NORSKE ALLMENNLEGERS UTFORDRINGER I MØTE MED PAPIRLØSE MIGRANTER

Transkript

1 NORSKE ALLMENNLEGERS UTFORDRINGER I MØTE MED PAPIRLØSE MIGRANTER Konferanse Minoritetshelse Oslo 5.mai.2011 Svein Aarseth, fastlege, leder Oslo legeforening Trygve Kongshavn, fastlege Fjell legesenter

2 TERMINOLOGI NOMENKLATUR OG DEFINISJONER

3 TERMINOLOGI Udokumenterte innvandrere Papirløse migranter Ulovlige migranter Ulovlige fremmede Ingen er ulovlige! Svein Aarseth Side 3

4 NOMENKLATUR Papirløse flyktninger Papirløse innvandrere Ulovlige innvandrere Ulovlige migranter Papirløse migranter sans papier undocumented migrants

5 Definisjon. Hvem er papirløse migranter? Vi snakker om en gruppe mennesker som oppholder seg i et land uten å ha rett til å være der Asylsøkere som har fått avslag Falske visum/oppholdstillatelser Visum/oppholdstillatelse utløpt Folk som har tatt seg ulovlig inn i landet Ofre for menneskehandel/traficcing

6 LOVVERK

7 INTERNASJONALE KONVENSJONER Menneskerettserklæringen fra 1948 slår fast at retten til helse er en menneskerett FN s Barnekonvensjon gir gravide og barn opp til 18 år rett til helsetjenester på linje med andre selv om man ikke har lovlig opphold. FN s konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter anerkjenner retten for enhver til å ha den høyest oppnåelige helsestandard både i fysisk og psykisk henseende.

8 NORSK LOV OG FORSKRIFT Menneskerettighetsloven fra 1999 Implementering av internasjonale konvensjoner i norsk lov. (eks Sverige har ikke gjort dette) Pasientrettighetsloven. (Rett til helsehjelp i Norge reguleres spesielt av denne loven) Alle som oppholder seg i Norge har rett til nødvendig helsehjelp etter 2.1, men ikke alle har generell rett til helsehjelp. Prioriteringsforskriften Pasientrettighetslovens kapittel 2 med unntak av 2 1 første ledd, gjelder bare for personer som enten har fast bopel eller oppholdssted i riket Helsepersonelloven.. nødvendig helsetjeneste Kommunehelsetjenesteloven.. påtrengende nødvendig Smittevernloven 6,1 Smittevernhjelp for allmennfarlige smittsomme sykdommer er gratis for alle - også de uten lovlig opphold Hovedregel om taushetsplikt

9 NORSK LOV OG FORSKRIFT Utlendingsloven 108, tredje ledd: Med bot eller med fengsel inntil tre år straffes den som forsettlig hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller i annet land som deltar i Schengen-samarbeidet. Foreslått endring : (ot.prop nr 22 foreslås det 108 nytt femte ledd: Den som yder humanitær bistand til utlendinger som oppholder seg ulovelig i riket skal ikke kunne straffes med mindre har til hensikt å hjelpe utlendingen til å unnlate seg plikten til å forlate landet eller vanskeliggjøre myndighetenes muligheter til en få til en utsendelse.

10 ETIKK

11 LEGEFORENINGS ETISKE REGLER FOR LEGER En lege skal verne menneskets helse. Legen skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe syke til å gjenvinne sin helse og friske til å bevare den. Legen skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og samfunn.

12 HELSEMINISTEREN 2. MARS 2010: Regjeringen har i dag bestemt å starte et arbeid med klargjøring av bestemmelsene om rett til helsehjelp for personer uten lovlig opphold i landet. Jeg er veldig opptatt av at barn og gravide i størst mulig grad sidestilles med personer med lovlig opphold, dette er ogsåi tråd med våre forpliktelser etter Barnekonvensjonen, sier helseog omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen Svein Aarseth The Minister of Health and Care Services Anne-Grete Strøm-Eriksen Side 12

13 8. UTKAST TIL FORSKRIFTSENDRING Prioriteringsforskriften 1 skal lyde: 1. Virkeområdet for pasientrettighetsloven kapittel 2 Pasientrettighetslovens kapittel 2 gjelder fullt ut bare for personer som har lovlig opphold i riket og som enten a) har fast opphold i riket, det vil si opphold som er ment å vare eller har vart minst 12 måneder, eller b) er medlemmer av folketrygden med rett til stønad ved helsetjenester, eller c) har rett til helsehjelp i henhold til gjensidighetsavtale med annen stat (konvensjonspasienter). For personer som ikke omfattes av første ledd, gjelder pasientrettighetsloven kapittel 2 bare i den utstrekning som følger av tredje og fjerde ledd, med tillegg av pasientrettighetsloven 2-1 tredje ledd og 2-2 første, tredje og fjerde ledd. For personer under 18 år som ikke oppfyller vilkårene i første ledd, gjelder pasientrettighetsloven 2-1 første ledd og andre ledd første og andre punktum og 2-3 til 2-5, med mindre særskilte forhold etter en konkret vurdering tilsier at helsehjelpen ikke skal ytes. For personer som ikke omfattes av første eller tredje ledd, begrenses retten etter pasientrettighetsloven 2-1 første ledd og andre ledd første og andre punktum til: a) øyeblikkelig hjelp b) helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten fare for nært forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller svært sterke smerter. c) nødvendig helsehjelp før og etter fødsel d) psykisk helsevern, dersom vedkommende er psykisk ustabil og utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse e) å få utført svangerskapsavbrudd etter bestemmelsene i abortloven Svein Aarseth f) smittevernhjelp, jf. smittevernloven 6-1 Side 13

