Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner Foto: Naturkompetanse

Transkript

1 Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Foto: Naturkompetanse Naturkompetanse AS, juni 25

2 Naturkompetanse AS Brugata Hamar Tittel Fiskebiologiske undersøkelser i Tafjordvassdraget, Norddal og Skjåk kommuner 24 Forfatter(e) Atle Rustadbakken Oppdragsgiver(e) Tafjord Kraftproduksjon AS Naturkompetanse rapportserie 25-4 ISSN Fagområde Ferskvann Oppdragsreferanse Per Oddmund Tafjord ISBN Dato Sider Pris 77 + vedl. 25,- Geografisk område Oppland Møre og Romsdal Sammendrag Som en oppfølging av reguleringene i Tafjordvassdraget, bestilte Tafjord Kraftproduksjon i 24 en økologisk statusundersøkelse av fiskebestandene i 15 vann. Resultatene fra dette arbeidet vil også bli benyttet til revisjon av utsettingspåleggene i dette området. Feltarbeidet ble utført i perioden august 24. Analysearbeidet ble utført høsten/vinteren 24/25, og rapporten ble utarbeidet vinteren/våren 25. Alle vatna i rapporten er relativt næringsfattige, og produksjonssesongen kan variere betydelig mellom år som følge av et tøft klima. I alle vatna er ørret eneste fiskeart. Heimste Smettevatn Det ble fanget,44 fisk pr. garnnatt (til sammen 7 ørret), og ingen av fiskene i fangsten var fettfinneklippet. Det ble kun fanget én ørretunge ved el.fiske i bekk, og ingen ved el.fiske i strandsone. Fiskene synes å oppleve sein vekst og medfølgende kjønnsmodning ved små størrelser. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien videreføres med utsetting av 5 stk tosomrig fisk årlig, alternativt 1 stk hvert annet år. Fremste Smettevatn Det ble fanget 1,44 fisk pr garnnatt (til sammen 23 ørret), og 9 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske hverken i elva eller i strandsona. Fiskene synes å oppleve sein vekst og medfølgende kjønnsmodning ved små størrelser. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien videreføres med utsetting av 5 stk tosomrig fisk årlig, alternativt 1 stk hvert annet år. Heimste Veltdalsvatn Det ble fanget 2,17 fisk pr garnnatt (til sammen 52 ørret), og 19 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske i tilløpsbekker, og i strandsona ble det kun registrert én fettfinneklippet ørretunge. Bestanden er preget av mange gamle individer. Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker betydelig ved kroppslengder over ca 3 mm. Det anbefales at utsetting videreføres med et pålegg på 25 stk 2-somringer hvert annet år. Fremste Veltdalsvatn Det ble fanget,92 fisk pr garnnatt (til sammen 22 ørret), og 27 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske hverken i bekk eller strandsone. Fiskene fordelte seg i to grupper på omkring hhv. 2 mm (finneklippet) og omkring 35 mm (ikke finneklippet). Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker noe ved kroppslengder over ca 3 mm. Det anbefales at utsetting videreføres med et pålegg på 25 stk 2-somringer hvert annet år. Brusebotn Det ble fanget 4,75 fisk pr garnnatt (til sammen 114 ørret), og 27 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske i bekk, mens 6 fettfinneklippede ørretunger ble registrert i strandsona. Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker noe ved kroppslengder over ca 25 mm. Det anbefales at utsetting reduseres til 2 stk 2-somringer hvert år, evt. 4 stk hvert annet år. Grønvatn Det ble fanget 2,92 fisk pr garnnatt (til sammen 7 ørret), og 13 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen 1

