Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2016/5874 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Erik Garnås Innvalgstelefon: Adressater ifølge liste Høring av forslag til utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein i Hol og Nore og Uvdal kommuner Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) har pålegg om å sette ut ørret i Halnefjorden. Utsettingen er kompensasjon for de negative effekter reguleringen har på fiskebestanden. Fylkesmannen foreslår å opprettholde utsetting av årig ørret i Halnefjorden. I Øvre Hein foreslås det å sette ut 500 flerårig ørret som kompensasjon for uttak av fisk under stamfiske i Sleipa. Vurderingene er basert på de fiskefaglige undersøkelsene som ble gjennomført i Merknader kan sendes Fylkesmannen innen 15. februar Revidert utsettingspålegg vil deretter bli stadfestet med hjemmel i konsesjonsvilkårene. Vi viser til tidligere saksdokumenter i forhold til fiskestatus og fiskeribiologiske undersøkelser i Halne/Heinvassdraget, samt rapport fra undersøkelser i 2015 (rapp nr , NaturPartner). Vi viser også til konsesjon for fortsatt regulering av Numedalslågen meddelt ved kgl.res.18. mai Bakgrunn Rettighetshaverne i Halne/Heinvassdraget har tidligere fremmet ønske om å få gjennomført fiskeribiologiske undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. Bakgrunnen var behov om oppdatert kunnskap om fisken i vatna sett i lys av forrige undersøkelse som ble gjennomført i I Halnefjorden blir det årlig satt ut årig ørret. I Øvre Hein ble utsettingspålegget stilt i bero i Undersøkelsen i 2007 konkluderte med at det fortsatt var behov for utsetting av fisk i Halnefjorden. I Øvre Hein tilsa naturlig rekruttering og tilgang på småfisk at det ikke var behov for utsetting av ørret. I de senere årene har imidlertid rettighetshaverne i Øvre Hein stilte spørsmål om det igjen burde settes ut ørret i vatnet. I samråd med Fylkesmannen sendte derfor Numedal-Laugens Brukseierforening (NLB) ut anbud på undersøkelser i Halnefjorden og Øvre Hein. I 2015 gjennomførte NaturPartner og Gustavsen Naturanalyser fiskeribiologiske undersøkelser i vatna etter faglig opplegg som var utformet i samråd med Fylkesmannen. Resultatene ble summert opp i rapport Fokus i undersøkelsene ble lagt opp med hensyn på bestandsstatus i vatna og naturlig rekruttering, samt effekt av utsetting i Halnefjorden. Feltarbeidet ble lagt opp etter samme mal og innsats som for undersøkelsene i I tillegg skulle det foreslås tiltak for å styrke naturlig rekruttering. Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 6 Det ble fisket med standardiserte utvida Jensen bunngarnserier, seksjonerte oversiktsgarn (Nordisk) og flytegarn i begge vatna. I bekker/elver ble det fisket med elektrisk fiskeapparat. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og dyreplanktonprøver. Resultat Halnefjorden Undersøkelsen i Halnefjorden ble gjennomført med 70 bunngarnsett rundt det meste av fjorden, samt flytegarn. Totalt ble det fanget 96 ørret hvorav 64 ble tatt på bunngarn og 32 stk på oversiktsgarn. Fangst av ørret per 100 m 2 garnmaskevidde i 2015 lå på 3,5 fisk mot 4,9 stk i Kondisjon var til dels meget god ( ). Veksten var god og vedvarende (4-6 cm/år). De fleste ørreten var 6 år eller yngre. Ørret 7 år og eldre utgjorde ca. 30 %. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Sammen med den gode veksten må dette trolig bl.a. tilskrives høg fangstrate under næringsfiske. Dette fisket utøves med garn med maskevidde på 40 mm og større. Det ble bare fanget en kjønnsmoden ørret, noe som bekrefter tynn bestand, god vekst og høy beskatningsrate. Innsalget av utsatt fisk i 2015 lå på rundt 53 % mot 70,5 % i Det ble i tillegg registrert over 200 ørekyte i fleromfarsgarna. Dette tilsvarer ca. 25 ørekyte per 100 m 2 garnareal, noe som indikerer høy tetthet i strandsona. De høge tetthetene av ørekyte som ble registrert i garnfisket i Halnefjorden, viste at ørekyte utgjør en stor biomasse