14 NØDVENDIG HELSEHJELP SOM IKKE KAN VENTE Helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente uten nær forestående død, varig sterkt nedsatt funksjonstilstand, alvorlig skade eller svært sterke smerter Svein Aarseth Side 14

15 TILGJENGELIGHET I EU

16 HVOR MANGE PAPIRLØSE MIGRANTER I NORGE?

17 DEMOGRAFI GENERELT Det er store forskjeller mellom land Estimatene er usikre Populasjon fra land til land er varierende bl.a. fordi det i mange land er et betydelig svart arbeidsmarked av papirløse migranter

18 DEMOGRAFI I NORGE I Norge antar man at det er pr : ( ) Det antas at tidligere asylsøkere utgjør omtrent 2/3.

19 MSF SVERIGE (2005) Läkare Utan Gränser 102 personer. Spørreskjema Hindringer for å oppsøke helsehjelp: Økonomi og redsel for å bli oppdaget/meldt 65 % angir forverring av psykisk og fysisk helse som papirløs migrant 63% kvinner hvorav 12 (personer) gravide 67% mene risiko for å bli angitt som stor ved sykehuskontakt Flere med alvorlige sykdommer som astma, diabetes og tbc

20 HELSEPERSONELLS HOLDNINGER Medisinsk behandling av udokumenterte migranter står og faller med helsearbeidernes egne holdninger og forståelse av etikk, sier Hjelde. Noen velger ikke åhjelpe, mens andre bare spør hva de kan hjelpe med og glemmer penger og registrering.

21 I HVILKEN GRAD HAR ALLMENNLEGER KONTAKT MED PAPIRLØSE MIGRANTER? QUESTBACK UNDERSØKELSE 2010 AARSETH, KONGSHAVN ET AL.. (UPUBLISERTE DATA)

22 HVA VI ØNSKET SVAR PÅ: Hvor mange leger kontakt med papirløse migranter? Hvor mange leger tar imot uten reservasjon? De som kun tar imot på spesiell indikasjon: Hva tar de imot? Alder og kjønn på de hjelpesøkende? Er det geografisk skjevfordeling i landet? Betydning av asylmottak i kommunen Hvor kommer de fra? Hva kommer de for?

23 ANDEL LEGER MED KONTAKT MED PAPIRLØSE Av 1027 svar var det 237 som hadde hatt kontakt med gruppen. Dette utgjør 23%

24 Tar imot uten reservasjon 70% av de 237 svarer at de tar imot papirløse migranter uten reservasjon

25 DE SOM KUN TAR IMOT PÅ SPESIELL INDIKASJON Tar imot spesifikt Ja Svein Aarseth 0 Smittsomme sykdommer Alvorlig psykisk sykdom Øyeblikkelig hjelp Gravide Barn Annet Side 25

26 Alder og kjønn Alder: Fra små barn til over 60 år. De fleste år Kjønn: 60% menn 40% kvinner

27 ER DET GEOGRAFISK SKJEVFORDELING? Vi har delt opp i Sør, Øst, Vest, Midt og Nord Flest leger i øst ser papirløse migranter Øst, Vest og Midt stort sett likt Nord færrest

28 BETYDNINGEN AV ASYLMOTTAK I KOMMUNEN Leger i kommuner som har/har hatt asylmottak har i større grad har kontakt med denne pasientgruppen

29 Hvor kommer de fra? Kommer fra mer enn 40 land. Hovedsakelig Afrika og Asia

30 Hva kommer de for? Diagnosefordeling Diagnosekapitler fordeling Serie1 Z Sosiale problemer Y Manlige kjø nnsorgane X Kvinnelige kjønnsorgane A Alment Ukjent/Ikke oppgitt D Fordøyelsessystem F Øyelidelser H Ørelidelser K Hjerte- og karlidelser L Muskel og skjellettldelser N Nervesystemets sykdomme P Psykiske lielser R Luftveislidelser S Hudlidelser T Endokrine og metabolske sykdomme U Urinveislidelser W Svangerkap, fødsel og familieplanleggin

31 PSYKISKE DIAGNOSER Svein Aarseth P01 Angst P02 Stressreaksjon P03 Depresjonsfølelse P06 Søvnforstyrrelse P19 Legemiddelmisbruk P24 Læringsforstyrrelse P29 Andre psyk symptomer P72 Schizofreni P76 Depresjon P82 PTSD P98 Psykose Side 31

32 OPPSUMMERING Mange fastleger har kontakt med papirløse migranter Gruppen omfatter småbarn, skolebarn, unge voksne og eldre (>60 år). Flest år De oppholder seg i alle landets helseregioner Psykiske diagnoser og svangerskapskontroller utgjør en stor gruppe Legene har lavest terskel for å ta imot øyeblikkelig hjelp Svein Aarseth Side 32

33 HVA BØR VI FÅ MER KUNNSKAP OM? Rettigheter Tilgjengelighet til tjenester særlig spesialisthelsetjenesten Helsepersonells holdninger Helseproblemer i Norge Økonomi Ressursbruk

34 RETTIGHETER Vi trenger mer kunnskap om helsepersonells kunnskap om rettigheter Spesialisthelsetjenestens kunnskap Kommunehelsetjenestens kunnskap De papirløses kunnskap