3 ørretunger ble registrert ved el.fiske i bekk, og strandsona ble vurdert som uegnet for el.fiske på grunn av bratte kanter. Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker tydelig ved kroppslengder over ca 25 mm. Det anbefales at utsettingsmengden reduseres til 75 stk 2-somringer hvert annet år. Heimste Vikvatn Det ble fanget 1,67 fisk pr garnnatt (til sammen 4 ørret), og 23 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske hverken i bekk eller strandsone. Fisken synes å være av god kondisjon og lengdefordelingen tyder på en høy andel fisk over 3 mm. Fremste Vikvatn Dert ble fanget 1,13 fisk pr garnnatt (til sammen 27 ørret), og 56 % av fiskene var fettfinneklippet. Ingen ørretunger ble registrert ved el.fiske hverken i bekk eller strandsone. Fisken i Fremste Vikvatn synes å være av god kondisjon, men reduseres noe ved størrelser over 35 mm. Fetvatn Det ble fanget 2,6 fisk pr garnnatt (til sammen 33 ørret), og 48 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble registrert 19 ørretunger, hvorav 11 fettfinneklippet i bekk, mens bare én fettfinneklippet ørretunge i strandsone. Det ser ikke ut til å være noen klare tegn på opphoping av gammel fisk i Fetvatn, noe som sannsynligvis skyldes høyere fangsttrykk her enn i en del andre høyereliggende vann. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien opprettholdes med utsetting av 125 stk 2-somringer årlig, alternativt 25 stk 2- somringer annethvert år. Hulderkoppen Det ble fanget 4,5 fisk pr garnnatt (til sammen 72 ørret), og 35 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble registrert tre ørretunger i bekk og én fettfinneklippet ørretunge i strandsone. Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker tydelig ved kroppslengder over ca 25 mm. Det anbefales at utsetting reduseres til 15 stk 2-somringer hvert annet år. Fagerbotnvatn Det ble fanget 1,31 fisk pr garnnatt (til sammen 21 ørret), og 9 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble fanget fire ørretunger i bekk, hvorav to var fettfinneklippet, men ingen i strandsone. Fiskene synes å oppleve normal vekst og k-faktoren er god for hele det registrerte lengdespekteret. Det anbefales at utsetting opprettholdes og evt. vurderes økt til 2 stk 2-somringer hvert annet år. Heimste Viavatn Det ble fanget,5 fisk pr garnnatt (til sammen 12 ørret), og 17 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble ikke registrert ørretunger på bekk, men tre fettfinneklippede ørretunger i strandsone. Fiskene synes å oppleve normal vekst og k-faktoren synes å være normalt god for hele det registrerte lengdespekteret. Det anbefales at utsettingspålegget økes til 3 stk 2-somringer hvert år. Heimste Kaldhussætervatn Det ble fanget 1,75 fisk pr garnnatt (til sammen 28 ørret), og 11 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble registrert gode tettheter ørretunger i bekk og både umerkede og fettfinneklippede ørretunger i strandsone. Fiskene synes å oppleve middels god vekst med en k-faktor på rundt 1, for fisk over 25 mm. Det anbefales at utsettingen oppjusteres noe til 2 stk 2-somrig settefisk årlig. Fremste Kaldhussætervatn Det ble fanget 1,63 fisk pr garnnatt (til sammen 26 fisk), og 31 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble registrert gode tettheter ørretunger i bekk og både umerkede og fettfinneklippede ørretunger i strandsone. Fiskene synes å oppleve middels god vekst med en k-faktor på rundt 1, for fisk over 25 mm. Det anbefales at utsettingen oppjusteres noe til 2 stk 2-somrig settefisk årlig. Kolbeinsvatn Det ble fanget 2,19 fisk pr garnnatt (til sammen 7 fisk), og 39 % av fiskene var fettfinneklippet. Det ble ikke registrert ørretunger i bekk, men to umerkede fisker i strandsone. Fiskene synes å oppleve middels god vekst med en k-faktor omkring 1, som tenderer til å synke noe med fiskelengden. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien endres til utsetting av 1 stk 2-somringer hvert annet år. Emneord Fiskeutsetting, ørret, reguleringsmagasin Keywords Stocking, brown trout, hydropower reservoir 2

