Å rsplan Bjerkealle en Kanvas-barnehage 2012-2015

Å rsplan Bjerkealle en Kanvas-barnehage 2012-2015 1

Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 4 1.1 Oppbygging og innhold i Årsplanen... 4 2. LITT OM BJERKEALLÉEN KANVAS- BARNEHAGE... 4 2.1 Barnehagen... 4 2.2 Søskengrupper/aldersblandet gruppe... 4 2.3 Personalet... 4 3. DRIFTEN... 5 3.1 Barnehageloven... 5 3.1.1 1. Formål... 5 3.1.2 2. Barnehagens innhold... 5 3.4 Rammeplan... 6 3.5 Kanvas pedagogiske plattform... 6 3.6 Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage... 6 3.7 Visjonen til Bjerkealléen Kanvas- barnehage... 7 3.8 Visjonen til Kanvas... 7 3.9 Eierforhold... 7 3.10 Økonomi... 7 4. ORGANISERING OG PERSONALRESSURSER... 7 4.1 Avdelingene og personale... 7 4.2 Barnegruppene... 8 4.3 Verkstedene... 8 4.4 Vaktsystemet... 8 4.5 Når barna kommer om morgenen... 9 4.6 Sikkerhet/brannvern... 9 4.7 Foreldreråd/samarbeidsutvalg (SU)... 9 5. PRAKTISKE OPPLYSNINGER... 9 5.1 Åpningstider... 9 5.2 Tradisjoner... 10 5.3 Sykdom... 10 5.4 Tøy... 10 5.5 Regler... 10 5.6 Ulykkesforsikring... 11 5.7 Møter, planleggingsdager... 11 2

5.8 Foreldresamarbeid... 11 5.9 Parkering... 11 6. PEDAGOGISK HANDLINGSPLAN... 12 6.1 Verdigrunnlag... 12 6.2 Pedagogisk grunnsyn... 12 6.3 Sosial kompetanse/ Kunsten å omgås hverandre... 15 6.4 Omsorg, oppdragelse, lek og læring... 16 6.4.1 Lek... 16 6.4.2 Omsorg og oppdragelse... 17 6.4.3 Læring... 17 6.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering... 18 6.5.1 Pedagogisk dokumentasjon... 18 6.6 Relasjoner med barn... 19 6.7 Kosthold... 20 6.8 Bevegelse... 21 6.9 IKT- informasjons- og kommunikasjonsteknologi... 21 6.10 Overgang fra barnehage til skole... 22 6.11 Barns medvirkning... 24 6.12 Kommunikasjon, språk og tekst... 25 6.13 Likestilling/ kjønnsrettferdighet... 26 3

1. INNLEDNING 1.1 Oppbygging og innhold i Årsplanen Alle barnehagens plandokumenter bygger på Lov om barnehager (2006), Rammeplan for barnehager (2006), og Kanvas pedagogiske plattform. Årsplanen er ment som en informasjon til foreldre/ foresatte i Bjerkealléen Kanvas- barnehage. Opplysningene er faste, og blir delt ut når barnet begynner i barnehagen. Den pedagogiske handlingsplanen, punkt 6 og utover, ligger til grunn for våre pedagogiske tanker og arbeid. I tillegg deler avdelingene ut planer for henholdsvis høsthalvåret og vårhalvåret. Samarbeidsutvalget skal fastsette årsplanene, og foreldre har rett til å uttale seg om den og påvirke den. Årsplanen skal revideres hvert tredje år. 2. LITT OM BJERKEALLÉEN KANVAS- BARNEHAGE 2.1 Barnehagen Bjerkealléen barnehage åpnet i 1989. Barnehagen har 4 avdelinger med 0-6 års grupper. Barna kommer hovedsakelig fra bydel Nordre Aker. 2.2 Søskengrupper/aldersblandet gruppe Vi har valgt å inndele gruppene i søskengrupper blant annet ut fra barns behov for stabilitet. Barn som begynner hos oss, kan gå her frem til skolestart med de samme vennene og det samme personalet, såfremt ingen slutter. Vi tror barn har behov for denne stabiliteten, og det er opp til oss voksne å gi barna nye utviklingsmuligheter i henhold til deres alder og modning. Små og store barn i samme gruppe gir de minste noen å strekke seg etter og de største noen å vise omsorg overfor. Vi mener det det er viktig for barns utvikling å få vokse opp sammen med barn i ulik alder. Dette åpner også opp muligheten for at barna, uavhengig av alder, kan finne lekekamerater på samme modnings- og utviklingsnivå. Vår erfaring tilsier at konkurransen mellom jevngamle barn minsker, slik at det er lettere for barna og finne sin plass i gruppa. Søsken må gjerne gå på samme avdeling hvis foreldrene ønsker det og de ytre rammebetingelsene tilsier det. 2.3 Personalet Personalet i Bjerkealléen er stabilt, og noen har jobbet her nesten siden barnehagen startet. Vi ønsker en mangfoldig personalgruppe med mennesker fra forskjellige land og kulturer, ulik alder og ulike erfaringer. I Bjerkealleen i dag har vi mange mannlige ansatte. Det er viktig med både menn og kvinner i barnehagene, blant annet fordi barn trenger nærkontakt med begge kjønn for å utvikle sin kjønnsidentitet. Menn tilfører barnehagen et maskulint innhold. Dette innebærer at leken, aktivitetene, rutinene og selve omsorgen kan bli utført på en annerledes måte enn det ofte kvinner gjør. Vi mener at menn og kvinner i så måte kan utfylle hverandre, det gir mer variasjon og at det derfor blir viktig for barna at begge kjønn jobber i barnehagen. Fordi menn og kvinner ofte tenker forskjellig i forhold til barn, bidrar dette til en mer spennende og nyansert debatt omkring barn, pedagogikk og barnehagedrift. Den faglige debatten blir mer nyansert og bevissthetsog kunnskapsnivået øker, og dette kommer både barn og foreldre til gode. 4

