Undsøkels solngsvan Innlednng MMI har p oppdrag fra Statens strlevn Kreftforgen gjomført en større spørreundsøkelse for kartlegge n norske befolknngens forhold tl solng solbeskyttelse. De undsøkelsen supplt med en m kvaltatv undsøkelse ungdoms holdnng tl atfd sola, utført Fshnet. Formlet ved undsøkelsene har vært f et best mulg bl adfdsmønstre, holdnng kunnskapsnv. Sola vr vktgste kl tl UV-strlng sm mengd med UV-strlng essenselt for kroppens produksjon vtamn D. Oveksponng kan mdltd resulte akutte kronske skad p hud, øyne mmunforsvar. Solbrenthet antagelg n akutte effekten oveksponng for UV-strlng folk flest kj tl. Av kronske effekt domn hudkreft, men s gr stær et alvorlg helseproblem relates tl eksponng for UV-strlng. Psonlge van forhold tl eksponng for sol utgjør n vktgste ndvduelle rskofaktor for UV-strlngsskad. Norge lgg beklagelgvs p tredjeplass vn nr t gjeld forekomst hudkreft, bare forbgtt New Zealand Australa. Det dfor pkrevet med tltak kan øke bevsstheten rundt helsefarene forbunt med UV-strlng, et ledd arbet med bedre uheldge statstkken har Helse omsorgspartementet vedtatt at vl ha en pmanent UV-varslngstjeneste. Departementet har bedt Statens strlevn om etable et system for varslng UVstrlng Norge kjente feml. De varslngstjenesten har forml g befolknngen nformasjon om UV-strlng, helssko solbeskyttelse. Forsknng ndk at solng barnerene særlg vktg for kreftrsko sene lvet, barn smbarnsforeldre dfor speselt prortte mlgrupp. MMIs data vs v at ungdomsgruppen særlg unge kvnn ga svar vek fra gjomsnttet n retnng at utsett seg for mye UV, beskytt seg mndre gr ofte solarum gjomsnttet. I tllegg mottar v en stor anl UV-dosen p fe, for mange gjeld tte und opphold p sydlge bredgrad d bor. Dfor barn, unge fen mest sentrale mlgruppene for tte arbet. Ambsjonen alts reduse forekomsten hudkreft andre helseskad forrsaket UV-strlng, gjom endre kunnskapsnv, holdnng solngsvan. Skal man klare endre atfdsmønstre m man komme kontakt med mlgruppene formdle relevant trovdg nformasjon, samt sksse tltak vrk trovdge gjomførbare nnenfor s kulturelle sosale kontekst. Dette betng kunnskap om ulke befolknngsgruppenes stuasjon, holdnng, norm vd. Dsse to undsøkelsene sles svært vktge redskap for t v arbet med begrense helseskane følg befolknngens atfd, holdnng tl solng.
Om undsøkelsene Henskten med MMI-undsøkelsen var kartlegge n norske befolknngens adfd ved, holdnng tl solng. Det ble totalt gjomført 1003 ntvju med et landsrepresentatvt utvalg befolknngen 15 r eldre. Noen spørsmlene undsøkelsen stlt tdlge tlsvaren undsøkels gjomført MMI for Kreftforgen. D t har vært mulg resultatene sammenlknet med resultatene fra tdlge r. Undsøkelsen ble gjomført oktob 2004. Undsøkelsen reg Fshnet ment g en kvaltatv nnskt unges holdnng motvasjon for atfd. Meton Fshnet benyttet seg var ulke form for workshops gruppesamtal. Mlet gjom ungdoms egne opplevels hstor fnne hvlke faktor bdrar tl at gruppen utvs stor rskoatfd forhold tl solng. Utvalget besto 2 grupp med ca. 12 ungdomm aln 15-24 har vært p solfe sste 18 mned, lk sole seg, en l bruk solarum. Forskjellen mellom gutt jent forhold tl motvasjon adfdsmønst gjor at Fshnet sklte gutt jent l gjomførngen. Begge undsøkelsene har bdratt tl kke hvlke budskap, med, argument, opplevels, stuasjon t aktuelt splle p for n fram tl mlgruppene p en mte kan oppleves relevant. De kunnskap gr et godt grunnlag for etable en nær kommunkasjon med ulke mlgruppene.
