Prøvefiske i Fønnebøfjorden

Transkript

1 Den Grønne Dalen Prøvefiske i Fønnebøfjorden - oversiktsprøvefiske etter EN 14757:2015 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Versjon: J1

2 Oppdragsgiver: Den Grønne Dalen Oppdragsgivers kontaktperson: Gunn-Hege Laugen Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Håkon Gregersen Fagansvarlig: Håkon Gregersen Andre nøkkelpersoner: Lars Bendixby J Prøvefiske i Fønnebøfjorden Håkon Gregersen A Prøvefiske i Fønnebøfjorden Håkon Gregersen Lars Bendixby Lars Bendixby Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 12

3 Sammendrag Prøvefiske med åtte bunngarn i Nordisk serie ble gjennomført i Fønnebøfjorden september Det ble fanget 131 ørret med totalvekt på 8,8 kg. Det ble også fanget ørekyte, og ørekyte ble også funnet i dietten. Snittlengde for ørret var på 17,9 cm, gjennomsnittsvekten var på 67,3 gram. Den relative tettheten av ørret klassifiserer til «tett bestand», og den gjennomsnittlige lengden for utvalget av kjønnsmodne hunner var på 24,2 cm, noe som klassifiserer til «småvokst bestand». Det var størst fangsteffektivitet på maskeviddene fra 12,5 mm til 24 millimeter. Innslaget av settefisk vurdert på bakgrunn av finneklipping var meget lav. Figur 1. Mye småfallen fisk i prøvefiskegarnene satt i Fønnebøfjorden Side 3 av 12

4 Innhold Oppdragsbeskrivelse 5 Metode 6 Resultater 8 Konklusjon Side 4 av 12

5 Oppdragsbeskrivelse Følgende arbeidsopplegg ble avtalt: Prøvefisket gjennomføres som et oversiktsfiske ihht. standard (EN 14757:2015) med garnsett i epilimnion (flytegarn) og i hypolimnion (bunngarn). Basert på batymetriske data for Fønnebøfjorden,- 76 ha/0,76 km2, maksdybde- 27 meter, gjennomføres fangstinnsats pålydende åtte garndøgn med nordiske bunngarn, med tilfeldig garnsett- fire garndøgn i epilimnon og tilsvarende fire i hypolimnon. Feltarbeidet gjennomføres i løpet en garnnatt. All fisk lengdemåles og veies. All fisk vurderes for fettfinneklipping. Et utvalg vurderes for alder, kondisjon og kvalitet. For det samme utvalget analyseres alder, samt diett på bakgrunn av mageinnhold. Avtalt leveranse er et enkelt prøvefiskenotat (dataark uten diskusjon) som reflekterer størrelsesfordeling, fiskens kvalitet mhp kondisjon, diett, kjøttfarge, fettgehalt og innslag av parasittisme. Figur 2. Fønnebøfjorden sett fra Persgard camping mot Birgitshovda Side 5 av 12

6 Metode Prøvefisket i Fønnebøfjorden ble gjennomført september 2016 av Gunn- Hege Laugen og Håkon Gregersen. Det var 12,5 C vanntemperatur. Totalt ble det satt åtte bunngarn av nordisk serie. Fire garn ble satt i dybdeintervallet 0-6 meter, og fire garn ble satt i dybdeintervallet 6-12 meter. Garnene ble jevnt fordelt i innsjøen (figur 3). Figur 3. Oversikt over garnplassering i Fønnebøfjorden. Bunngarnene er 30 meter lange og 1,5 meter dype, og består av 12 paneler med ulik maskestørrelse. Panelene er fordelt med størrelse etter rekkefølge,- 43,0; 19,5; 6,3; 10,0; 55,0; 8,0; 12,5; 24,0; 15,5; 5,0; 35,0 og 29 millimeter. Til sammen dekket bunngarnene et areal på 360 m 2 Ved vurdering av tilstand ble det antatt en oppvekstratio på 0,5 eller mer, ettersom tilgjengeligheten på oppvekst- og gytearealer er stor i forhold til innsjøens overflateareal (se tabell 1, MD-M Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem). Tabell 1. Fastsettelse av økologisk tilstand for ørret. Vurderingen er med spesielt henblikk på utbytte i Nordisk oversiktsgarn i forsurede innsjøer. CPUE er antall fisk pr. 100 m 2 garnflate pr. natt. Ørretene ble lengdemålt til nærmeste millimeter når de lå utstrakt på målebrettet (naturlig lengde etter Ricker, 1979). Vekten ble målt til nærmeste gram på elektronisk vekt. Modningsstadium ble vurdert etter en skala fra 1-7 (Dahl, 1917) der 1 og 2 er umoden fisk, 3-5 er fisk som skal gyte kommende sesong, 6 er gytende fisk og 7 er utgytt fisk Side 6 av 12