Personalet skal være faglig oppdatert, og det er viktig at et personale er seg bevisst hvordan og hvorfor de jobber med barn. Vi må forholde oss til den pedagogiske utviklingen, og hele tiden tenke over hva slags kompetanse barn trenger i dagens samfunn. Derfor har vi faglige diskusjoner på personalmøtene, og planleggingsdagene benyttes til faglige innledninger og diskusjoner, samt evaluering av siste halvår og planlegging av det neste. Vi legger vekt på det store ansvaret vi har for å skape en hverdag for barn som er preget av trygghet, respekt, utviklingsmuligheter, læring og lek, glede og humor. 3. DRIFTEN 3.1 Barnehageloven Barnehagen drives i samsvar med: Lov om barnehager, revidert 2006 Rammeplan for barnehager, revidert 2006 Kanvas pedagogiske plattform Bjerkealléens pedagogiske handlingsplan Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage Den daglige ledelsen blir i henhold til barnehagelovens 12 ivaretatt av barnehagens daglig leder. Barnehagen følger de lover og retningslinjer som er gitt i lov om barnehager og forskrifter. 3.1.1 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3.1.2 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. 5

Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. 3.4 Rammeplan Ny rammeplan ble fastsatt 1. mars 2006 og gjelder fra 1. august 2006. Rammeplanen skal være et arbeidsredskap for hele personalgruppen i planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeidet: Den skal bidra til å se oppdragelse, omsorg og læring i et samfunnsperspektiv. Planen fremhever betydningen av de voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å imøtekomme, forstå og oppdra barn. Barn og foreldre skal kunne forvente at barnehagen arbeider i retning av de mål som er fastsatt. Det skal arbeides bevisst med det sosiale samspillet og de sju fagområdene: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknikk 5. Etikk, religion og filosofi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Antall, rom og form. De voksne i barnehagen gir barna del i kunnskaper fra alle livets områder, og dette er en sentral del av barnehagens kulturformidling. Barna vil oppleve kunnskapen som en helhet i det daglige, ikke oppdelt i fagområder slik som i skolen. Rammeplanen vektlegger sosial kompetanse og evne til språklig kommunikasjon som det viktigste som barn trenger å beherske før de begynner på skolen. 3.5 Kanvas pedagogiske plattform Kanvas pedagogiske plattform, sammen med Lov om barnehager og Rammeplanen, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i Kanvas. Den pedagogiske plattformen er utarbeidet av ansatte i Kanvas og viser hva vi legger vekt på i det pedagogiske arbeidet, og hvorfor og hvordan vi gjør det. Den pedagogiske plattformen består av vårt formål, vårt pedagogiske grunnsyn og våre kvalitetsnormer. Se Kanvas pedagogiske plattform her eller på www.kanvas.no 3.6 Vedtekter for Bjerkealléen Kanvas- barnehage Vedtektene gis til alle nye foreldre, og sier noe om formål, fordeling av plasser, foreldreråd, samarbeidsutvalg, åpningstid, oppsigelse av plass m.m. Les vedtektene på www.kanvas.no Vedtektene er i samsvar med Lov om barnehager. 6

3.7 Visjonen til Bjerkealléen Kanvas- barnehage Vår visjon er: Vi skal gi barna verdens beste start. Vi har valgt denne visjonen fordi vi ønsker å tydeliggjøre en god barnehages betydning for et barns utvikling de første leveårene. En god start i livet er avhengig av trygge relasjoner til de nærmeste i et barns liv. De viktigste omsorgspersonene i et barns liv er foreldrene. Likevel opplever vi et enormt ansvar som barnehagepersonell, da de fleste barn tilbringer store deler av dagen sin i barnehagen. Vi ønsker at denne tiden skal fylles med ærlig engasjement, ekte følelser, klokskap og kunnskaper om barn. Vi vil at foreldre skal vite, og barn skal erfare og føle at de har fått en god start i livet ved å gå i vår barnehage. 3.8 Visjonen til Kanvas En engasjert hverdag. 3.9 Eierforhold Bjerkealléen Kanvas- barnehage er bygget i et samarbeid mellom Kanvas og Oslo Kommune v/bydel Nordre Aker. Kanvas står som eier mens bydelen garanterer for lånene til bygget. Kanvas er en non-profitabel eier, og de har økonomisk, pedagogisk og administrativt ansvar for barnehagen i samarbeid med barnehagens daglig leder. 3.10 Økonomi Inntektene til barnehagen er: foreldrebetaling statsstøtte utleie av plasser til bedrifter Kanvas utarbeider rammebudsjett for barnehagen, som det er daglig leders ansvar å forvalte. Samarbeidsutvalget skal holdes orientert om den økonomiske situasjonen på hvert møte. 4. ORGANISERING OG PERSONALRESSURSER 4.1 Avdelingene og personale Barnehagen har fire avdelinger som heter Balder, Brage, Frigg og Frøya. Barnehagen skal sees som et hele, og det er et tett samarbeid mellom avdelingene. Ved sykdom, ferieavvikling, kurs o.l. skal personalet hjelpe hverandre enten ved å fordele barn på andre avdelinger eller ved å flytte personale. Ved møter blir barna passet av andre avdelinger. DEN FASTE BEMANNINGEN ER: 1 daglig leder 6 førskolelærere 2 fagarbeidere 4 assistenter Vi er øvingsbarnehage for førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Dette innebærer at vi i perioder av året vil ha studenter i barnehagen. Dette ser vi på både som en utfordring og en inspirasjon til videre 7

utvikling. Studentene hjelper oss å se på arbeidet vårt med et kritisk blikk, slik at vi hele tiden må evaluere og være bevisste på hvordan og hvorfor vi gjør som vi gjør. Ved å være øvingsbarnehage bidrar vi til kvalitetssikring av fremtidige førskolelærere, en oppgave vi mener er meget viktig. 4.2 Barnegruppene Gruppene består av ca. 15 barn, avhengig av hvor mange barn det er under 3 år. Gruppene blir satt sammen etter alder, kjønn og behov hos barna. Barnehagen legger stor vekt på å sette sammen best mulige grupper ut fra rammebetingelsene vi har, herunder søkerlistene og opptakskriteriene til Kanvas. Barna får besøke andre avdelinger fritt og dørene er åpne mellom avdelingene. Mange tilbud som verksteder, skiskole og Rekruttene (for barn som skal begynne på skolen), gir gode muligheter for barna til å bli kjent med andre barn utenom sin egen avdeling. 4.3 Verkstedene Barnehagen har verksteder 1 2 dager i uka fra 09.45 til 11.15. Verkstedene er: Forming Musikk og drama Snekker Bittesmåene HVORFOR VI HAR VERKSTEDER: 1. Tilbudene til barna økes ved at det er fire forskjellige tilbud en til to dager i uka 2. Barna blir bedre kjente med de andre barna på hele huset, det blir lettere å finne venner 3. Vi bruker lokalene mer effektivt. Snekkerrommet blir mye større, og alt formingsmateriellet blir samlet på et sted. Dette er også mer økonomisk. 4. De voksne må samarbeide med personale fra andre avdelinger. For å få en oversikt over hvilke barn som deltar på de ulike verkstedene fører vi logg over hvilke barn som er tilstede. Loggene blir gjennomgått på avdelingsmøtene, slik at vi kan stimulere til deltagelse på andre verksteder senere. 4.4 Vaktsystemet Personalet går 3-delte vakter: Tidligvakt er kl. 07.30 til 15.00 Mellomvakt er kl. 08.30 til 16.00 Senvakt er kl. 09.30 til 17.00 Ved sykdom eller annet fravær samarbeider ofte avdelingene slik at en tidligvakt åpner to avdelinger. Det hender også at tidspunktet til mellomvakten varierer hvis barnegruppens opphold på dagen tilsier det. Senvakten skal gå kl. 1700, og det forventes derfor av foreldrene at barna blir hentet slik at de rekker å være ute av huset innen kl. 1700. Vikarer og nyansatte går mellomvakter i begynnelsen. 8

