Nes kommune, Akershus

Årsmelding 2009 Nes kommune, Akershus Postboks 114, 2151 Årnes www.nes-ak.kommune.no postmottak@nes-ak.kommune.no

2

Innholdsfortegnelse 1 Forord...5 2 Hovedtrekk...7 2.1 Driftsregnskapet... 7 2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter... 8 2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter... 10 2.4 Utvikling i Brutto driftsresultat... 12 2.5 Finansinntekter og finansutgifter... 12 2.6 Utvikling i netto driftsresultat... 15 2.7 Bruk og avsetninger til fond... 15 2.8 Kommunen vs andre.... 16 2.9 Oppsummering... 18 3 Investeringsregnskapet...19 3.1 Investeringsregnskapet... 19 3.2 Investeringsprosjekter... 20 4 Balanseregnskapet...23 4.1 Eiendeler... 24 4.2 Egenkapital og gjeld... 24 5 Sentraladministrasjonen...25 5.1 Organisering... 25 5.2 Driftsregnskapet... 27 5.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 28 5.4 Driftsutgifter per virksomhet... 28 5.5 Sykefraværet... 29 5.6 Likestilling... 30 5.7 Etikk... 30 5.8 Innkjøp... 31 5.9 Internkontroll og tilsyn... 32 5.10 Tilsyn... 34 6 Etat for skole og barnehager...39 6.1 Organisering... 39 6.2 Driftsregnskap Skole... 40 6.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 41 6.4 Netto driftsutgifter per virksomhet... 41 3

6.5 Nes vs andre kommuner... 44 6.6 Driftsregnskap Barnehagene... 49 6.7 Resultater per virksomhet... 51 6.8 Nes vs andre kommuner... 52 7 Etat for helse- og sosiale tjenester...54 7.1 Organisering... 54 7.2 Driftsregnskap... 56 7.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 57 7.4 Driftsutgifter per virksomhet... 58 7.5 Nes vs andre kommuner... 64 8 Etat for kultur og fritid...67 8.1 Organisering... 67 8.2 Driftsregnskap... 68 8.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 69 8.4 Driftsutgifter pr virksomhet... 69 8.5 Nes vs andre kommuner... 74 9 Etat for utbygging og tekniske tjenester...75 9.1 Organisering... 75 9.2 Driftsregnskap... 77 9.3 Avvik mellom regnskap og budsjett... 78 9.4 Driftsutgifter per virksomhet... 79 9.5 Nes vs andre kommuner... 87 10 Selvkostområder...89 10.1 Driftsregnskap... 89 10.2 Avvik mellom regnskap og budsjett... 90 10.3 Driftsutgifter per virksomhet... 90 11 Forretningsdrift...95 11.1 Driftsregnskap... 95 11.2 Avvik mellom regnskap og budsjett... 96 11.3 Driftsutgifter per virksomhet... 96 4

1 Forord Årsmeldingen viser at det har vært en høy aktivitet i Nes kommune i 2009. Tjenestenivået er utvidet på mange områder, og mange tjenester har opplevd økt tilgang av brukere. Dette er det grunn til å være fornøyd med, ikke minst på bakgrunn av de relativt omfattende økonomiske innstrammingene som ble iverksatt i løpet av høsten. Kommunen har fortsatt strukturelle utfordringer som gjør tjenesteproduksjonen på enkelte området litt for dyr i forhold til sammenliknbare kommuner. Dermed blir det mindre penger igjen til andre viktige oppgaver. Kommunen har behov for en mer langsiktig tankegang der verdien av kommunens realkapital i form av bygninger og infrastruktur opprettholdes og videreutvikles over tid. I årsmeldingen er dette synliggjort ved at innsatsen på vedlikehold og rehabilitering er for lavt i forhold til behovet dette gjelder både for bygninger, veier og annen infrastruktur. Etter to år med betydelige underskudd gikk kommunen i 2009 med et lite regnskapsmessig overskudd. På bakgrunn av budsjettforutsetningene er dette et godt resultat. Faren for et nytt underskudd var i utgangspunktet betydelig, og de ansatte i organisasjonen har gjort en stor innsats for å bringe regnskapet i balanse. I tillegg til effekten av ulike innstrammingstiltak, var den lave renta gjennom 2009 en viktig bidragsyter til å holde utgiftene i sjakk. På inntektssiden ble skatteinntektene fra inntekt og formue litt lavere enn budsjettert, mens brukerbetalinger og andre salgs og leieinntekter ble noe høyere enn lagt til grunn i det opprinnelige budsjettet. Tidlig i året kom også regjeringens tiltakspakke som bidro til høy aktivitet på vedlikehold og rehabilitering av bygg og eiendom. Disse midlene bidro til å realisere mange nødvendige og gode prosjekter i Nes kommune. Kostra tallene som er brukt i årsmeldingen synliggjør at Nes kommune bruker de store pengene på de store tjenesteområdene. Det er pleie- og omsorg og skole som er de dominerende sektorene i kommunens økonomi både når det gjelder kroner og øre og antall ansatte. Derfor er det viktig å hele tiden ha oppmerksomheten rettet mot effektiv drift og fornuftig pengebruk på disse områdene. Målet må være å få mest mulig kvalitet igjen for de offentlige kronene kommunen forvalter. Tallene viser at vi fortsatt har noe igjen å hente på dette området. Samtidig synliggjør tallene også at kommunen har effektiv drift på viktige områder som barnevern og sosialtjenester, og at kommunen bruker få årsverk på administrasjon i forhold til sammenliknbare kommuner. Sykefraværet er fortsatt for høyt, og Nes kommune opplevde i likhet med resten av arbeidslivet en økning i sykefraværet i 2009. Det er en viktig målsetting å snu denne trenden i 2010. Regnskapet for 2009 viser sammen med budsjettet for 2010 og økonomiplanen i fireårsperioden at kommunen tar nødvendige grep i forhold til de økonomiske utfordringene. I en tid der det ikke er grunn til å forvente stor økonomisk drahjelp fra sentrale myndigheter er da dette også helt nødvendig. 5

6

2 Hovedtrekk 2.1 Driftsregnskapet 7

2.2 Utviklingen i kommunens driftsinntekter Kommunens inntekter økte med 9,5 % i 2009. Dette er en liten økning sammenlignet med økningen i 2008 (9,1 %), og noe høyere enn gjennomsnittet de siste 5 år (8,1). Endring i rammetilskudd i 2009 (13,1 %) ligger på gjennomsnittlig vekst siste 5 år (13,2 %). Kommunen er blitt mer avhengig av andre inntekter, som i 2009 hadde en vekst på 10,5 % og nå utgjør 39,5 % av alle inntektene som kommunen har. Eiendomsskatten utgjør 5 % av totale andre inntekter i 2009. Og det var i hovedsak eiendomsskatten som utgjorde økningen av andre inntekter i 2009 med 53 % av økningen. Andre endringer skyldes andre statlige overføringer og sykefraværs refusjoner som har økt. Figur 2.2-1 Driftsinntekter Skatteinntektene har i 2009 økt med 5,9 %, noe lavere enn i 2008 (6,2 %). Sammenlignet med øvrige kommuner i Akershus, er veksten på det jevne. 34000 32000 30000 28000 26000 24000 22000 20000 Akershus ØRU Nes 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Frie inntekter pr innbygger Figur 2.2-2 Driftsinntekter 8

