Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for GLU- utdanningene. Jacob Melting, leder av programgruppen, NRLU

2 Hvorfor nasjonale retningslinjer: Bidra til en nasjonal standard i lærerutdanningen. Ivareta hovedpunktene, mens konkretiseringen skjer lokalt. Skape et rammeverk for diskusjoner om mål for lærerutdanningen. Ved at sektoren selv utformer retningslinjene, skapes en identitetsprosess for lærerutdannere. Målet er å bygge ned behovet for en forskrift, gjennom at sektoren selv ivaretar utviklingen og behovene som ligger i lærerutdanningen.

3 Høringsforslag sendt ut 15. april med høringsfrist 15. mai. 69 høringssvar som fordelte seg på: 16 høgskoler/ universiteter, 11 institutter/seksjoner 6 departement, 18 fagforeninger/forbund 14 nasjonale senter /råd, 4 statlige organer.

4 Hovedtrekk fra høringsforslaget 1. Felles del, hvor det blir gjort rede for institusjonelt ansvar, samarbeid i sektoren, fag og innhold, praksissamarbeid, overgangsordninger, og hva som skal ligge i institusjonenes programplaner 2. Utbytteformuleringer for praksisopplæringen og det enkelte fag på syklus-1 nivå (fordelt med 30 stp + 30 stp) 3. Felles utbytteformuleringer for masterfaget (90 stp) på syklus-2 nivå

5 I utdanningens innhold (3.2) har vi skissert hvilke perspektiver som skal inngå i alle fag og hvilke som skal ivaretas i institusjonens programplaner. Perspektiver som skal ivaretas av alle fag: begynneropplæring (1-7 trinn) tilpasset opplæring vurdering grunnleggende ferdigheter

6 Perspektiver som ivaretas av den enkelte institusjon. globalt medborgerskap psykososialt læringsmiljø samiske forhold og samiske elevers rettigheter bærekraftig utvikling estetiske læringsprosesser

7 I høringsbrevet ble det spurt om følgende: Har de nasjonale retningslinjene en god balanse mellom hensynet til nasjonal koordinering og hensynet til frihet for lokale løsninger? Mange sier seg enig i at det er en god balanse, ofte med noen presiseringer. Det er ikke samsvar mellom de ulike presiseringene over hva som mangler eller bør tilføres.

8 Er retningslinjene og læringsutbyttene i tråd med forskningsfronten og åpne nok til å gi rom for nyutvikling? Mange mener de ikke vil legge hindringer for institusjonene i å kunne utvikle en utdanning i tråd med forskningen på området. Men når det kommer til konkretisering av beskrivelsen som er foretatt for vitenskapsteori og metode er flere kritiske. - Tydeliggjøre hva som ligger i forsking for lærerutdanning. - Hvordan skal vitenskapsteori og metode forankres i utdanningen som et hele, FoU oppgaven og masteroppgaven?

9 Er utbytteformuleringene for syklus 2 tilstrekkelig detaljert som grunnlag for utvikling av emneplaner på institusjonsnivå? Mange mener at de er passe detaljert, samtidig som mange også har merknader til en del av det som står her. Tydeliggjøre forholdet mellom profesjonsfaget og masterfaget.

10 Er perspektivene som ifølge fellesdelen skal inn i alle fag, godt nok ivaretatt i læringsutbytteformuleringene for fagene? Mange tilbakemeldinger på at disse ikke er eksplisitt ivaretatt i fagene. Det blir svært implisitt, noe som gjør at perspektivene får liten forankring i fagene.

11 Generelle tilbakemeldinger: Liten forskjell mellom GLU 1-7 og 5-10 planene. Utbytteformuleringene er preget av å være faglig forankret, profesjonsaspektet er til dels underkommunisert eller delvis fraværende.

12 Noen vil ha mer av Sterkere nasjonal styring og presisering av: Fordeling av praksisdager på årstrinn, FoU - oppgaven, forholdet mellom profesjonsfag og masterfag, IKT, spesialpedagogikk, internasjonalisering, praksisomfang, kunnskap om seksualitet, utviklingsarbeid må likestilles med forskning, osv.

13 LUBene Bør være større likhet i omfang. Positivt at det er blitt færre, men fortsatt mange i noen fag Ikke alltid det som står innledningsvis om faget ivaretas i LUBene. Det stilles spørsmål om alle utbytteformuleringene er mulig å vurdere.

14 Praksis Noen ønsker å fjerne enkelte utbytteformuleringer fra praksis og overføre dem til profesjonsfaget Noen mener at ambisjonsnivået for praksis ligger for høyt og vil være umulig å ivareta Noen mener at fagene i alt for liten grad er synlige i LUB-ene for praksis Det stilles spørsmål ved om det er mulig å vurdere LUB-er på syklus-2 nivå med bare 30 dagers praksis.

15 Profesjonsfaget Her er det en klar profesjonskamp og ulike faginteresser mellom fagpedagogene og RLE- miljøene. Hvordan forener vi disse motsetningene? Profesjonsfagets forhold til masterfaget. Er er nødvendig med en avklaring av profesjonsfagets rolle i arbeidet med masteroppgaven?

16 Dilemma Om en i større grad beskrive og definerer begreper og uttrykk som er brukt, vil det også medføre at flere blir uenige. En balansegang mellom å være utydelig og bli for lukket.

17 Veien videre Hvordan skal programgruppen håndtere revisjonen av de nasjonale retningslinjene på bakgrunn av det omfattende og til dels motstridende materialet som foreligger? Hvor omfattende endringer bør gjøres? Hvordan skal rådet kunne forenes om å vedta de nasjonale retningslinjene den 1. september 2016.