4.5 Når barna kommer om morgenen Det er ikke alltid personalet kan møte foreldre og barn i garderoben. Det er fordi personalet er alene på tidligvakten, og har ofte barn de må trøste/lese for/prate med. Dette blir avbrutt hvis tidligvakten bestreber seg på å møte alle nyankomne i garderoben. Vi mener det er viktigere med en rolig og god atmosfære på morgenkvisten, og det er hyggelig når foreldre og barn kommer inn på avdelingen eller kjøkkenet der tidligvakten er sammen med de først ankommende barna. Har tidligvakten anledning, eller barnet har behov for å bli tatt imot så kommer hun/ han naturligvis ut i garderoben. 4.6 Sikkerhet/brannvern Kanvas har utarbeidet et komplett HMS-system som omfatter både barn og personal i alle Kanvas barnehager. Det er også et sentralt hovedverneombud i Kanvas, som følger opp implementeringen av HMSsystemet og koordinerer verneombudenes arbeid. Vi har 1. verneombud, og en vernegruppe bestående av verneombudet, daglig leder, trivselsambassadøren og tillitsvalgt. Vernegruppa har jevnlige møter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet for barn og voksne. Vi har prosedyrer som dekker alle områder av driften i barnehagen Alle ansatte skal ha kurs i førstehjelp, og barnehagen har en video om førstehjelp til repetisjoner Noen ansatte har livredningskurs, noe som kreves for å dra på turer ved vann. Brannøvelse holdes to ganger pr. år sammen med barna, og barnehagen er utstyrt med røykvarslere i alle rom, samt slokningsapparater på begge kjøkken, og brannslanger i kott på kjøkkenene. 4.7 Foreldreråd/samarbeidsutvalg (SU) Foreldreråd holdes i september/oktober og består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Foreldrerådets oppgaver står nedfelt i vedtektene, og foreldrene har 1 stemme pr. barn. Samarbeidsutvalget består av to foreldrerepresentanter og to vararepresentanter, henholdsvis en fra hver avdeling, og to representanter for de ansatte. Vararepresentantene har ikke stemmerett, men står fritt til å delta på møtene. Daglig leder har ansvaret for innkalling og er referent. Oppgavene til SU står i vedtektene. Innkalling og referater blir send ut på mail. Det holdes ca. to møter i løpet av barnehageåret. 5. PRAKTISKE OPPLYSNINGER 5.1 Åpningstider Barnehagen er åpen fra 7.30 til 17.00. I romjulen og i påskeuken holder vi åpent, men med redusert bemanning. Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag holder barnehagen stengt. I sommerferien stenger barnehagen i uke 29 og 30. SU høres om hvorvidt barnehagen kan stenge en uke i tillegg dersom det er grunnlag for dette etter kartlegging av barnas ferier. Daglig leder tar den endelige beslutningen om sommerlukket. SU høres også om redusert åpningstid fra kl. 0800-1630 i perioden fra St. Hans til midten av august, samt om det da skal medbringes to matbokser i denne perioden. Barna skal ha fire ukers ferie i løpet av barnehageåret. Kanvas-barnehager har totalt 5 planleggingsdager i løpet av barnehageåret. Barnehagen holder da stengt. Planleggingsdagene kan regnes som den 4. ferieuke. 9

Før jul-, påske- og sommerferiene kommer det opp lister der foreldrene kan skrive opp hvilke dager de ønsker å ha barna i barnehagen. Personalet avspaserer i jul og påske, og kun tilstrekkelig personalet blir satt opp for å jobbe. Det er derfor viktig at foreldrene setter seg opp på listene hvis de skal benytte plassen. Står det færre enn 5 barn totalt på huset på listene, samarbeider vi med Myrer Kanvas- barnehage om et tilbud. 5.2 Tradisjoner Vi har noen tradisjoner i barnehagen, som vi mener er viktige for at ungene skal føle trygghet i gjentagelsene. Forventninger og å glede seg til noe gir også positiv overføring fra gamle barn til nye. Tradisjonene er: Luciafeiring Nissefest Skiskolen for Rekruttene Fastelavn og karneval i februar 17. mai feiring dagen før Hyttetur på Nordtangen for hele gruppa (avdelingsvis) i mai/ juni Grillfest for foreldre, barn og personale på Nordtangen når foreldrene henter barna, samt en avslutningsseremoni for skolebarna. 5.3 Sykdom Hvis barnet blir sykt i løpet av dagen blir foreldrene kontaktet. Husk alltid å gi personalet eventuelle nye telefonnummer til jobb eller hjemme. Barn som representerer smittefare eller som ikke kan delta på de vanlige aktivitetene i løpet av dagen, skal holdes hjemme. Se for øvrig Bjerkealleens Foreldreskriv om sykdom i barnehagen I visse tilfeller kan personalet hjelpe til med å gi medisiner hvis det er nødvendig å gi en dose i løpet av dagen. Foreldrene må fylle ut et HMS-skjema og personalet må signere når medisinen er gitt. 5.4 Tøy Det kan være lurt å merke tøy. Hvert barn har en kurv til ekstratøy som foreldrene må etterse slik at det alltid er skift der. På hver avdeling har vi kurver der vi samler opp tøy som ikke er merket og som er på avveie. Foreldrene må selv etterse disse kurvene. Det kan være lurt å sjekke på flere avdelinger. Barnehagen erstatter ikke mistet tøy, sko eller gjenstander. Det gjelder også for tap på for eksempel turer, men personalet vil gjøre sitt ytterste for at dette ikke skjer. 5.5 Regler Bjerkealléen Kanvas- barnehage har ikke mange regler, og de vi har dreier seg om sikkerhet. Det er fordi vi ønsker å være fleksible overfor hvert enkelt barn og foreldre. Absolutte regler er til hinder for noen barns utvikling. Vi ønsker å gi alle barn like muligheter, men da må vi også tilpasse grensene til hvert enkelt barn, altså: for å gi barn like muligheter må vi behandle barn ulikt. Noen regler gjelder imidlertid for alle: 1. Ingen, verken barn eller voksne, får klatre over gjerdet 2. Porten skal ALLTID låses 3. Barna skal ikke ake og sykle i den lille bakken ned mot porten, fordi de kan kræsje i kanten på sandkassa eller porten 4. På turer skal de yngste sitte i vogn og barn under 3 år leie en voksen Se punkt 6.3 Sosial kompetanse 10

