KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017

Transkript

1 KARTLEGGING AV EDELKREPS I UTVALGTE VANN I TELEMARK, 2017 I perioden August september 2017 er det gjennomført testfiske etter kreps i utvalgte vann i Telemark. Fisket er gjennomført ved hjelp av teiner, fangsten er registrert og satt tilbake. Rapporten viser resultatet av undersøkelsen.

2 1 Innhold 2 Innledning Metode Oversikt over kartlagte vann. Informasjon om vannene og teineplasseringen i disse Morgedalstjønni (Kviteseid kommune) Gorningen (Siljan kommune) Heivannet (Skien og Siljan kommune) Meitjenn (Skien og Siljan kommune) Sønstevatn (Notodden kommune) Teksjå (Notodden kommune) Resultat Konklusjon og vurderinger Forholdet til ny fiskeforskrift for Telemark Kilder:

3 2 Innledning Målet med fisket var å se om det fantes en høstingsverdig bestand av edelkreps. I forkant av feltarbeidet ble det brukt mye tid på å innhente informasjon fra lokale ressurspersoner om forekomster av kreps og aktuelle plasser for prøvefiske. Forhåndsinformasjonen om vannene som ble prøvefisket varierte fra nærmest «rykter» om utsetting for flere tiår siden, til vann der det er drevet kommersielt fiske etter kreps (Teksjå). Det er på det rene at det finnes forekomster av kreps i adskillig flere vann enn dem som er prøvefisket. Grunner til mangel på prøvefiske er flere, men størrelsen på prosjektet tilsier at tidsbruk på feltarbeidet måtte begrenses. I tillegg til dette har vi eksempler på vann som har vært vanskelig tilgjengelig, både med tanke på geografisk plassering og velvillighet fra berørte grunneiere. Prosjektet er blitt gjennomført med personell fra NJFF Telemark. Bjørn Erik Lauritzen og Gaute Lundeberg Aas har stått for feltarbeidet med noe hjelp fra Truls Haugane Lauritzen og Tore Selbo. Etterbehandling av fangstdata og utførelse av rapporten, er gjort av Gaute Lundeberg Aas og Bjørn Erik Lauritzen. NJFF Telemark takker ressurspersoner og grunneiere til vanna som er prøvefisket for informasjon og velvillighet knyttet til gjennomføring av prøvefisket. 3 Metode Teinene ble plassert ut tilfeldig. Som resultat av dette har vi flere ganger sett at enkelte partier i vannet fanger veldig bra, mens andre partier fanger svært dårlig. I alle vann ble det satt 25 teiner. Unntaket var Meitjenn, hvor det ble satt 20 teiner. I alle vann har teinene stått tilnærmet 24 timer, altså en natt. Teinene som ble brukt var sammenleggbare, sylinderformede teiner. Teinestørrelse: - 60cm lengde - 28cm diameter - 11,5cmx14,5cm åpninger (en i hver ende) - 20mm maskevidde Bacon er brukt som åte i alle teiner, i alle vann. Kreps er en opportunist og åtselsspiser, og det er ofte vanlig å bruke fisk som åte i teinene. For å unngå risiko for spredning av sykdommer og parasitter, bør man kun bruke stedegen fisk som agn. For å redusere tidsbruken på feltarbeidet ble det, etter erfaring fra Notodden kommune, besluttet å bruke bacon som åte under fangsten. Dette forenkler agnprosessen, da man slipper å bruke ekstra tid på å fiske stedegen fisk. For all kreps som ble fanget, ble art bestemt og lengde målt. Et delmål i prøvefisket var å undersøke om det fantes signalkreps i vannene. Kjennetegnene på å skille signalkreps fra edelkreps, er at signalkrepsen har et glattere skall på klørne og mangler karakteristiske pigger på skulderpartiet. I tillegg har voksen signalkreps hvit/hvit-turkis flekk ved klobasis (figur 1). 2

4 Figur 1: Signalkreps (t.v.) vs. edelkreps (t.h.). Foto av signalkreps er hentet fra NINA. Foto av edelkreps er tatt av Bjørn Erik Lauritzen. Det ble kjøpt inn nok nye teiner, blåser og tauverk, til fire sett med fangstutstyr (drøyt 100 stk.). Dette gjorde at vi hadde god tid til å rengjøre og tørke fangstutstyret før det eventuelt ble brukt på nytt. Alle plasseringer av teinene under fisket ble markert på GPS. Dette for å få oversikt over plassering, men også for å være sikker på å få samlet alle teinene inn igjen. Det kan nevnes at dette reddet et par teiner som i løpet av natten hadde rullet ut på dypere vann og dratt med seg blåsen under vann. Som mål på bestandsstørrelse har vi kikket på NINA-rapport 941. De mener det er vanskelig å gi klare kriterier for å vurdere bestand ut i fra fanget kreps per teinenatt, men har satt opp følgende tabell (tabell 1). Tabell 1: Vurdering av edelkrepsbestand med grunnlag i fangst per teinenatt. Fanget kreps per teinenatt (K/TN) Bestandsvurdering <0,5 Svært tynn bestand 0,5-2,5 Tynn til middels bestand 2,5-5 God bestand >5 Svært god bestand 3.1 Oversikt over kartlagte vann. Informasjon om vannene og teineplasseringen i disse Morgedalstjønni (Kviteseid kommune) Vannforekomstid: L Høyde over havet: 423 3

5 Figur 2: Bilder av Morgedalstjønna. Foto: Gaute Lundeberg Aas Oversikt over teineplassering i Morgedalstjønna. Figur 3: Morgedalstjønna (Kviteseid kommune) 25 teiner (Garmin BaseCamp) Gorningen (Siljan kommune) Vannforekomstid: L Høyde over havet: 72 Figur 4: Bilder av Gorningen. Foto: Gaute Lundeberg Aas 4

