Prøvefiske i Lygne Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Hægebostad Kommune Prøvefiske i 2016 Kristine Våge, Morten Meland & Helge Kiland -vi jobber med natur

2 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Hægebostad kommune og omfatter resultater for prøvefiske i 2016 og en sammenligning med resultater fra tidligere år. Kontakten vår hos Hægebostad kommune har vært John-Ivar Bjelland. Kommunen har også stilt med flott båt til disposisjon. Vår lokale kontaktperson for har vært Åge Tveiten og han har bistått med lokalkunnskap om innsjøen og informasjon om tynningsfiske. Fyresdal Kristine Øritsland Våge Forsidefoto: «Garnsetting i» (). 1

3 Faun rapport : Tittel: Prøvefiske i 2016 Forfatter: Kristine Ø. Våge ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Kvalitetssikring: Helge Kiland og Morten Meland Oppdragsgivere: Hægebostad kommune Prosjektleder: Kristine Ø. Våge Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Det er gjennomført tynningsfiske i for tredje gang i en periode på 6 år (2010, 2012 og 2016). Situasjonen i vannet har ikke endret seg mye og bestanden kan fortsatt karakteriseres som en småvokst og tett bestand. Likevel er kondisjonen god og den empiriske veksten ser ut til å økt noe. Det anbefales å videreføre tidligere råd om et uttak på 6,5 tonn i året og at en tar ut gyteklar fisk i Storåna under gyteperioden. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 13 + vedlegg Kontaktopplysninger : Post: Internet: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL post@fnat.no Navn: Kristine Øritsland Våge E-post: kv@fnat.no Telefon:

4 Innhold Sammendrag Innledning Områdebeskrivelse Metode Garnfiske Kondisjon Alder og vekst Tetthet Bestandsvurderinger Elfiske Resultat Garnfiske Kondisjon og vekt Alder og vekst Parasitter og kjøttfarge Tetthet og bestandsvurdering Elfiske Utfisking i Diskusjon Referanser Vedlegg 1- Garnlokaliteter Vedlegg 2- Rådata fisk

5 Sammendrag Det har pågått tynningsfiske i innsjøen i Hægebostad kommune siden Prosjektet startet som et resultat av at fisken var liten og lite egnet som matfisk. I løpet av perioden har det blitt utført tre prøvefiske. Faun Naturforvaltning utførte høsten 2016 et prøvefiske i for å sjekke dagens status på bestanden, samt sammenligne årets resultater med tidligere år hhv og Resultatene viser at bestanden fremdeles kan karakteriseres som småvokst og tett. Den gjennomsnittlige kondisjonsfaktoren er god dvs. 1,02, men mesteparten av fisken blir ikke større enn 240 mm. En kan se en indikasjon på endring i alderssammensetningen i bestanden fra å være dominert av flere eldre individ (6-7 år) til å være dominert av nå yngre fisk (3-4 år). Fisken ser ut til å vokse raskere de første fire årene sammenlignet med 2010 og 2012, men denne veksten er likevel under det som regnes som brukbart i lavlandsinnsjøer (5 cm per år). Auren i ser ut til å stagnere i vekst i 6 års alderen. Parasittinnholdet er fremdeles høyt og Eustrongylides var den dominerende parasitten. Denne har fåbørstemark som mellomvert og i tette bestander vil fisken ofte beite mer på slike vanligvis mindre prefererte næringsemne. Bestanden er fremdeles en småvokst og tett og en viktig grunn til dette er trolig en for liten næringstilgang og tilgangen på større byttedyr er for liten til å gi fisken en vedvarende god kondisjon etter som han blir større. I er det trolig lite botndyr og fisken må ta til takke med plankton og fåbørstemakk. K-faktoren holder seg fremdeles god, selv om mesteparten av fisken ikke er større enn 24 mm. For å redusere bestanden anbefales det å videreføre anbefalingen om å ta ut minimum 6,5 tonn per og ta ut mye av gytefisken i Storåna under gytetiden. Det kan være en fordel å bevare de største individene ( 0,5 kg) som eventuelt skulle blitt fanget i rusene. 4

