Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

29 Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten

Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten 29-21

2

Innhold Forord...5 1 Sammendrag og helhetlige vurderinger...6 2 Høgskolens arbeid for utdanningskvalitet...7 2.1 Organisering...7 2.1.1 Faglig ledelse...7 2.1.2 Utvalgsstruktur innenfor forskning og utdanning...7 2.1.3 Kvalitetsgrupper i avdelingene...8 2.1.4 Studieprogramprosessen...8 2.1.5 Opptaksrapport...8 2.1.6 Fagansattes medvirkning og involvering...8 2.1.7 Studenters medvirkning og involvering...8 2.1.8 Den årlige kvalitetskonferansen...9 2.1.9 Høgskolepedagogisk arbeid...9 2.2 Dialog om studieprogrammene... 1 2.3 Arbeid i utdanningsutvalget... 1 2.4 Priser for godt læringsmiljø og for god formidling... 11 2.5 Arbeid i høgskolens strategiske ledergruppe... 11 2.6 Revidering av kvalitetssystemet... 12 2.7 Evalueringer... 13 2.8 Fra avvikssystem til innspillsordning... 13 2.9 Annet... 13 3 Avdelingenes arbeid for utdanningskvalitet... 14 3.1 Campus Evenstad, avdeling SUE... 14 3.1.1 Tilfredshetsundersøkelsen... 14 3.1.2 Underveisevalueringen... 14 3.1.3 Kvalitetssikringssystemet... 15 3.1.4 Prosjekter... 15 3.1.5 Kvalitetsgruppens arbeid... 15 3.1.6 Mål for 21... 15 3.2 Campus Rena, avdeling ØLR... 16 3.2.1 Innledning... 16 3.2.2 Rammevilkår for Campus Rena i 29-21... 16 3.2.3 Vurderinger etter tidligere undersøkelser... 16 3.2.4 Tiltak etter evalueringer i 29... 16 3.2.5 Kvalitetsgruppas arbeid/gjennomførte kvalitetsprosjekter... 18 3.2.6 Gjennomførte evalueringer i 29... 19 3.2.7 Status ved utgangen av 29... 19 3.3 Campus Elverum, avdeling HI... 2 3.3.1 Tiltak etter evalueringer... 2 3.3.2 Kvalitetsprosjekter... 21 3.3.3 Oversikt over gjennomførte evalueringer... 23 3.3.4 Avvik/forbedring... 23 3.3.5 Kvalitetsgruppe HI... 23 3.4 Campus Hamar... 23 3.4.1 PIL prosjektet... 23 3.4.2 Prosjekt gjennomstrømming... 24 3.4.3 NOKUTs evalueringen av førskolelærerutdanningen... 24 3

3.4.4 Resultater fra tilfredshetsundersøkelsen 29... 25 3.4.5 Annet... 25 4 Tilfredshetsundersøkelsen 21... 26 4.1 Innledning... 26 4.2 Gjennomføring av undersøkelsen... 28 4.2.1 Bakgrunn... 28 4.2.2 Planlegging og forberedelse:... 29 4.2.3... 29 4.3 Resultater... 31 4.3.1 Grad av tilfredshet... 31 4.3.2 Tilfredshet med den totale studiesituasjonen... 4.3.3 Tilfredshet med det faglige utbytte... 4.3.4 Tilfredshet med fysiske forhold... 44 4.3.5 Tilfredshet med service og informasjon... 47 4.3.6 Tilfredshet med det studentsosiale miljøet... 53 4.4 Sammendrag av tilfredshetsundersøkelsen... 57 4.5 Kan vi forutsi hvilke faktorer vi vil forbedre tilfredsheten på?... 59 5 Nøkkeltall for utdanningsvirksomheten... 63 5.1 Studieprogrammet... 63 5.2 Søkere... 63 5.3 Registrerte studenter... 64 5.4 Studiepoengproduksjon... 65 5.5 Karakterfordeling... 68 5.6 Internasjonal utveksling... 68 5.7 Samlet bilde fra nøkkeltallene... 69 4

Forord Denne kvalitetsrapporten omhandler utdanningsvirksomheten i Høgskolen i Hedmark i 29 og de første tre månedene av 21. Den er utformet i mars- april 21, og legges fram for høgskolestyret 28. april av institusjonsledelsen. Den årlige kvalitetsrapporten skal beskrive det kvalitetsarbeidet som er gjort i utdanningsvirksomheten i høgskolen siste året, og gi et bilde av kvaliteten på den utdanningen vi driver. Den skal både gi informasjon fra flere ulike sider av feltet, og prøve å gi et helhetlig bilde og vurdering av kvaliteten og arbeidet som gjøres. Årets rapport kalles Kvalitetsrapport for utdanningsvirksomheten, og er noe utvidet og annerledes disponert enn tidligere. I tillegg til å beskrive kvalitetsarbeid som er gjort, prøver vi også å danne oss et helhetlig bilde av kvaliteten på utdanningen. Vi har derfor både tatt inn nøkkeltall for utdanningsvirksomheten, og satt inn et sammendrag for hele rapporten. Det finnes en rekke informasjonskilder som kan gi grunnlag for å lage et bilde og gjøre vurderinger av utdanningsarbeidet. I forbindelse med neste års kvalitetsrapport og kvalitetskonferanse er det et mål å komme enda lenger i bruk og samordning av disse, og av aktiviteter vi mener bør spille sammen på en god måte fram mot fremlegging av en slik rapport. Det gjelder for eksempel opptaksrapport, studenttilfredshetsundersøkelse, høgskolens årsrapport, DBH-rapportering, tilstandsrapport og kvalitetskonferanse. Dette får vi delvis til i år, men håper altså neste år å få en enda bedre koordinering av disse elementene. Analysene i kapittelet om Tilfredshetsundersøkelsen er i all hovedsak gjort av dekan på Evenstad Harry Andreassen. I teksten kan det variere hvordan høgskolens avdelinger benevnes, med campusnavn eller avdelingsforkortelser. For lesere som er usikre på de interne benevnelsene og forkortelsene tar vi her med en enkel oversikt over dette: Avdelingsnavn Fork. Campusnavn Avdeling for skog- og utmarksfag SUE Campus Evenstad Avdeling for økonomi- og ledelsesfag ØLR Campus Rena Avdeling for helse- og idrettsfag HI Campus Elverum Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap LUNA Campus Hamar (inkl. Blæstad) 5