4 Forord De fiskebiologiske undersøkelsene i Tafjordfjella i 24 ble utført av cand. scient. Atle Rustadbakken, cand. scient. Tomas Westly og cand. scient. Håkon Gregersen fra Naturkompetanse med bistand fra Per Olav Haugen fra Skjåk kommune. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Tafjord Kraftproduksjon AS. I forbindelse med undersøkelsen ønsker vi å takke Per Oddmund Tafjord for tilrettelegging og koordinering av bl.a. transport, forsyninger og overnatting, Perry Aase for vannstandsdata, samt andre ansatte ved Tafjord Kraftproduksjon for opplysninger og hjelp vi fikk under feltarbeidet. Atle Rustadbakken Naturkompetanse Tomas Westly Faggruppe 3

5 Innhold 1 INNLEDNING MATERIALE OG METODER PRØVEFISKE MED GARN FISKE MED ELEKTRISK FISKEAPPARAT PRØVETAKING UNDERSØKELSER (OMRÅDEBESKRIVELSE, RESULTAT, VURDERING) HEIMSTE SMETTEVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering FREMSTE SMETTEVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering HEIMSTE VELTDALSVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering FREMSTE VELTDALSVATN Områdebskrivelse Resultat Vurdering BRUSEBOTN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering GRØNVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering HEIMSTE VIKVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering FREMSTE VIKVATN Områdebeskrivelse RESULTATER Vurdering FETVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering HULDERKOPPVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering FAGERBOTNVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering HEIMSTE VIAVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering

6 3.14 HEIMSTE KALDHUSSÆTERVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering FREMSTE KALDHUSSÆTERVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering KOLBEINSVATN Områdebeskrivelse Resultat Vurdering REFERANSER

7 1 Innledning Store deler av Tafjordvassdraget er påvirket av kraftregulering enten i form av oppdemming, senkning eller overføring. De eldste konsesjonene her er fra 1924 med regulering av Onsilsavatn samt Viksvatna og Heimste Veltdalsvatn i Deretter ble det gjennomført regulering av Slettdalsvatn, Fagerbotnvatn, Viavatn og Kolbeinsvatn i 1938, Kaldhussætervatna ble regulert i 1946, Fetvatn i 1964 og Grønvatn og Brusebotn i Det er i tiden frem til i dag også gjort flere tilleggsreguleringer, overføringer og konsesjonsendringer i flere av de nevnte vann (kilde: Per Odmund Tafjord pers. med.). Vassdragsreguleringer medfører ofte konsekvenser for organismer som er knyttet til vannet og de tilstøtende områdene. Virkningen avhenger i stor grad av type regulering, reguleringshøyde samt manøvreringsregime. Den vanligste reguleringsformen i Norge er magasinering. En vanlig kjent virkning av dette er utvasking av organisk materiale og næringssalter i reguleringssona mellom laveste regulerte vannstand (LRV) og høyeste regulerte vannstand (HRV). I den første perioden utvaskingen foregår, opplever en gjerne økt produksjon av både næringsdyr og fisk (oppdemmingseffekten). Etterhvert vil imidlertid reguleringssona fremstå som utvasket og steril, og produksjonen av bunnlevende næringsdyr her synker. I et reguleringsmagasin vil derfor hoveddelen av produksjonen etterhvert foregå i de frie vannmassene. Planktonspisende fisk vil gjerne profittere på dette der det finnes flere fiskearter. I rene ørretvann vil deler av bestanden beite pellagisk i deler av året. Av bunnlevende næringsdyr som allikevel synes å mestre forholdene i et reguleringsmagasin, synes linsekreps (Eurycercus lamellatus) og skjoldkreps (Lepidurus arcticus) å være de viktigste (Aass, 1969). Fjærmygg utgjør også gjerne en stor del av dietten i slike systemer både som larver, pupper og klekkende insekter (Jensen, 1988). Et vanlig brukt avbøtende tiltak ved vassdragsreguleringer er utsetting av ung settefisk. Dette kan være nødvendig der rekrutteringen er begrensende faktor for fiskeproduksjonen. Andre aktuelle tiltak kan være utsetting av større fisk, habitatjusteringer samt tilrettelegging for oppvandring f.eks. via fisketrapper forbi vandringshindre. I en del reguleringsmagasiner er fiskebestandene for store i forhold til det begrensede næringsgrunnlaget. I slike tilfeller vil uttynningsfiske være nødvendig for å få fisk med god kvalitet. De økologiske forholdene i et vassdrag påvirket av regulering, vil gjerne endre seg over tid, både pga. endringer i miljøforholdene og/eller beskatningstrykket. Det gjennomføres derfor gjerne statusundersøkelser med jevne mellomrom slik at en skal kunne forvalte fiskebestandene på en fornuftig måte. Dette er også med på å øke kunnskapsgrunnlaget om kort- og langtidseffekter av tekniske inngrep i naturen. Samtidig vil en kunne høste erfaringer ved evaluering av ulike avbøtende tiltak slik at en kan rette innsatsen på en mest mulig effektiv måte etter målsettinger forankret hos offentlig forvaltning og fiskerettshaver. 6

