Oppdrag for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Vannøkologisk overvåking i 4 innsjøer i Stjørdal i Nord-Trøndelag
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 58181 26.4.212 Kunde: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Vannøkologisk overvåking i 4 innsjøer i Stjørdal i Nord-Trøndelag Sammendrag: Etter oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det gjennomført undersøkelse av økologisk tilstand basert på vannkvalitet og fisk i fire innsjøer i Stjørdal 211. Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet tilhører Gråelvavassdraget, mens Lauvvatnet tilhører Leksavassdraget. Lokalitetene er valgt ut på grunn av at de er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), der fysiske inngrep og/eller utslipp kan ha forringet den økologiske tilstanden. Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i veileder 1-29, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Innsjøene i Gråelvvassdraget klassifiseres på bakgrunn av størrelse, dybde, siktedyp og farge til vanntypen små, moderat kalkrike og humøse, mens Lauvvatnet klassifiseres som vanntype små, kalkfattig og humøs. Alle innsjøene er påvirket av inngrep og må fortsatt betraktes som sterkt modifiserte vannforekomster. Selv om innsjøene klassifiseres til meget god økologisk tilstand på bakgrunn av eutrofieringsstatus (mhp klorofyll a) ved de fleste målingene og Næringsstatus (mhp total-fosfor), gir siktedypet (på grunn av humusinnholdet) uttrykk for god økologisk tilstand kun for Ausetvatnet og Liavatnet, mens Buan- Almovatnet og Lauvvatnet har moderat økologisk tilstand. Innsjøene har verdier for fiskeindeks (FI) fra,2 til,3, og FI <,5 klassifiseres som dårlig økologisk tilstand. Nedgang i røyebestanden i Buan-Almovatnet og at den er utdødd i Liavatnet, gir størst negativ innvirkning på tilstandsvurderingen mhp fisk. Nedslamming av gyteplasser er trolig årsak til nedgang i røyebestanden i begge innsjøene. I Lauvvatnet er tilstanden mhp fisk dårlig på grunn av nedgang i ørretbestanden. Dette skyldes trolig reduserte gytemuligheter og næringstilbud som følge av reguleringseffekt, noe som trolig er forklaringen på relativt dårlig utbytte av ørret i Ausetvatnet. Dersom tilstanden i et fiskesamfunn klassifiseres ved hjelp av flere parametre eller indekser, er tilstanden for dette kvalitetselement for vedkommende vannforekomst lik den dårligste av de beregnede tilstandsklassene. Skal vi følge dette prinsippet er den økologiske tilstanden i Ausetvatnet, Buan- Almovatnet, Liavatnet og Lauvvatnet dårlig Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Hans Mack Berger Kontrollert av: Lars Størset Oppdragsansvarlig / avd.: Per Ivar Bergan/ Miljø/Energi Sign.: Oppdragsleder / avd.: Hans Mack Berger/ Miljø/Energi p:\251\58181 vannøkologiske studier i fire innsjøer i nord-trøndelag 211\8 rapporter\rapporter\ra fire innsjøer stjørdal 25.4.12.docx
1.1 Innhold 2 Bakgrunn... 1 3 Områdebeskrivelse... 2 3.1 Generelt... 2 3.1.1 Gråelvvassdraget med Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet... 2 3.1.2 Leksavassdraget med Lauvvatnet... 5 3.2 Fiskearter i de aktuelle innsjøene... 6 3.2.1 Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet... 6 3.2.2 Lauvvatnet... 6 3.2.3 Vannkvaliteten... 7 3.3 Status mht vannkraftutbygging/regulering i vassdragene... 7 3.3.1 Gråelvvassdraget med Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet (utdrag fra Berger m.fl. 24).... 7 3.3.2 Lauvvatnet... 7 4 Materiale og metoder... 8 4.1 Vannkvalitet og hydrografi... 8 4.2 Prøvefiske... 9 4.2.1 Fiskekvalitet... 1 4.2.2 Økologisk tilstand, - beregning og vurdering av fiskeindeks (FI) i forhold til naturtilstand... 1 5 Resultater... 11 5.1 Vannkvalitet... 11 5.2 Prøvefiske... 13 5.2.1 Fangstutbytte... 14 5.2.2 Lengdefordeling, alder og vekst, ernæring... 17 5.2.3 Beregning og vurdering av fiskeindeks (FI)... 22 6 Oppsummering, diskusjon... 24 6.1 Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet... 24 6.2 Lauvvatnet... 26 6.3 Økologisk tilstand... 26 7 Referanser... 29 i
2 Bakgrunn EUs vanndirektiv (VD) er innført som en del av norsk lov ved innføring av vannforskriften. Dette har medført en ny organisering av vannforvaltningen i ni regioner på tvers av fylkesinndelingen. VD krever en økosystembasert tilnærming og forvaltningen skal gjennomføres med utgangspunkt i vassdragenes nedbørfelt. Det gjennomføres kontinuerlig og systematisk overvåkning og metodeutvikling som del av implementeringen av VD. Målet med den nye vannforvaltningen er å etablere og sikre god økologisk og kjemisk tilstand i alle vannforekomster. Biologiske kvalitetselementer skal benyttes for å klassifisere vannforekomstenes tilstand, mens fysisk/kjemiske vannkvalitetsparametre kun benyttes som støtteparametre. Det er under utarbeidelse verdier som angir forventet naturtilstand i et antall vanntyper. På denne måten kan dagens tilstand i en vannforekomst sammenholdes med den forventede, og avviket bestemmer graden av påvirkning fra tekniske inngrep eller utslipp. Sør-Trøndelag fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Trøndelag, som omfatter det aller meste av Sør- og Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har det vannfaglige ansvaret i arbeidet med å følge opp vannforvaltningsforskriften i Nord-Trøndelag. Sweco Norge AS har i oppdrag av FMNT fått i oppdrag å gjennomføre overvåkning av fire innsjøer i med hovedvekt på fisk og vannkvalitet. Tilbudet ble gitt på bakgrunn av konkurransegrunnlag datert 11. april 211. Lokalitetene er valgt ut på grunn av at de er karakterisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), der fysiske inngrep og/eller utslipp kan ha forringet den økologiske tilstanden. Undersøkelsene gjennomføres med utgangspunkt i veileder 1-29, Klassifisering av miljøtilstand i vann (Direktoratsgruppa vanndirektivet, 29). Veilederen er i stadig forandring, og vi har tatt utgangspunkt i versjon fra sensommer/høst 211. Kvalitetsparametre er valgt ut i samråd med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen ønsket å få kartlagt hva som kunne tenkes å være kilder til forurensning for siden å kunne vurdere tiltak og videre overvåkning. Tilstanden klassifiseres etter en femdelt skala (figur 1). Dersom undersøkelsene viser at tilstanden er moderat eller dårligere er tiltak nødvendig for å nå miljømålet om god økologisk tilstand eller bedre. Resultatene og konklusjonene presenteres i denne rapporten. Alle data legges i tillegg til rette for innlegging i databasen Vannmiljø i form av et excelark i standard rapporteringsformat. 1