1 Sammendrag og helhetlige vurderinger Studieprogrammet Det har de siste årene vært jobbet bevisst med å videreutvikle høgskolens studieprogram og fagprofil. Det har vært et mål å utvikle et mer robust studieprogram og robuste fagmiljøer, skape mer sammenheng og helhet i studietilbudet og sikre at våre studietilbud er relevante. Et signal om at dette kan begynne å høste frukter, er at høgskolen fra 28 til 29 reduserte antall utlyste studietilbud, men økte antall søkere. Etter vår vurdering er vi på rett vei, og grunntankene fra arbeidet med robusthet vil også være førende videre. Rekruttering Alt tyder på at markedsføringen av høgskolens studietilbud fortsatt holder et høyt nivå sammenlignet med sektoren for øvrig. Vi markerer oss godt på messer og i andre sammenhenger, og får god respons på de gjennomførte tiltakene. Økende søkertall tyder også på at markedsføringen virker. Både antall søkere per studieplass og andelen av søkerne som er kvalifisert, øker. Vi vurderer dette som signaler om et godt markedsføringsarbeid og at vi har et stadig bedre omdømme. Undervisning og læringsmiljø Studentenes generelle tilfredshet med studier og studiemiljø har holdt seg på et høyt nivå gjennom de siste årene. Dette gjelder også det faglige utbyttet av studiene. Biblioteket får stadig positiv bedømmelse av studentene, og på service og informasjon går vi også frem. Det sosiale miljøet i klassene er studentene jevnt over alltid med. Tilfredsheten på de fysiske forholdene har svingt litt opp og ned. Dette henger blant annet sammen med ulike bygge- og utviklingsprosjekter på studiestedene. Vi utvikler studiestedene våre, men det gjør også at grupper av studenter i perioder får mer midlertidige fysiske studieforhold. Studiepoeng og gjennomstrømning Høgskolen har et økende antall studenter, men vi har de siste årene ikke klart å følge opp med tilsvarende økning av studiepoengproduksjon. Også kandidatgjennomstrømningen har forbedringspotensial. Det har vært jobbet mye med dette de siste årene, og selv om dette foreløpig ikke har gitt utslag i de samlede tallene, vil dette fortsatt være et viktig fokusområde i tiden som kommer. Vi mener vi snart vil begynne å høste frukter av dette arbeidet Internasjonalisering Det har det siste året vært jobbet godt med å bedre organiseringen og koordineringen av det internasjonale arbeidet i høgskolen og avdelingene. Den samlede avtaleporteføljen har også vært gjennomgått og ryddet. Dette arbeidet forventes å gi resultater over tid. Antall innreisende studenter har økt de siste årene, mens antall utreisende har gått litt ned. Det blir nå jobbet bevisst i flere sammenhenger for å få flere studenter til å ta studieopphold i utlandet. Kvalitetsarbeid På høgskolenivå har det i det siste året vært jobbet med å revidere og videreutvikle høgskolens kvalitetssystem, og hovedvekten av dette har handlet om utdanningsvirksomheten. I 21 vil det jobbes med å få endringene ut i hverdagslivet. Avdelingene har arbeidet stadig bedre og mer systematisk, både med utviklingstiltak knyttet til den årlige Tilfredshetsundersøkelsen, og med å systematisere og følge opp Underveisevalueringene. Avdelingene gjennomfører også egne kvalitetsprosjekter av ulike typer. Kvalitetsarbeidet i utdanningsvirksomheten har en god basis i faste rutiner gjennom som er innarbeidet gjennom flere år. Det er det nå gjort viktig arbeid for å videreutvikle dette. 6

2 Høgskolens arbeid for utdanningskvalitet Arbeidet for å sikre og utvikle høgskolens utdanningskvalitet skjer først og fremst gjennom det daglige arbeidet. Dette kapittelet innledes derfor med en gjennomgang av hvordan utdanningsvirksomhetene er organisert. Høgskolens kvalitetsarbeid gjøres delvis som fellesaktiviteter på høgskolenivå, og delvis som mer lokale aktiviteter i avdelinger, fagmiljøer eller kull og studiegrupper av ulike slag. Gjennom 29 har fokus for kvalitetsarbeidet på høgskolenivå vært på arbeid med robuste fagområder og robuste fagmiljø og på revidering av kvalitetssystemet og implementering av dette i praksis. I tillegg har det vært fokus på gjennomføring av de ulike evalueringsordningene. 2.1 Organisering 2.1.1 Faglig ledelse På høgskolenivå består faglig ledelse av rektor, prorektor FoU ( %) og prorektor utdanning ( %). Rektoratet, dekaner (enhetlige ledere på avdelingsnivå), fagdirektører og høgskoledirektøren inngår i høgskolens strategiske ledergruppe som møtes hver fjortende dag. På avdelingsnivået organiseres fagmiljøene i institutter som ledes av en instituttleder (ikke SUE). Til mange av studiene er det i tillegg knyttet egne studieansvarlige. 2.1.2 Utvalgsstruktur innenfor forskning og utdanning Utvalgene skal bistå styret og rektor i arbeidet med å sikre at høgskolens samlede faglige virksomhet innenfor utdannings- og forskningsområdet følger høgskolens strategier og holder høy kvalitet (jf. også UH-lovens formuleringer og de målene Kunnskapsdepartementet hvert år setter for institusjonen). Kvalitetsarbeid ble i 27 styrket i mandatet til alle utvalgene. Utdanningsutvalget ledes av prorektor for utdanning og har oppgaver innenfor studiekvalitet, høgskolepedagogikk, internasjonalisering, kriterier for studieutvikling og overordnet studieplanarbeid. Utdanningsutvalget har et spesielt ansvar i forhold til Kvalitetshåndbok for utdanning, og arrangerer hvert år et utvidet revisjonsmøte for kvalitetshåndboka. Studieplanutvalget sorterer under Utdanningsutvalget og ledes av studie- og forskningsdirektøren. Utvalget kvalitetssikrer at alle nye og reviderte studieplaner tilfredsstiller kravene satt i NOKUTs forskrift, og forbereder dem for eventuell styrebehandling (gjelder etableringssaker). Fagfolk fra de respektive fagmiljøer (som er ansvarlig for gjeldende studieplan) er medlemmer av utvalget. Læringsmiljøutvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget skal ta opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. Utvalget har et særlig ansvar for gjennomføringen av den årlige studenttilfredshetsundersøkelsen. Utvalget bistår også ledelsen i oppfølgingen av resultatene fra undersøkelsen. Studentsamskipnaden i Hedmark er representert i utvalget med møte- og talerett. Det samme gjelder for studentpresten. FoU-utvalget ledes av prorektor for forskning og har som hovedoppgave å arbeide med kvalitet i FoU og formidling, internasjonalisering og å bidra til mer studentaktiv forskning. Dessuten forvaltes høgskolens stipendprogram for faglig tilsatte og oppfølging av høgskolens 7