Veksten i frie inntekter skatt og rammetilskudd per innbygger viser at Nes har hatt en vekst om lag på nivå med snittet i Akershus og ØRU-kommunene. I frie inntekter per innbygger lå Nes (kr 31.015) i 2009 litt over ØRU-snittet (kr 30.227), men litt lavere enn snittet for Akershus-kommunene (kr. 31.809). Gjennomsnitt for landet, utenom Oslo, er kr 33.486. Korrigert for lønns- og prisstigning var veksten om lag 4 prosent i 2009. Det er da ikke korrigert for økte oppgaver som følge av statlige pålegg. Befolkningsveksten i 2009 ble på 211 personer (1,13 %), omtrent dobbelt så høyt som i året før (0,64 %). Per 31.12.2009 er folketallet i Nes på 18.827 personer. Figur 2.2-3 Folketall i Nes kommune Nes er fortsatt en skattesvak kommune, tabellen under viser 2008 og 2009 tall. Skatteinngang per innbygger i utvlagte Akershuskommuner 2008 2009 Tot skatt Kr per innb Tot skatt Kr per innb Endring 0236 Nes (Ak.) 336.713 18.098 356.607 18.941 843 0234 Gjerdrum 125.812 22.842 134.702 23.141 299 0235 Ullensaker 565.447 20.273 605.763 20.825 552 0237 Eidsvoll 349.539 18.787 384.473 18.583-204 0238 Nannestad 195.312 18.201 217.996 19.950 1.749 0239 Hurdal 41.278 15.743 45.142 17.250 1.507 0214 Ås 318.266 20.142 343.969 20.992 849 0216 Nesodden 366.178 21.426 383.604 22.112 686 0217 Oppegård 654.484 26.733 690.817 27.764 1.030 0226 Sørum 295.589 20.002 320.038 20.824 822 0231 Skedsmo 1.014.907 21.804 1.083.486 22.704 899 Selv om Nes har lave skatteinntekter per innbygger, medfører inntektssystemet at vi får kompensert mye av forskjellene opp til nivået for gjennomsnittskommunen. Nes kommune hadde en økning i skatteinngangen på 4,3 %, mens øvrige ØRU kommuner lå på 4,5 % i 2009. 9

2.3 Utvikling i kommunens driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er den største utgiftskategorien. I 2009 utgjorde disse to postene til sammen 59,5 % (lønn 47,4 % og sosiale utgifter 12,1 %) av de totale driftsutgiftene, mot 58,9 % i 2008. Lønn og sosiale utgifter har i 2009 stoppet sin nedgang i forhold til totale driftsutgifter. Fra 2008 økte andelen med 0,6 %. En hovedårsak til stagnasjon er mindre positivt premieavvik enn tidligere år. Figur 2.3-1 Lønn og sosiale utgifter Nominelt sett har lønn og sosiale utgifter steget med 6,42 % (til 554 mill) i 2009. De øvrige driftsutgiftene har steget noe (3,83 %) til 377,7 mill kroner sett i forhold til 2008. Det er utgifter til kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, som har den største økningen, hele 22,16 %. Økningen finner vi ved anskaffelser fra DGI på 3,1 mill kroner (0,9 mill kroner over budsjett), kommunale driftstilskudd til de private barnehagene har økt med ca 6 mill kroner og det har vært en utgiftsøkning i forbindelse med funksjonshemmede på ca 8 mill kroner (0,7 mill kroner over budsjett). Men sett totalt i forhold til budsjett på tjenesten, er det et avvik på 3,4 %. Kostnadene vedrørende overføringer, hadde en reduksjon på 9,43 % i 2009. Detaljer omkring vekst og avvik behandles ytterligere i den enkelte etats kapittel. 10

Figur 2.3-2 Driftsutgifter(i tusen kr). Totalt har driftsutgiftene økt med 5,4 %, men mindre enn veksten i driftsinntektene, 9,5 %. I forhold til tidligere år, er dette mye bedre enn da økningen for utgifter var høyere enn veksten for driftsinntektene. Vi ser dette bedre i grafen som er vist nedenunder. Figur 2.3-3 Driftsinntekter og -utgifter Figuren viser at 2007 og 2008 hadde en betydelige ubalanse mellom inntekter og utgifter før finanskostnader som er betydelige i kommunen. Nes gikk derfor med betydelige underskudd disse årene. Regnskapet for 2009 viser at trenden er snudd, men det er betydelige skritt å gå før det akkumulerte underskuddet er dekket inn. 11

2.4 Utvikling i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, er de midlene kommunen har til overs etter at løpende driftsutgifter er betalt. Den gir uttrykk for kommunens evne til å betjene lånegjeld, evne til å finansiere deler av årets investeringer over driftsresultatet, samt evne til å avsette midler til senere års bruk. Brutto driftsresultatet, bør ikke være mindre enn budsjettert. Hvis brutto driftsresultat ikke er tilstrekkelig til å dekke netto renter og avdrag, er kommunen i en underskuddssituasjon. Overskuddet etter at renter og avdrag er dekket opp, er kommunens netto driftsresultat. Figur 2.4-1Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat for 2009 korrigert for avskrivinger ble kr 58,1 mill kroner, noe som er betydelig høyere enn 2008 på 27,2 mill kroner. Økning utgjør 6,1 % i forhold til 2008 resultat. 2.5 Finansinntekter og finansutgifter Netto renteutgifter er kommunens rente-, provisjons- og andre finansutgifter fratrukket renteinntekter og utbytte. Netto avdrag er kommunens avdragsutgifter fratrukket innbetaling av avdrag fra midler kommunen har lånt ut (Startlån). 12

Figur 2.5-1 Netto renteutgifter I året 2009 falt rentene og dermed ble utgiftene også betraktelig mindre enn fjoråret. Renteutgiften falt helt ned til 11,8 mill kroner, noe som er 20,6 mill kroner mindre enn i 2008. Figur 2.5-2 Netto avdragsutgifter (korrigert for ekstraordinære avdrag i 2007 (20 mill kroner)) I løpet av 2009 ble det tatt opp 50,2 mill kroner i nye lån (eksklusiv startlån). Det ble tatt opp 18 mill kroner til startlån (videreformidlingslån). Etter noen år med relativt lave investeringer og tilsvarende lave låneopptak, ble trenden i 2008 brutt. 13

Figur 2.5-3 Utvikling i lånegjeld langsiktig Den langsiktige gjelden inneholder også formidlingslån (startlån) 50000 45000 40000 Akershus ØRU Nes 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Netto lånegjeld pr. inbygger Figur 2.5-4 Lånegjeld per innbygger Netto lånegjeld er langsiktig gjeld (uten pensjonsforpliktelser) fratrukket utlån og ubrukte lånemidler. Her fremstilt som kroner per innbygger. Nes kommune har et håndterbart gjeldsnivå, men så lenge kommunen har små finansinntekter blir likevel finanskostnadene høye. 14