8 2 Materiale og metoder Feltarbeidet ble utført i perioden august 24. Været under arbeidet skiftet fra strålende solskinn til overskyet og en kort periode med tåke. Vanntemperaturen i vannene varierte mellom 6 og 15 C. Vanntemperaturen i bekkene var omkring 1 C i feltperioden. 2.1 Prøvefiske med garn Under prøvefisket ble det benyttet bunngarn i standard Jensen serie. Alle garna var monofilament nylongarn 25 x 1,5 m. En standard bunngarnserie består av 8 garn med maskeviddene 21 (2 stk), 26, 29, 35, 39, 45 og 52 mm. En slik serie fanger ørret fra rundt cm og opp til rundt 5 cm (Jensen, 1972). Den totale fangstinnsatsen i de 15 vannene var 312 garnnetter (tab. 1). Bunngarna ble satt enkeltvis fra land med tilfeldig plassering mhp. maskevidde og god avstand mellom garna. Tabel 1. Oversikt over fangstinnsats i de ulike vanna som ble undersøkt i 24. Vann Ant. garnserier Ant. netter Ant. garnnetter Dato Heimste Smettevatn aug. Fremste Smettevatn aug. Heimste Veltdalsvatn aug. Fremste Veltdalsvatn aug. Heimste Vikvatn aug. Fremste Vikvatn aug. Fetvatn aug Fremste Kaldhussætervatn aug. Heimste Kaldhussæter aug. Fagerbotn aug. Brusebotn aug. Grønvatn aug. Øvre Hulderkoppen aug. Heimste Viavatn aug. Kolbeinsvatnet aug 2.2 Fiske med elektrisk fiskeapparat For å kartlegge rekrutteringsforholdene i vannene, ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat. I tillegg til potensielle gytebekker, undersøkte vi også strandsona i magasinene for å påvise evt. gyting under HRV. Dette forekommer stedvis for ørret, spesielt i reguleringsmagasiner med sterk vindeksponering i kombinasjon med utvasket grovt substrat i reguleringssona eller ved tilførsel av grunnvann under HRV. Strøm fra apparatet bedøver fisken en kort stund slik at den kan fanges opp med hov. All fisk ble samlet inn, oppbevart i bøtter med vann og lengdemålt til nærmeste millimeter før de ble sluppet ut igjen. I de områdene hvor det ble fisket med el.apparat, ble tilfeldige stasjoner valgt ut. Yngeltettheten ble subjektivt vurdert på de stasjonene der det ble fanget under 1 fisk ved 1. gangs overfiske. På stasjoner med mer fisk, ble det gjort 3x overfiske for å kunne beregne tetthet av ørretunger. 7