innsatsområder. 2.1.3 Kvalitetsgrupper i avdelingene Ordningen med kvalitetsgrupper på avdelingene har fungert på Hamar og Elverum gjennom flere år. i 29 ble det også opprettet kvalitetsgruppe på Rena, mens den minste avdelingen, Evenstad, har hatt et annet system, men vurderer å opprette en slik gruppe i løpet av 21. Gruppene skal støtte ledergruppa og avdelingen i å drive et godt og kontinuerlig kvalitetsarbeid, og fyller sin funksjon på litt ulike måter på de ulike avdelingene. På Elverum praktiseres nå en ordning der kvalitetsgruppas funksjon er lagt inn i avdelingens ledergruppe. Dette gjøres bl.a. ut fra tanker om av kvalitetsarbeidet hører hjemme i linjer, og bør håndteres av dem som har ansvar for den daglige driften. Drøfting av kvalitetsgruppenes funksjon og oppgaver vil bli ført videre. 2.1.4 Studieprogramprosessen Studieprogramprosessen er sentral i studiekvalitetsarbeidet fordi den viser hvordan arbeidet med å legge fram for styret et anbefalt forslag til studieprogram skal gjennomføres, herunder hvilke forhold man skal ta hensyn til og hvilke aktører som skal inn når. Studieprogramprosessen justeres årlig etter en evaluering av fjorårets prosess og ut fra signaler fra sentrale styringsdokumenter som strategisk plan, budsjettproposisjonen og tildelingsbrevet. 2.1.5 Opptaksrapport Som ledd i arbeidet med kommende års studieprogram legges det fram en opptaksrapport. Denne inneholder en analyse av søkertallene og kan gi grunnlag for justeringer i forslaget til studieprogram. De nasjonale søkertallene foreligger ultimo april hvert år, og allerede da starter analysearbeidet. Studier med dårlig søkning kan vurderes trukket, og det kan være aktuelt å ikke videreføre dem som del av forslaget for kommende års studieprogram. 2.1.6 Fagansattes medvirkning og involvering De fagansatte har ansvar for løpende arbeid med studiekvalitet på de fagene de underviser, blant annet for å gjennomføre underveisevalueringer. De fagansatte er videre representert i alle ovennevnte råd og utvalg og blir slik systematisk trukket inn i kvalitetsarbeidet. Også ved oppfølgingen av resultatene fra studenttilfredshetsundersøkelsen involveres mange faglærere. Gjennom en vedvarende oppmerksomhet rettet mot studentgjennomstrømning og kandidatproduksjonen, blir oppfølging av studentene og deres studiebetingelser aktualisert. Samtidig ønsker vi å utvikle modeller som i enda sterkere grad involverer og engasjerer vitenskapelig ansatte. 2.1.7 Studenters medvirkning og involvering Studentene møter arbeid med studiekvalitet på sitt eget studium bl.a. gjennom faste underveisevalueringer. De oppfordres også til å delta i andre evalueringsundersøkelser. Det er fortsatt behov for systematisk arbeid med å motivere studentene til deltakelse i kvalitetsarbeid både på studiet sitt og gjennom Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk). Hver klasse har en tillitsvalgt som inngår i det studentdemokratiske arbeidet på hver avdeling, og hver avdeling velger representanter til studentparlamentet. Studentene har faste plasser i alle høgskolens utvalg, og det er viktig at denne muligheten til samarbeid om blant annet kvalitetsarbeid utnyttes. Studentene er representert i høgskolens råd og utvalg som er nevnt foran, og representanter for studentene deltok også i revideringen av kvalitetssikringssystemet. Gjennom den nye Innspillsordningen kan både studenter og ansatte gripe fatt i forhold som de mener det er nødvendig å gjøre noe med. 8

Det avholdes også faste månedlige møter mellom representanter fra StorHk og ledelsen, både på høgskole- og avdelingsnivå. Vervene som leder og nestleder i StorHk er lønnede verv, i hhv % og % stilling. I 29 har stillingen som organisasjonskonsulent i StorHk, lønnet av HH, vært organisatorisk plassert under studie- og forskningsdirektøren. Det at høgskolen lønner en organisasjonsmedarbeider, gir et godt grunnlag for organisasjonen til å arbeide for å øke studentengasjementet i høgskolen. Studenter som påtar seg verv for avdelingenes studentråd eller i andre studentpolitiske fora, kan få studiepoengsuttelling etter fastsatte regler. Studentene i Hedmark gjør en stor og viktig jobb med å arrangere Fadderuke for nye studenter hver høst. Det er i år innledet et tettere samarbeid mellom høgskolen og studentene om disse arrangementene. Man ønsker å ha større fokus på sikkerhet og flere tilbud om rusfrie arrangementer. Studentene er generelt opptatt av å inkludere de internasjonale studentene på campus i studentmiljøet. 2.1.8 Den årlige kvalitetskonferansen Høgskolen har siden 24 arrangert en Kvalitetskonferanse åpen for alle ansatte og studenter. Her tas opp aktuelle temaer knyttet til utdanningskvalitet, avdelingene presenterer sitt kvalitetsarbeid siste år og resultatene av årets tilfredshetsundersøkelse legges fram. Kvalitetskonferansen 29 ble arrangert 28. april med hovedtema god undervisning og god undervisningskvalitet. Emnet ble belyst ved forelesninger og paneldebatt med representanter fra studenter, faglig tilsatte, studieadministrasjonen og faglig ledelse. Videre ble gode eksempler fra prosjektet Bachelor i fokus løftet fram, ett eksempel fra strategisk samarbeid om internasjonalisering og ett fra samarbeid høgskole og næringsliv. På Kvalitetskonferansen 21 som ble arrangert 18. mars, var utgangspunktet St. meld. nr 44 (28-29) - Utdanningslinja og temaet forventninger til høgskolen fra samfunnet rundt oss. Et sentralt innslag var korte innlegg fra representanter fra institusjoner i arbeidslivet som mottar studenter fra utdanninger som tilbys ved HH: en rektor, en avdelingssykepleier og en banksjef. I tillegg holdt tre tidligere studenter innlegg om sine erfaringer i møte med arbeidslivet. På årets konferanse ble det også for første gang utdelt priser til tre fagmiljøer for godt læringsmiljø og til to forskere for god formidling. 2.1.9 Høgskolepedagogisk arbeid Prorektor utdanning representerer HH i samarbeidsgruppen med HIG og HIL om høgskolepedagogisk arbeid som blant annet inkluderer felles arbeid med kompetanseutvikling, blant annet førstelektorkvalifisering. Den 27.januar 21 arrangerte HH en egen høgskolepedagogisk dag. Dagen var åpen for alle tilsatte og studenter i høgskolen. Her var ulike ressurspersoner invitert til å ha innlegg om en rekke sentrale og aktuelle høgskolepedagogiske emner: Eksamen Sensur og klage, Vurdering og karakterbruk, Opphavsrett i undervisning og studier, Bruk av utdanningsplaner og Ephorus- Fusk- Plagiatkontroll. Utdanningsutvalget har som del av sitt mandat å identifisere felles høgskolepedagogiske utfordringer, sørge for at det igangsettes høgskolepedagogisk utviklingsarbeid og for at det legges til rette for erfaringsutveksling på tvers av ulike studieprogram. Utvalget har også utviklet kriterier og prosedyrer for en utdanningspris. Med bakgrunn i en kartlegging av pågående høgskolepedagogiske tiltak, ble det i regi av Utdanningsutvalget satt i gang nye prosjekter med mål om å øke studentgjennomstrømningen ved alle avdelinger. Hver avdeling fikk 25. kroner til stimulering av dette arbeidet. 9