2.6 Utvikling i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et mål på kommunens økonomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. Figur 2.6-1 Netto driftsresultat Netto driftsresultat i 2009 ble 6 mill kroner. Dette er betydelig bedre enn året før som hadde et negativt resultat på hele 43,2 mill kroner. Forbedring av netto driftsresultat ble da på hele 49,2 mill kroner fra året før. Netto fondsavsetning ble på 5,7 mill kroner, noe som gir et mindreforbruk i 2009 regnskapet på 0,37 mill kroner (overskudd). 2.7 Bruk og avsetninger til fond I 2009 ble det brukt 8,9 mill kroner av kommunens fond. Av dette er driften finansiert med 2,5 mill kroner av disposisjonsfond og 6,4 mill kroner av bundne fond. De bundne fondene inneholder midler som er øremerkede, som kun benyttes til det formålet de er bestemt til. Bruken fordeler seg slik per etat: Grunnskole midler 1,5 mill kroner. Helse og sosial 1,3 mill kroner Kultur 0,7 mill kroner. Teknisk etat 0,5 mill kroner. Selvkostområde 2,4 mill kroner. Forretningsdrift 0,0 mill kroner. For øvrig ble det benyttet 2,1 mill kroner av disposisjonsfond, til finansiering av tidligere års underskudd. Det ble avsatt 10,7 mill kroner til bundne fond i 2009. Avsetningene fordeler seg slik: Sentraladministrasjonen 0,2 mill kroner. Skole og barnehage 1,5 mill kroner. Helse og sosial 1,4 mill kroner Kultur 0,5 mill kroner. Teknisk 2,0 mill kroner. Selvkostområde 0,4 mill kroner. Forretningsdrift 2,5 mill kroner. Finans og skatt 2,2 mill kroner. 15

2.8 Kommunen vs andre. Figur 2.8-1 Driftsutgifter pr etat/område Figur 2.8-2 Driftsutgifter pr kostrafunksjon 16

Figurene på forrige side viser hvordan driftsutgiftene er fordelt mellom etater og funksjoner. Det er naturlig nok innen helse, sosial, skole og barnehage de største andelene er. Til sammen utgjør disse to etatene 69 % av de totale driftsutgiftene. Innen samferdsel og VAR er fortsatt utgiftene lave sett i forhold til at Nes har relativt mange meter infrastruktur pr innbygger. Figur 2.8-3 Netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter - alle etater Utviklingen i netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter følger utviklingen til KOSTRA 1 -gruppe 7 og ØRU kommunene fram til 2008, mens en har en større økning i Nes kommune i 2009. Dette skyldes innføringskostnadene i forbindelse med eiendomsskatten. For kommende år vil Nes kommunes kurve flate ut igjen, ettersom en i 2010 ikke har en slik kostnad, og det er gjort betydelige innstramminger i budsjettet. Figur 2.8-4 Andel årsverk i administrasjon vs totalt i kommunen 1 Inndelingen av kommuner i Kostragrupper skjer langs tre dimensjoner: folkemengde, bundne kostnader pr innbygger og frie disponible inntekter (skatt og rammetilskudd) pr innbygger. Nes kommune inngår i gruppe 7 som beskrives som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr innbyger og lave frie disponible inntekter. Nes kommune har siden starten av Kostra publiseringen vært i gruppe 8 (mellomstor med lave bundne kostnader og middels frie inntekter), men etter ny gruppeinndeling basert på 2003 tall, ble Nes flyttet til gruppe 7. Den nye grupperingen ble publisert 15. mars 2006 og medførte at 47 % av kommunene i landet fikk nye kostragrupper. 17

Nes kommune har en relativt slank administrasjon. Målt som årsverk i forhold til totale årsverk ligger vi under både Akershus og ØRU-gjennomsnittet. Ser vi på administrative årsverk per 1000 innbyggere blir bildet enda tydeligere: Figur 2.8-5 Andel årsverk i administrasjon per 1000 innbyggere 2.9 Oppsummering Også i 2009 økte både driftsinntektene og driftsutgiftene betydelig i forhold til året før. Inntektene økte mest og ga igjen et positivt brutto driftsresultat. På finanssiden sank rentenivået betydelig. Finansinntektene ble likevel ikke mye lavere enn i 2008. Renteutgiftene ble imidlertid betydelig lavere og bidro til at også netto driftsresultat ble positivt. Etter interne finanstransaksjoner endte Nes opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kroner 373 000,-. Et beskjedent overskudd, men langt bedre enn hva det lå an til høsten 2009. 18

3 Investeringsregnskapet 3.1 Investeringsregnskapet I 2009 ble det investert for til sammen 49 mill kroner i brutto investeringsutgifter for bygg og anlegg. De største prosjektene for året er vist i tabellen under. Prosjekt Regnskap 2009 00750001 Maskiner og utstyr kirken 1.200.000 00961102 Kommunale veier 2.184.162 00861104 Utskifting PCB-armatur, veilys 1.936.969 00961105 Aksjon skolevei 1.136.121 00986401 VUS - rehab tiltakspakke 1.521.727 00964601 Flyktningeboliger 6.775.140 00964602 Trygdeboliger Fenstad, Brårud, Skogbygda 3.506.284 00964604 Rehabilitering prestebolig Fenstad 1.188.838 00968051 Renseanlegg Fjellfoten maskinprosess 4.457.869 00968050 Renseanlegg Fjellfoten driftskontroll systempump 1.715.690 00968003 Vormsund / Eidsvollvegen 1.941.970 00868002 Sanering Knauserudvegen 1.707.626 763 Bjertnes 1.589.279 761 Tomteråsen - Balkan 1.419.017 00868201 Utbedringer vannforsyningsnett 1.094.266 00971001 Esval avfallsdeponi (2009) 983.760 00871001 Esval avfallsdeponi (2008) 963.877 19

3.2 Investeringsprosjekter Kommunale veier Investeringer ble brukt til: Forsterkning og skifting av stikkrenner Aurbergmoen Forsterkning og grøfting Sandbergvegen Nedsetting av kummer Gravd lukket avløp Sandvegen Asfaltering har vi foretatt på følgende steder: Midsheimvegen, Fiolvegen, deler av Grinderveger, deler av Silovegen, deler av Skredderstuvegen, Hellevegen, Årnes Sentrum, deler av Runnivegen, gangveg Tomteråsen, deler av Folbergvegen, deler av Ekravegen, og noe småasfaltering. Vi har lagt 11 fartshumper; i Tandbergvegen, Runnivegen, Melkevegen, Runnisletta, Silovegen, Esvalvegen. Utskifting av PCB armatur veglys Prosjektet er sluttført og alle lyspunkter på kommunale-, fylkes- og riksveger som Nes kommune har ansvar for er nå skiftet slik at det ikke skal være PCB i noen lysarmaturer. Aksjon skoleveg Følgende prosjekter er gjennomført: Nytt veglys i Høievegen m/stolper etter lovpålagt fjerning av eksisterende veglys som var montert i høyspentmast. Tre fartshumper i Droggevegen. Prosjektene Gang- og sykkelveg i Skogbygda og Utbedring av trafikkøy på FV 482 ble ikke gjennomført grunnet kapasitetsmangel. Det har blitt søkt på nytt i 2010 for disse tiltakene. Vormsund ungdomsskole tiltakspakkemidler Det ble bestemt at skolen skulle oppgraderes totalt med hensyn til brannsikring. Dette arbeidet ble lagt ut på anbud og etter gjennomgang av innkomne tilbud ble kontrakt skrevet med Eide Entreprenør AS. Arbeidene ble startet i november og forventes ferdigstilt i løpet av første halvår 2010. Budsjett for prosjektet ligger på 15 millioner kroner som finansieres ved 10 millioner kroner fra kommunens investeringsbudsjett og 5 millioner kroner politikerne fordelte fra Statens tiltakspakke. Flyktningboliger Boligkontoret gikk til innkjøp av 4 utleieenheter. Boligene benyttes til flyktningformål, deriblant bofellesskap for mindreårige. Kjøpene ble finansiert ved salg av en uhensiktsmessig bolig, boligtilskudd fra Husbanken (20 % på to enheter og 40 % for de to andre), bevilgede midler til dette formål samt tidligere avsatte midler. Trygdeboliger Fenstad, Brårud og Skogbygda Trygdeboligene er fra 1970-årene og trengte sårt en rehabilitering. Dette ble det tatt høyde for i budsjettet og det ble bevilget 4,6 millioner til formålet. Tilbudsinnbydelse ble utsendt via ØRU og det ble entreprenørfirma Eidsvoll bygg og anlegg AS som vant anbudskonkurransen. Prosjektet går ut på en total utvendig rehabilitering med utskifting av vinduer og ytterdører, utforing og tilleggsisolering av yttervegger inklusive grunnmur, ny beiset ytterkledning, 20