Figur 1 Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand (fra veileder 1-29, Direktoratsgruppa vanndirektivet 29)). 3 Områdebeskrivelse 3.1 Generelt Det er to vassdrag i Stjørdal kommune som inngår i denne undersøkelsen, Gråelva- og Leksavassdraget. De tre innsjøene som inngår i undersøkelsen i Gråelvavassdraget (Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet), er sterkt berørt av regulering gjennom utnytting til kraftproduksjon og tilhører således kategorien sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) ihht. klassifisering i forhold til vannforskriften. I tillegg er Gråelvavassdraget påvirket av ulike typer miljøbelastning som over tid har påvirket miljøtilstanden. Den ene innsjøen som inngår i vår undersøkelse i Leksavassdraget (Lauvvatnet) er regulert i forbindelse med vannuttak og tilhører også kategorien SMVF (Anon 29). Miljømålet for de fire innsjøene Ausetvatnet, Buan-Almovatnet, Liavatnet og Lauvvatnet, ihht. forslag til tiltaksprogram i samsvar med vannforskriften, er at de innenfor en viss tidsramme skal oppnå: Godt økologisk potensial (GØP). Dette betyr å kunne opprettholde selvreproduserende bestander av naturlige stedegne fiskearter (Anon 29). Det står riktig nok at en Lauvvatnet, som har bestand av både ørret og røye, skal ha som miljømål å opprettholde en levedyktig bestand av ørret (NVE 29). Dette skyldes trolig at ørret er vurdert å ha begrensete reproduksjonsmuligheter som følge av reguleringen i Lauvvatnet, i motsetning til røye som ikke i like sterk grad påvirkes av regulering. 3.1.1 Gråelvvassdraget med Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet Gråelvavassdraget ligger i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke. Vassdraget munner ut i Stjørdalsfjorden ved Tangen, nederst i den gamle munningen av Stjørdalselva. Gråelvavassdraget består av tre delfelt, Stokkbekken, Vollselva og Mælaselva, som til sammen drenerer et område på 93 km². De tre innsjøene som inngår i denne undersøkelsen Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet tilhører delfeltet Mælaselva. 2
Mælaselva drenerer områdene i Vassbygda sørøstover mot Borråsen nord for Skjelstadmark, og har et nedbørfelt på 47 km². De dominerende bergartene i de høyereliggende områdene i Forbordsfjellet er grønnstein og grønnskifer, med nedenforliggende grågrønn leirskifer og tynne lag av gråvakke. Langs Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet er det tynnbåndet metasandstein og fyllitt i veksling. Det er en god del morene og mye leire nederst i vassdraget (Wolff 1976). Stedvis finnes rikere berggrunn med høyt innhold av kalk. Ved Buan-Almovatnets innløp er det betydelige løsmasseavsetninger i form av en stor endemorene. Klimaet i vassdraget (Trøndersk lavlandsklima) er preget av den kystnære beliggenheten. Årsnedbøren er 8-1 mm. Temperaturnormaler (Værnes 12 m o.h.) for varmeste måned (juli) er 14,6 C og for kaldeste måned (februar) er 1,4 C. Vassbygda er normalt snødekt fra desember til og med april. På grunn av reguleringen er størsteparten av elveavsnittene mellom Ausetvatnet og ned til Bjervedammen ofte åpen hele vinteren. Geologi og klima gir grunnlag for næringsrikt jordsmonn og gode vekstvilkår. Mælaselva drenerer områder med alt fra krattbevokst fjell (opp til 45 m o.h), områder dominert av barskog og stedvis tilliggende dyrkamark. Elvestrekningen fra Ausetvatnet til Buan-Almovatnet er 7,8 km og heter Borråselva. Elva er stilleflytende ned til Borrås og renner gjennom blandingsskog og åpne myrområder. Videre nedover veksler elva mellom fosser og stryk ( Fosselva ) før den blir roligere ned Buan- Almovatnet. De nedre 5 km av strekningen har avrenning fra dyrkamark og spredt bosetting. Elvestrekningen fra Buan-dammen og nedover til Liavatnet kalles Brekkelva. Det er noen spredte hytter og et par gårdsbruk med noe dyrket mark på begge sider av elva midtvegs på strekningen. Elva faller bratt ned lia til det meandrerende partiet mot utløp i Liavatnet. Det er lauvskog inntil elva på hele strekningen. Ausetvatnet (2 m o.h., 1,43 km²) er en relativt dyp og næringsfattig innsjø (Figur 2). Påvirkningen fra menneskelig aktivitet er moderat. Det er bare ett småbruk i østenden med avrenning fra dyrkamark og en del spredte hytter rundt vatnet. Grunnområder finnes bare ved vannets innløps- og utløpsos. Største dyp er 79 m. Sjøen er regulert i forbindelse med produksjon av elektrisk kraft. Regulant er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). HRV er 21,8 m og LRV er 196,5 m. Siste konsesjon er gitt 1.11.1972 med mulig revisjon i 222. Manøvreringsreglement inngår i konsesjonen. Buan-Almovatnet (14 m o.h.) er etter samregulering 1,33 km² (Figur 2). Vatnet er relativt grunt med dyp på inntil 2 m i tidligere Almovatn og > 4 m i tidligere Buvatn. Buan- Almovatnet er noe rikere på nitrat og fosfat som følge av tilførsler fra gårdsbruk inntil innløpselva fra Borråsen og ned mot vatnet. Det er betydelig gjengroing av langskuddsplanter nær innløpet i østenden av Almovatnet og i de grunnere partiene mellom Almovatnet og Buvatnet. Flaskestarr og elvesnelle dominerer langs land, med langskuddsplanter dominert av flotgras, tjønnaks og vannliljer utover mot dypet. Det er også innslag av sjøsivaks og takrør. På bunnen er det botnegras og tusenblad. Liavatnet (11 m o.h.) har et areal på,48 km² (Figur 2). Store deler av innsjøen er grunnere enn 5 m med dyp ned mot 8 m langs sørsida og mot demningen i sørvest. Vatnet er mer næringsrikt enn innsjøene ovenfor, på grunnav kalkrik grunn og avrenning fra dyrkamark langs nordsida. I 1986 varierte konsentrasjonen av total nitrogen og total fosfor ved utløpet av Liavatnet mellom 69-82 μgtotn/l og 323-29 μgtotp/ll (Berger mfl. 1988). Det er betydelig gjengroing av langskuddsplanter rundt hele Liavatnet, spesielt i de grunnere partiene. Flaskestarr og elvesnelle lang land, mens takrør og sjøsivaks samt flotgras, ulike typer tjønnaks og vannliljer som dominerende utover i vatnet. 3
a b c Figur 2 a) Ausetvatnet, b) Buan-Almovatnet og c) Liavatnet med omgivelser. Stasjoner for prøvetaking er avmerket. Hydrografi - rød sirkel. Garnfiske - sorte streker. 4