Hovedpunkt fra MMI-undsøkelsen - Nesten halvparten kvnn Norge sol seg mndre n tdlge. - Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn 2001. - Pson aln 15 24 r utmk seg negatvt ved at utsett seg for mye UV, beskytt seg mndre gr ofte solarum gjomsnttet. - Ungdom kvnn mest opptatt bl brune. - Holdnng tl sol solbeskyttelse endr seg løpet lvet, mye tyd p at nettopp fase lvet - sammen med kjønn - n mest utslagsgven faktoren forhold tl solngsvan solbeskyttelse. - M blr ofte solbrent. Omtrent hv tredje mann har bltt solbrent slk at han har flasset løpet t sste ret. - Det fortsatt først fremst solkrem med faktor brukes solbeskyttelse. - Undsøkelsene vs at mye kunnskap p plass, men at t langt dfra tl aktv solbeskyttelse.
Resultat Fltallet ønsk f ltt ell en god brunfarge nr sol seg Fltallet ønsk f ltt ell en god brunfarge nr sol seg Hvlke utsagnene jeg n les opp pass best for g dtt forhold tl sole g? Jeg ønsk f ltt farge 4 Jeg ønsk f en god brunfarge Jeg lk bl knallbrun Jeg kke opptatt f farge 4% 2 30% Ungdom Ungdom aln aln 15-24 15-24 r r mest mest opptatt opptatt bl bl brun. brun. 30% 30% oppgr oppgr at at ønsk ønsk f f en en god god brunfarge brunfarge mens mens 8% 8% lk lk bl bl knallbrune. knallbrune. M M pson pson ov ov 60 60 r r mndre mndre opptatt opptatt f f farge. farge. Vet kke N= 1003 S 3 Gr mann nn datagrunnlaget for undsøkelsen komm t tylg fram at ungdomsgruppen kvnn skll seg ut ved være m ntesst bl brune. Faktsk svar 8% responntene aln 15 24 r at ønsk bl knallbrune. Forskjellene mellom kjønnene komm s tylg fram p tte punktet. 35% mene undsøkelsen svar at kke ntesste bl brune.
Kun 18% befolknngen har brukt solarum løpet sste ret. Kun 18% befolknngen har brukt solarum løpet sste ret Hvor m ange gang har du tatt solarum løpet sste 12 m nene? Ingen 82% 1-4 gang 5-9 gang 10-19 gang 20-39 gang 40+ 9% De De tar tar solarum solarum hovedsak hovedsak yngre yngre kvnn kvnn (15-24 (15-24 r). r). Bruken Bruken solarum solarum øk øk s s ss ss lengre lengre nord nord mann mann bor. bor. De De bor bor Møre Møre Romsdal, Romsdal, Trønlag Trønlag Nord-Norge Nord-Norge bruk bruk solarum solarum ofte ofte ells ells lant. lant. De De ofte ofte syn syn bruk bruk s s ofte ofte solarum. solarum. Vet kke 0% N= 1003 S 4 Det store fltallet befolknngen bruk kke solarum. Men t bekymrngsfullt se at unge kvnn ovrepresentt s bruken solar. 19 % ungdomsgruppen bruk solarum m 5 gang ret 4 % benytt seg tte tlbut m 40 gang rlg. Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn 2001. Det har vært en markt nedgang bruk solarum sn 2001 Hvor m ange gang har du tatt solarum løpet sste 12 m nene? 82% Ingen 7 74% 9% 1-4 gang 8% 9% 5-9 gang 6% 5% 10-19 gang 6% 6% 20-39 gang 2% 40+ 0% Vet kke 5% 4% 2004 2001 1999 S 5