2.2 Dialog om studieprogrammene De siste årene har høgskoleledelsen gjennomført tre prosjekter som inneholder en gjennomgang av studiene i høgskolen og en dialog med fagmiljøene, studentene og ledelsen rundt studiene. I 27-28 ble Bachelor i fokus gjennomført, deretter arbeidet med robuste fagområder og fagmiljøer, og fra våren 21 er Studiekvalitet i fokus startet opp. I det første og siste prosjektet har høgskoleledelsen besøkt representanter for hvert studium og drøftet ulike aktuelle problemstillinger. Dette er en arbeidsform som er vurdert som verdifullt både av høgskoleledelsen, avdelingsledelsene, fagmiljøene og studentene. 2.3 Arbeid i utdanningsutvalget Utdanningsutvalget skal i følge sitt mandat arbeide spesielt med studiekvalitet, og fremme oppmerksomhet omkring studiekvalitet på tvers av høgskolens studieprogrammer. Derfor rapporteres det særskilt fra dette utvalgets arbeid. Utdanningsutvalget har behandlet ulike saker som holder avdelingene løpende orientert om arbeid med studiekvalitetsfremmende saker. Utvalget har representanter fra alle avdelinger, og fungerer således som et organ for utveksling av slike erfaringer. Hver avdeling har en Kvalitetsgruppe, med spesielt ansvar for å initiere og koordinere arbeidet med studiekvalitet på sin avdeling. På den årlige Kvalitetskonferansen utfordres de avdelingsvise kvalitetsgruppene til å presentere hvilke prosjekter som pågår, samt resultater og erfaringer med ulike tilnærminger. For å sikre god informasjonsflyt og muligheter for dialog med utvalget i revideringen av kvalitetssystemet har ansvarlig for dette arbeidet møtt i Utdanningsutvalget. I september 29 vedtok utvalget en prosess for innføring av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ved HH. Her ble det bestemt at det høsten 9 gjennomføres en pilot på ett studium og at erfaringene herfra bringes videre til alle fagmiljøer tidlig i 21. I den forbindelse arbeides det nå med en ny mal for studieplaner. Avdelingene skal videre utarbeide en plan for revisjon og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket innen utgangen av 212. Utvalget har fulgt avdelingenes pågående arbeid for å øke gjennomstrømningen både gjennom denne innsatsen både gjennom direkte rapportering fra avdelingens kvalitetsgrupper, men også gjennom å løpende analysere studiepoengsproduksjonen i høgskolen, både samlet og brutt ned på avdelings- og studienivå. I tilbakemeldingen fra KD etter etatsstyringsmøtet 9. juni 29 heter det at høgskolen må fortsette arbeidet med å øke gjennomstrømningen, og at individuelle utdanningsplaner bør brukes systematisk i dette arbeidet. Utvalget behandlet i etterkant bruken av utdanningsplaner, og fattet et vedtak om å nedsette et bredt sammensatt underutvalg som arbeider spesielt med å vurdere bruken av utdanningsplaner. Utvalget skulle fremme anbefalinger om endringer og forbedringer til avdelingene, og hadde følgende sammensetning: Representanter fra studieadministrasjonen ved samtlige avdelinger, representant fra FS-kontoret og prorektor for utdanning. Utdanningsplanutvalget har hatt to møter høsten 9, og hele utvalget deltok på UHRs konferanse om utdanningsplaner på Gardermoen 13.november 29. Arbeidet ble avsluttet i februar 21. Tall fra Database for høyere utdanning(dbh) viser at Høgskolen i Hedmark har en markant økning gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan fra 28 til 29: fra 78,6 % til 88,9 %. Høgskolen ligger nå over gjennomsnittet for statlige høgskoler. Det er grunn til å tro at økningen kan ha sammenheng med den innsatsen som er 1

gjort på dette området, men det er viktig å ha fortsatt fokus på videre utvikling av bruken av utdanningsplanene som et viktig verktøy for å sikre studiekvaliteten. Samtidig som høgskolen økte gjennomføringsgraden i henhold til avtalt utdanningsplan, gikk den totale studiepoengsproduksjonen ned fra 28 til 29. Tallene er analysert, og hovedutfordringene er identifisert og knyttet til bestemte studier i høgskolen hvor gjennomstrømningen er lav. Dette blir en helt spesiell utfordring i det videre arbeidet med studiekvalitet, og Utdanningsutvalget vil behandle dette som en egen sak i møtet i juni 21. Her vil det bli lagt fram forslag til videre arbeid og spesielle tiltak. 2.4 Priser for godt læringsmiljø og for god formidling I 21 ble det for første gang delt ut priser på Kvalitetskonferansen. Formidlingsprisen ble tildelt for god allmennrettet formidling og gikk til professor Thomas Nordahl og førsteamanuensis Petter Wabakken. Pris for godt læringsmiljø skal stimulere og motivere fagmiljøene ved Høgskolen i Hedmark til å arbeide systematisk med å videreutvikle kvaliteten på sine utdanninger. Prisen (på 1.) ble delt mellom tre fagmiljøer: SUE fikk 5 % av prispengene for prosjektet Læring gjennom problembasert arbeid, flerkulturell erfaring og ansvar. Her heter det i begrunnelsen for tildelingen at SUE gjennom denne type problembasert læring har lyktes å dra et nytt element inn i undervisningsformen. Dette har de gjort ved systematisk å sette sammen grupper i dette prosjektet slik at både norske og utenlandske studenter var representert på alle grupper. Mastergradsstudentene ved SUE ledet case-arbeidet og har spilt en viktig rolle i gjennomføringen av kurset. ØLR fikk 25 % av prispengene for et prosjekt på BA i digital medieproduksjon. Her heter det i begrunnelsen at Avdelingen har bygd opp et studium med en tilnærmet sømløs integrering av teori- og praksisfag og legger stor vekt på at studietilbudet alltid skal være oppdatert i forhold til det som skjer i mediebransjen. Et tett samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv framheves også i begrunnelsen. De siste 25 % gikk til HI, Institutt for sykepleiefag for prosjektet Nye læringsmetoder. Her har instituttet innført og tatt i bruk nye læringsformer noe som har bidratt til økt motivasjon og økt gjennomstrømning. 2.5 Arbeid i høgskolens strategiske ledergruppe Høgskolens strategiske ledergruppe (HSL) har i 29 løpende diskutert utvikling av studieprogrammet og robuste fagmiljøer. I 29 har det vært et spesielt fokus på den pågående revisjonen av Kvalitetssystemet. Evalueringsordningene i systemet har vært drøftet i HSL flere ganger i løpet av året. Det samme gjelder rutiner og ordninger for avviksmeldinger/innspill og forbedringer. HSL har også diskutert HIGs erfaringer med kvalitetsarbeid gjennom besøk av HIGs prorektor. HSL bidrar også kontinuerlig gjennom året med innspill knyttet til generelle tiltak for å øke gjennomstrømning og studiepoengsproduksjon. I 29 har bruken av individuelle utdanningsplaner vært viet spesiell oppmerksomhet. Likedan har implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og revisjon av høgskolens mal for utvikling av studieplaner vært diskutert flere ganger. I forbindelse med revisjonen av høgskolens studieplanmal har HSL også diskutert prinsipielle sider ved vurderingsordningene. Disse diskusjonene er igjen knyttet til innholdet i høgskolens eksamensforskrift, herunder bruk av ekstern sensor. Eksamensforskriften er under revisjon. Rapportene fra arbeidet i de nasjonale karakterpanelene, nedsatt av UHRs utdanningsutvalg, er også lagt fram og diskutert i HSL. 11