3.1.2 Leksavassdraget med Lauvvatnet Leksa er ei sideelv til Stjørdalselva i og munner ut ved Hell. Det totale nedbørfeltet er 12 km². Vassdraget drenerer gjennom berggrunn av fylitt, gråvakke og grågrønn skifer (Wolff 1976). Store deler av nedbørfeltet ligger under marin grense. Lauvvatnet ligger i sidenedbørfeltet Lauvåa som munner ut i Leksa fra sørvest ved Sætnan (ca 135 moh). Det er flere innsjøer i nedbørfeltet. Lauvvatnet (ca 279 moh og,29 km²) er sammen med ovenforliggende Stor-Rennen (312 moh) og Litle-Rennen (ca 31 moh) regulert til drikkevann (Figur 3). Dette påvirker Svartelva, utløpselva fra Stor-Rennen, elvestrekningen mellom Litle-Rennen og Lauvvatnet, samt Lauvåa, utløpselva fra Lauvvatnet. Det er Stjørdal kommune som eier dammene i de tre vannene og mesteparten av nedbørfeltet ligger innenfor Leksdal Statsalmenning. Hovedinntaket for vannverket ligger i Lauvvatnet. Det er betongdam på utløpet og det slippes ikke minstevannføring til Lauvåa. Tilsiget på den 2,7 km lange strekningen ned til Leksa kommer fra restfeltet. Fra sørøst munner bekker fra Kvålsvatna og bekk fra Kutjønnin med omliggende tjern ut i Lauvvatnet. Området rundt Lauvvatnet domineres av kupert landskap med fjellknauser og åssider kledd med barskog, med mellomliggende myrer og småvann. Det er skogbruksaktivitet i området, som også utnyttes til beite for husdyr, men for øvrig liten menneskelig påvirkning. Figur 3 Lauvvatnet med omgivelser. Stasjoner for ulike typer prøvetaking er avmerket. Hydrografi - rød sirkel. Garnfiske - sorte streker. Kartkilde www.gislink.no. 5
3.2 Fiskearter i de aktuelle innsjøene 3.2.1Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet Gråelvvassdraget har i likhet med de fleste vassdragene i Trøndelagsfylkene relativt få fiskearter (Berger m.fl. 1999, Hesthagen & Østborg 22). Fiskeartene i de undersøkte innsjøene er vist i Tabell 1. Ørret er vanligst forekommende art. Trepigget stingsild forekommer oppover til og med Ausetvatnet. I Buan-Almovatnet finnes også røye, men arten er fåtallig. Det finnes mye røye i ovenforliggende Trollvatnet, som har direkte avløp til Buan- Almovatnet. Røye fantes tidligere i Liavatnet. I tillegg har det vært vanlig å fange ål i Buan- Almovatnet og i Liavatnet. Av og til kunne en tidligere få karuss i Liavatnet, og innslaget i fangstene har vært økende de siste årene. Karuss ble trolig satt ut i Kinnsettjønna fra en gårdsdam ved Medbroen gård allerede på 17-18 tallet. Karussen har derfra spredd seg videre til Liavatnet fra Kinnsettjønna etter at den ble senket ved grøfting på 197-tallet (Berger m.fl. 1999). Karussen har så langt ikke vært noen problemart i Liavatnet. Arten lever bl.a. av planteføde og trives i vegetasjonsrike vatn. Liavatnet er mer gjengrodd nå enn tidligere. Tabell 1: Fiskearter i de undersøkte innsjøene i Gråelv- og Leksavassdraget: Ausetvatn (Au), Buan-Almovatnet (Bu-Al), Liavatn (Li) og Lauvvatnet (La). Det finnes ørret og røye i Lauvvatnet. Det er ikke tidligere rapportert funn av ål. Ifølge Lånke Fjellstyre er det totalforbud mot fiske i vatnet. http://www.stjordalfjellstyrene.no/?p=fiske_regler.php. Fiskeart Latinsk navn Innsjø Kommentar Au Bu- Li La Al Ørret Salmo trutta L. x x x x Røye Salvelinus alpinus (x) (x) x () Fantes tidligere, fanges årlig, Jon M. Husbyn pers. medd. Trepigget stingsild Gastereosteus aquelatus x x x Ål Anguilla anguilla x x Tallrik tidligere Karuss Carassius carassius x Trolig utsatt i Kinnsettjønna før 19. Egenspredning til Liavatn, Økt senere år (grunneier, pers. medd.) Kanadarøye Salvelinus namaycush (x?) (x) Innført illegalt ca 22, forsøkt utryddet 3.2.2 Lauvvatnet 6
3.2.3 Vannkvaliteten Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet Vannkvaliteten i høyereliggende områder av Mælavassdraget er god. Selv om det er relativt høye verdier av nitrat og fosfat ved utløpet av Liavatnet og videre nedover, er vannkvaliteten tilfredsstillende for elvemusling (Margaritifera margaritifera) i hele vassdraget, spesielt i Borråselva (Larsen & Hårsaker 21). På grunn av de omfattende reguleringene nedstrøms Liavatnet må kraftverkstunnelene ved Skulbørstadfoss og Mælasfoss kraftverk av og til renses for muslinger, og ristene må renses for ål (Terje Kilen, pers. medd.). Lauvvatnet er sammen med ovenforliggende Stor-Rennen og Litle-Rennen regulert til drikkevann. Hovedinntaket for vannverket ligger i Lauvvatnet. Det tas jevnlige vannprøver fra Lauvvatnet. Vannet har noe forhøyet humusinnhold, og gjennomgår vannbehandling med bl.a. utfelling av humus ved bruk av aluminiumshydroksyd ved kommunens renseanlegg i Lånke før det blir distribuert som drikkevann (Berger 1995). Lauvvatnet er drikkevannskilde for de fleste av Stjørdal kommunes innbyggere. 3.3 Status mht vannkraftutbygging/regulering i vassdragene 3.3.1 Gråelvvassdraget med Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet (utdrag fra Berger m.fl. 24). Allerede i 1622 utnyttet Borrås sag fallet mellom Ausetvatnet og Buan-Almovatnet i sagverksdrift. Fallene lenger ned i vassdraget er også benyttet til sagbruks-, kverndrift og stampevaskeri (Terje Kilen, pers. medd.). Både Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet har vært regulert til kraftproduksjon i de siste 1 årene, med Nord-Trøndelag Energiverk (NTE) som dagens konsesjonshaver. Alt i 191 startet utbyggingen av Skulbørstadfoss kraftverk nedenfor Liavatnet som et privat foretagende. I 1913 ble anlegget overtatt av Stjørdal kommune. Ved kongelig resolusjon av 4.1.1922 fikk Stjørdal kommune tillatelse til å regulere Gråelven fra Liavatnet (vassdragsnr. 124.2Z). Reguleringsdammene i Buan- Almovatnet ble bygd i 1923 og i Ausetvatnet i 1926. Kaldåa ble overført til Ausetvatnet fra nord med en kanal fra 1926. Disse to sjøene har reguleringshøyder på hhv 5,3 og 5, m og fungerer som tappemagasin for Liavatnet som har reguleringshøyde 4, m. Vannføringen i Borråselva styres ved å øke eller redusere lukeåpningen i dammen (Larsen 28). I tillegg kan det i flomperioder være overløp over dammen. I enkelte år kan vannføringen i Borråselva variere veldig. Det er sjeldent at lukeåpningen i dammen er stengt, men det har forekommet ved tre lengre perioder i årene 1996-25. Liavatnet er inntaksmagasin for Skulbørsdadfoss kraftverk, som har fallhøyde på 22,5 m og maks vannforbruk 2,6 m³/s. Lenger nede i vassdraget ligger Mælafoss kraftverk, med en fallhøyde på 38 m og maks vannforbruk på 2,6 m³/s. Mælafoss ble utbygd i 1918 og har en liten inntaksdam med en reguleringshøyde på 4, m, som ble restaurert i 1935. Ausetdammen ble restaurert i 1963 og Buandammen i 1964. Både Ausetdammen og Buandammen ble restaurert i 29. 3.3.2 Lauvvatnet Se kap 2.2.3 7