En stor anl befolknngen bruk aldr solarum len øk. Det s en klar tenns tl at n tunge solarebruken reduses. Omtrent en trel har brukt solarum har bltt rød ell solbrent. Omtrent en trel har brukt solarum har bltt rød ell solbrent Jeg vl n stlle g noen spørsm l om solng solarum sste 12 m ned. Hvor m ange gang har du bltt... Flt: Har tatt solarum sste 12 mned ( 195 stk) Ltt rød 29% Solbrent slk at du flass 4% Solbrent slk at t b svr flass 1-4 5-9 10+ 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% S 6 I løpet sste 12 mned har 644.000 nordm tatt solarum. Av dsse t 29% har bltt rø solngen solarum mnst en gang. Dette betyr at 186.000 nordm har bltt rø sole seg solarum t sste ret. Totalt rapport 29.000 pson ha bltt solbrent slk at flass nr har tatt solarum løpet sste 12 mned. Av dsse t rundt 19.000 pson opplys at har bltt solbrent slk at t b svr flass. Dette høye tall t beklagelg at s mange pfør hun solskad solar. De gruppene tar mye sol, hovedsak unge kvnn, s gruppene genelt sol seg mye blr da utsatt for store dos UV.
Vanlgste mte beskytte seg p benytte solkrem. Vanlgste mte beskytte seg p benytte solkrem P hvlken m te beskytt du g solen? Bruk solkrem med faktor Tar paus skyggen ell vekk fra solen mdt Bruk klær beskyttelse for hun Bruk solbrll Bruk solhatt Er korte td solen løpet en dag Annet Beskytt meg kke speselt Vet kke 1 9% 8% 7% 4% 0% 15% 74% Kvnn Kvnn flnke flnke tl tl bruke bruke solkrem solkrem m. m. 8 8 kvnnene kvnnene bruk bruk t t mot mot 65% 65% mene. mene. Folk Folk aln aln 25-39 25-39 r r med med høy høy nntekt nntekt høy høy utdannelse utdannelse bruk bruk s s større større grad grad solkrem solkrem beskyttelse. beskyttelse. Folk Folk aln aln 15-24 15-24 ov ov 60 60 r r oppgr oppgr større større grad grad at at kke kke beskytt beskytt seg seg speselt speselt (2 (2 for for begge begge gruppene). gruppene). N= 1003 S 8 De unge lgg p snttet nr t gjeld bruk solkrem, men faktor, meng hyppghet p smørngen komm kke fram datamatalet. Det mdltd vdt mke seg at hele 23 % gruppen 15-24 r svar at kke beskytt seg speselt solen. M betylg drlge tl smøre seg med solkrem med faktor kvnn henholdsvs 65 % 83 %. Svært f oppgr at korte td solen løpet en dag for begrense eksponngen for UV-strlng. I t hele tatt t lten sprednng solbeskyttelsestltakene. Solbrllebruken s oppsktsvekken lten, men tte kan ha sammenheng med at t kke oppfattes et solbeskyttelsestltak responntene undsøkelsen. De med høy utdannelse b flnke tl smøre seg benytt hyppge andre vrkemdl paus fra solen, klær, solhatt oppsøk skygge.
Vanlgste mte beskytte barna p benytte høy faktor p solkremen. Vanlgste mte beskytte barna p benytte høye faktor p solkremen Hvs du har barn m ellom 0-10 r, beskytt du barna p en annen m te g selv, tlfelle hvordan? Flt: Har barn aln 0-10r (232 stk) Bruk solkrem med høye faktor 55% Smør nn med solkrem ofte 35% Bruk klær beskyttelse for hun 26% Pass p at benytt solhatt Beskytt p samme mte meg selv Pass p at opphold seg m skyggen 15% 1 10% Pass p at bruk solbrll Annet Vet kke N= 232 S 9 Bevsstheten rundt t beskytte barn mot sol s ut tl være ganske god. Det god sprednng solbeskyttelsestltakene anvens fle tltak brukes parallelt. Det s ut tl at med høy utdannelse skll seg postvt ut s h. Smbarnsforeldre lkevel en prortt gruppe for t v arbet ett t vktg etable adfdsmønstre ung ald.