7 Til belegg for aldersanalyse ble ørestein og skjellprøver tatt. Skjellprøver til alders- og vekstbestemmelse ble tatt fra et område langs fiskens sider mellom rygg og fettfinne (Dannevig & Høst, 1931). Empirisk lengdevekst ble bestemt. Fiskens kondisjonsfaktor er beregnet etter Fultons formel: K= vekt (gram) x 100 lengde³ (cm) Kondisjonsfaktoren gir et mål på ørretens kvalitet og kan derfor si noe om næringstilgangen for fisken (Bagenal & Tesh, 1978). Kondisjonsfaktorens sammenheng med fiskens kvalitet kan grovt klassifiseres som vist i tabell 2. Tabell 2 Forholdet mellom kondisjonsfaktor og fiskens kvalitet. Svært mager Mager Middels kvalitet God kvalitet Meget god kvalitet Svært feit Ørret K = 0,85 k = 0,90 k = 0,95 k = 1,0-1,05 k = 1,1-1,15 k = 1,2 Klassifisering av ørretens vekstforhold er gjort på hele bestanden, men det er også gjort en betraktning som følger anbefalinger for karakterisering av ørretbestander (Ugedal et al. 2005). Vurdering der er gjort på bakgrunn av størrelse på gytemoden hunnfisk, og inndeles etter følgende grupperinger: småvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunner er mindre enn 25 cm. bestand med fisk av middels størrelse: Gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunner er mellom 25 og 35 cm. storvokst bestand: Gjennomsnittsstørrelsen av kjønnsmodne hunner er større enn 35 cm. Det ble også foretatt vurdering av kjøttfarge for ørret, klassifisert til hvit, lyserød eller rød. Eventuelle synlig påvirkning av endoparasittisme ble skjønnsvurdert i en firedelt skala, fra 0-3. Fyllingsgrad for hele fangsten ble vurdert prosentvis, der 100% er en skjønnsmessig vurdering om at fisken er stinn. Dietten ble vurdert for hele fangsten, og ble delt inn i følgende fem grupper,- zooplankton, bløtdyr, vanninsekter, overflateinsekter eller annen allokton tilførsel, og fisk. Klassifisering av tetthet av ørret i Fønnebøfjorden ble gjennomført etter anbefalinger for karakterisering av ørretbestander (Ugedal et al. 2005). Vurdering av tetthet på bakgrunn av prøvegarnfiske foretas på andelen av fisk større enn 15 cm. Vurderingen foretas på bakgrunn av relevant garnareal, dvs. de maskeviddene som hovedsakelig fanger fisk større enn 15 cm. Bestanden kan klassifiseres i tre ulike grupper: tynn bestand: Fangst på mindre enn 5 ørret pr. 100 m 2 relevant garnflate pr. natt middels tett bestand: Fangst fra 5 til 15 ørret pr. 100 m 2 relevant garnflate pr. natt tett bestand: Fangst på mer enn 15 ørret pr. 100 m 2 relevant garnflate pr. natt Side 7 av 12

8 Resultater Det ble fanget 131 ørret med totalvekt på 8,8 kg. Det ble også fanget en ørekyte. Snittlengde for ørret var på 17,9 cm gjennomsnittsvekten var på 67,3 gram. Figur 4. Stor fangbarhet i,maskevidde 12,5 millimeter. Den relative tettheten av ørretfangsten var totalt på 31,1 fisk pr 100 m 2 per garnnatt (12 timer). Fangsttettheten klassifiserer til «tett bestand», og «svært god» økologisk tilstand. I bunngarnet ble det fanget mest fisk i maskevidde 12,5 mm (37 stk.). Det var også god fangst i maskeviddene 15,5 mm (21 stk.), 19,5mm (28 stk) og i 24 mm (27 stk.). Det ble ikke fanget fisk i maskeviddene og 55 millimeter. Tilsvarende ble det ikke fanget fisk i maskeviddene mindre en 8 millimeter, med unntak av en gjellefast ørret i 5 millimeteren (se tabell 3.) Side 8 av 12