tilleggsisolering av loft samt utbygging av utstikk på tak på gavlsider. Prosjekt var planlagt ferdigstilt til jul, men noe tilleggsarbeider har gjort at arbeidene vil fortsette noe inn i det nye året. Rehabilitering presteboligen Fenstad Dårlige sanitære forhold, råte i ytterpanelen, kvalitetsproblemer med vinduer og ytterdører, en falleferdig garasje etc. førte til at det ble bevilget 1,5 millioner til utvendig rehabilitering av boligen, oppføring av et lite tilbygg for å få plass til moderne og praktiske toalett/baderom samt bygging av ny garasje. Selberg arkitektkontor AS, Pb. 18, 0216 Oslo, ble valgt for arkitekt tjenesten, et firma som står som nr. 1 på kommunens rammeavtaleliste. Prosjektet ble lagt ut på anbud og det ble Furuset entreprenør AS fra Dal som vant konkurransen. Entreprenør startet arbeidene hvor det raskt ble funnet ytterligere råte- og fuktskader i veggog takkonstruksjoner. Merkostnad ble beregnet til ca. 0,25 millioner som er lagt inn i budsjettet for 2010. Arbeidene er kommet godt i gang og arbeidene med selve bolighuset forventes ferdigstilt i første kvartal 2010. Oppføring av garasje vil utsettes til sommeren 2010. Fjellfoten renseanlegg (maskinprosess og driftskontroll systempumpe) Delentreprise for maskin /prosess har vært anbudseksponert og kontrahert. Målsetting er byggestart høst 2010. Innen den tid skal bygg tilpasses etter behov tilknyttet maskin- og prosessenheter, overholdelse av arbeidsmiljøloven og virksomhetens forventninger til en trygt og funksjonell arbeidsplass for sitt mannskap. Kommunen er avhengig av å kjøpe tilgrensende arealer for å dekke behov for nytt utvidet anlegg. Delentreprisene bygg, VVS og elektro vil bli anbudseksponeres i løpet av våren 2010. Vormsund / Eidsvollvegen Det ble i løpet av året sanert 495 meter eldre avløpsanlegg og skiftet ut 495 meter hovedledninger for vann i Brulia/Vormlia - Vormsund. Sanering Knauserud Det ble ført frem nytt overvann- og kloakkanlegg langs Knauserudvegen Fenstad, arbeidene omfatter 1 400 meter ledningsgrøft og en ny pumpestasjon. Det ble også ført frem ny vannledning (1 400 meter). Bjertnes Det ble ført fram kommunalt vann og avløpsanlegg til boligfeltet Bjertnes ca 700 meter. Tomteråsen Balkan Ny avløpsledning ble etablert mellom gamle Tomteråsen renseanlegg og Balkan pumpestasjon. Denne ble idriftsatt januar 2009, i denne sammenhengen ble Bodding pumpestasjon nedlagt løsningen har vist seg å fungere optimalt. Utbedring vannforsyningsnett Prosjektering av ny overføringsledning mellom Dyste trykkøkningsstasjon og Dysttjern høydebasseng ble igangsatt, og er stort sett klart for anbudseksponering. Det ble det etablert ca 380 meter vannledning mellom bussholdeplassen i Vormsund med passering over Hennaugevja og oppover langs Vestsidevegen. Låvegg trykkøkningsstasjon ble bygd med nye pumper grunnet slitasje og forsterkning av vannverkets forsyningssikkerhet på Brårud. 21

Det er lagt cirka 7 700 meter nye kommunale vannledninger. Esval avfallsdeponi (2008 og 2009) Det ble lagt nye gassledninger Bygd ny garderobe med plass til alle ansatte For å ha kontroll på sigevannsoppsamlingen er det lagt ned kondenskummer og noen ledninger. De interne vegene er rustet opp Det er etablert en ny reguleringsstasjon Kjøpt brukt traktor fra Esval gård Det ble etablert ny plate for mottak av bunnaske og omlastingsområdet ble utvidet 22

4 Balanseregnskapet Tall i tusen Regnskapsskjema 3 - Balanseregnskap 2009 Kap Tekst 2009. 2008. Endr. i % 2.2 (A) Anleggsmidler 2.27 Faste eiendommer og anlegg 770 962 758 823 1,6 % 2.24 Utstyr, maskiner og transportmidler 9 143 8 676 5,4 % 2.22 Utlån 66 978 57 114 17,3 % 2.21 Aksjer og andeler 35 784 34 420 4,0 % 2.20 Pensjonsmidler 690 620 651 048 6,1 % Sum anleggsmidler 1 573 487 1 510 081 4 % 2.1 (B) Omløpsmidler 2.13 Kortsiktige fordringer 59 133 53 794 9,9 % 2.19 Premieavvik 12 603 11 792 6,9 % 2.18 Aksjer og andeler 118 949 112 777 5,5 % 2.10 Kasse, bankinnskudd 66 617 53 042 25,6 % Sum omløpsmidler 257 302 231 405 11 % SUM EIENDELER (A + B) 1 830 789 1 741 486 5 % 2.5 (C) EGENKAPITAL 2.56 Disposisjonsfond 6 988 4 465 56,5 % 2.51 Bundne driftsfond -52 418-48 115 8,9 % 2.53 Ubundne investeringsfond -31 294-31 537-0,8 % 2.55 Bundne investeringsfond -10 298-6 405 60,8 % 2.5810 Endr. i regnskapspr. påvirk. AK (drift) 9 157 9 157 2.5900 Regnskapsmessig merforbruk 37 318 41 188-9,4 % 2.5950 Regnskapsmessig mindreforbruk -373 0 2.5970 Udekket i investeringsregnskapet 4 389 3 437 27,7 % 2.5990 Kapitalkonto -99 478-57 416 73,3 % SUM EGENKAPITAL ( C ) -136 010-85 226 60 % 2.4 Langsiktig gjeld 2.40 Pensjonsforpliktelse -863 661-847 045 2,0 % 2.45 Andre lån -712 413-690 350 3,2 % Sum langsiktig gjeld -1 576 075-1 537 395 3 % 2.3 Kortsiktig gjeld 2.32 Annen kortsiktig gjeld -118 147-115 992 1,9 % 2.39 Premieavvik -557-2 872-80,6 % Sum kortsiktig gjeld -118 704-118 865 0 % SUM GJELD (D) -1 694 779-1 656 260 2 % SUM EGENKAPITAL OG GJELD (C+D) -1 830 789-1 741 486 5 % 2.9100 Ubrukte lånemidler 102 065 84 730 20,5 % 2.9200 Andre memoriakonti 1 869 3 442-45,7 % 2.9999 Motkonto for memoriakontiene -103 934-88 172 17,9 % 23