4 Materiale og metoder I denne undersøkelsen har vi benyttet metoder som er beskrevet i gjeldende klassifiseringsveileder: Veileder 1-29, Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Direktoratsgruppa for vanndirektivet 29). 4.1 Vannkvalitet og hydrografi Det ble samlet inn vannprøver på en sentral stasjon i hver innsjø. Vannprøvene ble analysert av ALS Skandinavia for parametrene kalsium (Ca), fargetall (Pt) og tot P. Oversikt over prøvetakingssted er vist i figur 2 og figur 3. Prøvetakingstidspunkt, prøvetype og parametre som ble målt fremgår av tabell 2. For Liavatn er det tatt prøver fra epilimnion og hypolimnion. På grunn av værmessige forhold ble prøvefisket ikke gjennomført før i begynnelsen av september. Tabell 2. Oversikt over tidspunkt for prøvetaking, prøvetype og måleparametre for de fire innsjøene som ble undersøkt. epi = epilimnion (overflata), hypo = hypolimnion (under sprangsjiktet). Innsjø Ausetvatn Buan- Almovatn Liavatn Lauvvatn Planteplankton, klorofyll a juli, epi juli, epi juli, sept, nov, epiog hypo Total-Fosfor (tot-p) Juli, sept, epi juli, sept, epi juli, sept, nov, epiog hypo juli, epi juli, sept, epi Kalsium (mgca/l) sept, epi sept, epi sept, epi- og hypo sept, epi Farge (mgpt/l) sept, epi sept, epi sept, epi- og hypo sept, epi Siktedyp* sept sept sept sept *Det er målt siktedyp med secchiskive. Vannfarge ved halvt siktedyp er angitt. I tillegg er det foretatt temperaturmålinger i overflaten av alle innsjøene. I Liavatnet er det foretatt temperaturmålinger på ulike dyp i for å finne sprangsjikt ved hver prøvetakingsrunde. Det var pent vær ved prøvetakingen i juli og sept i alle de fire innsjøene, samt ved prøvetaking i Liavatn i november. Vanntype Oversikt over biologiske kvalitetselementer og parametre som er benyttet for å klassifisere tilstanden i innsjøene (jf. kap. 3.2, veileder 1-29), som grunnlag for å fastsette vanntype er vist i tabell 3. For klassegrenser vises det til kap. 3.3 i veileder 1-29, Klassifisering av økologisk tilstand i vann (Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet 29). Norske vannforekomster er delt inn i 6 økoregioner etter klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsesmønstre for forskjellige biologiske kvalitetselementer, f. eks fisk og bunnfauna. Spesielt fisk har innvandringshistorie som gjør at enkelte arter finnes naturlig flere arter på 8
Østlandet enn i Midt-Norge. Introduksjon av arter forstyrrer dette bildet. Fastsettelse av vanntyper følger grenseverdier for ulike parametere (ihht veileder 1:29 - tabell 3.3). Tabell 3. Oversikt over kvalitetselementer og parametre ved klassifisering av tilstanden i innsjøene. Biologiske kvalitetselementer Innsjøer Planteplankton Fisk Hydrologisk regime Morfologi Sikt i vannet Organisk materiale Næringsstatus Biomasse (klorofyll-a) Taksonomisk sammensetning Forekomst (abundance) Påvirkningsfølsomme arter Aldersstruktur Vannstandsvariasjoner (reguleringshøyde) Endringer i vanndekt areal Siktedyp Farge Total fosfor 4.2 Prøvefiske Prøvefisket i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet, Liavatnet og Lauvvatnet ble gjennomført 6. - 8. september 211. Det var pent vær prøvefisket i Ausetvatn og Buan-Almovatn, men regnvær om natta under prøvefisket i Liavatn og Lauvvatn. Det ble benyttet Nordisk oversiktsgarn, som nå er standardisert til prøvefiske i de nordiske land (Appelberg m.fl. 1995, Jensen & Hesthagen 1996). Hvert garn består av 12 ulike maskestørrelser fra 5 til 55 mm. Garna er satt på ulike dybdeintervall - 5 m, 5-1 m og 1-15 m på ulike stasjoner i hver innsjø. Antall dyp som inngår på den enkelte stasjon avhenger av dybdeprofilen på stedet. Plasseringen av garna og kontroll av dybde er gjennomført ved bruk av ekkolodd. Fangst på ulike stasjoner og dyp er holdt atskilt. Fangstutbytte (fangst per innsatsenhet = CPUE) for hver art på ulike dybdeintervall og samlet, er uttrykt som både antall fisk per 1 m² garnareal per garnnatt (CPUE N ) og vekt (gram) per 1 m² garnareal per garnnatt(cpue W ). Fangstinnsatsen i de ulike innsjøene fremgår av tabell 4. Tabell 4. Tidspunkt for prøvefiske i Ausetvatn, Buan-Almovatn, Liavatn og Lauvvatn i med fangstinnsats på ulike dyp i 211. Lokalitet Dato fra - til Dyp 1 ( - 5 m) Dyp 2 (5-1 m) Dyp 3 (1-15 m) Ausetvatn 6.- 7. sept 4 3 2 9 Buan-Almovatn 6.- 7. sept 4 3 2 9 Liavatn 7.- 8. sept 5 4-9 Lauvvatn 7.- 8. sept 4 3 2 9 Sum garn 9
Plassering av de ulike stasjonene og garna i Ausetvatn, Buan-Almovatnet og Liavatnet er vist i figur 2a, b, c og Lauvvatnet i figur 3. All fangst ble artsbestemt, lengdemålt og veid, samt bestemt m.h.t. kjønn, stadium i kjønnsmodning, kjøttfarge, parasittinfeksjon og magefylling. Skjellprøver ble tatt for alders- og vekstanalyser. Analyse av dietten ble vurdert direkte i felt ut fra volumprosent av ulike næringsdyrgrupper fra minimum 2 fisk fra hver lokalitet. For røye ble det tatt øresteiner for aldersbestemmelse, For karuss ble det foretatt lengde og vektmåling, samt tatt skjellprøver for alders og vekststudier. Kanadarøya som ble fanget forut for prøvefisket ble aldersbestemt ved lesing av otolitter. 4.2.1 Fiskekvalitet Fiskens kvalitet er vurdert på bakgrunn av kjøttfarge, parasittinfeksjon og kondisjonsfaktor. Kjøttfarge er benyttet for å vurdere fiskens kvalitet, jo rødere jo bedre. Rød kjøttfarge gir indikasjon på i hvilken grad krepsdyr inngår i dietten, enten bunndyr (marflo eller linsekreps, eller planktonkrepsdyr (vannlopper eller copepoder). Ørreten og røyas kjøttfarge ble skjønnsmessig bestemt etter en tredelt skala til fargene hvit = 1, lyserød = 2 og rød = 3. Parasitter. Graden av parasittinfeksjon er brukt som kvalitetsparameter. Det ble ikke foretatt artsbestemmelse av parasittene, men gruppetilhørighet (bendelorm, spoleorm etc.) er angitt. Det er angitt infeksjonsgrad fra til 4, der = ingen parasitter. 1 = noen få parasitter/cyster. 2 = mange parasitter. 3 = svært mye parasitter.. 4 = mye parasitter, både på innvollene og i kjøttet. Sammenvoksninger mellom innvolder og fiskekjøtt. Kondisjon. Fiskens kondisjon k-faktoren regnes som et kvalitetskriterium for laksefisk og sier noe om næringstilgang i forhold til tetthet i fiskebestanden. K-faktor uttrykkes som forholdet mellom fiskens lengde og vekt ved Fultons formel: K = (w * 1)/ l³. W er fiskens vekt i gram og l er fiskens lengde i cm. For ørret er k 1 god kondisjon, mens den for røye er satt noe lavere (ca,9). 4.2.2 Økologisk tilstand, - beregning og vurdering av fiskeindeks (FI) i forhold til naturtilstand. Fiskeindeksen er utviklet for å måle effekten av generell miljøpåvirkning på fiskesamfunn. Tilstanden i fiskesamfunnet blir beregnet ved hjelp av en fiskeindeks og uttrykker en kvantitativ verdi for endringen av fiskebestanden i forhold til naturtilstanden. Indeksen brukes uavhengig av hvor mange arter som finnes i vannforekomsten og kan baseres på kvantitative og kvalitative data. En må vite hvilke arter som finnes i vannforekomsten, kjenne til dominansforholdet mellom artene og utviklingen for den enkelte art. Dagens tilstand skal vurderes i forhold til naturtilstanden (NT), som må defineres for hver vannforekomst. Dette tar utgangspunkt i det opprinnelige fiskesamfunnet (opprinnelig fiskesamfunn). 1
