Papirløse migranter og mental helse Christina Brux Mburu, Stipendiat Avdeling for Samfunnsmedisin Universitetet i Oslo
Pasient: Vi har ingen sted å bo og ingen arbeid eller inntekt. Vi lever i skjul og frykter alltid å bli deportert. Vi har vært borte fra våre hjem og familier ganske lenge og føler oss elendige i Norge, men har ingen mulighet for å dra tilbake. Vi er mennesker akkurat som dere, men nektes alt det dere har. Vi forstår at dere prøver å hjelpe på de måtene dere sier dere kan, at dere vil vi skal prøve å glemme vanskelighetene nå en stund og fokusere på de tingene dere sier vi kan gjøre noe med, men kanskje dere kan forestille dere å være i vår situasjon, bare prøv å tenke dere hvordan det er og fortell oss så, helt ærlig, hva dere ville gjort?
Psykolog: Du har rett. Vi er ikke i deres situasjon, og nettopp derfor kan vi ikke svare på det spørsmålet. Men vi er profesjonelle helsearbeidere som har erfaring på våre felt, og selv om vi ikke har arbeidet før med mennesker i nøyaktig deres situasjon så har vi hjulpet mange andre som har opplevd krise, vold, død og vanskelige situasjoner, som sover dårlig og har høyt stressnivå, og som mister håpet og føler seg hjelpeløse mennesker som opplever noen av de samme problemene som dere beskriver. Dere bør bruke oss som de profesjonelle hjelpere vi er, og bruke de formene for hjelp vi tilbyr, for vår erfaring tilsier at selv om dere er i en veldig vanskelig situasjon, så finnes det måter å håndtere stresset på og oppleve økt kontroll, bedre søvn, færre mareritt, mindre smerte.
Pasient: Vi er takknemlige for dette, men det vi virkelig trenger er hjelp. Vi kommer hit og spiser sammen og snakker. Dere gir oss informasjon om søvn, for eksempel, og ber oss dele med hverandre hva vi synes hjelper. Men dette er noe som vi allerede vet og allerede gjør. Vi er ikke syke. Vi trenger ordentlig hjelp med våre virkelige problemer, men ingen ser oss eller bryr seg. Dere burde fortelle regjeringen, fortell politikere fortell dem det vi har forklart deg, om vår situasjon og hvordan vi lever. Som du sa, dere er ikke i vår situasjon dere får respekt som leger og helsearbeidere kanskje de lytter til dere.
Hva betyr det å være «papirløse»? Hvem er «de papirløse»? Mennesker som befinner seg i landet uten lovlig opphold Hoveddelen regnes å være tidligere asylsøkere Ca. 18 000 (i 2006)
Rettigheter Arbeid Høyere utdanning Sosiale tjenester Økonomisk bistand Bolig Helsehjelp utover «øyeblikkelige hjelp» og «helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente»
Psykiske helseutfordringer blant papirløse migranter Helseskadelige levekår Svært begrenset rettigheter/tilgang til psykisk behandling Bakgrunn som asylsøkere og traumatiske erfaringer Sosial isolasjon og eksistensiell utrygghet
Man blir raskt deprimert og så, siden, synker man bare lavere og lavere. Det å hele tiden føle seg uønsket og avvist, å se hva andre har og vite at det er bestemt at det kan ikke du ha, å leve med konstant smerte slik du har gjort i lang tid, og frykte at framtiden bare vil by på mer av det samme, å være kilt fast i tiden, så maktesløs og innesperret Jeg er så trist og mismodig, føler meg mer hjelpeløs enn noen gang, og jeg mister håpet. Det er i sånne stunder jeg spør Gud «Hvorfor?»
Psykososiale helsetiltak ved Helsesenteret for papirløse migranter Prosjekt psykisk helse: forbedre psykiske og psykososiale helse, forebygge forverring av alvorlig psykisk lidelse og styrke pasientenes mestringsevne og ressurser Forbedre det individuelle psykiske helsetjenestetilbudet Utforsk muligheter for gruppebaserte behandlingstilbud Legg til rette for selvhjelps- og likemannsarbeid Utfordringer og muligheter Traumatisk stress Å slippe sosiopolitiske dimensjoner inn i det terapeutiske rom Eksistensiell usikkerhet og sosial isolasjon som terapeutiske tema
Takk
MENNESKER I LIMBO - ikke glem oss
Muligheter i møte med papirløse migranter Ruth Abraham Psykiater Lovisenberg Diakonale Sykehus
Disposisjon Hvem snakker vi om? Helsesenter for papirløse migranter Symptomer/suisidalitet Refleksjoner
Hvem snakker vi om? Heterogen gruppe Traumatiserte Føler seg avvist Simulanter?
Helsesenteret for papirløse migranter Etablert 03.2009 Behandlet 879 pasienter i 2016 Siden oppstarten i 2009 har senteret behandlet 3800 pasienter fra 114 ulike land og gjennomført over 18 000 konsultasjoner.
Helsesenteret 180 aktive frivillige i 2016 bestående av psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, leger (ulike spesialiteter som for eksempel gynekolog, psykiater, nevrolog), jordmødre, bioingeniører, farmasøyter, tannleger, tannpleiere og miljøarbeidere, inkludert cirka 40 frivillige telefontolker.