9 2.3 Prøvetaking Det ble tatt følgende mål og prøver av all fisk som ble fanget i garna: Lengde: Målt i mm fra snute til naturlig utstrakt halespiss. Vekt: Målt i gram på digital vekt. Alder og vekst: Skjellprøver og otolitter (øresteiner) ble brukt til bestemmelse av alder. Veksten til fisken ble beregnet ved å plotte alder mot lengde (empirisk vekstberegning). Kjønn og stadium: Kjønn ble bestemt ved hjelp av gonader (rogn eller melke). Stadium ble vurdert ut fra en skala på 1 til 7. Stadium 1 og 2 er umoden fisk dvs. fisk som ikke skal gyte førstkommende gyteperiode. Stadium 3 til 5 er stigende modningsgrad av rogn og melke hos fisk som skal gyte inneværende sesong. Stadium 6 er gyteklar og stadium 7 er utgytt fisk. Kjøttfarge: Fargen på fiskekjøttet ble subjektivt vurdert i tre kategorier; rød, lyserød og kvit. Parasitter: Tarmsystem og bukhule ble undersøkt for parasitter. Graden av infeksjon ble vurdert etter en skala fra -5, der er parasittfri og 5 er sterkt infisert. Magefylling: Det ble benyttet en skala fra -5 etter hvor mye mat det var i magesekken. Tom mage ble satt til mens 5 er sterkt utspilt magesekk. Mageprøver: Tarmen ble klippet opp fra svelg til blindtarmer, og mageinnholdet ble konservert på 7 % etanol (sprit). Mageinnholdet ble senere analysert på laboratoriet. De ulike næringsdyra ble ikke artsbestemt, men klassifisert etter slektskap og levested. Alle flygende insekter ble klassifisert som overflateinsekter. Dyreplankton ble klassifisert i én gruppe med unntak av linsekreps som ble klassifisert som en egen gruppe. Kondisjonsfaktor: Kondisjonsfaktoren (K) er et uttrykk for hvor godt hold fisken er i, og er gitt ved: K = Vekt (g) x 1/ Lengde (cm) 3 Jo større vekten er sammenliknet med lengden, jo større blir K-faktoren. En vanlig brukt vurdering av K-faktor er: K,85 K =,9 K =,95 K = 1,-1,5 K = 1,1-1,15 K 1,2 Svært mager Mager fisk Middels fisk God fisk Feit fisk Svært feit fisk fisk 8

10 3 Undersøkelser (områdebeskrivelse, resultat, vurdering) 3.1 Heimste Smettevatn Områdebeskrivelse Heimste Smettevatn (194 moh.) ligger i Norddal kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på ca 17,5 ha. Det er ikke regulert, men har redusert nedbørsfelt og gjennomstrømming pga. overføring. Det er hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om fiskebiologiske undersøkelser og biotopfremmende tiltak i vannet. Slike pålegg er imidlertid ikke gitt. Vannet ble allikevel undersøkt i 1993 (Bjøru & Eklo, 1995). Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk. Dette pålegget ble redusert fra 2 til 1 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 5 stk 2-somrig settefisk årlig ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). Settefisken er blitt fettfinneklippet fra og med Vannet er omgitt av snaufjell og svært liten strandsone som tildels stuper bratt ned i vannet. Substratet består av berg, stein og noe leire. Vannet er næringsfattig og hadde en ledningsevne på 13,3 µs/cm september 1993 (Bjøru & Eklo, 1995) Resultat Prøvegarnfiske Heimste Smettevatn ble undersøkt august 24. På grunn av bratte kanter i strandsona, ble store deler av garna stående på dypt vann. Det var klarvær, og vanntemperaturen var 13,6º C ved garnsetting. Det ble tatt 7 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 175 til 26 mm (fig. 1), med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 238 mm og 144 g. Gjennomsnittlig k-faktor var 1,5 (fig. 2). Fangst pr innsats var,44 fisk pr garnnatt (3,5 fisk pr garnserie). Ingene av fiskene fanget i Heimste Smettevatn var fettfinneklippet. 9