4.1 Eiendeler Balanseførte eiendeler har i 2009 økt med 5 % eller 89,3 mill. De største bevegelsene har vært økte pensjonsmidler, økt utlån, økte kortsiktige fordringer og økt kasse/bankinnskudd. 4.2 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen er økt med 60 % i 2009 (50,7 mill kroner). Det skyldes i hovedsak en økning i kapitalkontoen, som er beskrevet i note 7 til regnskapet. Disposisjonsfond er redusert med 48,7 % (6,6 mill kroner). Regnskapet for 2009 har et lite mindreforbruk på kr 373 000 (overskudd). Gjelden har økt med 38,5 mill kroner, herav økte pensjonsmidler med 16,6 mill kroner til totalt 863,6 mill kroner. Øvrige langsiktige lån har økt med 22 mill kroner, til 712,4 mill kroner. 24

5 Sentraladministrasjonen 5.1 Organisering 25

26

5.2 Driftsregnskapet 27

5.3 Avvik mellom regnskap og budsjett Sentraladministrasjonen har totalt sett et merforbruk i 2009. Merforbruket kan først og fremst tilskrives utgifter i forbindelse med innføring av eiendomsskatt. Øvrige ansvarsområder har i hovedsak hatt mindreforbruk som følge av sykerefusjon og mindre innkjøp av varer. 5.4 Driftsutgifter per virksomhet 5.4.1 Servicetorget Servicetorget har hatt stor fokus på innføring av eiendomsskatt og ivaretatt innbyggernes informasjonsbehov, både hva gjelder nettsidene og direktehenvendelser. Prosjekt eadmin med innføring av nytt autorisasjons- og kostnadsfordelingssystem for DGI, har hatt fokus. 5.4.2 IKT-avdelingen IKT-avdelingen har hatt stor fokus på prosjekt LOKE, der lokale system og programvare skal overføres til sentralt datasenter hos DGI. 5.4.3 Personal- og lønnsavdelingen Personal- og lønnsavdelingen fikk gjennomført kompetansekartlegging for alle ansatte innen sentralt satt frist den 1. april 2010. 5.4.4 Dokumentsenteret Dokumentsenteret har fokusert på videreutvikling av fullelektronisk arkiv, herunder innlemming av nye dokumentområder som skannes/registreres i sentralt arkiv. 5.4.5 Økonomiavdelingen Fra nyttår ble det opprettet stilling som leder av eiendomsskattekontoret. Stillingen ble lagt til økonomiavdelingen. Regnskapsmessig ble kostnadene til innføring av eiendomsskatten ført på eget ansvar. Eiendomsskattesjefen sa opp sin stilling og sluttet etter ett års ansettelse. 28

Økonomisjefen var i 2009 konstituert som rådmann i vel 6 mnd. Avdelingens controller var i denne perioden konstituert som økonomisjef. Det har også i 2009 blitt gjennomført utskiftning av fagsystemer i kommunen. Dette gjøres stort sett som fellsprosjekter i ØRU. De fleste av disse fagsystemene må integreres med regnskapssystemet da det ofte er behov for fakturering. I flere tilfeller har det ikke blitt tatt tilstrekkelig hensyn til denne integreringen, noe som igjen har medført ekstraarbeid og ekstrautgifter for økonomiavdelingen. Innfordringen av skatt går fortsatt meget bra. Erfaringene med innfordringsverktøyet SOFIE er svært gode. Dette er en medvirkende årsak til at det ved ledighet i en stilling i 2009, ble besluttet å la denne stå vakant. Det utarbeides forøvrig egen årsrapport for kemnerens virksomhet i 2008 5.5 Sykefraværet Samlet sykefravær for hele Nes kommune ble 8,9 % i 2009, hvilket innebar en økning på 0,7 % sammenlignet med 2008. Oversikten under viser utviklingen i sykefraværet siden 2000. Samlet sykefravær i % 2000-2009 10,0 8,0 7,0 7,3 7,5 8,1 7,6 8,2 7,5 8,6 8,2 8,9 6,0 4,0 2,0 0,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 5.5-1 Utvikling av sykefraværet Korttidsfraværet økte relativt mye i 2009, mens langtidsfraværet ble redusert til 2007-nivå: 2007 2008 2009 - herav korttidsfravær 2,1 1,0 2,4 - herav langtidsfravær 6,5 7,2 6,5 29

Etatsvis utvikling: ETAT 2009 2008 2007 2006 2005 Sentraladministrasjonen 6,5 3,2 7,6 6,8 5,9 Etat for skole og barnehager 8 7,6 8,3 6,8 5,9 Etat for helse og sosiale tjenester 10,2 9,9 9,1 8,5 10,5 Etat for kultur og fritid 10,1 7,1 6,5 5,6 4,7 Teknisk etat 8,4 7,4 8,7 7,5 11,2 Sykefraværet har totalt sett utviklet seg i negativ retning, en trend i tråd med utviklingen i landet for øvrig. At langtidsfraværet går tilbake, mens korttidsfraværet øker kan blant annet skyldes svineinfluensaen som rammet enkelte virksomheter hardt. 5.6 Likestilling Blant Nes kommunes 1259 2 faste ansatte, totalt 940 årsverk, er det en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Det er 770 kvinnelige årsverk og 170 mannlige årsverk: 450 400 350 Antall 300 250 200 150 M K 100 50 0 70-60- 69 50-59 40-49 30-39 20-29 - 20 Aldersgruppe Blant Nes kommunes 47 ledere, er det 33 kvinner (70 %) og 14 menn (30 %). Fokus på likestillingsperspektiv er forankret i kommunens personalhåndbok. 5.7 Etikk Det er primært innenfor innkjøp at etiske utfordringer oppstår i offentlige virksomheter. Kommunen fokuserer kontinuerlig på riktig praktisering av lov om offentlige anskaffelser, sant vedtatte retningslinjer i kommunen og for ØRU innkjøp. I tillegg er det i kommunens HMS-rapportering tatt inn et krav om at virksomhetene skal fokusere på kommunens etiske reglement og utarbeide egne retningslinjer for virksomheten.. 2 Pr rapporteringstidspunktet medio mars 2009 30