For å beregne Endringsindeksen må en først beregne naturtilstanden for det opprinnelige fiskesamfunnet. NT gir dermed en tallverdi for naturtilstanden i vedkommende vannforekomst som reflekterer antall fiskearter og deres relative mengde. Ved utregning av NT blir dominante arter (D) gitt verdien 1,, subdominante arter (SD) verdien,75 og sjeldne arter (,5), og NT er summen av disse verdiene for alle fiskeartene i vannforekomsten. Et fiskesamfunn med tre arter, én i hver av de tre kategoriene gir følgende NT: 1,+,75+,5 = 2,25. Et fiskesamfunn med 1 arter, hvorav en dominant, fem subdominante og fire sjeldne arter gir NT: 1x1, + 5x,75 + 4x,5 = 6,75. 5 Resultater 5.1 Vannkvalitet Vanntype: I tabell 5 er det gitt oversikt over biologiske kvalitetselementer og parametre som er benyttet for å klassifisere tilstanden i innsjøene (kap. 3.3, veileder 1-29), som grunnlag for å fastsette vanntype. De tre innsjøene Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet tilhører økoregion Midt-Norge, hvor Ausetvatnet og Lauvvatnet klassifiseres under typen skog og Buan-Almovatnet tilhører lavland. På bakgrunn av kalsiuminnhold klassifiseres Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet som moderat kalkrike, mens Lauvvatnet klassifiseres som kalkfattig. På bakgrunn av fargetall for overflatevannet (epilimnion) klassifiseres de fire innsjøene som humøse. Samlet klassifiseres innsjøene i Gråelvvassdraget på bakgrunn av størrelse, dybde, siktedyp og farge som vanntypen små, moderat kalkrike og humøse, mens Lauvvatnet klassifiseres som vanntype små, kalkfattig og humøs. NGIG type er fellestype for sammenligning med innsjøer i andre Nordiske land. I tabell 6 er økologisk tilstand for de fire innsjøene vurdert på bakgrunn av verdiene for klorofyll a, Næringsinnhold (v/total-fosfor, µgp/l) og humusinnhold v/farge (mgpt/l Alle innsjøene er påvirket av inngrep. Selv om innsjøene klassifiseres til meget god økologisk potensial på bakgrunn av Eutrofieringsstatus (mhp klorofyll a) og Næringsstatus (mhp totalfosfor), gir siktedypet (på grunn av humusinnholdet) uttrykk for godt økologisk potensial kun for Ausetvatnet og Liavatnet, mens Buan-Almovatnet og Lauvvatnet har moderat økologisk potensial. 11
Tabell 5. Fastsetting av vanntype i forhold til økoregion basert på målte verdier for ulike parametre. Klassifiseringsgrenser for valgte kriterier i parentes. Lokalitet/ Kriterium Ausetvatnet Buan-Almovatnet Liavatnet Lauvvatnet Økoregion* Midt Norge Midt Norge Midt Norge Midt Norge Høyde over havet, m 21 (2-8, skog) 135,8 (< 2, lavland) 1,7 (< 2, lavland) Kalkinnhold** 7,48 9,88 9,46 Epilimnion mgca/l (Mod. Kalkrik, 4 - (Mod. Kalkrik, 4-9,98 Hypolimnion 2) 2) (Mod. Kalkrik, 4-2) Næringsstatus Total fosfor μg/l Humusinnhold, Farge mgpt/l Siktedyp m (Farge ½ siktedyp) Størrelse innsjø overflate, km² <1 <1 <1/<1 <1 48,6 (3-9, humøse) 5 (Gullig brunt) 1,43,5 5, (små) 65,4 (3-9, humøse) 3 (Brunlig gul) 1,33,5 5, (små) 72,5 Epilimnion 26,6 Hypolimnion (3-9, humøse) 3,5 (Brunlig gul),48,5 5, (små) 279,5 (2-8, skog) 2,34 (Kalkfattig,1-4) 75,2 (3-9, humøse) 3,8 (Brunlig gul),5,5 5, (små) Dybde innsjø >15, (dype) >15, (dype) 3-15, (grunne) >15, (dype) Innsjøtype*** Små, moderat kalkrike, humøse (type nr 15) Små, moderat kalkrike, humøse (type nr 4) Små, moderat kalkrike, humøse, (type nr 4) Små, kalkfattige, humøse (type nr 13) NGIG** - L-N8 L-N8 L-N6 *Økoregiøkoregion 4, Midt-Norge, Høyde over havet: skog (2-4 m). **Etter Lyche Solheim & Schartau 24. ***Vanntypen små, moderat kalkrik, humøse innsjøer har ikke eget fellesnordisk vanntypenummer. **** NGIG type er fellestyper med andre nordiske land. 12
Tabell 6. Klassifisering av økologisk tilstand basert på måleresultater fra de fire innsjøene i 211. Lokalitet/ Kriterium Dato Ausetvatnet Buan-Almovatnet Liavatnet Epi-/hypolimn Lauvvatnet Eutrofiering: Ref verdi 3,5 Ref verdi Ref verdi Ref. verdi 2 Kalkrike, Kalkrike, humøse Kalkrike Kalkfattig,humøs Klorofyll a, humøse skog humøse, e klassegrenser skog lavl skog Klorofyll a 11.7,99 1,6 1,2/1,6 1,6 8.9,4/<,9 1.11 <,4/,9 Næringsstatus 11.7 <1 <1 <1/<1 <1 Total fosfor 8.9 <1 <1 <1/18 (µgp/l) 1.11 45 /113 <1 Siktedyp 8.9 5 3 3,5 3,8 Legg merke til at på bakgrunn av tot-p klassifiseres tilstanden i øvre vannlag i Liavatnet i oktober til god, mens den nære bunnen klassifiseres som moderat. 5.2 Prøvefiske Under prøvefisket i september 211 ble det fanget ørret og trepigget stingsild i Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og i Liavatnet. I tillegg ble det fanget karuss i Liavatnet. Totalt ble det fanget 17 ørret, 14 trepigget stingsild og 1 karuss innsjøene i Gråelvvassdraget. Ørretmaterialet fordelte seg med 36 i Ausetvatnet, 48 i Buan-Almovatnet og 23 i Lauvvatnet. Fordeling av øvrig fangst på de tre lokalitetene fremgår av tabell 7. Det ble ikke fanget røye i Buan-Almovatnet, men forut for fisket ble det fanget en stor røye, som bekrefter at arten fortsatt finnes. Den var innlevert som antatt kanadarøye. Det ble ikke fanget kanadarøye i Buan-Almovatnet ved prøvefisket. Det ble heller ikke fanget ål eller observert slimringer etter ål i garna. Arten var tidligere tallrik i Liavatnet og Buan-Almovatnet. I Lauvvatnet ble det fanget 26 ørret og 13 røye. Tabell 7. Oversikt over fangst i antall av ulike arter i de forskjellige innsjøene. Lokalitet Arter Kommentar Ørre t Røy e Trep. sts. Karuss Ausetvatnet 36 11 Buan-Almovatnet 48 * 2 *1 røye (fanget aug 212) Liavatnet 23 1 1 Lauvvatnet 26 13 13
5.2.1 Fangstutbytte I Ausetvatn, Buan-Almovatn og Liavatn er det kun fanget fisk på dyp 1 ( - 5 m) og dyp 2 (5-1 m) (tabell 8). Trepigget stingsild er også fanget ned mot 1 m i Ausetvatnet og Liavatnet, men bare ned mot 5 m i Buan-Almovatnet. Karuss er fanget på dyp 1 ( - 5 m) i Liavatnet. I Lauvvatnet er det fanget ørret og røye på alle tre dyp ned til 15 m. Flest ørret ble i strandsonen, dyp 1( - 5)m, og færrest på dyp 3 (1-15 m). For røye er det lavest fangst nær land fra - 5 m (dyp 1), og noenlunde likt på dyp 2 og dyp 3. I Lauvvatnet er fangstutbytte av ørret større enn for røye både i strandsonen fra - 5 m (dyp 1) og fra 5-1 m (dyp 2). På større dyp enn 1 m er fangstutbyttet av røye større enn ørret. Tabell 8. Oversikt over fangst i antall av ulike arter på ulike dyp i de forskjellige innsjøene. Lokalitet Dyp Arter m Ørret Røye Trep. Sts. Karuss Ausetvatnet - 5 32 7 5-1 4 4 1-15 Buan-Almovatnet - 5 37 2 5-1 11 1-15 Liavatnet - 5 21 1 5-1 2 1 1-15 Lauvvatnet - 5 17 2 5-1 8 6 1-15 1 5 Samlet fangstutbytte i antall og vekt per 1 m² garnareal per garnnatt for hver art fremgår av tabell 9. Ørret er dominerende art i fangsten i innsjøene i Gråelvvassdraget. Utbyttet er størst i Buan-Almovatnet med 16, 5 fisk og 2429 gram per garnnatt per 1 m² garnareal. Fangstutbytte av ørret var lavest i Ausetvatnet med 249 gram per garnnatt per 1 m² garnareal, dvs bare 1/1 av fangstutbyttet i Buan-Almovatnet. En fisk, som ble antatt å være kanadarøye ble fanget i Buan-Almovatnet forut for prøvefisket. For å sikre evt. materiale av kanadarøye ble fisken tatt hånd om av Sweco og viser seg i ettertid å være en stor røye. Fangsten bekrefter at røye fortsatt finnes i Buan-Almovatnet (foto 1). Røya inngår ikke i utbytteberegningen. Vi har tatt med kanadarøye i oversikten, for å illustrere at den ikke ble fanget ved undersøkelsen i 211, og trolig ikke lenger finnes i innsjøene. Ørret er dominerende i fangsten i Lauvvatnet og utbyttet av utgjør om lag det dobbelte i antall og vekt i forhold til røye. 14