Ov 50% befolknngen har bltt solbrent løpet sste 12 mnene. Drøyt 50% befolkngen har bltt solbrent løpet sste 12 mnene Jeg vl n stlle g noen spørsm l om solng ute solen sste 12 m ned. Hvor m ange gang har du bltt... Ltt rød 47% 6% Solbrent slk at du flass 19% Unge Unge aln aln 15-24 15-24 m m har har b b bltt bltt ofte ofte rø rø solbrente solbrente sste sste 12 12 mnene. mnene. Solbrent slk at t b svr flass 12% 1-4 5-9 10+ S 11 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% M 50 % befolknngen Norge har bltt solbrent løpet t sste ret. M blr ofte brent kvnn, noe nok kan relates tl at genelt drlge kvnn tl beskytte seg mot sola. De unge, s gla sole seg s gjne vl bl brune, s br seg mest. 2 responntene kategoren 15-24 r rapport at t sste ret har bltt s solbrent at t b svr flass. Dette beklagelg sn v vet at solbrenthet en faktor klart øk sjansen for utvkle hudkreft. Nærme 60% befolknngen har vært syn sste fem rene. Nærme 60% befolknngen har vært Syn sste fem rene Hvor m ange gang har du vært p fe Syn tlbrakt m ye td solen løpet sste 5 rene? Ingen 4 1 16% 2 3 4 5% 12% 10% S S v v nærme nærme p p ulke ulke undgrupp undgrupp fnn fnn v v at at unge unge aln aln 15-24, 15-24, folk folk bor bor Oslo, Oslo, med med høy høy utdannelse utdannelse høy høy nntekt nntekt har har vært vært Syn Syn ofte ofte n n øvrge øvrge l l befolknngen. befolknngen. 5+ 16% Vet kke N= 1003 S 12
Igjen utmk unge seg. De gangen aktvt resen tl solrke omrd. Dette kombnt med drlge solngsvan gr gruppen høy eksponng for UVstrlng. De fleste bruk solkrem med høye faktor syn. De fleste bruk solkrem med høye faktor Syn Beskytt du hun p en annen m te Syn Norge, tlfelle hvordan? Bruk ofte solkrem med høye faktor 65% Er korte td solen løpet en dag Tar ofte paus skyggen Bruk ofte klær Bruk ofte solhatt M nøye med smørng Bruk solbrll Bruk aftsun-krem/fuktghetskrem om kv eln Annet 6% 5% 5% 5% 2% 0% Gjør kke noe annles 27% Vet kke N= 626 S 13 65 % spurte svar at p fe solrke omrd bruk solkrem med høye faktor bruk hjemme Norge. Kvnn s utlant langt flnke m tl beskytte seg, sammenhengen med tallene for solbrenthet gjen tylg. Utov bruk solkrem med høy faktor t lte aktvt gjøres for beskytte seg mot solen Andre tltak oppsøke skygge bruke lette klær t svært f s benytt seg. Det bemkelsesvdg at hele 27 % spurte, 32 % alle resen m, svar at kke beskytt seg annles Syn hjemme. Fen resen forsvar alts sn plass speselt prortt mlgruppe for Kreftforgen Strlevnets arbed. Ingen unge oppgr at redus tn solen nr fe, mens folk aln 40-59 r b flnke tl være skyggen tl bruke klær.