5.6 Ulykkesforsikring Barna er kollektivt forsikret gjennom If Forsikring. Forsikringen gjelder på vei til og fra barnehagen, i barnehagen og på turer med barnehagen. 5.7 Møter, planleggingsdager Avdelingsmøter holdes hver uke, i 1-1,5 time. De andre avdelingene passer barna ute. Husmøter en gang pr. uke 1 time, og er avdelingsledernes og daglig leders fora for å avgjøre/informere om praktiske saker. Personalmøter holdes 1 kveld pr. 6. uke til faglige temaer. Planleggingsdager legges helst til september, januar og mai. Barnehagen er stengt, og foreldrene får beskjed ved oppstart av vår og høsthalvåret hvilke dager det blir. Vi har 5 planleggingsdager i året, og de brukes til vurdering/ evaluering av arbeidet, planlegging, kurs, foredrag eller praktiske gjøremål. Avdelingslederne har fire timer ubunden arbeidstid pr. uke til planlegging o. l. Der det er to førskolelærere pr. avdeling, blir timene delt på to. I Bjerkealléen Kanvas- barnehage disponerer vi denne tiden annerledes enn det tradisjonelt gjøres i andre barnehager. Avdelingslederne går fulle vakter på lik linje med assistentene, men tar ut sin ubundne tid på husmøte, felles plandag og individuell plandag. Vi har en felles, og en individuell plandag pr. mnd. Den felles plandagen benyttes til møte i barnehagen med daglig leder, der det avsettes god tid til faglige utvekslinger, inspirasjon og støtte. Disse møtene som varer til kl. 15.00 er viktige for å utnytte hverandres ressurser og erfaringer, og vi tar også opp temaer som ledelse, sosial kompetanse o.l. Den individuelle plandagen disponerer avdelingslederne fritt til egen planlegging. 5.8 Foreldresamarbeid Det holdes ett foreldremøte pr. semester, der det gis informasjon om planer og gruppenes utvikling. Det legges opp til åpne diskusjoner og meningsutvekslinger om barnehagens innhold, og møtene kan også om ønskelig benyttes til å leie inn en foreleser. Foreldremøte skal vurdere siste semesters arbeid, og påvirke neste semesters planer. Vi tilbyr foreldresamtaler to ganger i året, høst og vår, og ellers ved behov. Forøvrig er den daglige kontakten mellom foreldre og personalet veldig viktig, og vi setter alltid pris på at foreldrene tar seg tid til å være litt i barnehagen om morgenen eller ettermiddagen. Et godt samarbeid er avhengig av at både personalet og foreldre viser åpenhet og samarbeidsvilje. Personalet er alltid åpne for å lytte til foreldrenes ideer, tanker og bekymringer. Daglig leder er vanligvis ikke med på foreldremøter eller foreldresamtaler, men kan delta hvis personalet eller foreldrene ønsker det. Han kan treffes på telefonnummer: 406 30 219, på e-post: bjerkealleen@kanvas.no, eller på kontoret i barnehagen hvis det er noe foreldrene har behov for å snakke direkte med daglig leder om. 5.9 Parkering Vi etterstreber et godt forhold til våre naboer, og det innebærer at det ikke parkeres foran deres porter eller på fortauet på den andre siden av gata. Da må barna deres gå ut i veien for å komme forbi. Det er også forbundet med en risiko å parkere hele dagen utenfor barnehagens gjerde, fordi barna fra tid til annen kaster stein og sand på bilene før vi oppdager det. Barnehagen erstatter ikke den skaden som påføres bilene. Det beste er å parkere litt lenger bort i veien hvis bilen skal stå der hele dagen. Det er heller ikke ønskelig at dere bruker vår parkeringsplass hele dagen. Sykler skal parkeres på gressbiten ved gjerdet. 11

6. PEDAGOGISK HANDLINGSPLAN 6.1 Verdigrunnlag Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2). Barnehagen skal formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg, medansvar og representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og retten til å være forskjellige. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. Det er viktig å fremme forvalteransvaret overfor natur og kultur og ansvaret for menneskers liv og helse allerede i barnehagen. Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen. Innlevelse i andre menneskers situasjon vil bidra til medmenneskelighet, solidaritet og toleranse. Barnehagen skal legge grunnlag for livslang læring og aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. 6.2 Pedagogisk grunnsyn Med pedagogisk grunnsyn mener vi virkelighetsoppfatningen, de kunnskaper, verdier og holdninger som ligger til grunn for vår pedagogiske virksomhet. Vi har valgt å dele opp vårt pedagogiske grunnsyn i følgende: Filosofisk grunnsyn/ menneskesyn Vi ser mennesket som et individ som tar selvstendige valg, søker å realisere seg selv og stadig er i utvikling. Denne utviklingen skjer i et gjensidig samspill med omgivelsene. Vi ser på barndommen som en livsfase med egenverdi og vi vektlegger barnas egen aktivitet, deres valg og innflytelse. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, førstehåndserfaringer og sosialt samspill. Barndom er vekst ut fra egne forutsetninger. Vi ser på barn og voksne som likeverdige, men ikke likestilte. Barn behøver voksne som ser dem og som er i stand til å regulere og veilede på en klok måte. Det handler om å bygge opp fruktbare og nære relasjoner mellom barn og voksne som ikke preges for mye av kortsiktig problemløsning. Vi ser mennesket som grunnleggende godt. Ethvert menneske er unikt og ulikhet er en styrke i samspillet mellom mennesker. Sosiologisk grunnsyn/ læringssyn Vi forstår sosialiseringsbegrepet som en tosidig prosess, som i tillegg til videreføring av kultur og tradisjoner også gir rom for barnets utvikling av selvstendighet og skapende fantasi samt utvikling av sin egen kultur. Sosialisering står for de prosessene som innebærer at barnet blir sosialt, det vil si tar opp i seg normer, verdier og livsmønster i samfunnet og utvikler kontakt med andre, ferdigheter i å omgås andre og selvstendighet som individ. Bjerkealléens læringssyn er et sosiokulturelt læringssyn som bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Voksne kan ikke overføre sin kunnskap direkte til barn, barn må selv bygge opp sin forståelse ved å være medvirkende og deltagende i egen læringsprosess. I Bjerkealleen skal vi tilby barn inntrykk, opplevelser og begreper som støtter læringsprosessen. Mål for arbeidet i barnehagen rettes mot prosesser som fremmer barns læring. 12

