Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 2019

Transkript

1 Vannområdet Numedalslågen Kommunene i Grønn dal: Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Larvik og Sandefjord Rapport fra prøvegarnsfiske i Rødbergdammen september 219 Av Ingar Aasestad Grønn dal Side 1

2 1. Innledning Denne undersøkelsen har primært til hensikt å vurdere miljøtilstanden i Rødbergdammen. Rødbergdammen er en kunstig oppdemming av Uvdalsåe, og er et hevet elvebasseng på maksimalt 22,2 m. Reguleringshøyde er 16 m, men ifølge manøvreringsreglementet, skal vannstanden holdes på høyeste regulerte vannstand innenfor en meter gjennom hele året. Dammen fungerer som inntaksdam til kraftverket Nore II. Dammen ble bygget på 194-tallet. Rødbergdammen er egen vannforekomst i vann-nett: VannforekomstID L. Det er oppgitt i vann-nett at vannforekomsten burde vært klassifisert som sterkt modifisert (SMVF). Miljøtilstanden er faglig vurdert til å være «moderat». Tilstanden er faglig vurdert ut fra tilstanden for kvalitetselementet fisk. Dammen tømmes ca hvert andre år for vedlikehold, sist i 217. Dammen er planlagt tappet igjen i høst. Ved nedtapping blir det ikke helt tørt 1. Det renner litt vann fra Uvdalsåe og det blir stående litt vann igjen ned mot dammen. Fisk som blir stående i avsnørte kulper blir flyttet ned i bunnen av dammen (Sporan NLB pers. med.). Regulanten sørger for konsesjonspålagt utsetting av 1-årig ørret. Utsettingene brukes i et opplegg med Rødberg barnehage som får delta på stamfiske, en tur på settefiskanlegget og så til slutt sette ut fisken i dammen. Etter av vannet var nedtappet for 2 år siden, ble det satt ut litt ekstra med fisk. Kommunen og Statkraft har tilrettelagt fiskeplasser for fiske med stang og fisket er gratis for alle i Rødbergdammen. Fylkesmannen i Buskerud gjennomførte en tilsvarende undersøkelse i 1991 (Tysse og Garnås 1992). Konklusjonen var da at ørreten var i god vekst med grei k-faktor, men med et fiskekjøtt av ikke beste kvalitet (lys i kjøttet). Gjennomsnittsstørrelsen for ørret var 174 g. Det ble fanget like mye røye som ørret. Røya var mer småvokst med en gjennomsnittsvekt på 121 g. 2. Metode Prøvegarnsfisket ble foretatt natt til 7. september 219. Det ble benyttet to såkalte Jensen IIserier, bestående av garn med følgende maskevidder i mm: 19.5, 22.5, 26, 29, 35, 39, 45, 52, til sammen 16 garn. Jensenserien fisker nokså jevnt på ørret mellom 19 og 45 cm. Alle garnene er monofilament bunngarn med 1,5m høyde og 25m lengde. Total garnflate for de to nyttede garnseriene er til sammen 6m 2. Perioden fra slutten av august til begynnelsen av september er regnet for den beste perioden for gjennomføring av prøvefiske. På denne tiden er det mulig å fastslå med stor sikkerhet om 1 Bilde fra nedtappet tilstand: Side 2

3 fisken skal gyte kommende høst, samtidig som gytefisken ennå ikke har vandret opp i elvene. I tillegg er nettene blitt så mørke at lyset ikke lenger reduserer fangsteffektiviteten. Natten fisket ble gjennomført var det dessuten overskyet med litt regn. Garnene ble satt ut fra land. Vinkelen fra land ble valgt slik at den dypeste enden forsøksvis ikke kom dypere enn ca meter. For å kunne vurdere fangst pr relevant garnflate er nettopp dette viktig. Garn som står dypere enn meter, vil normalt ha redusert fangstutbytte (Ugedal et al., 25). Garnene ble satt fra kraftverksutløpet fra Nore I og vestover på begge sider av dammen. 4 garn ble satt vest for brua mot Uvdalsåe (kart under). Garnas plassering i Rødbergdammen. Garnene ble trukket om morgenen. Fisk fra de ulike garna ble holdt fra hverandre. Fisken ble lengdemålt til nærmeste mm og veid på digital vekt i gram. Kjønnsstadium (om fisken skal gyte denne høsten) ble bestemt. Gyteklar fisk har en gonadelengde på minst halvparten av bukhulens lengde. Kjøttfarge ble klassifisert som enten hvit, lyserød eller rød. Kondisjonsfaktoren er beregnet etter følgende formel: Vekten i gram * (Lengden) 3 Feltarbeidet ble gjennomført av Ingar Aasestad og Beate Svenningsen. Side 3