Som oppfølging har dekanene ved alle avdelingene mottatt et notat fra prorektor utdanning, med oppfordring til å følge med på karakterfordelingen på avdelingens studier. Dette gjelder spesielt masterutdanningene. Den årlige tilfredshetsundersøkelsen gjennomføring, resultater og evaluering er gjenstand for diskusjon i høgskolens strategiske ledergruppe. Likedan med den årlige Kvalitetskonferansen; også her planlegges og evalueres konferansen. 2.6 Revidering av kvalitetssystemet Siden desember 28 har vi arbeidet med revidering av kvalitetssystemet, og i desember 29 godkjente høgskolestyret systembeskrivelsen for det reviderte systemet. Dette dokumentet beskriver kvalitetssystemet på en helhetlig måte. Ved starten av 21 regner vi i hvert fall Kvalitetshåndbok for utdanning som ferdig revidert. Kvalitetshåndboka samler alle nødvendige informasjoner og verktøy knyttet til bruk for studenter, faglærere og andre som er involvert i utdanningsvirksomheten. Våren 21 begynner arbeidet med å gjøre håndboka kjent, og bevisstgjøre de ulike brukergruppene på anvendelsen. Håndboka har fem innholdsområder som skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Vi omtaler disse kort her. Sentrale dokumenter og beskrivelser I dette startkapittelet finnes lenker til viktige sentrale og høgskolens lokale dokumenter som har styrende funksjon i forhold til utdanningsvirksomheten og kvalitetsarbeidet vi driver der. Ansvar og oppgaver En viktig strategi i arbeidet med å få kvalitetsarbeidet i jevnt bruk, er å konkretisere ansvar og oppgaver mest mulig, og så over tid innarbeide forståelsen hos ulike grupper av hvilke ansvar og oppgaver de har. Dette fremkommer nå tydelig i håndboka. Utdanningsprosesser Vi har laget beskrivelser for alle de viktigste prosessene som inngår i utdanningsvirksomheten i høgskolen. Tekstene beskriver hvordan disse prosessene skal gjennomføres i høgskolen. Detaljeringsnivået på tekstene er tilpasset at de skal gjelde for hele skolen, og på noen områder er det større frihet og variasjon enn på andre. Evaluering og dialog Høgskolen har en rekke ulike ordninger for evaluering og dialog. Formålet med disse er å hente inn informasjon om virksomheten, slik at den kan brukes som grunnlag for forbedringer der det trengs. Inn i dette regnes også Innspillsordningen. Dokumentasjon Til slutt i håndboka har vi samlet dokumentasjon av ulike slag. Både dokumentasjon som beskriver virksomheten, og som gjør vurderinger av den. Våren 21 gjennomføres en del aktiviteter for å gjøre det reviderte systemet kjent og for å få det implementert i daglig virke i høgskolen. Kvalitetskoordinator besøker ledermøte i hver avdeling for å drøfte evalueringsordningene. Etter møtet utformer hver avdeling en evalueringsplan, der de beskriver konkret hvordan hver evalueringsordning skal gjennomføres hos dem. Kvalitetskoordinator besøker også studentparlamentet og personalmøte i hver avdeling for å presentere kvalitetshåndboka og tenkningen rundt. I tillegg presenteres utover våren en serie informasjonsartikler om kvalitetssystemet på studentsiden på hihm.no og på interne sider. 12

2.7 Evalueringer I det året vi har hatt fokus på revidering av kvalitetssystemet har noen evalueringsordninger vært i utfasing og andre i innfasing. Derfor har det antakelig blitt noen tomrom i det evalueringsbildet de ulike ordningene til sammen skal gi. Semesterevalueringen er avviklet, og en ny studieevaluering blir innført. De første gjennomføringene av studieevalueringene kommer vinteren/våren 21, et halvt år etter planen. De øvrige evalueringsordningene har vært gjennomført omtrent etter planene. Studenttilfredshetsundersøkelsen går hvert år i februar og styres samlet for hele høgskolen. Læringsmiljøutvalget som har ansvar for denne ordningen, har bestemt at det skal gjøres en evaluering av selve ordningen våren 21. Underveisevalueringene gjennomføres for hvert studieemne. Denne evalueringen oppsummeres ikke innholdsmessig på verken avdelingseller høgskolenivå, men oversikt over gjennomførte evalueringer skal meldes fra avdelingene. I tillegg til disse tre store evalueringsordningene, har vi evalueringer for mindre deler av virksomheten, som praksis og internasjonal utveksling. Som en del av evaluerings- og dialogarbeidet regner vi også med de faste dialogmøtene mellom studentorganisasjonen og ledelsen på avdelings- og høgskolenivå. Disse gjennomføres i stor grad etter forutsetningene om enn på litt ulik måte i de ulike avdelingene, men det ved noen avdelinger rapporteres om tidvise problemer med studentrepresentasjon. Som en del av evalueringsarbeidet tar vi også med at det i 29 har vært mye aktivitet på Campus Hamar i forbindelse med NOKUTs programevaluering av førskolelærerutdanningen i hele landet. Det ble gjort selvevaluering våren 29 og gjennomført institusjonsbesøk høsten 29. 2.8 Fra avvikssystem til innspillsordning I forbindelse med revideringen av kvalitetssystemet har også avvissystemet vært gjennomgått. Dette har vært i aktiv bruk på avdelingene på Elverum og Hamar i flere år, og på Rena det siste året. Etter drøftinger og vurderinger ble den nye Innspillsordningen etablert i begynnelsen av mars 21. Informasjon gis på en egen side i kvalitetshåndboka. Der er det også tilgang til et nettbasert skjema, og meldingene som legges inn her sendes til ansvarlige saksbehandlere i den aktuelle avdelingen. Formålet og ideen med ordningen er i stor grad den samme som tidligere, men vi håper at nytt navn og lettere tilgang gir en lavere terskel for innsending av innspill som kan brukes til forbedring. 2.9 Annet Avdelingene har de siste årene hatt en rutine på at de etter en studenttilfredshetsundersøkelse gjør en vurdering av svarene og prioriterer noen forbedringstiltak. Før neste tilfredshetsundersøkelse oppsummeres hva som er gjennomført. Denne oppsummeringen brukes som motivering for å få studenter til å delta i en ny undersøkelse, og i tillegg sjekkes svarene i den nye undersøkelsen i forhold til de gjennomførte tiltakene. 13