Lek er barns viktigste aktivitet. Lekende læring er grunnlag for utforskning og bearbeidelse av inntrykk. Lek og vennskap er grunnlag for barns utvikling av sosial kompetanse og et godt utviklet språk. Barns nysgjerrighet, interesser og spørsmål danner grunnlag for læringsprosesser og aktiviteter. Omsorg handler om relasjoner mellom voksne og barn, og barn seg imellom. Danning kjennetegnes ved en pedagogisk praksis og en pedagogisk forståelse som utvikles gjennom handling, opplevelse, observasjon og refleksjon. Barnehagen som læringsarena kjennetegnes ved lyttende, omsorgsfulle og selvreflekterende voksne, og ved et fysisk miljø som fremmer utvikling. Vi anser det som normalt at konflikter oppstår, vi er åpne for at problemer og konflikter skal tas opp, og vi tror at konflikter medfører vekst og utvikling. Politisk oppfatning I boken Didaktisk tenkning i barnehagen (2003) trekker Søbstad og Lillemyr inn begrepet ideologi som sentralt i en politisk oppfatning. Ideologi definerer de som en oppfatning av hvordan verden er, hvordan den burde være og anvisninger på hvilke midler som bør brukes for å nå samfunnets mål. I vår barnehage vil vi bestrebe oss på bevissthet omkring dette spørsmålet. Vi vil kunne noe om de styringssystemer som vårt samfunn bygger på, slik at vi kan ha en mening om det, vite hvordan vi skal få formidlet våre meninger og dermed være med på å påvirke vårt lokalsamfunn. Vi ser at vår barnehage er en del av det norske samfunnet og at dets politiske system påvirker vårt barnehagesystem. Vi ser at tidsstrømninger i politikken får betydning for driften av vår barnehage. I den senere tid, er det nok å nevne saker som kontantstøtte, makspris i barnehagen og offentlig eller privat eierskap og drift av barnehager som eksempler som har fått eller vil få innvirkning på vår lokale barnehage. Lillemyr og Søbstad trekker også inn feminismen og økologisk tenkning som to elementer i en politisk oppfatning. Vår barnehage ser en økologisk tenkning som et viktig element inn i våre planer og vår utføring av disse. Dessuten ser vi en bevisst holdning til kjønnssosialiseringen hos barna, som et viktig element. Vi må med ulike tiltak kunne gi barna modeller fra begge kjønn for å lette denne sosialiseringen. Psykologisk grunnsyn Bjerkealléen Kanvas- barnehage er tilhenger av systemteori. Vi støtter oss særlig til teoriene til Gregory Bateson og Urie Bronfenbrenner. Systemteori belyser relasjonen mellom mennesker. Hovedprinsippet i systemteorien er at når to eller flere personer oppholder seg sammen over tid, danner de et interaksjonelt system. Det vil si at medlemmene i systemet påvirker hverandre gjensidig, slik at de etter hvert kommer til å oppføre seg i et organisert mønster som gjentar seg overfor hverandre. En persons atferd eller handling må forstås i lys av hva andre mennesker i systemet gjør. Enhver handling vil ha innvirkning på alle delene i systemet. Vi påvirker og påvirkes av hverandre. På en avdeling i barnehagen med et stabilt personale går dagen sin vante gang, alle vet hva de skal gjøre og hva som skjer. Men hvis et medlem i denne personalgruppen blir langvarig syk, vil det få innvirkning på de andre i systemet, både for barn, foreldre, personalet og ledelsen i barnehagen. Relasjonene mellom menneskene i systemet holder systemet sammen. Samhandling mellom menneskene, kvaliteten på kommunikasjonen mellom dem, handlinger som gir seg til kjenne gjennom rutiner, driver systemet framover og vedlikeholder det. 13