4 Samlet fangst på 4 kilo i ett av de to 21 mm garna. Side 4

5 Antall fisk 3. Resultat Det ble fanget til sammen 84 ørret og 3 røyer. Dette gir en fangst av ørret pr m 2 relevant garnflate på 14. Det ble fanget flest fisk i de minste maskeviddene (figur 1). 16 av totalt 34 hunner var kjønnsmodne (47%). De kjønnsmodne hunnene hadde en gjennomsnittslengde på 26,5 cm (95%CI=24,4-28,7) (CV=,92). Andelen kjønnsmodne ørret, begge kjønn til sammen, er på 48 %. Andelen kjønnsmodne ørret øker med lengden. I lengdeintervallet 25-27,5 cm er mer enn halvparten av fisken kjønnsmoden (figur 2). Når fisken er 3 cm er alle ørret kjønnsmodne. Gjennomsnittsvekt for alle fangede ørret var 149 g (95% CI=78-22) og gjennomsnittslengden 24,2 cm (95% CI=2,8-27,6). Største ørret fanget var på 614 g og 4 cm. Figur 1. Antall ørret fanget på de ulike garnmaskeviddene ,5 22, maskevidde (mm) % kjønnsmodne 15-17,5 17, ,5 22, ,5 27, ,5 >32,5 lengdegruppe (cm) Figur 2. %-andel kjønnsmodne fisk i forhold til lengde for ørret fanget ved prøvefiske i Rødbergdammen 7. september 219. Noen av ørretene hadde finneslitasje som indikerer at fisken er utsatt kultivert fisk. Det er markert flest fisk i lengdeintervallet cm (figur 3). Side 5

6 % Antall Antall fisk Gjennomsnittlig k- faktor var,97 (95% CI=,88-1,5). Laveste k- faktor var,77 og høyeste 1,26. Fiskene med høyest kondisjonsfaktor var hunnfisk stinne av rogn. K-faktoren er således ikke helt reell. Det var flest fisk i k-faktorintervallet,95-1, (figur 4). To tredjedel av alle ørretene var hvite i kjøttet. De øvrige var lyserøde i kjøttet, for uten tre fisk som framstod som røde i kjøttet (figur 5). De tre røyene hadde en gjennomsnittsvekt på 9 gram og lengde 213 cm. Dette gir en gjennomsnittlig k- faktor på,89. Alle tre var lyserøde i kjøttet. Det ble ikke observert parasitter i fisken Lengde Figur 3. Lengdefordeling av ørret fanget ved prøvefisket Rødbergdammen 7. september ,7-,75,75-,8,8-,85,85-,9,9-,95-,95 1, 1,- 1,5-1,5 1,1 1,1-1,15 1,15-1,2 Figur 4. Ørret fanget i Rødbergdammen fordelt på k-faktor. 7 6 K-faktor Kjøttfarge 1,2-1,25-1,25 1, Hvit Lys rød Rød Figur 5. Ørretens %-vise fordeling på kjøttfarge. Side 6

7 Noen av fiskene hadde finneslitasje som indikerer at de er blant de utsatte fiskene. 4. Diskusjon Karakteriseringen av ørretbestandens tetthet og vekstforhold gjøres bl.a. ved å se på antall fisk pr relevant garnflate og gjennomsnittlig lengde på kjønnsmoden hunnfisk. Tettheten angis som antall fisk pr relevant garnflate pr natt. Etter som fangst pr garnflate er en kontinuerlig størrelse, blir inndelingen i klasser nødvendigvis skjønnsmessig. Det er likevel nyttig å sette grenser mellom ulike klasser siden det gjør kommunikasjonen omkring resultatene enklere. Ugedal et al (25) foreslår følgende inndeling: tynn bestand: Fangst på mindre enn 5 ørret pr m 2 relevant garnflate pr natt middels tett bestand: Fangst på fra 5 til 15 ørret pr m 2 relevant garnflate pr natt tett bestand: Fangst på mer enn 15 ørret pr m 2 relevant garnflate pr natt Tettheten av ørret i Rødbergdammen på 14 fisk pr relevant garnflate og kan dermed regnes som middels, men grenser til tett bestand. Ifølge Veileder 2:218 til Side 7