11 6 5 Fettfinneklippet Umerket 4 Antall Figur 1. Lengdefordeling til 7 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24. Det ble ikke fanget fettfinneklippet fisk. 1,3 1,2 1,1 Kondisjon 1,,9,8, Figur 2. K-faktor plottet mot lengde for 7 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24. De seks største fiskene var alle mellom 8 og 11 år gamle (fig. 3). Aldersstrukturene til den minste fisken var desverre ikke leselig. 1

12 3 25 Umerket Fettfinneklippet Alder (år) Figur 3. Lengde plottet mot alder for 6 fisk fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24. Av de 7 fiskene som ble fanget, var 6 stk kjønnsmodne. Det umodne individet var en hann på 245 mm (fig 4). 6 5 Modne Umodne 4 Antall Figur 4. Fordeling av kjønnsmodne individer for 7 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24. Fiskene fanget Heimste Smettevatn hadde hovedsakelig spist overflateinsekter i tiden før prøvegarnfisket. Ett individ, en hunn på 26 mm, hadde imidlertid kannibalisert på mindre ørret (fig. 5). 11

13 14 % 86 % Overflateinsekter Zooplankton Skjoldkreps Linsekreps Fjærmygglarver/pupper Vårfluelarver Steinfluelarver Fisk Musling Annet Figur 5. Dietten til ørretene fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24, bestod hovedsakelig av overflateinsekter. Ett individ hadde imidlertid kannibalisert på ørret. Kjøttfarge utvikles med alderen avhengig av hvilke næringsdyr fiskene lever av. Kjøttfargen til fisken i Heimste Smettevatn fordelte seg på 14 % kvit, 57 % lyserød og 29 % rød. Den minste fisken på 175 mm var kvit i kjøttet. Det var ingen fisk over 3 mm i fangsten (fig. 6). Totalt 14 % Kvit Lyserød Rød Fisk >3 cm Kvit Lyserød Rød 29 % 57 % Figur 6. Fordeling av kjøttfarge hos fisk fanget under prøvegarnfiske i Heimste Smettevatn august 24. Kun ett individ på 175 mm var kvit i kjøttet Elektrofiske Det ble gjort el.fiske i tre lokaliteter som ble vurdert som potensielle gyte- og oppvekstområder for ørret i utløpsbekk ca 15 meter ned til foss. Bekken er,5-6 m bred, og det finnes enkelte kulper. Dominerende substrat er blokk og stor stein, men enkelte partier er dekket av grus. Vannstrømmen var moderat under el.fisket. Det ble 12