Tabell 9. Oversikt over samlet fangstutbytte (antall og gram per garnnatt) av ulike arter i de forskjellige innsjøene. Lokalitet Art Fangst totalt Fangst per 1m² garnareal per garnnatt Antall Vekt Antall Vekt (g) (N) (g) (CPUEn) (CPUEw) Ausetvatn Ørret 32 2244 3,6 249 Trepigget stingsild 11 - - Kanadarøye,, Buan-Almovatn Ørret 67 9836 16,5 2429 Trepigget stingsild 2 - - Røye (se tekst)*,, Kanadarøye,, Liavatn Ørret 23 1577 12,8 389 Trepigget stingsild 1 - - Røye,, Karuss 1 41 Lauvvatn Ørret 23 2779 5,7 686 Røye 13 1319 3,2 326 Ser en på fordelingen av fangstutbytte (CPUE) på ulike dyp er det størst fangstutbytte av ørret, både i antall og vekt i strandsonen fra - 5 m (dyp 1) i alle de fire innsjøene. I Lauvvatnet er imidlertid fangstutbyttet av røye lavest på dyp 1 og høyere på dyp 2 og dyp 3. Foto 1. Røye fra Buan-Almovatn, fanget forut for prøvefisket av grunneier. Kjønnsmoden hann, lengde 42,5 cm, vekt 85 g, alder 8 år (otolitt). Innlevert som antatt kanadarøye. Fotoserie 2 viser et inntrykk av omgivelsene rundt de fire innsjøene. 15
Ausetvatnet 211, Fangstutbytte(CPUE) med dyp (Nordic) gram per garnnatt per 1 m2 garnareal Dybdeintervall (5m).-5. 5.1-1. 1.1-15. 51 53 Kanadarøye Ørret 15.1-2. 3 6 9 Buan-Almovatnet 211, Fangstutbytte(CPUE) med dyp (Nordic) gram per garnnatt per 1 m2 garnareal Dybdeintervall (5m).-5. 5.1-1. 1.1-15. 444 Røye Ørret 1 985 15.1-2. 3 6 9 12 15 18 21 Liavatnet 211, Fangstutbytte(CPUE) med dyp (Nordic) gram per garnnatt per 1 m2 garnareal Dybdeintervall (5m).-5. 5.1-1. 1.1-15. 14 11 376 Karuss Ørret 15.1-2. 3 6 9 Lauvvatnet 211, Fangstutbytte (CPUE) med dyp (Nordic) gram per garnnatt per 1 m2 garnareal Dybdeintervall (5m).-5. 5.1-1. 1.1-15. 62 143 224 121 5 413 Røye Ørret 15.1-2. 3 6 9 Figur 4. Fangstutbytte med dyp for ulike arter a) Ausetvatn. b) Buan-Almovatn. c) Liavatnet og d) Lauvvatnet.Uttrykt som gram per garnnatt per 1 m² garnareal. 16
a b c d Foto 2a, b, c, d. De fire sjøene som ble undersøkt.a) Ausetvatn, b) Buan-Almovatn, c) Liavatnet og d) Lauvvatnet. 5.2.2 Lengdefordeling, alder og vekst, ernæring Ausetvatnet: Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 1,8-32 cm med vekt 12-33 gram. Gjennomsnittslengde og vekt for ørret var hhv 171,4 cm og 62,4 g. Ørreten blir kjønnsmoden ved 3 års alder. Dette gjelder spesielt hanner, men også enkelte hunner. Aldersfordelingen er fordelt på 6 aldersgrupper fra 2+ til 6+ (figur 5. c), med dominans av yngre årsklasser f.o.m. toåringer (2+). 17
Årstilveksten er nær gjennomsnittet for god vekst (5 cm per år) de tre første årene, men avtar etter dette (tabell 1, figur 5 b). Planktonkrepsdyr utgjør nær 5 % av dietten (figur 2 d). Dernest har vannboende insekter (vårfluelarver) sammen med overflateinsekter størst betydning med hhv 19 og 11 %. Fisk (trepigget stingsild) utgjør 9 % av dietten og snegler omtrent det samme. Bunnlevende krepsdyr utgjør bare 2 %. Tabell 1 Gjennomsnittlig tilvekst for de enkelte årsklassene av ørret i Ausetvatnet. Alder + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ Gjsn tilvekst 54,7 47, 5,4 39,3 39,4 72,2* *basert på lite materiale. Ørretens kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt,97 ±,1, og var høyest for kjønnsmoden fisk (hanner 1,6 og hunner 1,8). Ørreten er i hovedsak hvit i kjøttet. Bare to hadde lyserød farge og utgjør 13 % av fisk > 22 cm. Det store innslaget av planktonkrepsdyr i dietten burde gitt høyere andel med rødlig kjøttfarge. I Ausetvatnet hadde 1 av de 36 ørretene (4 %) parasitter (i bukhulen og på innvollene). Infeksjonsgraden var middels med gjennomsnitt 1,7 på en skala fra - 4 i de fiskene som hadde parasitter. Det ble bare observert cyster med bendelorm. a Lengdefordeling ørret Ausetvatnet 211 b Vekstkurve ørret Ausetvatnet 211 Antall 4 2 N = 36 1 31 61 91 121 151 181 211 241 271 31 331 361 391 Lengde (mm) Lengde (mm) 4 35 3 25 2 15 1 5 N = 36 y = 47,658x + 5,4643 R² =,9915 1 2 3 4 5 6 7 Alder (År) c Prosent Aldersfordeling og kjønnsmodning ørret Ausetvatn 211 6 N = 36 5 4 3 2 Kj.mod Hunner Kj.mod Hanner d Ernæring Ørret Ausetvatn 211 Annet Fisk 4 % Bunnl. 9 % krepsdyr 2 % Luftinsekter 11 % Zooplankto n 47 % N = 23 1 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Årsklasser Vannboend e insekter 19 % Musl & Snegl 8 % Figur 5 a) Aldersfordeling og kjønnsmodning. b) Vekstkurve lengde mot alder. c) Aldersfordeling og kjønnsmodning og d) Ernæring. 18
Buan-Almovatnet: Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 1,2-37 cm med vekt 9-586 gram (figur 6a). Gjennomsnittslengde og vekt for ørret var hhv 231,8 cm og 146,8 g og ørreten blir kjønnsmoden ved 2-3 års alder for hannene og 3-5 år for hunnene. Aldersfordelingen er normal, fordelt på 7 aldersgrupper fra 1+ til 7+ (figur 6c), med dominans av årsklassene fra 3+ til 5+. Årstilveksten lik eller noe over gjennomsnittet for god vekst (5 cm per år) de fire første årene, men avtar etter dette (tabell 1 figur 6 b). Stagnasjon i veks er i samsvar med første gangs kjønns-modning. Fisk utgjør 4 % av dietten, mens planktonkrepsdyr utgjør nær 37 % av dietten (figur 6d). Dernest utgjør vannboende insekter (vårfluelarver) 21 %, mens bunnlevende krepsdyr ikke er påvist i magene på ørret. Tabell 11. Gjennomsnittlig tilvekst for de enkelte årsklassene av ørret i Ausetvatnet. Alder 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ Gjsn tilvekst 5,4 76,4 49,9 48,5 27,5 19,1 48,8* *basert på lite materiale. Ørretens kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt 1, ±,7, og var høyest for kjønnsmoden fisk (hanner 1,2 og hunner 1,4). I Buan-Almovatnet var 17 av 48 ørret (34 %) lyserød eller rød i kjøttet og alle var > 24 cm. Over 5 % av fisken >24 cm har krepsdyr i dietten Bare 3 av 48 ørreter (6,3 %) som var infisert av parasitter og infeksjonsgraden var lav, med gjennomsnitt infeksjonsgrad 1 på de fiskene som var infisert. Det ble bare observert cyster med bendelorm. Antall 4 2 Lengdefordeling ørret Buan-Almovatnet N = 67 1 41 81 121 161 21 241 281 321 361 Lengde (mm) 4 35 3 25 2 15 1 5 Vekstkurve ørret Buan-Almovatnet 211 y = 124,75ln(x) + 31,152 R² =,9857 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ Alder (År) N= 67 Prosent 35 3 25 2 15 1 5 Aldersfordeling og kjønnsmodning ørret Buan- Almovatn 211 N = 67 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Årsklasser Kj.mod Hunner Kj.mod Hanner Umodne Vannboende insekter 21 % Figur 6. Buan - Almovatnet, bestandsparametre ørret. a) Aldersfordeling og kjønnsmodning. b) Vekstkurve lengde mot alder.c) Aldersfordeling og kjønnsmodning og d) Ernæring. Fisk 4 % Ernæring Ørret, Buan-Almovatn N = 46 Zooplankton Zooplankton Musl & Snegl 37 % Vannboende insekter Luftinsekter Musl & Snegl 2 % Bunnlevende krepsdyr Fisk Annet 19