Forholdet mellom barn, foreldre, personalet og ledelsen i barnehagen er det som gjør oss til et system og holder oss (systemet) sammen. Hvordan vi i barnehagen samarbeider på ulike nivåer, hvordan vi møter hverandre og andre som kommer til barnehagen vår, hvordan vi snakker sammen, hvilke aktiviteter vi har, dagsrytmen, ukerytme, planer og fokusområder er det som holder oss i gang og skaper kvalitet, trygghet og utvikling. Her er det viktig med både nytenkning og tradisjoner, og vi må finne den riktige balansen. Batesons kommunikasjonsteori handler om kommunikasjon, relasjoner, forandring og vekst. Kommunikasjonsteorien følger et sirkulært forståelsesprinsipp. Den ene personen påvirker den andre, men den andres respons virker tilbake på den første, slik at det blir vanskelig å få øye på hvem som påvirker hvem, eller hva som er årsak og hva som er virkning. I et vedvarende forhold er personene avhengige av hverandre, og de vil derfor påvirke hverandre gjensidig over tid. I denne forståelsesrammen ligger det at vi legger premisser for hverandres væremåte. Ønsker man å endre onde sirkler i et system, må man starte med seg selv. På en avdeling vil det være mange barn og voksne som er sammen mange timer hver dag. Noen mennesker passer ikke sammen. Hvis man har problemer med å være sammen med et barn eller en voksen, er det viktig at en går i en selv og tenker: hva kan jeg gjøre for at dette skal forandre seg?". Vårt kroppsspråk, gester og tonefall forteller mye mer enn ordene vi sier. Det er derfor viktig å kommunisere og snakke om det som er vanskelig eller hvis det er noe man lurer på i stedet for å gå og snakke bak ryggen til hverandre. Man kan ikke forandre andre, man må forandre seg selv. Bateson skiller mellom symmetrisk og komplementær kommunikasjon. I en symmetrisk relasjon er deltakerne likestilt når det gjelder kompetanse, mens i en komplementær relasjon vil elementer fra den ene parten kunne dempe den andre og føre til en slags likevekt. Endring vil kunne oppnås ved at partene lytter til hverandre og får ny innsikt. Forholdet mellom barnet og den voksne i barnehagen er grunnleggende komplementært. Men kommunikasjonen kan likevel være symmetrisk. Det vil si at forholdet også kan fungere på premisser som er uavhengige av styrkeforholdet mellom dem. Dette kan skje først når den voksne også opplever sin egen utvikling i forholdet til barn. Symmetrisk og komplementær kommunikasjon virker stabiliserende på hverandre. Det er mange relasjoner i en barnehage, både symmetriske (likeverdige) og komplementære. Eksempler på komplementære relasjoner kan være barn-voksen, sjef-medarbeider og faglært-ufaglært. Det er viktig å ha en holdning som sier at man kan lære noe av den andre i enhver relasjon, uavhengig av styrkeforholdet mellom partene. Det vil si at kommunikasjonen blir mest mulig symmetrisk. Noe som fører til utvikling og ny innsikt for begge parter. I Løvlie og Schibbyes dialektiske relasjonsmodell, snakker man om subjekt-subjekt relasjoner og fokuserer på opplevelsesaspektet. Ved å velge denne modellen viser en respekt og ydmykhet overfor den andres opplevelsesverden. Subjekt-subjekt relasjoner betyr at det er likeverdighet i relasjonene. De voksne i barnehagen utnytter ikke at de er sterkere enn barna, de bruker ikke sin definisjonsmakt. Det er viktig å tenke på barnas opplevelsesverden, det er ikke alltid så store ting som betyr mest for de små, og det må vi voksne tenke på. Vi må være med og være nysgjerrige på det barna er interessert i. Dette kaller vi å gripe barneperspektivet, og det fører til en reell medvirkning for barna. Dialektisk relasjonsteori bygger på det doble relasjonsprinsippet. Dette betyr at en alltid i en relasjon må forholde seg til seg selv, samtidig som en forholder seg til de andre og omgivelsene. Det en gjør mot seg selv, avspeiler alltid hvilken væremåte en velger overfor de andre. Det betyr at hvem jeg er, er avhengig av hvordan en møter den eller de andre. Måten jeg handler på forteller om måten jeg tenker. 14

I samspill med andre mennesker kan man få innblikk i en persons forhold til seg selv. Om man er trygg, usikker, har godt eller dårlig selvbilde m.m. Ved å ha innsikt i seg selv, kan man lettere forstå hvordan man legger premissene for hverandres væremåte. Dersom man har en dårlig dag kan det være lurt å være åpen og ærlig mot både seg selv og andre, for ikke å skape flere vanskelige situasjoner enn nødvendig. Berit Bae snakker om at en relasjon preget av gjensidig anerkjennelse, antas å gi mulighet til både å oppleve individualitet, og samtidig føle tilknytning og trygghet. Anerkjennelse betyr med andre ord å gi den andre rett til sine erfaringer og opplevelser, rett til sitt perspektiv. En anerkjent relasjon betyr at den andre kan være seg selv, uten å være redd for å miste tilknytning. Alle mennesker må få mulighet til å være seg selv og bli godtatt for den de er, og hva de står for. Blir vi ikke anerkjent og godtatt av andre mennesker, kan dette være med på å skape utrygghet og mistrivsel. Mye negativ påvirkning/tilbakemeldinger fra andre vil kunne ha negativ virkning for en persons selvfølelse. Positive og anerkjennende tilbakemeldinger fører til økt selvfølelse. 6.3 Sosial kompetanse/ Kunsten å omgås hverandre barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2). Sosial kompetanse handler om utvikling av identitet og kompetanse som er nødvendig for å mestre hverdagen hjemme, i barnehagen og ellers i samfunnet. Kompetansen tilegnes gjennom samspill med andre barn og voksne. Barn tilegner seg sosial kompetanse gjennom leken. Mye av leken i barnehagen er sosial lek. Der lager barna selv skjulte regler, det kreves sosial kompetanse for å kunne forstå disse lekereglene. barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet og stolthet over egen tilhørighet og respekterer andres kulturelle verdier og ytringer. Den sier videre at..sosial kompetanse er vesentlig for å forebygge problematferd som mobbing og diskriminering, det anses som barnehagens samfunnsoppgave. (Rammeplan for barnehagen). De voksne i barnehagen har en viktig oppgave med å være gode rollemodeller, være anerkjennende og støttende for å fremme utvikling av sosial kompetanse. I Bjerkealleen vil vi legge til rette for utvikling av sosial kompetanse, eller som vi liker å kalle det: kunsten å omgås hverandre fordi det ikke bare dreier seg om innlærte ferdigheter, men det har også en følelsesmessig, etisk dimensjon. Dette gjør vi ved å gjennomføre sosial kompetansesamlinger hvor vi tar opp ulike konkrete temaer som vi jobber spesielt med, først og fremst ved hjelp av rollespill, samtalebilder og gode samtaler. Vi vil i tillegg fokusere på de samme temaene i hverdagssituasjoner i barnehagen, hvor mulighetene for å øve seg i praksis ligger. Gjennom evnen til god samhandling vil barna i større grad være i stand til å lykkes i lek, en arena hvor enormt mye læring skjer. Barns selvfølelse og selvbilde er i stor grad avhengig av hvordan de opplever seg selv i forhold til andre, og gode samhandlingsferdigheter kan gi positive erfaringer, mestringsopplevelser og læringsmuligheter. Målet er barn som er trygge på seg selv og sine omgivelser. Sosial kompetanse er de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjonen som barn trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i. (Kari Lamer). 15