6 1. Innledning I Norge er det mange vann og innsjøer, som er lite attraktive som fiskevann på grunn av overbefolka og små bestander av arter som aure, abbor, røye og sik (Ugedal m.fl. 2007). Kultiveringsfiske eller tynningsfiske har lange tradisjoner i Norge og er blitt utført for å skape mer attraktive fiskebestander. Hægebostad kommune har siden 2010 årene hatt et oppfiskingsprosjekt i, fordi auren i innsjøen har vært liten og lite egnet som matfisk. Siden 2010 og frem til i dag er det fisket med storruser i perioden april-oktober. De siste fire årene har rusene vært konsentrert til nordenden av vannet, særlig rundt hovedelva Storåna. Det er nå fire år siden det er utført et prøvefiske i og i den forbindelse fikk Faun i oppdrag av Hægebostad kommune å sjekke status til auren i innsjøen. Det ble i tillegg utført elfiske i elvene Storåna og Gangvoråna for å se på rekrutteringspotensialet. Denne rapporten skal vurdere disse resultatene mot tidligere resultater og mot tynningsfisket som har pågått siden Områdebeskrivelse Innsjøen ligger i Hægebostad kommune i Vest-Agder (Figur 1). Det er det største magasinet i Lygna-vassdraget og munner ut i sjøen ved Lyngdal. Innsjøen har et areal på 7,7 km 2 og ligger 185 moh. Hovedelva, Storåna, renner inn i i nord og ut i sør. utgjør en lang og smal innsjø som danner dalbunnen i en nokså trang dal. Langs den østre siden er det noe mindre bratt og flere åpnere partier. Figur 1: ligger i Hægebostad kommune i Vest-Agder fylke. Kartutsnitt hentet fra naturbase. 5

7 3. Metode 3.1. Garnfiske Fisket er utført i perioden Det er utført med oversiktsgarn av type «nordisk serie». Garna er 30 m lange, 1,5 m djupe og sammensatt av 12 seksjoner á 2,5 m. Alle seksjonene har ulik maskevidde, fra 5 til 55 mm. I tillegg er det brukt flytegarn som også er av typen nordisk oversiktsgarn, 6 m djupe. Flytegarna har vært bundet sammen i en lenke på to garn og satt ut i overflaten der vannet har vært på sitt djupeste. Bunngarna ble satt spredt i strandsonen på varierende djup (1-12 m) og flytegarna ble satt i overflaten over sentrale dybdeområder (tabell 1). Djupet ble registrert med ekkolodd og posisjonen med håndholdt GPS. Garnlokalitetene er vist i vedlegg (1). Tabell 1: Garnetter fordelt på de ulike fiskelokalitetene. Lokalitet Dato Garnnetter Garnnetter bunngarn flytegarn Nord Sør Kondisjon Fra den totale fangsten ble det notert lengde (mm) og vekt (gram). Dette ble videre brukt til kondisjonsanalyser. For å beskrive forholdet mellom lengde og vekt benyttes Fultons kondisjonsfaktor (k-faktor): (1) Fultons kondisjonsfaktor = vekt (gram) lengde (cm)3 100 Normal kondisjon for aure vil ligge rundt 1,0-1,1. Fisk med k-faktor <0,9 er slank, mens k-faktor >1,05 indikerer fet fisk. Det er flere variabler som påvirker fiskens kondisjon f.eks. lengde, og er derfor ikke noe godt mål alene på tilstanden i bestanden med mindre kondisjonsfaktoren avviker vesentlig fra det normale Alder og vekst Et tilfeldig utvalg på 60 fisk ble aldersbestemt på grunnlag av skjell og otolitter, som ble tatt under feltarbeidet. Fiskeskjellene blir avlest i en Microfish kortleser. Otolittene ble brent og knekt på midten og tverrsnittet ble studert i stereolupe. Veksten for hvert år ble tilbakeregnet ved hjelp av skjell, basert på beregninger for hver aldersgruppe: (2) Ln = Sn S L Ln = lengden på fisken ved n år L = lengden på fisken ved fangsttidspunkt S: Totale radius på skjellet Sn: Lengde på skjell ved år n Normal tilvekst i lavlandet vil være ca. 5 cm pr. år. Vekstkurven for et aldersbestemt utvalg vurderes normalt bare de første 5 årene fordi antall eldre fisker vil være få. På eldre fisk vil en kunne se vekststagnasjon ved skjellstudie. 6