som konsumerer store mengder næringsdyr. Siden næringsoverlapp mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser av ørret. Tettheten av ørret per garnmaskevidde i Halnefjorden lå omtrent på samme nivå i 2015 som i Sett under ett tilsier fangsten i 2015 moderat til tynn bestand av ørret. Dette må imidlertid sees i lys av den høge beskatningsraten. I rapporten er det oppgitt en avkastning i Halnefjorden på ca. 1 kg/ha i Tilsvarende i 2007 ble til under 0,5 kg per å ha. Det synes derfor som det er skjedd en økning i de senere år. Øvre Hein I Øvre Hein var fangstinnsatsen 60 bunngarnnetter i tillegg til flytegarnlenke. Totalt ble det fanget 179 ørret hvorav 105 stk ble tatt på bunngarn og 73 stk på oversiktsgarn. Fangst per garn serie var 20,9 fisk dvs. ca. dobbelt av det som ble registrert i Halnefjorden. Fangst av ørret per 100 m 2 garnmaskevidde var 7 stk. Kondisjonsfaktor var i gjennomsnitt rundt 1, noe som tilsvarer normal god tilstand. Imidlertid var det en god del ørret med mager til middels kondisjon (0,85-0,95). Dette indikerer konkurranse om næring. Veksten var under 4 cm per år og stagnerte til under 2 cm etter 8 år. Aldersfordelingen var mer jamt fordelt enn i Halnefjorden med større innslag av eldre ørret. Ca. 50 % var eldre enn 7 år. Selv om ørreten var eldre og veksten lavere var rundt 75 % under 25 cm. Innsalget av større fisk (> 36 cm) var beskjedent (< 5%). Lengde og aldersfordelingen understreker en tettere bestand av mer småfallen ørret i Øvre Hein med lavere kondisjon og vekst enn i Halnefjorden. Relativt liten andel større ørret må også tilskrives en viss beskatning i vatnet, selv om denne er vesentlig lavere enn i Halnefjorden. Det ble bare registrert en merket ørret i Øvre Hein, noe som indikerer lite utvandring av utsatt ørret fra Halnefjorden. I tillegg ble det fanget 290 ørekyte som tilsvarer 32,2 stk per 100 m 2.

3 Side 3 av 6 Siden næringsoverlappet mellom ørekyte og ørret er betydelig, er ørekyta en sterk konkurrent til ørreten. Høg tetthet av ørekyte fører derfor til økt konkurranse for ørreten om næring i strandsona. Den relativt lave kondisjonsfaktoren hos ørreten understreker dette. Dette gjelder spesielt for unge årsklasser. I forhold til prøvefiske i 2007 har det ikke skjedd vesentlig endring i bestanden i Øvre Hein. I 2007 lå fangsten på 21.3 fisk per serie mot 20.9 i Tilgangen på småfisk var vesentlig høyere i Øvre Hein enn i Halnefjorden. På småmaska garn ble det tatt 6.4 ørret i Øvre Hein mot 1.2 stk i Halnefjorden, det vil si ca.5 ganger flere enn i Halnefjorden. I og med at det ikke settes ut ørret i Øvre Hein stammer denne fisken fra naturlig rekruttering. Rekruttering Forekomst av ørretunger i de viktigste tilløpselvene/bekkene var relativt moderat. Flest ørretunger ble registrert i Skaupa og Svera, med observerte tettheter fra fisk per 100 kvm. Ørekyte forekom med ulik frekvens i undersøkte lokalitetene. Vurdering Halnefjorden De viktigste lokalitetene for rekruttering av ørret til Halnefjorden, er Sevra og Skaupa. Selv om tettheten per areal av ørretunger ikke er spesielt høgt, er utstrekningene av oppvekst/arealene relativt store. Dette fører samlet til et stort rekrutteringspotensial. I Halnebekken er det tidligere funnet høy tetthet av ørretunger, men bekken har liten utstrekning med hensyn på oppvekstarealer. Bidraget til Halnefjorden er derfor mer beskjedent. Også i Skuleviksåni skjer det rekruttering, men i mindre utstrekning enn i de to innløpselvene. Sundet i søre del av Halnefjorden bidrar trolig også med rekruttering av ørret. Det samme gjelder utløpskanalen. Selv om det fortsatt er en del gyte - og oppvekstområder, har disse for lav tetthet av ørretunger til å sikre tilstrekkelig rekruttering til Halnefjorden. Dette kan skyldes både konkurranse fra ørekyte, men også mangel på gytefisk. I følge rapporten synes en god del av hunfisken å bli høstet før de blir kjønnsmodne siden det fiskes med 39 m m garn. Når det gjelder ørekyte viste