6 Oversikt over teineplassering i Gorningen. Et kart over hele vannet, samt et utsnitt over søndre del for å få plasseringen mer nøyaktig frem. Figur 5: Gorningen (Siljan kommune) 25 teiner. Oversiktskart (Garmin BaseCamp). Figur 6: Gorningen (Siljan kommune) 25 teiner. Detaljkart (Garmin BaseCamp). 5

7 3.1.3 Heivannet (Skien og Siljan kommune) Vannforekomstid: L Høyde over havet: 237 Figur 7: Bilder av Heivannet. Foto: Gaute Lundeberg Aas Oversikt over teineplassering i Heivannet. Figur 8: Heivannet (Skien/Siljan kommune) 25 teiner (Garmin BaseCamp). 6

8 3.1.4 Meitjenn (Skien og Siljan kommune) Vannforekomstid: R (Kategorisert som elv). Høyde over havet: 238 Figur 9: Bilder av Meitjenn. Foto: Gaute Lundeberg Aas Oversikt over teineplassering i Meitjenn. Figur 10: Meitjenn (Siljan/Skien kommune) 20 teiner (Garmin BaseCamp). 7

9 3.1.5 Sønstevatn (Notodden kommune) Vannforekomstid: L Høyde over havet: 318 Figur 11: Bilder av Sønstevatn. Foto: Gaute Lundeberg Aas Oversikt over teineplassering i Sønstevatn. Figur 12: Sønstevatn (Notodden kommune) 25 teiner (Garmin BaseCamp). 8

10 3.1.6 Teksjå (Notodden kommune) Vannforekomstid: L Høyde over havet: 230 Figur 13: Bilder av Teksjå. Foto: Gaute Lundeberg Aas Oversikt over teineplassering i Teksjå. Figur 14: Teksjå (Notodden kommune) 25 teiner (Garmin BaseCamp). 9

11 4 Resultat Alle fangstdata er gjengitt i tabellen under (tabell 2). Alle fangede kreps var av arten Edelkreps. Tabell 2: Oversikt over fangstdata for de ulike vannene. Lokalitet Antall Fangst Snittstørrelse >/=95mm <95mm %>=95mm %<95mm fanget pr.t/n (mm) Morgedalstjønna 6 0,24 116, ,00 0,00 Gorningen 38 1,52 98, ,16 36,84 Heivannet 56 2,24 91, ,64 55,36 Meitjenn 3 0,15 109, ,00 0,00 Sønstevatn 30 1,2 91, ,67 53,33 Teksjå 49 1,96 96, ,18 40,82 Figur 15: Edelkreps fanget i Heivannet. 10

12 Figur 16: Edelkreps fanget i Gorningen. Figur 17: Bilde fra utsetting av teiner i Teksjå. 11

13 5 Konklusjon og vurderinger Fangsten i de ulike vannene varierte veldig (tabell 2). I Morgedalstjønna og Meitjenn som gav de dårligste fangstene målt i antall, var størrelsen på krepsen stor, dog indikerer det lave antallet både dårlig rekruttering og bestand. I de andre vannene er fangsten jevnere fordelt mellom kreps over og under minstemålet, men det er ingen av vannene som har gitt oss så stor fangst at det ifølge NINArapport 941 kan klassifiseres som god bestand (2,5-5 kreps pr. teinenatt). Vi vet at det i Heivannet, og muligens også i Gorningen, ble bedrevet (ulovlig) fangst av kreps før vårt fiske. Dette kan ha påvirket fangsttallene våre. I tillegg må det tas høyde for at det i vårt fiske har blitt satt teiner helt tilfeldig. Som tidligere nevnt, har dette gjort til at det har vært stor variasjon på fangsten innen det samme vannet. I tillegg til vannene som er prøvefisket i dette prosjektet, har vi både dokumenterte og udokumenterte opplysninger om andre vann med forekomster av kreps. Dette gjelder bl.a Notodden kommune, Nome kommune, Seljord kommune, Kviteseid kommune, Siljan kommune. All fangst i dette prosjektet ble artsbestemt til edelkreps, men selv om signalkreps ikke ble fanget av oss, kan det ikke utelukkes at det forekommer i vannene kartleggingsfisket har foregått Forholdet til ny fiskeforskrift for Telemark NJFF Telemark mener at det bør gis en generell åpning for fangst av kreps i Telemark. Videre blir det opp til grunneier om denne vil åpne opp for allmennheten. Vi vet det har vært fangstet kreps i flere vann og elver i fylket over tid, selv om dette har vært ulovlig. Det er også meldt ifra til oppsynsmyndighet om noen av disse forholdene, men det ser ikke ut til å være vilje eller ressurser fra myndighetene til å følge opp det forbudet som er. Ved å åpne opp for lovlig fangst kan man gjennom en rapporteringsordning få en viss formening om utbredelse og mengde av edelkreps i Telemark. Det er også trolig at eventuelle forekomster av signalkreps kan oppdages raskere ved å åpne opp for fangst. 6 Kilder: Johnsen, S. I Nasjonal overvåking av edelkreps presentasjon av overvåkingsdata og bestandsstatus - NINA Rapport 941. Rapport ang forsøksfangst av ferskvannskreps i forbindelse med artsbestemmelse i Tinnemyra, Notodden kommune, november Rapport ang forsøksfangst av ferskvannskreps i forbindelse med bestandsvurdering i Tinnemyra. Notodden kommune, juli