8 Tetthet Ved klassifisering av fisk basert på kvantitative tetthetsdata benyttes målet fangst/innsats (CPUE) uttrykt ved: (3) CPUE = A G O A = tal fisk > 15 cm G = tal garn O = 100/effektivt garnareal. Oversiktsgarn (botngarn) har eit areal på 45 m 2, der bare 26,5 m 2 er effektivt for fisk > 15 cm. For 2 m høge garn er det tilsvarande arealet m Bestandsvurderinger Bestandsvurderingene er basert på metodikk gitt i Ugedal m.fl. (2005). Bestanden vurderes på bakgrunn av tetthet (antall aure pr. 100 m 2 garnflate) og vekstforholdene uttrykt ved gjennomsnittsstørrelsen for kjønnsmodne hunnfisk i fangstene (Figur 2). Figur 2: Diagram for vurdering av bestander av aure basert på tetthet og vekstforhold. Hentet fra Ugedal m.fl. (2005) Elfiske Tettheten av ungfisk er registrert med elektrisk fiskeapparat levert av ingeniør Paulsen i Trondheim (nå Geomega). Apparatet hadde under fisket en strømstyrke på Ampere. Det er fisket på 2 gyteområder for auren i, i hovedelva Storåna og i Gangvoråna. Der resultatet ga grunnlag for det er tettheten (Y) beregnet på grunnlag av fallende fangstutbytte over 3 fiskeomganger (Zippins metode, Bohlin 1989). (4) Y = T/(1-((T-C1)/T-C3))3) T = total fangst 3 omganger C1 = fangst 1. fiskeomgang C3 = fangst 3. fiskeomgang. 7

9 > <300 Prosent (%) K-faktor 4. Resultat 4.1. Garnfiske Kondisjon og vekt Totalfangsten under prøvefisket ble på 193 fisk hvorav fire var bekkerøyer og resten var brunaure. Tabell 2: minimum og maksimum lengde og vekt på totalfangsten under prøvefiske i Lokalitet n Lengde (mm) Vekt (gr.) min. gj.snitt max min. gj.snitt max Den minste fisken i fangsten var 61 mm og 4 gram og den største var 349 mm og 395 gram. Gjennomsnittet var på 199 mm og 88 gram. Dette vises også i figuren som viser lengdefordelingen av totalfangsten. (Figur 3, venstre figur). Det var flest fisk i lengdegruppene mm og mm, hhv. 18 og 24 %. Selv om der er mange små individer er den gjennomsnittlige K-faktoren på 1,02, noe som indikerer at kondisjonen på fisken er god. Sammenlignet med resultater fra sist prøvefiske har gjennomsnittlig K-faktor og vekt endret seg lite (Tabell 3). Kondisjonsfaktoren ser midlertidig ut til å avta ved økende lengde på fisken, som en mulig effekt av at tilgangen på større byttedyr er for liten til å gi fisken en vedvarende god kondisjon etter som han blir større (Figur 3, høyre figur). 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Lengde (mm) 2,00 1,80 R² = 0,1775 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 Lengde (mm) 0, Figur 3: Øverst til venstre viser prosentvis lengdefordeling av totalfangsten (n = 193). Øverst til høyre er K- faktoren sammenlignet med lengden (n= 193). Det er liten sammenheng mellom disse variablene. Nederst til venstre viser forholdet mellom lengde og vekt (n= 193). Tabell 3: Sammenligning av gjennomsnittlig K-faktor og vekt fra prøvefiske i 2010,2012 og År Gjennomsnittlig K-faktor Gjennomsnittsvekt (gram) , , ,

10 Prosent (%) Alder og vekst Resultatene fra utvalget av fisk som ble aldersbestemt viser at det eldste individet var 11 år og det yngste 2 år (Tabell 4). Aldersfordelingen er sammenlignet for 2010, 2012 og Gjennomsnittlig alder på auren i 2016 er 4 år. Dette er også aldersgruppen med flest individer (30 %) til sammenligning med 2010 og 2012 da denne var 6-7 år (Figur 4). Tabell 4: Maksimum og minimum alder på auren ved prøvefiske i Lokalitet n Han Hunner Ukjent Alder min. med. max ,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10, ,0 0, År Figur 4: Prosentvis fordeling av aldersgruppene ved prøvefiske i (n= 60). Lengde mot alder er sammenlignet i Figur 5 (venstre figur). Auren ser ut til å vokse jevnt frem den til blir rundt 6 år, da flater kurven ut. Den tilbakeregnede veksten er vist i figuren til høyre. Den er sammenlignet den den forventede veksten for en aure i lavlandet (5 cm pr. år), markert med rød linje. Auren i ligger under den forventede veksten. 9