undersøkelsen i 2015 fortsatt høy tetthet både i bekkene og i vatna. Før regulering var Sleipa ei viktig gyteelv også for ørreten i Halnefjorden. Reguleringen førte til at gytevandring av ørret ut i Sleipa ble avskåret. Fisk som slapp seg ut over dammen eller gjennom tappeluka kunne heller ikke vandre tilbake til Halnefjorden. Reguleringen førte derfor til at gyte- og rekrutteringsområdene ble vesentlig redusert. Dette var derfor bakgrunnen for å gi pålegg om utsetting av ørret i vatnet som kompensasjon for tapt rekruttering. På begynnelsen av 2000 tallet ble det bygd fisketrapp på utløpet av Halnefjorden. Trappa har gjenopprettet tovegs vandring av ørret mellom Sleipa og Halnefjorden. Den gir også ørretunger mulighet til å vandre opp i Halnefjorden viss disse har opphav i gytefisk fra fjorden. Om høsten blir det observert mye ørret i Sleipa opp mot demningen. Dette kan være både gytefisk fra Øvre Hein, men det kan også være ørret som har sluppet seg ut fra Halnefjorden. I og med at dammen har ligget på utløpet i over 60 år, vil det imidlertid ta noe tid før reetablering av ørretens vandringsmønster gjenopptas. På sikt vil imidlertid denne

4 Side 4 av 6 trappa kunne styrke ørretbestanden i Halnefjorden. Det gjelder både oppvandring av ungfisk og eldre ørret som har slept seg over dammen eller ut gjennom tappeluka. I følge resultatene fra undersøkelsen i 2015, er bestanden av ørret i Halnefjorden middels tett. Det synes ikke å ha skjedd vesentlig endring i forhold til forrige prøvefisket i Gjenfangst av utsatt ørret var 53 mot 70 % i Selv om det som nevnt trolig pågår en viss rekruttering i innløpsbekkene, samt i sundet og i utløpskanal, synes ørretbestanden å være helt avhengig at utsetting for å opprettholde et akseptabelt nivå. I dag settes det årig ørret i Halnefjorden. Både gjenfangstprosenten, vekstmønsteret, bestandstettheten og avkastningen tilsier at utsettingspålegget må opprettholdes. På bakgrunn av de bestandsmessige data, vurderinger og anbefalinger som har framkommet i undersøkelsen fra Halnefjorden, vil Fylkesmannen derfor foreslå at utsettingspålegget i Halnefjorden opprettholdes på dagens nivå dvs Sammen med fiskestatus må dette også ses i lys av den lave rekruttering av ørret det er til vatnet, og det høge innslaget av utsatt ørret i fangstene. Det bør imidlertid settes krav til størrelsen på den fisken som settes. Ørreten bør ligge i området cm. Hvis det settes fisk av mindre størrelse omregnes denne i henhold til tabell 1. Tabell 1. Utsettingsantall av ørret i forhold til alder og størrelse på fisken. Ut fra Halnefjordens beskaffenhet og produksjonsgrunnlag bør utsettingspålegget kunne opprettholde en akseptabel ørretbestand og dermed også en rimelig avkastning. Sammenlignet med andre reguleringsmagasin, og sett i lys av Halnefjordens reguleringsgrad, er det ikke urimelig å forvente en avkastning 1-2 kg per å ha i vatnet, selv om det er ørekyte. Øvre Hein I Øvre Hein synes ikke fiskestatus å ha endret seg vesentlig i forhold til forrige undersøkelse. Tettheten var moderat. Men bestandsparameterne tilsier at fiskebestanden ikke er for tynn i forhold til produksjonsgrunnlaget. Forekomsten av fisk på 21 mm garn var vesentlig høyere enn i Halnefjorden. Det synes heller ikke å ha skjedd vesentlig endring i bestandstetthet i forhold til i Bestandsforhold og tilgang på egenrekruttert ørret tilsier derfor at det ikke er grunnlag for å gjeninnføre utsettingspålegg i vatnet. Imidlertid er det uttak av større kjønnsmoden ørret under stamfiske ( fisk) i Sleipa. Rogna fra denne ørreten blir lagt inn i Nore 2 Fiskeanlegg ved Norefjorden for bl.a. effektuere utsettingspålegget i Halnefjorden med lokal stamme. Stamfisken i Sleipa er i alt vesentlig ørret fra Øvre Hein. Uttak av stamfisk virker derfor som et bestandsmessige negativt element for Øvre Hein, siden ørreten ikke settes tilbake til elva etter stryking, men blir satt ut i