Mest vanlge kld tl nformasjon om solng solbeskyttelse TV, rado, s ukeblad. Mest vanlge kld tl nformasjon om solng beskyttelse TV, rado, s ukeblad S 15 Hvor fr du nform asjon om solng solbeskyttelse dag? TV-prram Avsartkl Artkl ukeblad Reklame/annons Apotek Famle Rado-prram Meda genelt Informasjon p produktet Fastlege Kreftforgen V Intnett Solarum Hudple Skole Statens strlevn Jobb/kolleg Parfym/forretnng d produktene selges Erfarng/egen kunnskap Sykehus/helsestasjon Fr ngen nformasjon Resebyr Annet Vet kke 3 29% 22% 2 12% 7% 7% 5% 4% 2% 2% 0% 0% 15% N= 1003 Datamatalet tls at kvnn med høy utdannelse orent seg brest nr t gjeld nformasjon om solng solbeskyttelse. TV-prram, sartkl, artkl ukeblad reklame/annons domn kld for type nformasjon. Apotek har s en noks stk possjon formdl solngs tps. Svarene vs s at unge mndre grad orent seg meda om slke spørsml. Famle komm dmot ganske høyt for gruppen 15-24 r. Anlen unge svar vet kke p 23 %. Dette kan ndke at gruppen har lten bevssthet p nnhentng solnformasjon, at t kke en l vurdngsgrunnlaget nr forhold seg tl sol solng. Bare en prosent spurte hevd kke fr nformasjon om solng solbeskyttelse. Dette betyr at tlgangen p slk nformasjon oppleves bredt tlste. Skol helsestasjon oppleves mdltd kke sen slk nformasjon. Dette bør t jo gjøres noe med sn man dsse nsttusjonene har god bred kontakt med barn unge. Skolen en vktg arena for g nnformasjon stmule tl aktv solbeskyttelse bevssthet rundt UV-strlng. Det komm kke fram undsøkelsen hvem kl for n nformasjon responntene s fnn ulke meda. Og t rmelg anta at b Kreftforgen Strlevnet kan være opphet tl mye n nformasjonen formdles meda, apotek andre.
Kreftforgen Statens strlevn oppleves mest pltelge sen. Kreftforgen Statens Strlevn oppleves mest pltelge sen Jeg vl n lese opp noen sen nform asjon om solng solbeskyttelse vl at du angr hvor pltelg du opplev n nform asjonen du fr. Kreftforgen 64% 27% Statens strlevn Apotek Fastlege 55% 5 50% 30% 26% 35% TV-prram Rado-prram Avsartkl 12% 1 7% 50% 49% 56% Artkl ukeblad 4% 40% Reklame/annons 2% 28% S 16 Meget pltelg Ganske pltelg P spørsml om hvor pltelg responntene opplev ulke kld tl nformasjon om solng solbeskyttelse komm Kreftforgen, apotek Strlevnet ut p topp. De vurdngen les stort sett alle har svart, men Strlevnet komm noe svake ut blant unge, all eldste med l utdannng. Dsse gruppene har mdltd høy grad tllt tl apotekene tte jo en kanal b Strlevnet Kreftforgen alle bruk tl formdle nformasjon om solng solbeskyttelse. Ikke ovrasken nyt s fastlegen god tllt hos befolknngen, s blant yngste. Fastlegen dfor en formdlngskanal bør nnlemmes arbet med endre folks holdnng tl solng solbeskyttelse. Tv rado plass seg enda m mot mdten rangngen klds pltelghet. Ov 60 % svar at opplev Tv rado pltelge sen nformasjon om solng solbeskyttelse. Dette kan henge sammen med at nformasjon om sol, solplee tlhøren produkt aktvtet stor grad formdles gjom prram har ganske stor grad redaksjonell legtmtet tyng. Gruppen aln 15-24 r v har sett kke speselt opptatt hente slk nformasjon mene. De skll seg s ltt ut vurdngen pltelgheten tl rado tv-prram hovedtyngn svarene, 45 %, lgg p lte pltelg. B sartkl artkl ukeblad plass seg mot mn pltelghetsvurdngen. Mange ans slke artkl for være ganske pltelge, da særlg sartkl, men t s en stor gruppe skeptske tl dsse karakts m lte pltelge.