11 Lengde (mm) Lengde (mm) R² = 0, År Figur 5: Grafen til venstre viser empirisk vekst for auren i (N=60). En jevn økning i lengde fram til fisken blir ca. 6 år. Figuren til høyre viser den tilbakeregnede veksten fra auren er 0+ til 3+. Den røde linjen viser en forventet vekst i denne perioden (5 cm pr. år) og den grå linjen viser den faktiske veksten for auren i. Sammenlignet med tidligere data fra er kan det se ut som empiriske veksten er blitt noe høyere i Dette gjelder særlig å aldersklasse Tabell 5: Empirisk vekst (mm) for årsklassene i 2010,2012 og År N=5 N=13 N=18 N=10 N=5 N= N=4 N=3 N =5 N=7 N=5 N= N=3 N=4 N=9 N=6 N=11 N= Parasitter og kjøttfarge Undersøkelsene i 2016 viser at fremdeles har mye parasitter i fisken dvs. mer enn 1/3 av fisken er infisert med enten rundormen Eustrongylides sp. eller bendelorm. (Tabell 6). Ingen av fiskene hadde begge parasittene. Kjøttfargen er skjønnsmessig bestemt og har nær sammenheng med kvaliteten ellers på fisken. Det var flest fisk som hadde kjøttfarge hvit i (92 %). Det er en liten økning fra i antall fisk med lyserødt kjøtt fra hhv. 3% til 8 %, siden kjøttfargen er skjønnsmessig vurdert kan dette skjønnet forklare noe av forskjellen. Tabell 6: Frekvens av parasitter i bukhulen samt fordeling på kjøttfarge. År Antall fisk Parasitter i bukhulen, % Kjøttfarge, % Eustrongylides Andre Uinfiserte Hvit Lyserød Rød År 10

12 Tetthet og bestandsvurdering Fangst/innsats blir brukt som et uttrykk for fisketetthet og blir beregnet på grunnlag av antall fisk > 15 cm tatt på bunngarn satt fra 0-6 m. CPUE ble estimert til å være 28,3 i 2016 og ligner på verdien estimert for tidligere undersøkelser (Tabell 7). Tabell 7: Sammenligning av tetthetsberegninger (CPUE) for år 2010,2012 og År Fisk > 15 cm CPUE Gj.snittlengde på i bunngarn /100 m 2 kjønnsmodne hunnfisk, cm ,9 21,7 (n=24) ,0 21,9 (n =23) ,3 22,8 (n =24) Basert på diagrammet for bestandsvurdering blir bestanden av aure kategorisert som en småvokst tett bestand (Figur 6). Dette er det samme resultatet som kom fra av resultatene fra prøvefiske i 2010 og Figur 6: Bestandsvurdering basert på diagram utviklet av Ugedal m.fl. (2005). Auren i blir karakterisert som en tett småvokst bestand (svart sirkel). Dette tilsvarer resultatet fra prøvefiske i 2010 og 2012 markert med hhv. hvit og grå sirkel Elfiske Fiske med elektrisk fiskeapparat på to stasjoner viser at tettheten av ensomrig (0+) aure var tilfredsstillende både i Gangvoråna og Storåna (Tabell 8). Forholdene under elfiske høsten 2016 var ikke ideelle, noe som vises i det lave antallet med ungfisk som ble fanget. Det lavere antall fisk skyldes trolig at vannføringen i både Storåna og Gangvoråna var større enn normalt. Vannet i Gangvoråna var i tillegg blakket, noe som gjorde det vanskeligere å se fisken under elfisket. 11

13 Uttak (kg) Antall Tabell 8: Tetthet av ungfisk på de to stasjonene både i 2016, 2012 og År Stasjon Fisket strekning x bredde Areal Omganger Antall fisk Fisketetthet (m 2 ) (pr. 100 m 2 ) Gangvoråna 170 x , Storåna 100 x ,0 Gangvoråna 30 x 7, , Storåna 70 x , Gangvoråna Storåna ,3 Gjennomsnittsstørrelsen på sommergammel fisk varierte lite mellom de forskjellige lokalitetene. I Gangvoråna og Storåna i august var mesteparten av fisken i denne aldersgruppen 6 7 cm lang (Figur 7) Gangvoråna Storåna 0 Lengde (mm) Figur 7: Lengdefordeling av elfiskefangsten i Gangvoråna og og Storåna september Utfisking i De tre første årene av prøvefiske ble det i gjennomsnitt fisket 4,5 tonn per år. I perioden har uttaket ligget på 1,45 tonn per år (Figur 8). Det største uttaket var størst i 2012 (4,8 tonn) Figur 8: Uttak av fisk (kg) fra i perioden