Liavatnet: Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 11,2-27,3 cm med vekt fra 14-224 gram (figur 7a). Gjennomsnittslengde og vekt for ørret var hhv 177, cm og 68,6 g. Ørreten blir kjønnsmoden ved 3 års alder for hanner og 5 års alder for hunner. Aldersfordelingen er skjev med dominans av yngre årsklasser (toåringer). Materialet fordeler seg på 5 aldersgrupper (fra 1+ til 5+) (figur 7c). Årstilveksten er over gjennomsnittet for god vekst (5 cm per år) de tre første årene, men avtar fra og med 4. leveår (tabell 11 figur 7b). Dette har sammenheng med begynnende kjønnsmodning, spesielt for hanner som kjønnsmodnes fra 3 års alder. Planktonkrepsdyr utgjør nær 76 % av dietten og fisk (trepigget stingsild) utgjør de resterende 24 % (figur 7d). Tabell 12. Gjennomsnittlig tilvekst for de enkelte årsklassene av ørret i Liavatnet. Alder + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ Gjsn tilvekst 59,3 58,2 66,4 25,5 25,2 *basert på lite materiale. Ørretens kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt,95 ±,11, og var høyest for kjønnsmoden fisk (hanner 1,5 og hunner 1,12). Ørreten er generelt hvit i kjøttet. Bare 4 % er lyserød til rød og bare 17 % av ørret >24 cm lengde. Det tyder på at ørreten i Liavatnet i stor grad spiser planktonkrepsdyr. Bare to av ørretene hadde parasitter (8,7 %) og infeksjonsgraden var moderat (kategori 2). Det ble observert både cyster med bendelorm og spoleorm. Antall 5 4 3 2 1 Lengde- og kjønnsfordeling ørret Liavatnet N = 23 Moden Hunn Moden Hann Umoden Lengde (mm) 25 2 15 1 5 Vekstkurve ørret Liavatnet 211 N = 23 y = 17,69ln(x) + 49,259 R² =,9675 1 6 11 16 21 26 31 36 41 46 Lengdegrp (cm) 1 2 3 4 5 Alder (År) Prosent 6 5 4 3 2 1 Aldersfordeling og kjønnsmodning Liavatn 211 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Årsklasser N = 23 Kj.mod Hunner Kj.mod Hanner Umodne Ernæring Ørret, Liavatn 211 Fisk N = 23 24 % Zooplankton Zooplankton 76 % Figur 7. Liavatn, ørret, bestandsparametre. a) Aldersfordeling og kjønnsmodning. b) Vekstkurve lengde mot alder.c) Aldersfordeling og kjønnsmodning og d) Ernæring. Musl & Snegl Vannboende insekter Luftinsekter Bunnlevende krepsdyr Fisk Annet 2
Lauvvatnet, Ørret: Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 12, - 32,5 cm (figur 8a), med vekt fra 18-34 gram. Gjennomsnittslengde og vekt for ørret var hhv 25,3 cm og 16,9 g. Ørreten blir kjønnsmoden ved 3 års alder. Dette gjelder spesielt hanner, mens hunnene kjønnsmodnes ved 5 års alder. Aldersfordelingen er normal, fordelt på 6 aldersgrupper (fra 2+ til 8+), med dominans av yngre årsklasser (2+ og 3+)(figur 8c). Årstilveksten er relativ dårlig og under gjennomsnittet for god vekst de tre første årene, og avtar etter dette (tabell 12, figur 8b). Planktonkrepsdyr utgjør 44 % av dietten (figur 8d). Dernest har vannboende insekter (vårfluelarver) sammen med overflateinsekter størst betydning med hhv 22 % og 16 %. Bunnlevende krepsdyr utgjør bare 4 %. Tabell 13. Gjennomsnittlig tilvekst for de enkelte årsklassene av ørret i Ausetvatnet, basert på tilbakeberegnet vekst fra skjellmaterialet. Alder + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ Gjsn tilvekst 41,5 4,1 5,4 44,3 36,4 32,7 28,2 37,1 *basert på lite materiale. Ørretens k-faktor var i gjennomsnitt,97 ±,1 var høyest hos kjønnsmodne hunner,98). Ørreten i Lauvvatnet er generelt hvit i kjøttet, bare 15 % er lyserøde (ingen røde). Av fisk > 23 cm har imidlertid 4 % lyserød kjøttfarge, noe som indikerer økende innslag av krepsdyr i dietten med økende fiskestørrelse. I Lauvvatnet var 12 av 26 ørreter (4 %) infisert av parasitter. Det ble bare observert cyster med bendelorm. Antall 5 4 3 2 1 Lengdefordeling ørret Lauvvatn 211 N = 26 1 6 11 16 21 26 31 36 Lengde grp (cm) Moden Hunn Moden Hann Umoden Lengde (mm) 4 3 2 1 Vekstkurve ørret Lauvvatnet 211 y = 17,69ln(x) + 49,259 N = 26 R² =,9675 1 2 3 4 5 6 7 8 Alder (År) Prosent 4 35 3 25 2 15 1 5 Aldersfordeling og kjønnsmodning ørret Lauvvatn 211 N = 26 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Årsklasser Kj.mod Hunner Kj.mod Hanner Umodne Bunnleve nde krepsdyr 4 % Luftinsekt er 16 % Vannboe nde insekter 22 % Ernæring ørret Lauvvatn 211 Zooplankt on 44 % Figur 8. Ørret i Lauvvatnet. a) Aldersfordeling og kjønnsmodning. b) Vekstkurve lengde mot alder. c) Aldersfordeling og kjønnsmodning og d) Ernæring. Annet 12 % Musl & Snegl 2 % N = 26 21
Lauvvatnet: Røye: Det ble fanget ørret i lengdeintervallet 1,8-32 cm med vekt 12-33 gram. Gjennomsnittslengde og vekt for ørret var hhv 171,4 cm og 62,4 g. Kjønnsmodning inntrer for hunner ved 4 års alder. Det var høy kjønnsmodningsandel blant 4-årige hanner i materialet, og det antas at enkelte hunner kjønnsmodnes som 3-åringer. Planktonkrepsdyr utgjør 1 % av dietten. Røyas kondisjonsfaktor er dårlig med gjennomsnitt k =,84 ±,1 og alle var hvite i kjøttet. Infeksjonsgraden var middels med gjennomsnitt 1,6 på en skala fra - 4, og alle fiskene hadde parasitter. Det ble observert cyster med bendelorm/fiskandmark. Antall 5 4 3 2 1 Lengdefordeling røye Lauvvatn 211 N = 13 Moden Hunn Moden Hann Umoden 1 6 11 16 21 26 31 36 Lengde grp (cm) Lengde (mm) 4 35 3 25 2 15 1 5 Vekstkurve røye Lauvvatnet 211 y = 17,69ln(x) + 49,259 R² =,9675 N = 13 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ Alder (År) Prosent 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 9. Røye i Lauvvatnet. a) Aldersfordeling og kjønnsmodning. b) Vekstkurve lengde mot alder. c) Aldersfordeling og kjønnsmodning og d) Ernæring. 5.2.3Beregning og vurdering av fiskeindeks (FI). Fiskeindeksen er utviklet for å måle effekten av generell miljøpåvirkning på fiskesamfunn. Ål er ikke egnet for å ta med i vurderingen, da nedgangen i ålebestanden er generell og i første rekke skyldes utenforliggende årsaker i havet (Trygve Hesthagen pers. medd). I Gråelvvassdraget skyldes utvilsomt nedgangen i ålebestanden også problemer med opp/nedvandring i forbindelse med kraftverkene Skulbørstadfoss og Mæhlasfoss. Aldersfordeling og kjønnsmodning Røye Lauvvatn 211 N = 13 + 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Årsklasser Kj.mod Hunner Kj.mod Hanner Umodne Ernæring røye Lauvvatn 211 Zooplankton; 1 % N = 7 22