5.8 Innkjøp Nes kommune har i året som har gått jobbet videre med å etablere intranett som et naturlig sted å legge ut informasjon om innkjøp. Henvendelser fra etatene tyder på at intranettet nå blir mer benyttet enn tidligere for innhenting av informasjon for de som bestiller varer og tjenester for Nes kommune. Vi har likevel et forbedringspotensial på dette området. Interkommunalt innkjøpssamarbeid Øvre Romerike (IIØR) arbeider også med å legge om sine internettsider slik at disse skal fungere mer brukervennlig for kommunene. Opprinnelig hadde Nes kommune, i samarbeid med IIØR og de andre ØRU-kommunene, en målsetting om å få på plass en strategi for E-handel i kommunene i løpet av året. Dette har vi dessverre ikke fått til, noe som i hovedsak skyldes stort arbeidspress hos IIØR som dermed har måttet prioritere andre saker. Tidsplanen nå går ut på å få laget et strategidokument og et forprosjekt på E-handel i kommunene som vi skal ha på plass før sommeren 2010. I mellomtiden har Innkjøpsansvarlig i Nes kommune innhentet kunnskap og holdt seg faglig oppdatert på det som skjer innenfor området E-handel. Også i 2009 har Østre Romerike revisjonsdistrikt kikket nærmere på innkjøpsfunksjonen til Nes kommune. På høsten 2009 ble det laget en revisjonsrapport som så på innkjøp i Nes kommune. Denne rapporten ble oversendt til Kontrollutvalget. Rapporten hadde fokus på følgende områder: Kjøp av konsulenttjenester Lojalitet til rammeavtalene At innkjøp skjer i samsvar med regelverket. Rapporten trakk følgende overordnede konklusjoner: Når det gjelder anskaffelse av konsulenttjenester etterleves regleverket i større grad en tidligere. Noe av grunnen til bedringene ligger i at vi i 2009 har fått på plass rammeavtaler på kjøp av konsulent- og advokattjenester (spesielt innenfor helse- og sosial). Avtalelojaliteten i Nes kommune er generelt bedre nå en tidligere. Likevel kan det være til dels store forskjeller på avtalelojaliteten mellom de ulike produktområdene, men også mellom ulike etater/deler av etater innenfor samme produktområde. De virksomhetene der det fortsatt er lav avtalelojalitet er gjort oppmerksom på dette. Spesielt har Nes kommune en utfordring med å få opp avtalelojaliteten når det gjelder kjøp av matvarer innenfor skolesektoren. Nes kommune har også hatt et økt fokus på at leverandørene vi har avtale med fakturerer oss med priser i henhold til avtalene. Det er imidlertid ikke innført noe systematisk kontrollrutiner på dette feltet. Nes kommune har 1 378 leverandører av varer og tjenester, av disse leverandørene har vi avtale med 125. I 2009 er det foretatt anskaffelser av varer og tjenester fra leverandørene for 332 mill, av dette er 236 mill kroner anskaffelser fra leverandører der Nes kommune har en eller annen form for avtale. Det vil si at 71 % av alle anskaffelsene til Nes kommune er gjort i forhold til en eller annen form for avtale (innkjøpsavtale lokalt, innkjøpsavtale i regi av IIØR 31

eller kontrakt). Blant de 29 % av anskaffelse utenom avtaler er det mange mindre anskaffelser fra en rekke leverandører, en del av disse kan likevel ha vært foretatt med en begrenset form for konkurranse. 5.9 Internkontroll og tilsyn Kommunen opplever økende fokus både på internkontroll og tilsyn med kommunens aktiviteter. Kommunal- og regionaldepartementet fikk i 2009 utarbeidet flere rapporter med sikte på en styrking av internkontrollarbeidet i kommunene. Rådmannen vil komme tilbake til dette. I tillegg ble det gjennomført usedvanlig mange tilsyn med ulike virksomheter i Nes i 2009. Internkontroll kan i vid forstand defineres som kommunens egne organer og ansattes (rådmannens) kontroll med at styringen av kommunens virksomhet skjer i samsvar med lover og regler og lovlig fattede vedtak. Dette til forskjell fra ekstern kontroll utøvd av for eksempel statlige myndigheter, pressen, med flere. Internkontrollen har mange aktører. Hovedansvaret ligger hos kommunestyret, kontrollutvalget, revisor og rådmannen, men alle folkevalgte og ansatte bør føle et ansvar for dette. I Nes er det innført en lang rekke kontrolltiltak med ditto regler og rutiner for oppfølging og rapportering. Noen av de viktigste er: Kommunestyret Årsmelding Årsregnskap Periodisk (regnskaps)rapportering Saker oversendt fra kontrollutvalget Reglementer Kontrollutvalget Årsregnskap (og årsmelding) Forvaltningsrevisjonssaker Enkeltsaker Revisjonen Løpende regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Rådmannen Månedsrapportering Avviksrapportering - etatsvis HMS-rapportering IKT-rapportering I tillegg utarbeides det en rekke (års)meldinger, rapporter, statistikk til ulike bestillere/oppdragsgivere (ikke minst statlige). Disse kan også benyttes i internkontrollsammenheng. I den enkelte virksomhet utøves det også mange former for internkontroll i den løpende driften. Nedenfor følger en kort beskrivelse av dette arbeidet i etatene. 32

5.9.1 Internkontroll skole Nes-skolene har nå en egen BEREDSKAPSPLAN for å ivareta sikkerheten til ansatte, elever og pårørende når det oppstår uønskede hendelser. Dette med bakgrunn i siste års hendelser og for å ivareta sikkerheten og tryggheten til de ansatte ved skolene. Beredskapsplanen var klar i august 2009. Beredskapsplanen er forankret i "Beredskapsplan for etat for skole og barnehager i Nes" og er en del av den kommunale beredskapsplanen. Skole- og barnehageetaten har inngått en samarbeidsavtale med et eksternt firma som bistår med å utvikle rutiner, tilføre kompetanse, trene, dokumentere og vedlikeholde krise og beredskap i Nes-skolen. Høsten 2009 ble det gjennomført et 5-timersprogram for alle de 14 skolene med følgende innhold: Gjennomgang av egen beredskapsperm (Hver skole har sin perm) og gjennomført et 5-timersprogram med gjennomgang/oppdatering av instrukser/ressurslister og øvrige verktøy. 5-timersprogrammet gjentas i 2010 med et litt annet innhold, men der trening/øvelse på kriseledelse og beredskap står sentralt. Med bakgrunn i skolenes og barnehagenes HMS-rapporteringer er det i hovedsak gjennomført RISIKOVURDERINGER på følgende områder i 2009: Brannsikkerhet, vold/trakassering/trusselhandlinger, endringer/omstillinger, psykososialt arbeidsmiljø og støy (Barnehager og SFO). Alle virksomhetene i etaten har i større eller mindre grad gjennomført risikovurderinger i 2008 og 2009. Alle skolene har også et felles dokument utarbeidet av etaten selv for å ivareta beredskapen og sikkerheten i forhold til vold, trakassering og trusselhandlinger - "Nulltoleranse - En beredskapsplan for håndtering av vold, trakassering og trusselhandlinger i Nes-skolen" fra 2008). Alle rektorene og barnehagestyrerne gjennomgikk et oppfriskningskurs i risikovurdering 11. februar 2010. Kurset ble holdt av bedriftshelsetjenesten. Alle skolene og barnehagene har satt opp risikovurderinger på sin HMS-handlingsplan for 2010. 5.9.2 Internkontroll helse- og sosial For å oppnå god kvalitet på tjenestene har etaten et eget kvalitetssystem. Dette er en samling prosedyrer utarbeidet av de ulike virksomhetene, prosedyrene er forankret i lover, forskrifter og faglige normer. Kvalitetssystemet skal også sikre at tjenestene utvikles og forbedres gjennom et eget system for melding av avvik, hvor fokuset er på forbedringspotensialet i oppdagelsen av svikt og mangler. Kvalitetssystemet er etatssjefens viktigste verktøy for å utøve god internkontroll av virksomheten Kvalitetssystemet er tilgjengelig for alle ansatte på kommunens intranett, men brukes ulikt av de forskjellige virksomhetene. Det er ikke et mål i seg selv at alle prosedyrer skal nedfelles skriftlig, hver enkelt virksomhet skal ta en vurdering ifht hva de trenger prosedyrer på. Innholdet i systemet er derfor et resultat av innspill fra ansatte. Ansvaret for å holde fokus på kvalitetsutvikling ligger hos den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef, kommuneoverlege og fagutviklingskonsulentene utgjør kvalitetsrådet som har ansvaret for å godkjenne prosedyrer og behandle avvik. Ved fylkesmannens tilsyn i 2010, gis det en god tilbakemelding på systemet, mens det ble avdekket at ikke alle ansatte bruker systemet i tråd med forutsetningene. 33