8 vanndirektivet, «Klassifisering av miljøtilstand i vann», kvalifiserer dette til «god miljøtilstand». Gjennomsnittsstørrelsen på kjønnsmodne hunner synes å være en god indikator på vekstforholdene (Ugedal et al. 25) og denne parameteren erstatter analyse av vekstrate basert på aldersbestemmelse. Vi benytter også her Ugedals tredeling av vekstforhold: småvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner mindre enn 25 cm bestand med fisk av middels størrelse: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner mellom 25cm og 35 cm storvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelse av kjønnsmodne hunner større enn 35 cm Vi fant en gjennomsnittlig størrelse for kjønnsmodne hunner på 26,5 cm. Ørreten i Rødbergdammen er med andre ord av middels størrelse, men grenser ned mot småvokst bestand. Middels tett bestand med fisk av middels størrelse er den vanligste forekommende tilstand i norske ørretlokaliteter. Resultatene fra prøvefisket tyder på at rekrutteringen i Rødbergdammen er god, på grensen til for god. Dette understøttes av en gjennomsnittlig K-faktor på litt under 1 og at fisken i all hovedsak var hvit i kjøttet. Det foregår nok noe naturlig gyting i Uvdalsåe, selv om denne er uten minstvannføring. Videre så det ut til å være egnede gyteforhold i utløpskanalene fra Nore I-kraftverket. Dette i tillegg til de konsesjonspålagte utsettingene. Tilgangen på store byttedyr ser ut til å begrense veksten på fisken for den delen av bestanden som ikke er fiskespisere. Den ene litt større ørreten som ble fanget, hadde et tydelig fiskespiseutseende med stort hode og hvitt kjøtt (bilde under). Ørreten i Rødbergdammen er nå gjennomgående mindre enn det Tysse og Garnås fant i Gjennomsnittsvekten var da 176 g mot 146 g nå. K-faktoren er også lavere:,98 nå mot 1.6 i Da som nå, var kjøttfargen gjennomgående hvit. I undersøkelsen i 1991 ble det fanget like mye røye som ørret. Nå fanget vi altså bare tre røyer. Disse var også gjennomgående mindre enn hva man fant i Gjennomsnittsvekten på røya var i gram mot 91 gram nå. Tysse og Garnås (1992) antok at røya kom fra Tunhovdfjorden gjennom rørgaten til kraftverket. Siden 1991 er det bygget ny tilførselstunell fra Tunhovd og nytt inntak. Det kan være at dette har endret tilførselen av røye til Rødbergdammen. Selv om miljøtilstanden kan klassifiseres som god ut fra tetthet av ørret, vil det være riktig å klassifisere vannforekomsten som sterkt modifisert. Dette fordi dammen hindrer vandring av fisk på elvestrekningen. En kan jo se for seg at dette kompenseres ved å bygge en fiskepassasje forbi demmingen. Tiltaket framstår vel som for kostbart i forhold til nytten. Unnsett vil ikke en fiskepassasje gjenskape det naturlige elvemiljøet på strekningen. Side 8

9 5. Konklusjon Rødbergdammen bør klassifiseres som Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) og miljøtilstanden bør settes til godt potensial. Rekrutteringen av ørret er kanskje i overkant god for å gi den, i sportsfiskesammenheng, mest attraktive ørretbestanden. Fisketrykket kan gjerne økes. Største ørret fanget ved prøvefisket i Rødbergdammen på 612 g. Litteratur Tysse, Å. og Garnås E Fiskebiologiske undersøkjingar i Økterane, Åmottjørn og Rødbergdammen i Nore og Uvdal kommune. Fylkesmannen i Buskerud. Rapport nr Ugedal, O., Forseth, T. & Hesthagen, T. 25. Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakteriseringen av aurebestander. NINA Rapport s. Side 9