Reklame komm svakest ut, men enkelte segment befolknngen forhold seg tl reklame en pltelg kl for nformasjon om solbeskyttelse. Faktsk svar 34% kvnnene undsøkelsen at ans reklame/annons en ganske pltelg kl. Folk opplev at sol seg mndre n tdlge. Folk opplev at sol seg mndre n tdlge Hvs du sam m enlgn m ed for fem r sn, sol du g m dag, m ndre dag, ell lke m ye dag for fem r sn? Jeg sol meg m n tdlge 1 Jeg sol meg mndre n tdlge Jeg sol meg lke mye n jeg har gjort tdlg 38% 5 Det Det særlg særlg kvnn kvnn sol sol seg seg mndre mndre n n tdlge. tdlge. S S v v dmot dmot p p aldsgruppen aldsgruppen 15-24 15-24 r, r, sol sol hele hele 4 4 seg seg m m tdlge. tdlge. Vet kke N= 1003 S 17 Hvs du sam m enlgn m ed for fem r sn, sol du g m dag, m ndre dag, ell lke m ye dag for fem r sn? Jeg sol meg m n tdlge 1 15% 12% Jeg sol meg mndre n tdlge 38% 4 48% Jeg sol meg lke mye n jeg har gjort tdlg 3 3 5 Vet kke 7% 12% 2004 2001 1999 S 18
P spørsml om man sol seg m, mndre ell lke mye dag for fem r sn kan t se ut t aln, dmed fase lvet n faktoren gr uttellng h. I sntt svar 38 % spurte at n sol seg mndre tdlge, mens 5 oppgr at sol seg lke mye før. Det særlg kvnn sol seg mndre n tdlge. 43 % aldsgruppen 15-24 r sol seg m tdlge. Ungdom en fase lvet hvor man begynn aktvt sole seg tte antagelg grunnen tl at man svar at man sol seg m tdlge. Alts kke s mye endrng solvan etablng slke van for n yngste gruppen undsøkelsen. Å beskytte seg med klær skygge oppfattes vktgst for mnske rskoen for hudkreft. Å beskytte seg med klær skygge oppfattes vktgst for mnske rskoen for hudkreft Jeg skal n lese opp noen forholdsregl m an kan ta for beskytte seg m ot solen. I hvlken grad tror du dsse forholne kan m nske rskoen for f hudkreft? Beskytte seg med klær skygge 59% 32% Unng sol mdt p dagen 4 39% Unng solarum 39% 37% Bruke solkrem med faktor 38% 50% S 19 Meget stor grad Ganske stor grad Å beskytte seg med klær oppsøke skygge oppfattes vktgste tltakene for mnske rskoen for hudkreft. Svarene undsøkelsen gr s uttrykk for at responntene vet at solkrem kke t mest effektve solbeskytten tltaket. De unge har s go kunnskap om hvlke forholdsregl kan mnske rskoen for f hudkreft. Undsøkelsen vs at befolknngen har ganske god forstelse hvlke tltak redus eksponngen for UV-strlng, samtdg v har sett at kunnskapen lten grad anvens tl aktvt beskytte seg mot solen. Utfordrngene t v arbet lgg dfor f omsatt kunnskapen tl aktv handlng.