Migrasjon Flukten gjennom 2-7 land før de når destinasjonen Trafficking Traumer Krenkelser/voldtekt Opplevd at andre ble utsatt for grov traume/død
Vanlige symptomer Angst og depresjon PTSD: depresjonssymptomer Psykosesymptomer Suicidaltanker Sorg og savn over det de forlot Skyld og skam for å ha overlevd M.m.
Suicidalitet De samme risiko og beskyttende faktorer + Traumer + Kultur og religion som kan være beskyttende men av og til risikofaktor + Starte et nytt liv i ett fremmed miljø
Beskyttende faktorer Nye muligheter Håp om framtiden Mindre opptatt av diskriminering Annerledes normalitetsbegrep Sosialt nettverk Religion
Hvorfor suicidal Håpløshet, desperasjon, depresjon og psykose Suicid oppleves som en løsning
Antall selvmord Det registreres ikke som det skal På helsenteret: ca. 2 per uke med suicidale tanker og 2 per måned med planer Enkelte «forsvinner». En europeisk kartlegging viser at selvmord er den hyppigste dødsårsak bland asylsøkere ( S.Torensen Kocabas 13.04.15)
Suicidalitet 2 Suicidalitetsvurdering er viktig og krevende Risiko for «underrapportering» av symptomer Pga. sykdomsforståelse og uttrykk samt religiøse forestillinger
Vurderinger/etikk De som vurderes som «simulanter» skal også bli hørt og beroliget Asylsøkernes historie er ikke alltid riktig men deres angst og lidelse er oftest reel Etisk bevissthet og refleksjon er en sentral del av alle sider av legens yrkesutøvelse
Vurderinger Ikke være portvakt eller Forlenget arm av UDI
Henvisninger Akutt innleggelser «Second opinion» somatisk DPS
Legeerklæring Bekreftelse på egen identitet og smerte Pasienten har rett til legeerklæring De holder avtaler og fortsetter å møte opp selv etter at de får legeerklæring
Hjelper legeerklæring? Anførsel om suicidfare gir ikke grunnlag til opphold Reaksjonene på et knust håp vil kunne være fatale (UNE)
Relasjonen mellom individ og kliniker Kulturelle og etniske faktorer påvirker følelsemessige reaksjoner hos både terapeut og pasient i psykoterapi (Comas-Diaz 91) Overdreven mistenksomhet og overdreven fokus på forskjeller i etnisitet kan hindre en arbidsalleanse i å fungere Behandler bør reflektere over og vurdere om hun/han kan forstå pas, og hvilken mulighet hun/han har å sette seg inn i pasients perspektiv og situasjon
Rettigheter etter Norsk lov Grunnloven 110c :respektere og sikre menneskerettighetene. I Europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 2 er retten til liv beskyttet Retten til helse er beskyttet i artikkel 12 i konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
Rettigheter Pasientrettighetsloven gjelder for alle som oppholder seg i landet, også dem som er på ferie, jobb, gjennomreise eller er i landet ulovlig. 1-2.
Legeforeningens status rapport (05.2008) Klargjøring av papirløse innvandreres rett til helsehjelp : Myndighetene må sørge for at papirløse kan få dekket sitt behov for nødvendig helsetjenester, også utover øyeblikkelig hjelp.
Status rapport (mai 2008) De må gjøres kjent med sine rettigheter, herunder om helsepersonells taushetsplikt og helsevesenets organisering generelt. Det må etableres praktiske ordninger for hvordan gruppen skal få tilgang til relevant helsehjelp og medisiner.
Opprop rett til helsehjelp for papirløse 28.01.15,Legeforeningen m.fl. skrev under: «Vi oppfordrer regjeringen til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper»
Refleksjoner Humanitær bistand bestående av legehjelp er ikke ulovlig. (5. ledd i Utlendingsloven 108. Denne loven trådte i kraft 1.1. 2010.?)
Refleksjoner Overrasket over at ikke flere tar livet sitt Vi trenger å lære oss en «holistic approach» slik som vi jobber på helsesenter Flerkulturell gruppe på Lovisenberg
Refleksjoner Helserettigheter som ett instrument i innvandrings politikken??
Takk for oppmerksomheten
Appellanter: - Papirløs, representant fra Mennesker i Limbo - Sturla Stålsett, prest og professor ved Menighetsfakultetet i Oslo - Olaug Bollestad, stortingsrepresentant, KrF - Kjersti Toppe, stortingsrepresentant, Sp - Carl-Erik Grimstad, stortingsrepresentant, V - Arne Viste, aktivist for papirløses rett til å jobbe - Iren Mari Luther, Fagforbundet - Eivind Valestrand, leder for Norsk medisinstudentforening Arrangører: Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, Mennesker i limbo, Antirasistisk Senter Tilsluttede organisasjoner: Norges Røde Kors, Foreningen av tolvte januar, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, Vergeforeningen Følgesvennen, Refugees Welcome Norway, Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), Islamsk Råd Norge, Norges Kristne Råd, Norsk medisinstudentforening Leger Uten Grenser (MSF), Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Fellesorganisasjonen, Unge Venstre, AUF, Den norske legeforening