9 Tabell 3. Oversikt over ørretfangsten fordelt på de ulike maskeviddene i de åtte oversiktsgarnene. Vekt i gram og fangst per 100 m2/garnnatt. mm Antall fisk Vekt Fangst pr 100 m ,7 2,7 6,3 0 0,0 0, ,0 0, ,6 48,0 12, ,4 98,7 15, ,9 56,0 19, ,6 74, ,9 72, ,0 21, ,0 0, ,0 0, ,0 0,0 Totalt ,1 31,1 Den største ørreten var en hunnfisk (gjelfisk) i dårlig kondisjon på 33 cm og 350 gram. Ørretfangsten hadde generelt lav kondisjonsfaktor (se figur 5), med et gjennomsnitt på 0,94. Den gjennomsnittlige lengden for utvalget av kjønnsmodne hunner var på 24,2 cm, noe som klassifiserer til «småvokst bestand». Den dominerende andelen av de undersøkte fiskene var dessuten hvit i kjøttet (18 stk.), mens 13 og 4 fisk var hhv. lyserød og rød i kjøttet. Det var generelt liten grad av fettlagring. Ørretfangsten hadde liten grad av synlig parasittisme, og bare to fisk var synlig infisert (kuleorm). Fangsten hadde en noe skjev kjønnsfordeling, med 21 hanner og 14 hunner. Av hunnene var bare seks kjønnsmodne, og den minste var 20 cm lang. Tilsvarende var bare fire av hannen kjønnsmodne, den minste på 22 cm. De yngste kjønnsmodne individene var allerede kjønnsmodne i fire års alder, både for hann- og hunnfisk. det var ingen påviselig forskjell i fangsten fordelt på de ulike dybdene det ble fisket Side 9 av 12

10 Figur 5. Oppe. Fangst per 100 m 2 for hver maskevidde bunngarn, nede,- kondisjonsfaktoren for lengdeintervallene i fangsten. Det ble foretatt næringsanalyse av mageinnholdet på et utvalg av fangsten (n =35, figur 6). Dietten bestod hovedsakelig av vanninsekter (39 %), der bunndyr som fjærmygglarver var mest presentert. For mindre fisk var også zooplankton viktig del av dietten (23 %). Her var det Daphnia sp. som var mest representert. Nest viktigste næringsgruppe var overflateinsekter, hvor biller, snylteveps og maur var vanligst presentert. Det var to ørret som utelukkende hadde livnært seg på byttefisk. I begge disse tilfellene var det ørekyte som stod på spiseseddelen Side 10 av 12

11 Figur 6. Prosentvis fordeling for mageinnholdet hos ørret i Fønnebøfjorden All fangst ble vurdert for fettfinneklipping. I fangsten var det bare et individ som var fettfinneklipt. Dette var en hannfisk på 28 cm. Settefiskandelen er svært lav i forhold til det som var forventningen. Det settes mye fisk i hovedinnløpselva til Fønnebøfjorden, og det er derfor grunn til å tro at a) ikke all fisk merkes ved fettfinneklipping, eller b) at det er en meget god naturlig rekruttering som i stor grad ut konkurrerer settefisken. dersom a) er det mulig å vurdere andel settefisk på bakgrunn av skjellprøvematerialet, men det var ikke en prioritert oppgave i denne sammenheng Side 11 av 12

12 Konklusjon Den relative tettheten av ørret klassifiserer til «tett bestand», og den gjennomsnittlige lengden for utvalget av kjønnsmodne hunner var på 24,2 cm, noe som klassifiserer til «småvokst bestand». Det var størst fangsteffektivitet på maskeviddene fra 12,5 mm til 24 millimeter. Tilstedeværelsen av fiskespisende individer i fangsten kan vise til at det er ulike livsstrategier for ørreten i Fønnebøfjorden, og at noen av bekkebestandene trolig produserer fisk som kan bli storfiskespisende ørret. Fiskebestanden består i hovedsak av ørret, og dietten på zooplankton er andelsmessig viktig for yngre stadier, mens vanninsekter, derav fjærmygglarver dominerer kosten. Innslaget av settefisk vurdert på bakgrunn av finneklipping var meget lav. På bakgrunn av prøvefisket er det klart at det ikke er vesentlig å sette fisk i dette systemet. Skal en tolke materialet på bakgrunn av at all settefisk er merket ved fettfinneklipping, er det for det første svært lite fisk som overlever. Dersom en antar at all den umerkede fisken er villfisk er det grunn til å tro at det er meget gode forhold for rekruttering, noe som også stort tilgjengelig elveareal tilsier. På bakgrunn av at bare 1 av 131 ørret i fangsten var fettfinneklipt, er kultiveringsbidraget tilbestanden i Fønnebøfjorden svært lite. På bakgrunn av fisketettheten og kondisjon er det god grunn til å vurdere utfiskingstiltak, eller tiltak for å redusere gytebestanden. Et uttynningsfiske ved bruk av maskevidder fra 12,5-19 millimeter vil hjelpe på ved å uttynne bestanden, og beskatte de største individene i mindre grad. Et uttynningsfiske ved bruk av storruse vil være å anbefale. Her kan all stor, potensielt fiskespisende, ørret gjenutsettes. Avstengning av gytearealer kan også være svært virkningsfullt, eventuelt utfisking av ungfisk på bekk. Dette synes imidlertid å være lite kostnadseffektivt i forhold til at det er svært store tilgjengelige gyte- og oppvekstarealer Side 12 av 12