14 5. Diskusjon Hovedmålet med oppdraget var å sjekke statusen til aurebestanden i med tanke på kondisjon, alder og vekst, tetthet, samt rekruttering. Disse resultatene er blitt sammenlignet med tidligere resultater fra prøvefiske utført i 2010 og Resultatene fra i år viser at aurebestanden i fremdeles kan karakteriseres som en småvokst og tett bestand. Rekrutteringspotensialet i er stort med flere gytemuligheter. Dette ble vist med elfiske både i år og i tidligere undersøkelser (Torvik og Meland 2010, Kiland 2012). Selv om auren er småvokst indikerer gjennomsnitts K-faktor at kvaliteten på auren er god. K-faktor har endret seg betydelig fra første prøvefiske i 2010 til andre prøvefiske i 2012 hhv. fra 0,87 til 1,05. Resultatene fra årets prøvefiske viser at denne positive effekten er videreført. Aldersfordelingen i aurebestanden ser nå ut til å være dominert av flere yngre individer, sammenlignet med tidligere år. Den empiriske veksten i aldersklassene 3-6+ er noe høyere i 2016, sammenlignet med de to andre årene. Talldataene fra tidligere år er basert på få individer, så om denne økningen er reell kan diskuteres. Veksten ser likevel til å være under det som er forventet i en lavlandsinnsjø, som er ca. 5 cm de første leveårene. Veksten ser ut til å stagnere ved 6 års alder og det er tendens til at kondisjonen går ned ved økende fiskelengde. Dette er indikasjon på at tilgangen på større byttedyr er for liten til å gi fisken en vedvarende god kondisjon etter som han blir større. Resultatene fra 2016 viser at parasittismen på fisk ikke har gått ned siden Selv om ikke mageinnholdet til fisken ble analysert, gir en høy grad av parasittering en indikasjon på at fisken trolig beiter mer på mindre prefererte næringsemne f.eks. fåbørstemark som også er mellomvert for Eustrongylides sp. Et sentralt spørsmål vedrørende tynningfiske er hvor mye det må fiskes og hvor lenge det må vare for å få synlige resultater. De første årene av prøvefiske ble det tatt ut en høyere andel av bestanden sammenlignet med fangstene fra Dette er også trolig grunnen til at kondisjonen til auren ble kraftig forbedret fra 2010 til De tre siste årene er det tatt ut ca. 1,45 tonn pr. år. Dette ser ut til å være nok til å holde bestanden på et likt nivå som 2012, men ikke nok til å gi merkbare forbedring. Det er ingen klar årsak til at fangsten har gått ned de siste årene. En delvis forklaring kan være at rusene siden 2012 har vært konsentrert til nordenden av vatnet og at avstanden mellom hver ruse er mindre enn før noe som fører til mindre fangst. Torsvik og Meland (2010) regnet ut et grovt bestandsestimat på aurebestanden i og ut ifra dette kom de med anbefalinger at det burde tas ut minst 6,5 tonn aure pr. år. Vår anbefaling vil være å videreføre rådet om et uttak på minst 6,5 tonn aure per år. Økt rekruttering er en vanlig respons på økt beskatning og i tynningsprosjekter er det ofte en utfordring å kontrollere den økte rekrutteringen (Ugedal m.fl. 2007). Storåna står for en stor del av gytearealene i og det må vurderes om det er mulig å rette innsatsen mot Storåna i gytetiden f.eks. med ruser eller mulig stengsel. Store fiskespisende individer av f.eks. aure fremheves ofte som viktige for regulering av størrelsen på fiskebestander (Ugedal m.fl. 2007). Det kan være en fordel å bevare de største individene ( 0,5 kg) som eventuelt skulle blitt fanget i rusene. 13

15 Referanser Kiland, H Biologiske undersøkelser av kalka fiskevatn i Vest-Agder. Faun-rapport s. Torvik, S. E. og A. Meland Undersøkelser av fisk, bunndyr og dyreplankton i 7 kalkede vann i Vest-Agder AMBIO miljørådgivning. Ugedal, O., Forseth, T., Hesthagen, T Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander. NINA rapport 73, 52 s. Ugedal, O., Dervo, B.K., Museth, J Erfaringer med tynningsfiske i innsjøbestander i Norge. NINA-rapport s. 14