14 til sammen bare registrert 1 ørret på 72 mm i bekken. Denne var ikke fettfinneklippet, og stammer sannsynlig fra naturlig rekruttering. Vi el.fisket også en 5 m lang strekning i strandsonen ved bekkeutløpet. Det ble ikke registrert fisk i dette området. Alle andre bekker i området ble vurdert som uegnet som gyte- og oppvekstområder for ørret pga. fall og/eller vannføring Vurdering Det synes å være en svært lav tetthet av ørret i Heimste Smettevatn etter kategoriseringen som er foreslått av Ugedahl et. al (25). Det ble fanget kun 7 individer med en innsats på 2 garnserienetter. Dette er for lite til å kunne si noe representativt for individenes leveforhold i vannet, men el.fiskeundersøkelsene tyder på en begrenset naturlig rekruttering. Det er blitt satt 5 stk fettfinneklippet 2-somrig settefisk årlig fra og med Før 1997 ble ikke settefisken merket. Alle fiskene fanget i prøvefisket i 24 var 8 år eller eldre. Disse kan dermed være naturlig produsert fisk eller stamme fra utsettinger før Det ble observert en del vakende fisk under feltarbeidet. Dette var sannsynligvis settefisken som var utsatt uka før vi gjorde prøvefisket. Heimste Smettevatn antas å være avhengig av kunstig tilførsel av fisk for å opprettholde en livskraftig fiskebestand. Fiskene synes imidlertid å oppleve sein vekst og medfølgende kjønnsmodning ved små størrelser. Dette kan tenkes å skyldes begrenset næringstilgang i store deler av året. Kondisjonen på fisken var god, men de så ut til å ha stagnert i vekst ved ca 25 mm. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien videreføres med utsetting av 5 stk tosomrig fisk årlig, alternativt 1 stk hvert annet år. 3.2 Fremste Smettevatn Områdebeskrivelse Fremste Smettevatn (1151,5 moh.) ligger i Norddal kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på 18 ha ved HRV og et areal på 8 ha ved LRV. Vannet er regulert av Tafjord Kraftproduksjon med en reguleringshøyde på 8 m. Det er hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om fiskebiologiske undersøkelser og biotopfremmende tiltak i vannet. Slike pålegg er imidlertid ikke gitt. Vannet ble allikevel undersøkt i 1993 (Bjøru & Eklo, 1995). Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk. Dette pålegget ble redusert fra 15 til 1 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 5 stk 2-somrig settefisk årlig ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). Settefisken er fettfinneklippet fra og med

15 Vannet er omgitt av snaufjell. Substratet består av berg, stein og noe leire. Vannet er næringsfattig og hadde en ledningsevne på 14,6 µs/cm september 1993 (Bjøru & Eklo, 1995) Resultat Prøvegarnfiske Fremste Smettevatn ble undersøkt august 24. Det var klarvær, en del vind og vanntemperaturen var 14,5º C ved garnsetting. Fremste Smettevatnet har en slakere strandsone enn Heimste Smettevatn, noe som gjorde at garna ble stående på grunnere vann her. Det ble tatt 23 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 26 til 315 mm, med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 272 mm og 26 g (fig. 7). Gjennomsnittlig k-faktor var på 1, (fig. 8). Fangst pr innsats var 1,44 fisk pr garnnatt (11,5 fisk pr garnserie). To av de 23 fiskene fanget i Fremste Smettevatn var fettfinneklippet Fettfinneklippet Umerket 8 Antall Figur 7. Lengdefordeling til 23 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august

16 1,2 1,15 1,1 1,5 Kondisjon 1,,95,9,85,8,75, Figur 8. K-faktor plottet mot lengde for 23 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august 24. Av 19 fisker som var mulig å aldersbestemme var alle unntatt én mellom 8 og 13 år gamle (fig. 9). Den yngste fisken i materialet var en fettfinneklippet ørret på 5 år (fig. 9) Fettfinneklippet Umerket Alder (år) Figur 9. Lengde plottet mot alder for 19 fisk fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august

17 Av de 23 fiskene som ble fanget, var 12 stk kjønnsmodne. Den eneste umodne hunnen var 271 mm lang (fig 1) Modne Umodne 8 Antall Figur 1. Fordeling av kjønnsmodne individer for 23 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august 24. Fiskene fanget Fremste Smettevatn hadde i stor grad spist overflateinsekter, men med innslag av zooplankton, fjærmygglarver/pupper, vårfluelarver, fisk og landlevende edderkopper i tiden før prøvegarnfisket. Ett individ, en hann på 315 mm, hadde kannibalisert på mindre ørret (fig. 11). 16