Kvalitetssystemet er ledelsens viktigste verktøy for å utøve god internkontroll av virksomheten. 5.9.3 Internkontroll kultur Etat for kultur og fritid anvender kommunens overordnede internkontrollsystem for HMS. Herunder brannvern og el-tilsyn som følges opp av den enkelte virksomhetsleder. Avviksrapportering foregår via vernetjensten og lokalt HMS-utvalg. Kommunens personalhåndbok definerer rutinene for personaloppfølging. Når det gjelder økonomi så er det også her kommunens overordnede system som ligger til grunn for den løpende internkontrollen. Lønnsrapportering, kvartalsrapportering og revisjon. Økonomien følges tett og fortløpende av etatssjef og den enkelte virksomhetsleder. Etatssjef anviser selv de fleste fakturaer i Agresso og økonomi er jevnlig tema på etatens interne ledermøter. Det er etablerte rutiner for håndtering av kontanter i de enkelte virksomhetene. Utover dette finnes det rutiner for heiskontroll, kontroll av sprinkleranlegg og krankontroll på lysbommer og tekniske installasjoner i kulturhuset. IK-mat systemer i Kulturkafeen og på Årnes gamle skole. I Kulturkafeen er det rutiner for omsetning av alkohol i henhold til gjeldende regelverk. Totalt sett mener vi at etaten har tilfredsstillende internkontrollrutiner. Kommunens HMSsystem er vel gjenstand for løpende oppdatering/revidering, og det bør nok gjøres et arbeid i den enkelte virksomhet med oppdatert skriftlig dokumentasjon på virksomhetstilpassede rutiner. IK-mat systemet på Årnes gamle skole er planlagt gjennomgått og revidert. Den største utfordringen ligger jo i å faktisk klare å følge opp de etablerte rutinene. Her hviler det et ansvar både på etatssjef og virksomhetsledere i forhold til tett oppfølging og stadig fokus på disse områdene i hverdagen. 5.9.4 Internkontroll teknisk Teknisk etat har en rekke virksomheter som setter særskilte krav til ROS analyser og oppdatert spesifikk internkontroll. Dette gjelder vannforsyning, avløpsrensing, brannvesen, Esval avfallsanlegg og samferdsel. Kommunale bygg har også spesifikke krav til internkontrollsystemer tilpasset byggenes bruk. Teknisk etat håndterer avvik i henhold til Nes kommunes internkontrollsystem. Virksomhetsleder har ansvar for å lukke avvikene om mulig. Alle avvik blir i tilegg rapport til det lokale HMS-utvalget. I 2009 ble samtlige ROS-analyser gjennomgått og på de virksomheter med behov ble de oppdatert. Det ble utarbeidet nytt internkontrollsystem til Esval avfallsanlegg og gjort revisjon og endringer på flere av de virksomhetenes spesifikke internkontroll systemer. Det uarbeides egne HMS-planer for hver virksomhet og det rapporters på dette spesifikt. Strenger krav til skille mellom ren og uren sone på avløpsrenseanlegg har medført mindre ombygginger på Fjellfoten RA og endring i arbeidsprosedyrene. 5.10 Tilsyn Følgende tilsyn er gjennomført i Nes i 2009. 5.10.1 Kommunen som godkjenningsmyndighet, barnehager Tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved sosial- og familieavdelingen Hovedfokus: Nes kommune som godkjenningsmyndighet, jfr. Lov 17.juni 2005 nr 64 om barnehager (barnehageloven) 10 og 11. Systematisk undersøkelse for å fastslå om aktiviteter og tilhørende resultater er i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov og forskrifter. 34

Gjennomføring Resultat: Systemrevisjon ved gransking av dokumenter, ved intervjuer og ved andre undersøkelser. Det ble avdekket ett avvik. Avviket vil bli lukket i april 2010. 5.10.2 Tilsyn av arbeidsmiljø skoler Tilsyn fra Arbeidstilsynet ved 3 skoler. Runni ungdomsskole, Opaker og Årnes skole. Hovedfokus: Arbeidstilsynets nasjonale satsning Med skolen som arbeidsplass Gjennomføring: Tilsynet ble gjennomført ved hjelp av tre aktiviteter: 1. Tilsynsbesøk ved 3 skoler med hovedfokus på: Systematisk arbeid med forebygging og oppfølging av sykefravær, med vektlegging av psykososiale og organisatoriske risikofaktorer. 2. Etterspørring av skriftlig dokumentasjon fra skoleeier vedrørende: Systematisk forebygging, drift og vedlikehold for å sikre tilfredsstillende inneklima ved skoleeiers skolebygninger. 3. Felles oppsummeringsmøte med oppsummering av funn etter tilsynsbesøkene ved skolene, samt funn framkommet gjennom innsendelse av skriftlig dokumentasjon knyttet til inneklima. Resultat: Fikk fra 9 til 14 avvik/pålegg på de forskjellige skolene. Frist for lukking av avvik er satt til 1.april 2010. (Utvidet frist) 5.10.3 Tilsyn med omdisponering av timetall i fag Tilsyn fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, ved utdanningsavdelingen. Tilsynet omfattet Vormsund ungdomsskole. Hovedfokus: Gjennomføring: Resultat Tilsyn med omdisponering av inntil 25 prosent av timetallet i fag. Skriftlig tilsyn med dokumentasjon der kommunen skulle redegjøre for prosedyrer knyttet til omdisponering av 25 prosent av timetallet i fag og legge ved eventuelle skriftlige rutiner eller retningslinjer til avtalene. Ikke noe skriftlig tilbakemelding fra fylkesmannen foreløpig. 5.10.4 Tilsyn inneklima kommunale bygg Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved Årnes skole 22/4-09, Opaker skole 24/4-09, Runni ungdomsskole 29/4-09 Formålet med tilsynet: systematisk forebygging, drift og vedlikehold for å sikre tilfredsstillende inneklima ved skolebygninger. Konklusjon: Svarfrist og avvikslukking 30/11-09. Svarbrev med godkjenning mottatt i desember 09 5.10.5 Systemrevisjon avfall Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomførte revisjonen i september 2009. Formålet med tilsynet: Vurdere om avfallsanlegget hadde en tilfredsstillende styring med aktiviteter og utstyr som har betydning for det ytre miljø. Kravene til styring er blant annet gitt gjennom virksomhetens tillatelse, forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 35

