Spennende om barns alkoholbevissthet Knud-Erik Sabroe & Helle Lindgaard: Skolealder og alkohol. Aarhus Universitetsforlag, Aarhus 1997. 224 s. Skolealder og alkohol behandler en dansk undersøkelse av barns sosialisering inn i de voksnes bruk av alkohol som rusmiddel. Boken er en vitenskapelig dokumentasjon av forskningsprosjektet alkoholforebyggelse i børneårene, finansiert av den danske sundhetsstyrelsen, og ledet av Knud-Erik Sabroe fra Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet. Sabroe og Lindgaard har studert barnas og ungdommenes forhold til alkohol fra 6 til 16 års alderen; hvordan alkohol inngår i barns liv, barns holdninger til alkohol og alkohol i samspillet med jevnaldrende og foreldre. Videre inneholder boken en undersøkelse av alkoholforbruket hos 10 til 16 år gamle danske ungdommer. I nordisk sammenheng er dette et unikt arbeid som tar opp barns bevissthet om alkohol og sosialisering til de voksnes alkoholbruk helt ned i 6-årsalderen. Forfatterne gir ny kunnskap om barns bevissthet om egen og foreldrenes alkoholbruk. Deres funn viser at barn i Danmark møter rusmiddelbruk i meget lav alder sammen med foreldrene og at barna er imot rusmiddelbruk. Dette er et nytt og spennende funn innenfor alkoholforskning i Norden. I studiet er det lagt til grunn en helhetlig forståelse av relasjonen mellom individ og alkohol og bevisstheten til alkohol blant barn og unge. Denne alkoholforbrukerbevisstheten er her sett på som en mellomliggende psykologisk variabel som styrer den enkeltes alkoholbruk. I forskningsprosjektet har en forsøkt å avdekke om det er en slik bevissthet tilstede hos barn helt ned i 6-årsalderen. Teoretisk blir dette fundament drøftet og utledet med utgangspunkt i utviklingspsykologi forankret i Piagets kognitive utviklingsmodell og Kohlbergs teori om barns moralske utvikling. Sabroe har, med dette som utgangspunkt, tidligere utviklet en modell for sosialiseringsforståelse, der en ser på sam spillet mellom individ og samfunn i et livsperspektiv. I det teoretiske fundament er det også trukket inn sosiologisk teori om individ, samfunn og sosialisering hentet fra Berger og Luckmann og Giddens. Innenfor sosiologien henter forskerne inspirasjon i retningen symbolsk interaksjonisme. Denne retningen bygger på G.H.Meads teori om dualisme i selvets utvikling av identitet og virkelighetsforståelse. Denne teoretiske retningen ser på sosialisering som kulturell kommunikasjon der dialogen med andre medmennesker både utvikler bevisstheten om individets selv og relasjoner til andre betydningsfulle parter som deltar i kommunikasjon og samhandling. Innenfor symbolsk interaksjonisme blir sosialisering sett på som samhandling og kommunikasjon mellom men nesker. Dermed blir både utviklingen av selvet, sosial identitet og virkelighetsforståelsen (bevisstheten) sosiale konstruksjoner. Denne teorien er her i boka forsøkt koblet opp med Giddens struktureringsteori, som definerer at samfunnets struktur ikke bare forstås som institusjoner men også som subjekter som handlende individer. Samfunnsstruktur og individhandling er ifølge deres bruk av Giddens to sider av samme sak. Det teoretiske fundamentet er også drøftet i lys av kulturhistoriske tilnærminger basert på marxistiske teorier om dialektikk og historisk materialisme. Dette er forankret i Vygotskys, Leontjevs og Elkonins teorier om utviklingen av individ og samfunn. Dette bidraget er derfor et spennende forsøk på å koble sammen teoretiske bidrag i utviklingspsykologi og sosiologi for å skape et nytt teoretisk ståsted for å analysere barns 182