3 Avdelingenes arbeid for utdanningskvalitet 3.1 Campus Evenstad, avdeling SUE 3.1.1 Tilfredshetsundersøkelsen SUE gjennomførte i 29 tilfredshetsundersøkelsen hvor det viste seg at 93 % av studentene trivdes veldig bra med studiene og studiestedet foregående år. Det som har slått negativt ut over flere år er i hovedsak konsentrert om tjenestene fra IT og fra SIH. SIH har gått ut av det meste av aktiviteter knyttet til studentvelferd ved SUE i 29, og kantina drives nå uavhengig av SIH med et annet servicetilbud tilpasset SUE i større grad enn tidligere år. Studentene har gitt veldig positiv tilbakemelding på denne nye kantinedriften, og vi håper å kunne se positive resultater av dette i tilfredshetsundersøkelsen 29. Når det gjelder IT hadde vi veldig mange klager på tjenesten første halvår i 29, og det ble gjennomført et større møte med representanter fra alle ansvarsområder innen IT tjenesten tidlig sommeren 29. Dette medførte større omrokkeringer fra IT sentralt til vår fordel, og vi har nå fått en svært god og tilfredsstillende løsning på IT tjenesten med ny kontaktperson og et helt nytt oppfølgingssystem med ukentlige møter i administrasjonen. Fra ledelseshold ved SUE er vi veldig med dagens IT-tjeneste på campus. Det som fortsatt har vært litt kronglete er nettilgang på hybelhus, og dette får vi raskt henvendelser på fra studentene når nettet ligger nede. Det vil altså vise seg om den positive endringen i servicetilbud vi opplever i administrasjonen, også gir positive utslag i årets tilfredshetsundersøkelse, men vi vil anta dette nå som det er gjort vesentlige grep slik vi ser det. Utover dette har vi ikke gjort vesentlige endringer eller tiltak i 29. Det gjennomføres nå en utvidelse av kantina på Evenstad, og denne skal stå ferdig ila våren 21. Dette vil sannsynligvis gi en endret tilbakemelding på kantina og kantinefasilitetene i neste års undersøkelse. Det samme vil skje med biblioteket som skal utvides i 21, og resepsjonen som flyttes ned og gjøres mer tilgjengelig både for studenter og besøkende i løpet av 21. Med andre ord hele Evenstad er under ganske store endringer i fasiliteter og tilgjengelighet, og i tillegg har vi endret administrasjonen ganske kraftig i 29 med flere ansatte, og endring av ansvarsområder. Dette forventer vi også å få nyttige tilbakemeldinger på i årets tilfredshetsundersøkelse. 3.1.2 Underveisevalueringen Vi gjennomførte underveisevaluering midt i vårsemesteret 28/9, og fra høsten 29 av gjennomførte vi underveisevalueringene midt i hver undervisningsblokk *. Dette gjøres ved at hver fagansvarlig sørger for å evaluere egne kurs sammen med studentene, og etter endt evaluering innleveres skjema med evaluering til nestleder ved campus. Ved behov for endringer i undervisningsopplegg gjøres dette i samråd med studentene, og kommer det melding om større avvik blir disse tatt opp mellom faglærer, studenter og nestleder i et eget møte. Underveisevalueringene er også del av medarbeidesamtalene. Avvik 29: Vi ser at vi ikke klarte følge opp underveisevalueringene like godt i overgangen til blokksystem som tidligere. Dette skyldes at de druknet litt i andre tilpasninger til blokksystemene og at alle fikk det litt travlere med å organisere undervisning og eksamen 14

spesielt i 2. blokk. Men alle underveisevalueringer er nå tilbake i rutine med fastsatte datoer pr blokk. Både studenter og ansatte virker være e med denne evalueringen. *Vår undervisning gjennomføres fra studieåret 29/1 av som blokkundervisning hvor studieåret er inndelt i 4 perioder. Hver periode har egen eksamensuke som avslutter hver blokk. 3.1.3 Kvalitetssikringssystemet Vi gjennomgår kvalitetssystemet på våre personalmøter fast en gang pr halvår. I 29 gikk vi gjennom følgende både våren og høsten 29: Karaktersystemet Eksamensgjennomføring Sensor rutiner for bruk av ekstern og intern sensor (kun gjennomgått våren 29) I tillegg går vi gjennom underveisevaluering en gang i året slik at alle som underviser får en oppfriskning på dette. Vi går også gjennom hvor på våre nettsider kvalitetssystemet ligger. 3.1.4 Prosjekter I 29 hadde vi ingen nye prosjekter som gikk på kvalitetssikring eller kvalitetsutvikling. Vi har tidligere satt i gang et Prosjekt bachelor på normert tid, og dette prosjektet skal evalueres etter 3 år altså studieåret 21/211. Av de tiltak som dette prosjektet har planer om er det blant annet endring på en del emner, gjennomføring av faste møter med studentene om hvordan registrere seg på studweb/godkjenne utdanningsplaner m.m.(vedlegg 1). Vi har gjennomført deler av dette prosjektet, men ikke tilpasset prosjekttiltakene til vårt nye undervisningssystem med blokkundervisning. Dette vil vi gjøre i 21, og vi vil utvide prosjektet med nye tiltak som vi håper skal bidra til økt gjennomføringsgrad av bachelorutdanningen. Prosjektet vil også utvides til å gjelde masterutdanningen slik at fokus på gjennomføring skal være helhetlig på begge gradene ved SUE. Dette kommer vi tilbake til i rapport for 21. 3.1.5 Kvalitetsgruppens arbeid Ved Evenstad har vi ikke hatt en egen kvalitetsgruppe i 29. Vi får tilbakemeldinger fra studentene at det oppleves å være svært kort veg fra studentene både til administrasjonen og til de faglige når det er ting de ønsker å ta opp. Det er gjennom året flere møter mellom studenter og ledelsen ved avdelingen uten at de har vært satt opp til bestemte tider med bestemte agendaer. Møtene kommer i stand når det uttrykkes ønske eller behov fra en eller begges side om å ta opp aktuelle ting, og vi har kort responstid fra tema er aktualisert til løsninger er gjennomført/avtalt. Men vi vil i 21 opprette en kvalitetsgruppe også ved SUE slik det står beskrevet i Kvalitetssystemet. 3.1.6 Mål for 21 Etablere faste møter mellom studenter og ledelsen kvalitetsgruppe Videreføre underveisevalueringen i det nye blokksystemet Utvide kantina Ny resepsjon Videreføre og videreutvikle prosjektet Bachelor på normert tid 15