Målene for vårt arbeid med kunsten å omgås hverandre : Vi skal understøtte barnas evne til empati, det vil si å være åpen og nysgjerrig på, og forstå og bli berørt av, andres følelser og opplevelser. Vi lærer barna prososiale handlinger, som å oppmuntre og inkludere Vi understøtter barnas evne til selvhevdelse, som å tro på egne følelser og å stå i mot gruppepress Vi understøtter barnas evne til selvkontroll, som å vente på tur og å utsette egne ønsker Kari Lamer og Jesper Juul er pedagoger som vi henter inspirasjon og faglig begrunnelse fra for dette arbeidet. Våre mål om kunsten å omgås hverandre kan bare oppnås ved at personalet selv innehar denne kompetansen og kan utføre den i praksis. Derfor skal dagene i Bjerkealleen være fylt med varme og interesse, humor og engasjement på et etisk høyt nivå. 6.4 Omsorg, oppdragelse, lek og læring Omsorg, oppdragelse, lek og læring er i stor grad hva livet i barnehagen handler om. 6.4.1 Lek Leken har en stor og sentral plass i den norske barnehagepedagogikken. Lek er barns viktigste aktivitet, og er av så vesentlig betydning at FNs barnekonvensjon stadfester barns rett til lek (St.mld. nr. 41 s. 61). Norge har inkorporert barnekonvensjonen, og i barnehageloven står det at barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven 2). Lek er en lystbetont og frivillig aktivitet som barnet selv velger å delta i. Den er alltid indremotivert, et mål i seg selv og barnet har selv kontroll. Lek skaper humor og glede og utvikler fantasi. Leken gir grobunn for vennskap og er viktig for barnas språk- og sosiale utvikling. De lærer blant annet å krangle, diskutere, forhandle og inngå kompromisser med andre barn. Gjennom leken lærer barnet seg selv å kjenne og utvikler tillit og respekt i forhold til seg selv og hva de er i stand til å klare av utfordringer. Lek gir barnet en unik mulighet til å prøve ut manglende innsikt og forståelse i en uforpliktende og lite risikofylt sammenheng. Det er jo bare på liksom. Lek kan på mange måter arte seg som en problemløsningsprosess, der barnet utforsker miljøet og seg selv i forhold til evner, behov, interesser og ulike roller. Gjennom leken får barna satt ulike oppfatninger, normer og verdier på prøve, og de lærer å ta hensyn til hverandre, prøve ut forskjellige roller og respektere hverandres ønsker. Dette er typiske trekk ved rollelek. Late som om er nøkkelordet i rollelek. Barnet kan være hva eller hvem det vil. Eks. pappa må på jobben og barnet i barnehagen. Et annet eksempel er at barna bearbeider frustrasjon, frykt eller andre følelser ved å gjenskape en situasjon på sine egne betingelser. Barna kjefter på bamsen etter å ha selv fått kjeft eller kranglet med et annet barn. Videre utvikler og styrker leken barnas identitet og selvfølelse, og er et hovedelement i barnekulturen som spiller en viktig rolle for den sosialiseringsprosessen de gjennomgår. Leken utvikler seg med barnets alder, og man kan dele inn leken i ulike typer lek: Sansemotorisk lek eller funksjonslek preger barnets første to leveår ved at barnet gjentar handlingen bare fordi de liker handlingen Rollelek Regellek en lek hvor reglene er sentrale Boltrelek vilter og fysisk lek Konstruksjonslek eksperimentering med gjenstander, bygging med klosser osv. (Lillemyr, 2001 og Eide-Midtsand, 2007). 16

I Bjerkealleen etterstreber vi at voksne alltid skal være tilgjengelige for barna når de leker. Vi vil ikke avbryte leken unødvendig, men være en trygg voksen som de kan henvende seg til. De voksne kan delta i leken på barnas premisser. De voksne skal være bevisst sin rolle i leken, og vite når og hvordan de skal leke sammen med barna. Vi vil være aktive i forhold til barnas lek ved å sette i gang lek, hjelpe barna når det trengs, for eksempel ved konfliktsituasjoner de ikke klarer å løse selv, eller gi nye impulser til å videreutvikle leken. Dette gjør vi ved for eksempel å tilrettelegge for: Høytlesing/ fortelling med bruk av konkreter Lekegrupper Sanger/ regler Turer Leker er synlig og merket med bilde Vi har et bevisst utvalg av leker Ikke alle barn kan leke, og det er da personalets ansvar å aktivt hjelpe barn til å lære lekekodene. Personalet tilegner seg kunnskap gjennom kursing, Kanvas-skolen og selvstudier. I barnehagen har vi faglige diskusjoner om lek på planleggingsdager, avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter. 6.4.2 Omsorg og oppdragelse Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre, barn skal bli bevisste seg og sin personlighet, og barn skal møtes på en omsorgsfull måte. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Dette krever et ansvarsbevisst personale som er nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt ovenfor alle barn. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til at personalet om oppmerksomhet og åpenhet ovenfor det unike for hvert enkelt barn og i det unike i situasjonen og i gruppen. (Rammeplan for barnehagen). Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til utrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning osv. Det ligger mye omsorg i å gi barn varierte utfordringer og rom for meningsfylte aktiviteter. Barnehagen skal være et miljø fylt av glede, humor, kreativitet og omtanke for fellesskapet. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonene mellom barna og personalet, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre, og ta i mot, omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Omsorg handler om gjensidighet i samspillet. 6.4.3 Læring Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2). Vi har en overbevisning om at mennesker lærer og utvikler seg best om man selv er motivert for det man skal lære og utvikle. For oss betyr dette at vi ser det slik at det meste av læringen skjer i hverdagssituasjoner og lek, jamfør læringssynet vårt, heller enn i den tradisjonelle formidlingslæringen i for eksempel samlingsstund med mer. Dette betyr ikke at vi utelukker formidlingslæringen totalt, men heller at vi vektlegger bevisst bruk av de naturlige hverdagssituasjonene samt læring om ulike tema i naturlige miljøer, som for eksempel skogen og nærmiljø. Videre prøver vi å gripe tak i det barna, som gruppe og enkeltbarn, er opptatt av og jobbe videre ut fra det. Det kan da dreie seg om større prosjekter som strekker seg over lenger tid, eller bevisst bruk av en enkelt situasjon. Vi ser på leken som en sentral livskvalitet for barn. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek, førstehåndserfaringer og sosialt samspill. På bakgrunn av dette er vi opptatt av at ikke alle barna må være med på alt som skjer av aktiviteter i barnehagen. De skal i stor grad få lov til å velge selv. Et nei fra barnet skal respekteres. 17