sosialisering til de voksnes bruk av alkohol. Det spennende er at bruken av alkohol blir sett i et helhetlig perspektiv i relasjon til barn og ungdoms sosialisering på ulike arenaer som hjem, skole, vennekrets, fritidsarenaer og moderne media. Bruken av alkohol blir i perspektivet til Sabroe og Helle definert som sosiale konstruksjoner og relasjonelle forhold mellom jevnaldrene og foreldre. En svakhet med det teoretiske fundamentet er den manglende gjennomgangen av alkohol som kode, tegn og handling innenfor symbolsk inter aksjonisme og symbolsk antropologi. Alkohol som kommunikasjon, symbol og ritual blir lite behandlet i teorikapittel 3. Innenfor symbolsk inter aksjonisme og symbolsk antropologi er det nettopp hvordan både ting og handling kodes for både å formidle og skape mening og virkelighetsfor ståelse som er i fokus. Både Erving Goffman, Howard Becker og Victor Turner har gitt sentrale bidrag som behandler hvordan ulike rusmidler og stoffer brukes som multivokale symboler for å formidle mange ulike meninger i rituelle prosesser. Sentrale forfattere som Mary Douglas og Gregory Bateson har også gitt viktige bidrag for forståelsen av alkohol som kulturelt og sosialt fenomen. Slike teoretiske bidrag er ikke brukt i forfatternes teoriutvikling om sosialisering i ruskonvensjoner. I dansk alkoholforskning er det i senere år kommet sentrale teoretiske bidrag for forståelsen av alkohol som rituelt og sosialt praksisområde: Vibeke Steffen i artikkelen Spiritus og ånd (1992), Kirsten Thue Skinhøys studie i forbrødringsritualer og rusmidler (1993) og Karen Elmelands doktorgradsavhandling om dansk alkoholkultur (1994). Spesielt Karen Elmelands bidrag om utvikling av ritualteori, og kontekstualisering av denne innenfor dansk alkoholkultur, savnes sterkt for en leser bosatt i Norge. Elmeland viser at også rusmiddel bruk i Danmark er et rituelt tabutema hvor det er vanskelig å gjennomføre refleksive dialoger med informanter og studieobjekter. For å bruke en annen sentral teoretiker om magien med sosiale konstruksjoner, symboler og ritualer, Pierre Bourdieu, så er det nett opp mangelen på verbal re flek sjon som gjør at slike rituelle og symbolske praksisområder er virksomme i sosiale kontekster. Når en unngår å tematisere det symbolske og rituelle skapes magien og virkning en i sosiale konstruksjoner. Forskning på alkoholbruk er nettopp en slik tematisering av Doxa og Habitus (for å bruke Bourdieus magiske ord) som virker dekonstruerende og øde leggende på sosiale konstruksjoner, identiteter og distinksjoner. Et slikt teoretisk utgangspunkt gjør rusmiddelforskning til en stor metodisk og etisk utfordring, spesielt når denne foregår blant barn i 6-årsalderen. Den teoretiske og metodiske utfordringen er nettopp fortolkningen av deltakernes manglende språklige refleksjon om egen bruk av alkohol og rusopplevelser. Dette er det dessverre bare mulig å gjøre gjennom teori som ser på fenomenet som et rituelt område. Det kreves derfor sterk kulturell kontekstualisering i lys av både teori og lokalkunnskap for å gi mening til informanters utsagn i form av intervju eller spørreskjema. Fortolkningsproblemet er like stort både i kvalitative og kvantitative intervjuteknikker. Mulighetene for feiltolkninger er enorme når en inngir seg på et overkodet symbolsk og rituelt praksisområde. Folk i hverdagslivet har heller ikke uten videre en refleksiv bevissthet om hvorfor Jeppe drikker. Fenomenet er uforklarlig med hverdagens språk og forståelsesmåter. Ludvik Holbergs komedie fra 1700-tallet er en svært avansert refleksjon i form av en mytologisk komedie om verdiene og meningen med hverdagens rusmiddelbruk. Det er nettopp ambivalensen i de kulturelle kodene som er hovedtema i komedien. Alkohol skaper både fornedrelsen i fattigdom for bonden og hellig gjøring av herr Jeppe i baronens seng. Begge deler er sosiale konstruksjoner, enten av Jeppe selv eller av baronen. Det er denne magiske kraften med den sosiale konstruksjonen av virkeligheten som Holberg spøker med i stykket. Jeppe på bjerget får 183
også i dag folk til å le og more seg i teateret både i Norge og Danmark. Dette tror jeg har å gjøre med at vi fortsatt skaper oss selv og hverandre gjennom ritualisert bruk av alkohol. Derfor er dette både svært spennende og positivt på en side men også farlig og negativt på den andre. Alkoholen utgjør en viktig grensemarkør for å markere identitet. Dermed vil kunnskap om bruken både føre med seg stigmatisering på en side men også helliggjøring av noe verdig på den andre siden. Rusmiddelbruk er i vår kultur et område for lek, eksperimentering, kreativitet og transformasjon et farlig område å utføre forskning på. Derfor er det i Norge strenge konsesjonsregler