjonale retningslinjer tar hensyn til ny overordnet del for grunnskolen, siden lektorutdanningen også kvalifiserer for ungdomstrinnet. (HSN) Videregående opplæring møter på stadig større spesialpedagogiske utfordringer. Både kunnskaper og erfaringer tilsier et behov for spesialpedagogiske tema i lektorutdanningen slik at lærerne har kompetanse og verktøy til å vurdere tiltak sammen med andre yrkesgrupper. (Utdanningsforbundet)
Flere gode konkrete innspill knyttet til formuleringer, spesielt forholdet mellom fag 1 og fag 2 Gode råd og innspill knyttet til konsistent begrepsbruk og detaljeringsnivå på noen områder Noen ønsker at retningslinjene skal gjenta momenter fra forskriften, andre mener at det er unødvendig Forsterke og bevisstgjøre i forhold til regelkompetanse Retningslinjene bør blir betre forankra i gjeldande regelverk: omtalen er no dels mangelfull, og nokre stadar er omgrepsbruk og omtale ikkje riktig (Barneombudet) Flere innspill fra ulike interesseorganisasjoner som bidrar til å bevisstgjøre om mangfold i elevgruppen og ulike former for tilpasset opplæring, individuell tilrettelegging, universell læring og inkluderende læringsmiljø m.m. Noen få innspill som går utover mandatet til programgruppen f.eks. et ønske om sette inn følgende krav med henvisning til forskrift for GLU 5-10: Generell kompetanse:- behersker norsk muntlig og skriftlig, både bokmål og nynorsk, og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng (Nynorsksenteret)
VÅR FELLES MÅLSETNING: Å UTDANNE GODT KVALIFISERTE LEKTORER FOR FRAMTIDENS SKOLE