(internkontrollforskriften) og forurensningslovens med tilhørende forskrifter. Det ble avdekket 3 avvik og det ble gitt 6 anmerkninger. Avvik 1 Basiskarakterisering av avfall som er deponert er ikke komplett og tilfredsstiller ikke alle forskriftskravene. Avvik 2 Den driftsansvarlige overholder ikke alle kravene som gjelder mottak av avfall. Avvik 3 Deponiceller i bruk tildekkes ikke ukentlig. Konklusjon: Alle avvikene er lukket og godkjent av Fylkesmannen i Oslo og Akershus den 28.januar 2010. 5.10.6 Revisjon av vannverket Mattilsynet gjennomførte den 17.3.2009 revisjon ved Nes kommunale vannverk Formålet med tilsynet: Gjennomgang av kritiske punkter, ROS analyser og beredskap. Det ble gitt to merknader uten krav om tilbakemeldinger. Liste over mottakere som skal varsles ved avvik er ikke på plass. Handlingsplan for hva som skal skje ved uhell i høydebassenget kan med fordel suppleres. Konklusjon: Nes kommunale vannverk fremstår som en seriøs aktør som søker å arbeide forebyggende, er løsningsorientert og kommuniserende om vannverksarbeidet. Abonnentene synes hele tiden å være i fokus. Et forbedringspotensial kan være regelmessige interne revisjoner som det med en økning i stillingsressursene er mer tid til nå. 5.10.7 Tilsyn med hjemmetjenesten Helsetilsynet i Oslo og Akershus gjennomførte i perioden 07.09.09-11.01.10 tilsyn med helsetjenester i hjemmesykepleien i Nes kommune, avdeling Vormsund. Systemrevisjonen omfattet tre områder: Medisinsk oppfølging i hjemmesykepleien, Samarbeid mellom hjemmesykepleien og fastlegen, Legemiddelbehandling, herunder legemiddelhåndtering. Det ble funnet 2 avvik fra gjeldende myndighetskrav Avvik 1: Kommunen sikrer ikke forsvarlig medisinsk oppfølging i hjemmesykepleien til pasienter som får medikamentell behandling. Avvik 2: Kommunen har ikke system som sikrer dokumentasjon av nødvendige og relevante opplysninger. Begge avvikene er lukket og svar på rapporten fra Helsetilsynet ble oversendt innen fastsatt frist 1.3.2010. 5.10.8 Tilsyn med rusomsorgen Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Nes kommunes tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere etter lov om sosiale tjenester Kap.4 den 27. og 28.10.2009. Tilsynet dekket to områder: Tjenester rettet mot alle rusmiddelavhengige. Tjenester overfor rusmiddelavhengige under rehabilitering. 36

Tilsynet avdekket 3 avvik fra gjeldende myndighetskrav: Avvik 1: Nes kommune sikrer ikke at rusmiddelavhengige med behov for heldøgns bo- og omsorgstilbud får forsvarlige tjenester. Avvik 2: Nes kommune sikrer ikke at rusmiddelavhengiges behov for støttekontakt blir tilstrekkelig dekket og at vedtakene iverksettes innen rimelig tid. Midlertidige tiltak vurderes ikke der tjenesten ikke iverksettes i samsvar med vedtaket. Avvik 3: Nes kommune sikrer ikke at alle rusmiddelavhengige får tildelt praktisk bistand til handling. Kommunen har frist til 15.05.2010 med å utarbeide en plan for korrigering av avvikene. 5.10.9 Dokumenttilsyn DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap varslet i brev av 27. februar 2009 at det skal gjennomføres tilsyn med utvalgte brannvesen i medhold av lov av 14. juni nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsloven ) 31. Formålet med tilsynet vil være å påse at lovens 9 om kommunens plikt til å sørge for etablering og drift av et brannvesen, blir tilfredsstillende ivaretatt. Dsb vil gjennomføre en særskilt oppfølging av kommunens ansvar for etablering og drift av en skogbrannberedskap i områder der det er betydelig skogbrannfare. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften) 2-4 Dokumentasjon av brannvesenet 4-11 Midlertidige tiltak 4-12 Skogbrann Sammen med oversendelsesbrev fulgte det med egenmeldingsskjema i forbindelse med dokumenttilsyn av brannvesenets skogbrannberedskap som ble utfylt og returnert. Det ble avdekket 2 avvik: Avvik 1 Dokumentasjon av skogbrannrisiko. Skogbrannrisikoen er ikke kartlagt Kommentar: Det må gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i samarbeid med skogbruksmyndighetene, skognæringen og evt. andre for å kartlegge skogbrannrisikoen i kommunen. Avvik 2 Beredskapsplan. Kommentar: Det er ikke utarbeidet en beredskapsplan for skogbrann. En beredskapsplan skal sikre at alle ressurser er kartlagt på forhånd, at rutiner er beskrevet og oppgavene fordelt mellom ulikt personell. Planen skal utarbeides i samråd med skogbruks- myndighetene og skognæringen og forankres i den kommunale kriseledelsen, samt at politi, sivilforsvar og Fylkesmannen må orienteres. Planen skal dekke håndtering av langvarige og store skogbranninnsatser. Det er sendt tilbakemelding til DSB om at nevnte avvik skal være rettet innen angitte tidsfrister i 2010. 37

5.10.10 Revisjonstilsyn innkjøpsordningen Østre Romerike revisjonsdistrikt sitt generelle inntrykk er at rammeavtalene etterleves i større grad nå en tidligere. Nes kommune har, gjennom innkjøpssamarbeidet IIØR, rammeavtaler på flere produktområder enn de øvrige kommunene som de reviderer. Rammeavtaler legger et godt grunnlag for økt etterlevelse av regelverket. Gjennom innkjøpssamarbeidet har det blitt lagt til rette for å gjøre avrop på rammeavtaler gjennom inngåelse av kontrakter under rammeavtalene. Det er viktig at dette blir fulgt opp med rutiner for avrop på rammeavtaler der dette er aktuelt. Revisjonenes gjennomgang har vist at det fremdeles er behov for å iverksette tiltak for å sikre bedre etterlevelse av bestemmelsene om offentlig anskaffelser. 5.10.11 Revisjonstilsyn innkjøp kommunale bygg Revisjonstilsynet ble gjennomført i uke 24. Formålet med tilsynet: Revidering av 3 innkjøp foretatt av Kommunale Bygg (et gjerde på Opaker, innkjøpsfunksjon vedrørende oppføring av 6 omsorgsboliger på Haga og diverse innkjøp av renholdsmateriell). Konklusjon: Revisjonsrapporten ble mottatt i september 2009 uten merknader fra revisjon. 5.10.12 Revisjonstilsyn bruk av tiltaksmidler Revisjonstilsynet ble gjennomført i uke 44. Formålet med tilsynet: Revidere innkjøpsfunksjon i forbindelse med tiltakspakka. Konklusjon: Kommentarene fra revisjon under tilsynet var positive i forhold til planlegging og drift. 38