for å gjennomføre forskning på bruk av alkohol. Intervju eller bruk av spørreskjema blant barn og ungdom under 18 år i Norge krever godkjenning av Datatilsynet. Et slikt opplegg må også godkjennes av skoleledelse, lærere og av foreldrene for å bli gjennomført. Det er ikke lov å stille barn spørsmål om foreldrenes rusmiddel bruk. Derfor er det imponerende, sett med norske øyne, at forskerteamet har klart å gjennomføre et slikt metodisk opplegg i barne- og ungdomsskolen i Danmark. Bruk av intervju og spørreskjema blant 6-åringer ville for eksempel ikke få konsesjon hos det norske Datatilsynet. Det som er slående når en leser boka er nettopp den relativt store forskjellen det er mel lom Danmark og Norge når det gjelder både bruk av alkohol, holdninger til alkoholbruk og offentlige grenser for hva forskerne kan gjøre av studier i forhold til folks rusvaner. Dette viser seg også i institusjonelle forhold rundt offentlig forvaltning og forskning. For en ikke dansk leser er det mer slike opplysinger om dansk drikkekultur, alkoholforvaltning og alkohollovgivning som kunne vært mer utdypet i boka. Spennende informasjon og materiale blir for implisitt når boken er skrevet for danske lesere. Forfatterne har gjort et spennende utviklingsarbeid i å lage et metodisk design som gjør det mulig å skape datamateriale om barn helt ned i 6- årsalderen. Det metodiske opplegget er differensiert i forhold til ulike klassetrinn i skolen. Videre er det redegjort for hvilke spørsmål som er tatt opp med barn og ungdom i alderen fra 6 til 16 år. I prosjektet er det lagt ned et stort vitenskapelig arbeid med å designe surveyopplegget til de ulike alderspopulasjoner. Hovedutfordringen med dette opplegget er uansett oversettelsesproblemet mellom vitenskapens bevissthetsverden og de ulike barn og ungdommers bevissthetsverden. Den eneste måten å løse dette på er å gjennomføre mindre strukturerte intervjuer både med enkeltpersoner og grupper. Et slikt kvalitativt opplegg er brukt av Kirsten Thue Skinhøy i hennes studie av dansk ungdoms alkohol- og hasjbruk (1993). Et tilsvarende opplegg i denne undersøkelsen ville sikre høyere validitet og mer muligheter for å fortolke funn i undersøkelsen. I avslutningen drøftes f.eks. hvilke motiver og intensjoner dansk ungdom har med sin bruk av rusmidler. Forfatterne konkluderer med at det er vanskelig å finne noe entydig svar på om alkohol er en negativ eller positiv faktor i ungdommenes egenbevissthet. Mer bruk av kvalitative intervjuer og deltakende observasjon, som et supplement til surveyundersøkelsen, ville sikkert gitt bedre mulighet til å fortolke og kontekstualisere viktige funn om danske barn og ungdommers egenrefleksjon om bruk av språket, praktisk bruk av alkohol og sosialisering inn i alkoholkulturen. Videre ville sannsynligvis ritualteori gitt et annet analytisk ståsted til å fortolke ambivalensen til alkohol i dansk kultur. Bokas viktigste bidrag med ny vitenskapelig kunnskap og nye funn er kapittel 5 som behandler barn fra 6- til 9-årsalderen i barnehage til tredje klasse i grunnskolen. Hovedfunnet er at nesten alle barn i denne aldersgruppen har noe kunnskap om hva som menes med alkohol, de har selv smakt alkohol og denne utprøvning og smaking foregår sammen med foreldrene. Barna har også kunnskap om hvor mye de voksne må drikke av alkohol for å få ruseffekt. Barna har også forestillinger om at rus er en form for opplevelse. Mest overraskende er funnet 184
at flertallet av barn er negative overfor foreldrenes bruk av alkohol og at de selv ikke ønsker å bruke alkohol når de blir voksne. Denne kunnskapen om alkohol har barna fra egne foreldre og fra media. Dette bildet av barns bevissthet er ny kunnskap som viser at barn har et annet forhold til alkohol enn ungdom og at barn forandrer bevissthet og holdninger til bruk når de transformeres over i pubertet og ungdomsfase. I Norge viser Hilde Papes og Willy Pedersens studier liknende utviklingstrekk blant ungdom (1997, 1998). Pape viser også at ungdom i Norge forandrer bruken av alkohol når de går over til en fase mer definert som voksne. I følge hennes studier er et høyt forbruk av alkohol