5 Side 5 av 6 Halnefjorden. Fylkesmannen ser derfor behov for å utforme et pålegg som tar hensyn til dette uttaket. Vi vil derfor foreslå at det settes ut 500 stk flerårig ørret (ca. 25 cm) i Øvre Hein som kompensasjon for uttak av stamfisk. Biotoptiltak Undersøkelsen i 2015 viste at naturlig rekruttering til Halnefjorden er relativt lav, og ikke utgjør mer enn ca. 40 %. Målet for vannforekomster som må betegnes som sterkt modifiserte (SMVF) er bl.a. at de skal ha bærekraftige bestander gjennom egenrekruttering. Ut fra erfaring med biotopforbedrende tiltak i Bjornesfjorden og Langesjøen med utlegging av gytegrus for å styrke rekrutteringen, bør tilsvarende forsøkes gjennomført i Halnefjorden. Det er tidligere blitt skissert planer for utlegging av gytegrus bl.a. i sundet sør i Halnefjorden. Dette bør følges opp, samt at andre lokaliteter, bl.a. i utløpskanalen oppstrøms damluka, utredes med hensyn på etablering av gyteområder. Også i innløpsområdet til Sleipa i Øvre Hein bør det vurderes som det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus. Dette vil kunne styrke rekruttering av villfisk og kunne kompensere for tapte gyteområder som følge av redusert vannføring i øvre deler av Sleipa i perioder med manglende overløp. Biotoptiltak for å styrke naturlig rekruttering i Halnefjorden og Øvre Hein vil være positivt med hensyn på styrke bestandene basert på naturlig rekruttering. Hvis det lykkes med slike tiltak vil også behovet for utsetting av fisk reduseres. Beskatning I dag foregår fiske i hovedsak med garn med 39 m.m. Imidlertid bør rettighetshaverne fortrinnsvis i Halnefjorden, fiske med hovedvekt på bruk av 45 m m garn. Dette vil gi de fleste hunfiskene mulighet for å gyte før de fiskes opp. Andel kjønnsmoden fisk vil gi en større gytebestand og derfor et større rekrutteringspotensial. Større andel stor fisk vil også være fordelaktig med hensyn på predasjon og begrensing av ørekytebestanden. For å få løpende informasjon om fiskestatus er det viktig at de som fisker med garn årlig noterer fangsten. Dette vil kunne gi mulighet for å følge med i bestandsutviklingen. Konklusjon Basert på fiskestatus i Halnefjorden og Øvre Hein som har framkommet gjennom den fiskeribiologiske undersøkelsen i 2015, samt en skjønnsmessig vurdering, tilsier at naturlig rekrutteringen av ørret til Halnefjorden er for liten. I Øvre Hein anses det å være akseptabel tilgang på småfisk, men bestanden tappes årlig som følge av uttak av stamfisk i Sleipa. Basert på bestandsstatus, vekst, kondisjon, og næringstilgang foreslår derfor Fylkesmannen følgende utsettingspålegg i Halnefjorden og Øvre Hein Utsettingspålegget på årig ørret i Halnefjorden opprettholdes. o Ørreten som sette skal være i størrelses område cm. Viss ørreten er mindre i snitt kompenseres antallet i henhold til tabell 1. I Øvre Hein settes det 500 stk flerårig ørret i Sleipa som kompensasjon for uttak av stamfisk i elva.

6 Side 6 av 6 I sundet og på egna plasser (bl.a. i utløpskanalen) i Halnefjorden legges det ut gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. I innløpsområdet til Sleipa i Øvre Hein bør det vurderes som det er partier som kan biotopforbedres ved utlegging av gytegrus for å styrke naturlig rekruttering. Fisken merkes med fettfinneklipping. Effekt av biotoptiltak og utsetting av ørret evalueres etter 5-7 år. Høring Forslaget til revisjon av utsettingspåleggene i Halnefjorden og Øvre Hein sendes på høring. Frist for på komme med innspill settes 15. februar Pålegget vil deretter utformes med hjemmel i konsesjonsvilkårene for Norereguleringen. Med hilsen Hilde Sundt Skålevåg Fagsjef Erik Garnås Adressater: Halne Sameige v/lars Hamarsbøen Kvisla 3580 Geilo Kjell Ole Fønstelien 3632 Uvdal NLB 3630 Rødberg Emil Steira Dagalivegen 120, 3588 Dagali Statkraft Postboks 200 Lilleaker, 0216 Oslo Håvard Åsen 3632 Uvdal Ola Hvammen 3620 Uvdal Arnold Hvammen 3580 Geilo Inger Tove Løvlie 3580 Geilo Nore og Uvdal kommune Hol kommune Eidfjord kommune Kopi Miljødirektoratet Fylkesmannen i Hordaland