Introduserte arter som kanadarøye i Ausetvatn og Buan-Almovatnet, samt karuss i Liavatnet, som er satt ut, eller har spredd seg dit relativt nylig kan foreløpig ikke vurderes i forhold til naturtilstanden og ved vurdering av fiskeindeks (Trygve Hesthagen, pers. medd.). Beregning av fiskeindeks er etter dette foretatt på bakgrunn av fiskeartene ørret, røye og trepigget stingsild i innsjøene i Gråelvvavassdraget og ørret og røye i Lauvvatnet. Resultatene er presentert i tabell 14. Det er her forutsatt at ørret er dominerende art i alle tre innsjøene og at det har vært en endring i forhold til naturtilstanden som følge av regulering i alle fire innsjøene. Trepigget stingsild har alltid forekommet i de tre innsjøene i Gråelvavassdraget og det er rimelig å anta at bestandene har endret seg over tid som følge av reguleringene og eventuelt endret predasjonstrykk fra introduserte arter. Røye er forsvunnet fra Liavatnet, og har hatt en reduksjon i forhold til tidligere i Buan-Almovatn. I Lauvvatnet er det rimelig å anta at ørret alltid har dominert i strandsonen, og at røye har dominert ute i innsjøen. Oppdemming samt regulering fører til mer endrede vilkår for ørret som lever i strandsonen enn for røye som dominerer ned mot dypet og trolig utover i innsjøen. På bakgrunn av disse forutsetningene er alle innsjøene i undersøkelsen basert på fiskeindeks (FI) <,5 klassifisert til dårlig økologisk tilstand, med verdier fra (,2 til,3). Tabell 14. Beregning av fiskeindeks for de undersøkte innsjøene. Etter Veileder 1:29, kap 6.6. Utregningen er vist i parentes.(beregningene er kvalitetssikret av Trygve Hesthagen, NINA). Kriterier\Innsjø Ausetvatnet Buan-Almovatnet Liavatnet Lauvvatnet Dominant art (D) Ørret (1) Ørret (1) Ørret (1) Ørret (1) Subdominant art (SD) Subdominant art (SD) Naturtilstand (NT) 3p. stingsild (,75) Røye(,75) Røye (,75) Røye (,75) 3p. stingsild (,75) 3p. stingsild (,75) 1,75 2,5 2,5 1,75 NT = ((1x1)+(1x,75)) NT= ((1x1)+(2x,75)) NT = ((1x1)+(2x,75)) NT = ((1x,75)+(1x,75)) Endringsgrad (EG) 1,25 1,75 2 1,25 EG = (1x,75+1x,5) EG = ((1x,75)+(2*,5)) EG = ((1x,75)+(1*,5)+(1*,75)) EG = ((1x,75)+(1*,5)) Dagens tilstand,5,75,5,5 NT - EG FI = (NT- EG)/NT,29,3,2,29 23
6 Oppsummering, diskusjon 6.1 Ausetvatnet, Buan-Almovatnet og Liavatnet Ørret er dominerende art i Ausetvatnet, Buan - Almovatnet og i Liavatnet. Dette er i samsvar med tidligere undersøkelser og oppfatning blant grunneierne. Lav fangst av ørret i Ausetvatnet skyldes trolig reduserte gytemuligheter og næringstilbud som følge av reguleringseffekt. Lav fangst av ørret i Liavatnet, kan skyldes begynnende eutrofiering. Det er stor gjengroing av langskuddsplanter rundt innsjøen og dybden minker som følge av økende tilførsler av dødt og råtnende plantemateriale. Dette fører trolig til oksygensvinn nær bunnen som kan være kritisk for overlevelse av ørret gjennom vinteren. Røye: Det ble ikke fanget røye i verken Buan-Almovatnet eller i Liavatnet ved prøvefisket. Innsjøene hadde tidligere bestander av røye. Grunneiere bekrefter at røya fortsatt finnes i Buan-Almovatnet, men fanges kun på spesielle plasser. Det at vi ikke påviste røye i Buan- Almovatnet er ikke en bekreftelse på at bestanden er forsvunnet, men kan indikere at røya er fåtallig og oppholder seg på spesielle deler av innsjøen. Forut for prøvefisket ble det innlevert en fisk fra Buan-Almovatnet som var antatt å være en Kanadarøye. Det viste seg senere at det var en relativt stor kjønnsmoden hannrøye med lengde 42,5 cm, vekt 85 g, alder 8 år (otolitt) (se foto 1). Årsaken til at røyebestanden er gått betydelig tilbake kan skyldes nedslamming av gyteområdene over tid, tilførsler av alloktont materiale, gjengroing av vannplanter og oksygensvinn ved stor nedbryting av plantemateriale. Røye kan teoretisk tilfeldig slippe seg ned fra Trollvatnet til Buan-Almovatnet. Utløpsbekken fra trollvatnet renner i fritt fall 2-3m og vannføringen i bekken er generelt lav i store deler av året, slik at sannsynligheten for at fisk overlever nedfarten er liten. Eventuell oppbygging av røye-bestanden kan trolig gjennomføres ved restaurering av gyteplassene. Dette kan enten gjøres ved renblåsing av eksisterende gytesubstrat (jf. vellykket tiltak i Fjorda i Buskerud) kombinert med supplering av egnet gytesubstrat (jf. Hegge mfl. 24). Karuss: Fangst av kun én karuss i Liavatnet bekrefter at arten er til stede. Størrelsen på viser at den har gode vekstvilkår. Årsaken til at vi ikke fikk flere individer kan skyldes at den ikke så lett lar seg fange på garn på grunn av sin kroppsfasong. Det kan også skyldes at garna ikke sto riktig plassert, samtidig med at fisken ikke var spesielt aktiv. På bakgrunn av fangst av kun ett stort individ er det vanskelig å si noe om populasjonsstørrelse og eventuell rekruttering. Individet som ble fanget var minst 7 år og hadde vokst relativt godt. Dette tyder på gode ernæringsforhold for arten. Karuss har spesielle fysiologiske egenskaper som gjør at den overlever i svært oksygenfattige forhold. Økende plantevekst og eutrofiering vil favorisere arten i forhold til ørret. 24
Foto 3. Karuss fra Liavatnet, lengde 26 cm, vekt 49 g, alder 7+, se innfelt skjell. Kanadarøye. Det ble ikke fanget kanadarøye ved prøvefisket verken i Ausetvatn, Buan- Almovatn og Liavatn. Det ble varslet om antatt fangst av kanadarøye av en grunneier forut for prøvefisket. Fisken var allerede kassert (gravd ned), men ble tatt hånd om og frosset ned for å kontrollere lengde, vekt, vekst med mer. Det viste seg i ettertid at det var en stor røye (se avsnitt over). De første fangstene av kanadarøye var fra Ausetvatnet i juni 23. Kanadarøya er uønsket art i norsk fauna, og dette førte til at grunneierne foretok dugnadsfiske med garn for å forsøke å fjerne kanadarøya fra Ausetvatnet allerede i juni samme år. Dette ble fulgt opp med oppfølgende prøvefiske av NINA i juli (jf. Berger m.fl. 24). Samtidig ble det gjennomført prøvefiske i Ausetvatnet for å se om arten allerede hadde spredt seg dit. Liavatnet hadde blitt undersøkt i 22 uten at arten var påvist. Ved prøvefisket i 23 ble det fanget kanadarøye i både Ausetvatnet og Buan-Almovatnet. På bakgrunn av aldersbestemming og vekst var alle kanadarøyene 3 år og trolig introdusert i Ausetvatnet etter år 2. I løpet av 24 ble det fanget ytterligere et par kanadarøyer. Grunneiere, hytteeiere og andre som utøvde sportsfiske i Ausetvatn, Buan-Almovatnet og Liavatnet er i årene etter oppfordret til å melde fra om fangst av kanadarøye. Det er så langt vi har kjennskap til blitt fanget 3 kanadarøye i løpet av 25-26. Det ble ikke rapportert fangster av kanadarøye i perioden 27-211, og heller ikke 25