6.5 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. (Rammeplan for barnehagen). I Bjerkealleen ser vi ikke på planlegging, dokumentasjon og vurdering som separate områder. Derimot så er dette områder som er avhengig av hverandre, og som vi jobber med gjennom hele året. All vår planlegging bygger på vurdering og evaluering gjort av barna, foreldrene og personalet. Dette er både daglige tilbakemeldinger og vurderinger, samt mer systematiske og planlagte evalueringer. Kanvas har et eget kvalitetssystem som brukes i alle Kanvas-barnehager som dokumentasjon på planleggings- og vurderingsarbeidet. Kanvas kvalitetssystem inneholder blant annet disse punktene for systematisk vurdering: Hva skal ligge til grunn for vurdering Foreldresamtalene (innspill fra foreldrene) Foreldresamarbeidet - foreldremedvirkning Brukerundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Utviklingssamtalene Pedagogisk dokumentasjon barns medvirkning Omsorg Lek Læring Rammeplanens fagområder Kanvas strategi CAF HMS Når 1-2 ganger per år Kontinuerlig Medio april Medio april 1-2 ganger per år Kontinuerlig Kontinuerlig kontinuerlig 1 gang per år Annen hvert år 1 gang per år 6.5.1 Pedagogisk dokumentasjon All aktivitet i barnehagen skjer i en sammenheng og handler alltid om barns læring, utvikling og vekst. En av de ansattes oppgaver er å se barns læring og utvikling, men også deres strategier - altså hvordan barn lærer. Vi vil bruke pedagogisk dokumentasjon for å dokumentere barnas utvikling, læring og hverdag i barnehagen. Gjennom dette arbeidet vil personalet få et bedre innblikk i hva som rører seg i barnegruppa generelt, og hvordan det enkelte barn utvikler seg. Dette vil hjelpe oss til å gi den enkelte den oppfølgingen han trenger. Å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er en faglig utfordring. Det er mer enn å ta bilder av barn i aktivitet, samle på barnas tegninger og lage utstillinger. For at dokumentasjonen skal få noen verdi må personalet hele tiden være bevisst valgene vi gjør hvorfor velger jeg ut dette? Hva er det jeg vil finne ut mer av? Pedagogisk dokumentasjon handler om å sette barnas erfaringer og læring i sentrum. Det handler for eksempel om å vise hele utviklingen av et tema, fra start til slutt. Ved at voksne underveis, og i ettertid, setter seg ned med barna og samtaler rundt temaet kan vi i fellesskap bli bevisst hva og hvordan vi har lært og hvordan vi lært. Gjennom dette kan vi også finne nye områder vi ønsker å lære mer om. Det viktigste for oss i barnehagen er å dokumentere prosessene og læringen som skjer underveis, og ikke det ferdige resultatet. Barna skal være aktivt deltakende i dette, og et av hovedmålene er at det enkelte barn, i samarbeid med voksne, skal få en bevissthet rundt egen læring og utvikling. Pedagogisk dokumentasjon er også et ledd i en større prosess. Den har ingen verdi før den brukes og knyttes til et nytt steg, eller som grunnlag for evaluering av personalets arbeid. Vi vil derfor bruke pedagogisk dokumentasjon som et ledd i bevisstgjøring for refleksjon og utvikling i personalgruppa. 18

Pedagogisk dokumentasjon: Skal gjøre alle mer bevisst på prosesser og læring i barnehagen (personal, barn & foreldre) Leder barn og voksne fremover i utviklingsprosessen Dokumenterer ikke bare slutten eller produktet, men hele prosessen Er et verktøy for utvikling av arbeidet og en reflekterende holdning til praksis Pedagogisk dokumentasjon er for: barna foreldre personalet eier og tilsynsmyndighet Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barna: Pedagogisk dokumentasjon er nært knyttet til barns (Rammeplan for barnehagen). medvirkning. Denne måten å dokumentere på er et ypperlig arbeidsverktøy for å finne ut av hva barna interesserer seg for og hva de ønsker å lære mer om. Ved å arbeide på denne måten vil barna ha større forutsetninger for å sette ord på sine egne opplevelser og erfaringer, og i samarbeid med voksne vil de selv kunne se hvordan de utvikler seg, og hvordan de lærer. Foreldre: Vi ønsker at dokumentasjonen skal gi foreldre innblikk i hva som skjer i barnehagen. Hva er det barna lærer, hva leker de, hva opplever de og hvordan utvikler de seg? Ved å dokumentere vil vi kunne vise foreldre alle sider ved barnehagehverdagen, som for eksempel omsorg, lek, læring, relasjoner og sosiale ferdigheter. Personalet: For at vi i Bjerkealleen skal kunne utvikle oss må vi ha en kritisk og reflekterende holdning til hvordan vi jobber, og hvordan barna responderer på det arbeidet vi gjør. For å få til dette er pedagogisk dokumentasjon et viktig virkemiddel. Ved å bruke dokumentasjonen på en god måte vil vi ha gode muligheter for å utvikle oss i positiv retning, ved at vi hele tiden reflekterer over egen praksis. 6.6 Relasjoner med barn I møter med barn skal lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill være tilstede. Dette er elementer som Rammeplanen definerer som en omsorgsfull relasjon. Vårt fokus ligger på den voksnes holdninger ovenfor barnet som mottar omsorg. Når barn opplever at de voksne tråkker over deres grenser markerer de seg ved for eksempel å begynne å gråte. Utfordringen for personalet blir å respektere barnets følelser og ikke angripe reaksjonen eller markeringen. Kjærligheten som barna skal få i barnehagen skal være betingelsesløs. Barn skal oppleve å møte voksne som er primært opptatt av å møte deres behov. Barna skal bli sett, hørt og respekter på en empatisk og anerkjennende måte. Barn trenger ikke perfekte voksne, men de trenger voksne som tør å vise hvem de er. Voksne som er gode på å være seg selv, som er autentiske, som er forutsigbare. Voksne som tør å være åpne og ærlige om sine tanker og følelser, og som tar ansvaret for seg selv og som tillater barnet å være der det er. I Bjerkealleen er vi opptatt av å møte barn på en likeverdig, men ikke likestilt måte slik Herdis Palsdottir skriver om i Relasjoner med barn. Likeverdighet handler om å ha respekt for ulikheter. Det betyr at vi er 19