16 Vedlegg 1- Garnlokaliteter Punktene viser plassering av flytegarn og bunngarn i. De grønne sirklene er garn satt første feltdag og de blå sirklene er garn satt

17 Vedlegg 2- Rådata fisk Rådata fra de aldersregistrerte fiskene (N=60). Art Løpenr Garn Lokalitet Lengde (mm) Vekt (gram) K- faktor Otolitt Kjønn Farge Ørre L01 B.G nord ,95 6 Ho Kvit Ørret L02 B.G nord ,93 3 Hann Kvit Ørret L03 B.G nord , Kvit Ørret L04 B.G nord ,10 4 Ho Kvit Ørret L05 B.G nord ,96 2 Ho Kvit Ørret L06 B.G nord ,06 3 Ho Kvit Ørret L07 B.G nord ,00 5 Ho Kvit Ørret L08 B.G nord ,84 4 Ho Kvit Ørret L09 B.G nord ,01 4 Ho Kvit Ørret L10 B.G nord ,93 3 Hann Kvit Ørret L11 B.G nord ,05 7 Ho Kvit Ørret L12 B.G nord ,04 3 Hann Kvit Ørret L13 B.G nord ,04 3 Hann Kvit Bekkerøye L14 B.G nord ,96 3 Ho Lyserød Ørret L15 B.G nord ,02 2 Hann Kvit Ørret L16 B.G nord ,94 8 Hann Kvit Ørret L17 B.G nord ,12 6 Hann Kvit Ørret L18 B.G nord ,06 3 Ho Kvit Ørret L19 B.G nord ,99 2 Hann Kvit Ørret L20 B.G nord ,97 2 Hann Kvit Ørret L21 F.G nord ,97 5 Ho Kvit Ørret L22 F.G nord ,82 6 Hann Kvit Ørret L23 F.G nord ,80 5 Hann Kvit Ørret L24 F.G nord ,97 4 Hann Kvit Ørret L25 F.G nord ,16 4 Ho Lyserød Ørret L26 F.G nord ,94 4 Ho Kvit Ørret L27 F.G nord ,97 4 Hann Kvit Ørret L28 F.G nord ,86 4 Hann Kvit Ørret L29 F.G nord ,00 4 Ho Kvit 16

18 Ørret L30 F.G Ørret L31 F.G Ørret L32 F.G Ørret L33 F.G Ørret L34 F.G Ørret L35 F.G nord ,85 5 Ho Kvit nord ,93 4 Ho Kvit nord ,06 6 Ho Kvit nord ,01 4 Ho Kvit nord ,03 4 Ho Kvit nord ,95 4 Ho Kvit Ørret L36 B.G sør ,93 10 Hann Kvit Ørret L37 B.G sør ,16 7 Hann Kvit Ørret L38 B.G sør ,94 12 Hann Kvit Ørret L39 B.G sør ,02 5 Hann Kvit Ørret L40 B.G sør ,13 4 Hann Kvit Ørret L41 B.G sør ,84 8 Hann Kvit Ørret L42 B.G sør ,12 10 Ho Kvit Ørret L43 B.G sør ,14 5 Ho Kvit Ørret L44 B.G sør ,04 5 Ho Kvit Ørret L45 B.G sør ,98 7 Ho Kvit Ørret L46 B.G sør ,86 3 Hann Kvit Ørret L47 B.G sør ,06 7 Ho Kvit Ørret L48 B.G sør ,97 5 Ho Kvit Ørret L49 B.G sør ,88 5 Hann Kvit Ørret L50 B.G sør ,22 5 Hann Kvit Ørret L51 F.G sør ,10 4 Hann Kvit Ørret L52 F.G sør ,91 6 Hann Kvit Ørret L53 F.G sør ,75 4 Ho Lyserød Ørret L54 F.G sør ,06 4 Hann Kvit Ørret L55 F.G sør ,92 4 Ho Kvit Ørret L56 F.G sør ,06 3 Ho Kvit Ørret L58 F.G sør ,88 3 Hann Lyserød Ørret L59 F.G sør ,99 3 Ho Kvit Ørret L60 F.G sør ,99 3 Hann Kvit Ørret L61 F.G sør ,91 3 Hann Kvit 17