et trekk ved ungdomsfasen i livet i aldersgruppen 17 til 24 år. Høyt alkoholforbruk i ungdomstiden avtar når ungdom går over i mer voksne roller knyttet til arbeid og familieliv. Denne boka anbefales derfor som et viktig nytt forskningsfunn om barns bevissthet/refleksjon om bruk av alkohol. Videre er boka et spennende forsøk på å forene ulike teoretiske retninger innen utviklingspsykologi og sosiologi. Teoretisk og metodisk er dette et nyttig bidrag for å studere barn og ungdoms sosialisering til de voksnes ruskultur. Imidlertid savnes bruk av viktige danske teoretiske bidrag for forståelse av rusmiddelbruk som en moderne form for overgangsritual mellom barndom og voksenliv. Spesielt begrepet forbrødrings ritual, utviklet av Skinhøy og Elmeland, er et viktig bidrag til alkoholforskningen. Dette begrepet viser sammenhengen mellom jevnaldersosialisering og ritualets form og struktur. Ifølge Skinhøy og Elmeland er moderne ritualer egalitære med liten grad av form og struktur og i sterkere grad knyttet til åpne prosesser og løse relasjoner i vennegjenger. Tradisjonelle overgangsritualer som konfirmasjon og bryllup er mye mer fastlåste i en tradisjonell struktur og knyttet til formelle samfunnsinstitusjoner som familie, stat, skole og kirke. Det er nettopp differensieringen av både handling og institusjoner i moderne samfunnskontekster som fanges opp med begrepet forbrødringsritual. Det har derfor paralleller til Giddens struktureringsteori med å vise til at rusmiddelbruk er mer differensiert både som handling og som struktur/institusjon i samfunnet. Hovedfunnene i Sabroes og Lindgaards boka viser at barn i Danmark har en fase i livet før ungdomsfasen, som er mye mer styrt og innvevd i de voksnes verden med alkohol. Dette er ny kunnskap som er meget spennende. Spesielt når en ser dette funnet i lys av forskning som er gjort blant barn i Norge (se Henriksen og Sande 1995). Her har flere studier påvist den sterke sammenheng en det er mellom barn som ha fått smakt alkohol hjemme hos foreldrene og hvor mye det gjennomsnittlige forbruket blir når disse barna blir til ungdom. Barn som får smake alkohol hjemme hos for eldrene drikker mer ute blant jevnaldrene. Her er det mange spennende paralleller, men også forskjeller, mellom norske og danske barns omgang med alkohol når foreldrene er til stede. Derfor er denne boka en interessant tankevekker om barn og alkohol, men også et interessant innblikk i dansk alkoholkultur i de tusener av hjem med både barn og foreldre til stede. I Norge er det f.eks. vanlig med hjemme alene-fester. Dette uttrykket spiller på at både foreldrene og barna ønsker å ruse seg i lag med dem som er jevnaldrende. Foreldre liker ikke at barn er til stede og barn liker ikke at foreldrene er til stede når de eksperimenterer med alkoholrusen. Den fler-generasjonelle kon takten med bruk av alkohol er på veg ut i norsk kultur. Bildet fra Danmark ser ut å være forskjellig mellom barn og voksne i hjemmet når det gjelder den daglige omgangen med pils, vin og brennevinsflasker. Allan Sande 185
referenser Elmeland, Karen (1994): Dansk alkoholkultur. Rus, ritual og regulering. Institut for informations- og medieviden skab. Aarhus Universitet Henriksen, Øystein & Sande, Allan (1995): Rus, fellesskap og regulering. Oslo: Kommuneforlaget Pape, Hilde (1997): Drinking, Getting Stoned or Staying Sober. A general population study of alcohol consumption, cannabis use, drinking-related problems and sobriety among young men and women. NOVA Report 14/97. University of Oslo Pedersen, Willy (1998): Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget Skinhøy, Kirsten Thue (1993): Forbrødringsritualer og rusmidler. Ungdomsgruppens regulering af alkohol og hashbrug. Rapport 93:5. København: Socialforskningsinstituttet Steffen, Vibeke (1992): Spiritus og ånd. Minnesota-modellen som overgangsrite til Anonyme Alkoholikere. Tidsskriftet Antropologi 25. Nyhet från NAD AA i åtta länder Boken kan beställas från: Nordiska nämnden för alkoholoch drogforskning (NAD) Annegatan 29 A 23 FIN-00100 Helsingfors Finland tel: 358-9 - 694 80 82 fax: 358-9 - 694 90 81 e-post: nads@kaapeli.fi 186