3.2 Campus Rena, avdeling ØLR 3.2.1 Innledning Campus Rena kvalitetsrapport fremsendes iht. HH rutine om Årlig kvalitetsrapport pr 1. feb. 21. Avdelingen har, for å sette årets rapport inn i en helhetlig ramme, valgt å beskrive enkelte forhold knyttet til vårt langsiktige kvalitetsarbeid i fra tidligere rapporter, samt noe omkring enkelte særlige forhold som vil forventes å ha betydning ved analysen av resultatene som kommer i årets tilfredshetsundersøkelse. 3.2.2 Rammevilkår for Campus Rena i 29-21 Siden forrige rapport har avdelingen av økonomiske årsaker avviklet et helt institutt, institutt for informatikk. Denne prosessen har vært gjennomført i hovedsak som planlagt. Dette representerer allikevel en av de historisk sett største endringer i avdelingens historie og bør naturlig nok ha satt sine spor hos så vel ansatte som studenter. Ved årets undersøkelse er det imidlertid kun et lite antall studenter (Ca 2) tilhørende instituttet igjen, slik at den direkte tilbakemeldingen i fra disse neppe vil merkes i undersøkelsen. Avdelingen har hatt et utrolig godt år ift studentopptak. Antall studenter er meget høyt, samtidig som antall ansatte av økonomiske årsaker er på et lavere nivå enn tidligere. Avdelingen forventer at disse rammevilkårene vil kunne virke inn på tilbakemeldinger som gis ved årets undersøkelse. Effekten av iverksatte tiltak etter fjorårets undersøkelse må analyseres mot denne bakgrunn. 3.2.3 Vurderinger etter tidligere undersøkelser I løpet av de 3 årene tilfredshetsundersøkelsen har vært gjennomført er hovedinntrykket en gradvis økende generell tilfredshet. I all hovedsak gjelder dette også de fleste av undersøkelsens spørsmål og deler. Avdelingen tilskriver dette den systematiske tilnærmingen som er lagt opp som del av HH kvalitetssystem. Avdelingen har gjennom systematisk analyse av tidligere års resultater valgt å fokusere på et begrenset antall områder til forbedring fremfor flere små tiltak. Dette oppleves riktig og har også forenklet ledelsens oppfølging av de enkelte fokusområder ved at ulike avdelingsorgan har tatt opp i seg ansvaret for å få satt ut i livet vedtatte tiltak fremfor at ledergruppen har vært utøvende organ. Denne praksis vil avdelingen videreutvikle, blant annet ved også å involvere vår kvalitetsgruppe direkte i relevante tiltak som fremkommer ved årets undersøkelse. 3.2.4 Tiltak etter evalueringer i 29 Avdelingen uttrykte i hovedsak tilfredshet med den generelt gode trend som oppleves i utviklingen av tilfredshet. Etter analyse av fjorårets resultater ble følgende hovedtiltak definert ved avdelingen: Tekniske forbedringsforhold: For dårlige student-pc er og printere i kjelleretasjen. Manglende trådløst nettverk i Tømmerbygget og tidvis kalde forelesningssaler, ikke minst i Tømmerbygget. Studieadministrative forhold: For dårlig tilgjengelighet på studieadministrativ støtte Sosial ramme: Åpningstider/tilbud i kantina samt hybelsituasjon Faglig veiledning: Forelesere for lite tilgjengelig for veiledning Oppgradering av tekniske forbedringsforhold Avdelingen valgte å prioritere avsatte investeringsmidler direkte mot å fornye 13 student- PC er i kjelleretasjen samt å bytte ut de 2 skriverne der med nye. 16

Videre ble det oppgradert slik at vårt trådløse nettverk også var tilgjengelig i Tømmerbygget og studenthuset Biblioteket. Det siste etter særlig ønske fra Studentsamfundet. I dialog med Statsbygg er det truffet tiltak for å sikre god temperatur i auditoriene i særlig kalde perioder, samt at Statsbygg har bidratt til å få montert strømuttak i 3 store auditorier som forbedrer muligheten til bruk av bærbare PC er for studentene. Tømmerbygget er dårlig isolert, så her har vi systematisk forsøkt å unngå å benytte bygget til undervisning ved kalde perioder. Studieadministrative forhold I analysen av undersøkelsen fremkom at både kapasitet og tilgjengelighet på studieveiledning var et for svakt punkt. Dette gjaldt for alle typer studenter, Campusstudenter, samlingsbaserte studenter og nett- og samlingsbaserte studenter og gjaldt uansett på hvilken måte henvendelsen var foretatt (skriv, mail, telefon eller henvendelse). Som følge av dette gjennomgikk studieadministrasjonen sine systemer for mottak av saker og endret interne ansvarsforhold og rutiner med tanke på å kunne gi raskere og sikrere svar på alle typer henvendelser. Hvert institutt har fått sin hovedansvarlig i studieadministrative spørsmål samt at ansvaret for samlingsbaserte og nett- og samlingsbaserte studier er samlet. Dette er gjort for å forbedre dialogen med faglig-vitenskapelig ansatte ift studieadministrative saker og forbedre utveksling av data og rapporter med tanke på oppfølging av enkeltstudenter og kull. I tillegg er den samlede kapasiteten innen det studieadministrative området økt som følge av personalmessige forhold. Avdelingen opplever også at det tidligere etablerte årshjulet for studieadministrative oppgaver bidrar til bedret fokus og samordning av arbeidet innen alt det studieadministrative området. En gjennomgående utfordring innen det studieadministrative arbeidet er at avdelingen har fått betydelig flere studenter å forvalte, samt at det er en trend til økt bruk av ulike studieadministrative tjenester innen alle studentgrupper og områder. Avdelingen har lagt vekt på å videreføre fjorårets studieprogram. Dette vil på sikt redusere antall varianter av innpassingssaker og over tid bidra til forenklet saksbehandling særlig blant økonomistudenter. Sosial ramme Fjorårets undersøkelse gav klar negativ tilbakemelding på de reduserte åpningstider i kantina som ble innført ved vårsemesteret 29. I dialog med Studentsamskipnaden (SiH) har dette blitt løst for 21 ved at åpningstider i høstsemesteret er videreført. Avdelingen tok overfor SiH initiativ til å etablere en ordning med studentvakter etter mal av biblioteket for å kunne utvide åpningstidene ytterligere, men dette initiativet har ennå ikke lykkes pga problemer med å skaffe tilstrekkelig stabil studentbemanning. Initiativet vil tas opp på nytt ved høstsemesteret 21. For å sikre tilstrekkelig hybelkapasitet for studentopptaket høsten 29 ble 2 studenter leid inn for å videreføre et etablert prosjekt med målsetting om å bidra til hybelformidling. Målsettingen var å sikre alle Renastudenter en studenthybel, enten ved SiH eller hos privat tilbyder. Prosjektet sto for formidling av ca 8 private hybler ved dialog med både aktuelle tilbydere og søkende studenter og veiledet også studenter til SiH. I dette arbeidet ble det i dialog med en rekke enkeltpersoner skapt et utvidet hybeltilbud på Rena, en utvidelse som viste seg helt nødvendig på bakgrunn av den økte studentsøkningen. I dialog med SiH og Åmot kommune har avdelingen forsøkt å etablere grunnlag for nyutviklede studenthybler på Rena Syd. Aktuelle prosjekter finnes, men har så langt ikke blitt 17