Hovedpunkt fra Fshnets kvaltatve ungdomsundsøkelse Undsøkelsen reg Fshnet ment g en kvaltatv nnskt unges holdnng motvasjon for atfd. Meton Fshnet benyttet seg var ulke form for workshops gruppesamtal. Mlet gjom ungdoms egne opplevels hstor fnne hvlke faktor bdrar tl at gruppen utvs stor rskoatfd forhold tl solng. I Fshnets undsøkelse nnrømm ungdommene gjne at solng først fremst handl om utseen ønsket om være brun dmed sunn attraktv. Det være brun oppleves en vktg l alene for skjønnhet, helse attraktvtet. Vken jentene ell guttene synes blekt sexy, men t skal hell kke være for solarumsbrunt. Dette stemm godt ovens med tallene fra MMI, d all fleste svar at ønsk f ltt farge ell en god brunfarge. Ogs Fshnets undsøkelse vs at ungdommen kunnskapsrke, men kke speselt bevsste p farne ved tung solng. Tvt mot nnrømm ungdommene at bevsst foretrekk høyrskoatfd ford t m effektvt sole seg nr solen stkest ( Blr kke brun om jeg gr ut først 15-tn om ettmddagen ). Ungdommen vet alts om, men velg kke bekymre seg for, kreftfaren forbunt med solng. Det utseen velvære man opptatt fleste red for solbrenthet stygge mk for kreft. Jentene s bekymret for rynk. Dette jo s solskad nr t fnnes slke refans har v et grunnlag v kan bygge t v nformasjons- holdnngsarbet p. Bortsett fra solkrem med faktor solbrll, t f ungdommene gjør noe aktvt for beskytte seg mot stk sol. De fleste s fr n beste solen mdt p dagen, gr hell kke ut solen. Solkrem benyttes først fremst for f en fne brunfarge unng solbrenthet, kke for beskytte hun mot skad p lang skt. De fleste bruk krem, men t framkomm MMI-undsøkelsen slurv ofte guttene. F guttene s bruk krem nr sola Norge, men fleste s bruk t Syn. Mange speselt opptatt beskytte ansktet nesten alle s bruk stke solfaktor ansktet andre sted, ford har opplevd at lette blr brent d. Jentene tllegg opptatt reduse sjansene for f rynk. Arena Guttene sol seg om men s solng hovedsak knyttet tl lek, fest, moro t sosale. De vl s bl brune, men t kke solng sdan aktvteten. Kanskje tte noe rsaken tl at gutt s lte flnke tl smøre seg med solkrem. Jentene sol seg nr helst, hvor helst nr anlednngen byr seg. Solngen ofte mlet seg selv. Man sol seg om men ell før men for f grunnlagsfarge. Det en oppfatnng at grunnlag ( form for eksempel solarum) beskytt hun und solng p men. Refans Deltagne undsøkelsen fortell at s lenge noen tylg vet hva snakk om kan være potenselt trovdge kld selv om kke leg ell ekspt.
Særlg foreldre famle trekkes fram trovdge mye brukte kld forhold tl solng solbeskyttelse. Ekspt forske leg s p toppen pltelghetsvurdngene hos alle. Guttene stol tllegg s mye p egne vs farng. En l nformasjon komm fra meda, rykt reklame. Dette tllegg ungdommene selv kke speselt stor vekt, men nnrømm at t nok med p pvrke. Erfarng Ungdommenes farng med solng først fremst knyttet tl go mnn sosale opplevels sola, p strann, Syn, m ell pske. Guttene legg vekt p fest, alkohol, lek moro, jentene m p følelsen husk fra strann, syn hvordan selv følte seg. Alt alt t postve mnn gle forbns med solng, men mange har s mnn knyttet tl smte solbrenthet. Speselt guttene husk tte. Asprasjon Det føle seg vel n stkeste motvasjonen for solng fleste men at solng har mange postve sd. Man føl seg pgg opplagt, noen føl seg s sunn frsk ett solng. Ungdommene fortell at ønsk oppn velvære ved føle seg attraktv, frsk