realisert pga mangel på investeringskapital hos private interessenter og SiH. Prosjektet holdes varmt i påvente av dette. Faglig veiledning Fjorårets undersøkelse viste klart at flere studenter ønsket å kunne ha mer planmessig veiledning med foreleser. Dette gjaldt alle studentgrupper, campusbaserte, samlingsbaserte og nettbaserte m/samlinger. Blant fjorårets tilbakemeldinger fantes det studenter som uttrykte frustrasjon hvor veileder ikke hadde tydeliggjort når og hvordan veiledning skulle gjennomføres. Selve veiledningen som ble gitt får rimelig god tilbakemelding. Som konsekvens av dette fokuserte avdelingen på at forelesningsplanene for det enkelte emne bedre skulle beskrive gjennomføring av veiledningen. Avdelingen har i ettertid opplevd tilfeller av at forelesere i alt for stor grad har åpnet opp for veiledning pr mail for studenter som velger ikke å møte til forelesning. Dette har medført et til dels betydelig øket ressurspådrag for å håndtere og har derfor blitt strammet inn for å sikre riktig ressursanvendelse. Dette ble særlig utfordrende da kun enkelte forelesere gjorde dette og skapte en forventning om tilsvarende ytelse fra øvrige forelesere. Avdelingen prioriterer å legge til rette veiledning for studenter på en forutsigbar og god måte, men krever samtidig forståelse for at disse systemene er tilbudet som gis. Avdelingen forsøker via hver enkelt foreleser å gi god informasjon om dette. 3.2.5 Kvalitetsgruppas arbeid/gjennomførte kvalitetsprosjekter Kvalitetsgruppe ved avdelingen ble revitalisert i januar 29 som følge av prorektor undervisning sitt initiativ til igangsetting av gjennomstrømmingsprosjekt ved HHs avdelinger. Avdelingens kvalitetsgruppe fikk ansvar for å utrede et gjennomstrømningsprosjekt. På bakgrunn av gruppas anbefaling, valgte Campus Rena å fokusere på å tydeliggjøre rollen som studieansvarlig og å definere enkelte konkrete tiltak for å få til tettere dialog med og oppfølging av det enkelte studium/kull. Hovedvirkemidlet i så måte er en systematisk møteserie mellom studieansvarlig og studentene ved studiet/kullet som skal gjennomføres til bestemte tider, i snitt to slike møter pr semester. Tema for møtene varierer, avhengig av hvor i studieforløpet kullet er. For førsteårsstudenter blir det vektlagt informasjon slik at de får bedre innsikt i muligheter og utfordringer ved eget studium, og dermed økt motivasjon og forutsetninger for å gjennomføre studiet. Det legges også vekt på en tidlig forventningsavklaring. Studentene bør gjennom tiltaket oppleve at lista er lav for å ta kontakt med studieansvarlig også utenom møtene. Det er også et mål at studentene skal oppleve en økt klassetilhørighet og samhold seg i mellom. Samlet skal tiltaket bidra til økt motivasjon og trygghet i læringssituasjonen. For andre og tredje årstrinn vil det også være jevnlige møter der en løpende tar opp status og utfordringer og diskuterer hvordan en kan legge forholdene best mulig til rette. Studenttillitsvalgte og studieveileder med hovedansvar for studiet skal delta i planlegging og gjennomføring av møtene. Som en del av forberedelsen til møtene får studieveileder rapport over kullets utvikling mht frafall, studiepoengsproduksjon, med mer. Dette ble satt i verk som en ordning fra høstsemesteret 9, med noe varierende oppslutning både fra studieansvarlige og studenter, men ordningen fortsetter og forbedres. Effekten av dette tiltaket forventes å være langsiktig. Studieadministrasjonen hadde før oppstart av gjennomstrømningsprosjektet etablert en ordning for oppfølging av studenter som har et etterslep på minimum 15 stp i forhold til godkjent, individuell utdanningsplan. Studenten kontaktes for å få råd og veiledning i forhold 18

til videre studieprogresjon. Som ledd i gjennomstrømningsprosjektet har studieansvarlige også blitt trukket mer systematisk inn i oppfølging av disse studentene. I 29 var det dette gjennomstrømningsprosjektet som hadde hovedfokus for kvalitetsgruppa. Kvalitetsgruppas leder fikk også et ansvar for å informere om og initiere gjennomføringen av prosjektet. I fortsettelsen vil kvalitetsgruppa, som støtte for avdelingsledelsen, ha et bredere og mer gjennomgående fokus på avdelingens kvalitetsarbeid, bla evalueringsordningene. 3.2.6 Gjennomførte evalueringer i 29 Underveisevalueringer I tillegg til Tilfredshetsundersøkelsen, ble det gjennomført underveisevalueringer i enkeltemner. Iht. HHs kvalitetssystem er det et ansvar som påligger alle med ansvar for et undervist emne å sørge for at det gjennomføres underveisevaluering minst én gang pr semester. Måten evalueringen gjennomføres på ved avdelingen varierer, men for de fleste emner ved ordinære Campus-studier foregår evalueringen i et evalueringsmøte mellom emneansvarlig og emnets referansegruppe. Referansegruppene består av to tre studenter fra emnet som er utpekt av studentgruppen til å representere dem i evalueringen. For de nett- og samlingsbaserte studiene som gis i samarbeid med Studiesenteret.no, ble evalueringene gjennomført elektronisk (via Questback) og med hver enkelt student som deltaker i evalueringen. For noen samlingsbaserte studier, f eks Servicestudiene og MPA-studiet, foretas underveisevalueringen som en skriftlig evaluering som involverer alle studentene ved avslutning av hver samling. Kopi av dokumentasjonen fra evalueringene sendes aktuell instituttleder. Underveisevaluering ble i 29 gjennomført for de aller fleste emner, men med noen unntak. Fra 21 blir det iverksatt systematisk oppfølging, slik at det skal bli gjennomført underveisevaluering i alle emner. Andre undersøkelser Det ble høsten 9 gjennomført en spørreundersøkelse blant nye campusstudenter, Undersøkelsen hadde som hovedformål å gi grunnlagsinformasjon for avdelingens markedsføringsarbeid, men det ble også stilt spørsmål knyttet til hvordan de nye studentene opplevde informasjon, mottak og oppfølging som ny student. Resultatene fra denne delen av undersøkelsen vil bli brukt ved planlegging og gjennomføring av kommende studentmottak. 3.2.7 Status ved utgangen av 29 Avdelingen opplever å ha arbeidet seriøst med de tiltakene som man valgte å jobbe med basert på analyse av fjorårets tilfredshetsundersøkelse. Året 29 har vært et år preget av stor omstilling og økonomisk innstramming ved avdelingen. Samtidig har studentsøkningen vært gledelig stor slik at presset på forelesere og administrasjon har vært økende. Avdelingen har opplevd dette som en utfordring, men er trygg på at gjennomførte tiltak uansett har hatt positiv effekt. 19