bekymrngsfr. Jentene s opptatt f oppmkhet selvtllt. Brun hud = pent utseen = m oppmkhet = bedre selvtllt = god følelse. Det nok s vktg at selve stuasjonen attraktv. Solngen preget sosalt samvær oppleves g et fyssk velvære d da. Oppsumng Fshnets undsøkelse Ungdom en rskruppe m opptatt ytre umdlbar, fremfor ndre langsktg helse. De stadg m aktve forbruke solf, res større grad andre p f d sol badng sentrale element. De har genelt m td lyst tl være ute solen, s hjemme Norge, bruk større grad andre solarum gjom ret. Omgvelsenes kr forventnng om at man skal være brun ta vare p stt utseen preg mlgruppens atfd stk grad. Dette behovet oppleves stke frykten for fremtdg helse. Fremtdge eventuelle helseproblem oppleves kke relevante ell truen, tl tross for at har kunnskap om rskoen ved oveksponng solen. De undsøkelsen gr en nnskt hvlke vurdng farng gruppen har forhold tl solng solbeskyttelse. Kunnskapen om ungdommenes farng vdgrunnlag nødvendg for kunne etable en god kommunkasjon med mlgruppen. Løsnngen kan være koble forebyggen atfd tl ungdommens ml om velvære. Utfordrngen lgg knytte ungdommenes egne farng vd tl vre ml om endret atfd form bedre solbeskyttelse.
Avslutnng Hele befolknngen kan les nn mndre grupp med egne sosale kulturelle normsett vd. De store kulturelle sosale varasjonene gjør t nødvendg segmente nnhold formdlngsarbed ett kunnskap om ulke mlgruppenes lvsstuasjon, norm vd. Det adfdsmønstre man tar skte p endre t vdt mke seg at tte komplekse forhold t vl ta td pvrke. For kunne bygge opp en god kommunkasjon, t vktg kke dsse norm vdsettene, hvlke kanal orente seg gjom. Grupp kultur fn rsko trd med sne kulturelle norm n sosale organsasjon. Opplevelsen rsko alts stor grad subjektv kontekstuelt betnget. Den sosale kulturelle sammenhengen ndvt befnn seg med p danne kontekst beslutnngsgrunnlag, fnng rsko m dfor alltd forsts en sosal kulturell sammenheng. Folks vken rskoforstelse manglen endrng adfsdsmønstre, skyls alts kke nødvendgvs uvtenhet, men kan være et resultat at legg andre forhold tl grunn for sn rskovurdng eksptene. Resultatene undsøkelsene forelgg en klar ndkasjon p tte. Selv om folk bevsst p rskofaktorene følg t hvken automatsk ell naturlg at kunnskapen result endret adfd. Arbet med endre adfdsmønstre holdnng tl solng solbeskyttelse vl møte en rekke utfordrng knyttet tl tte. Helsskoen forbunt med UV-strlng en fare t forbeholdt enkelte fagmljø kunne mle gjøre omfanget. P mten kan t oppst store stand mellom eksptenes befolknngens vurdng rskoen solng utgjør. Det vanlg at folk suppl eksptenes objektve rskovurdng med en rekke subjektve faktor nr gjør sn egen vurdng rskoen. Opplevelsen en rsko akseptabel heng blant annet om man fortrolg med, har gle ell nytte n rskofylte aktvteten. Dette jo absolutt gjelne for eksponng for sol. Folk har gle sole seg ønsk bl brune. Kunnskap om konsekvensene om dsse umdlbare ell langsktge kan s vrke nn p vurdngene en rsko. Umlbare konsekvens m skremmen arbet med endre solngsvan bør dfor rette en l fokus p umdlbare effektene oveksponng for UV-strlng. De sosale kulturelle normene vne var t samme gjør arenaene hvor dsse komm tl uttrykk. En sentral forutsetnng for pvrke holdnng atfdsmønstre klare fnne fram tl b norm- vdsettene arenane d dsse opptr. De to undsøkelsene h omtalt s mte vktge vktøy for t v arbet med endre folks holdnng tl solng.