18 3 % 2 % 7 % Overflateinsekter Zooplankton 16 % Skjoldkreps Linsekreps Fjærmygglarver/pupper Vårfluelarver Steinfluelarver 8 % 64 % Fisk Musling Annet Figur 11. Dietten til ørretene fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august 24, bestod i stor grad av overflateinsekter. Men det var også innslag av zooplankton, fjærmygglarver/pupper, vårfluelarver, fisk og edderkopper. Kjøttfarge utvikles med alderen avhengig av hvilke næringsdyr fiskene lever av. Kjøttfargen til fisken i Fremste Smettevatn fordelte seg på 17 % kvit, 79 % lyserød og 4 % rød. Den minste fisken på 175 mm var kvit i kjøttet. Det var kun én fisk over 3 mm i fangsten, og denne var lyserød i kjøttet (fig. 12). 4 % Totalt 17 % Kvit Lyserød Rød Fisk >3 cm Kvit Lyserød Rød 79 % 1 % Figur 12. Fordeling av kjøttfarge hos fisk fanget under prøvegarnfiske i Fremste Smettevatn august 24. Bare én fisk var over 3 mm. Denne var lyserød i kjøttet Elektrofiske Hovedinnløpet i Fremste Smettevatnet dannet et bratt stryk som muligens kan virke som et vandringshinder for fisken. Dette ble ikke el.fisket pga. stor vannføring under feltarbeidet. Et område på 1x3 m mellom noen loner ca 2 m ovenfor innløpet ble el.fisket. Her var det sterk strøm og substratet består av stor stein og flate blokker. Vi 17

19 el.fisket også ca 5 m i strandsona. Ingen fisk ble registrert hverken i elva eller i strandsona. De andre bekkene i området ble vurdert som uegnet som gyte- og oppvekstområder for ørret pga. fall og/eller vannføring Vurdering Det synes å være en lav tetthet av ørret i Fremste Smettevatn etter kategoriseringen som er foreslått av Ugedahl et. al (25). El.fiskeundersøkelsene tyder på en begrenset naturlig rekruttering, men kun to av de 23 fiskene som ble fanget var fettfinneklippet. Det er blitt satt 5 stk fettfinneklippet 2-somrig settefisk årlig fra og med Før 1997 ble ikke settefisken merket. Alle fiskene fanget i prøvefisket i 24 var 8 år eller eldre. Disse kan dermed være naturlig produsert fisk eller stamme fra utsettinger før Fremste Smettevatn antas å være avhengig av kunstig tilførsel av fisk for å opprettholde en fiskebestand. Fiskene synes imidlertid å oppleve sein vekst og medfølgende tidlig kjønnsmodning. Dette kan tenkes å skyldes klimatiske begrensninger eller begrenset næringstilgang i store deler av året. Kondisjonen på fisken var normalt god, men de så ut til å ha stagnert i vekst ved ca 28 mm. Det anbefales at den gjeldende utsettingsstrategien videreføres med utsetting av 5 stk tosomrig fisk årlig, alternativt 1 stk hvert annet år. 3.3 Heimste Veltdalsvatn Områdebeskrivelse Heimste Veltdalsvatn (1165,5 moh.) ligger i Skjåk kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på 152 ha ved HRV og et areal på 1 ha ved LRV. Vannet er regulert av Tafjord Kraftproduksjon med en reguleringshøyde på 11,2 m. Det foreligger pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i vannet, og vannet er tidligere undersøkt i 1969 (*Annonym, 1971), i 1975 (Sægrov, 1981) og i 1993 (Bjøru & Eklo, 1995). Det er ikke hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om biotopfremmende tiltak i vannet. Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk Dette pålegget ble redusert fra 6 til 5 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i I 2, 21, 23 og 24 ble det gitt fritak i utsettingspålegget, og fra og med 22 er pålegget redusert til 3 stk 1-somringer årlig. Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 25 stk 2-somrig settefisk i årene 1997, 1998 og 1999, mens det i 22 ble satt 15 stk 2-somringer ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). Settefisken er fettfinneklippet fra og med Substratet består av sand, grus og stein/berg. Vannet er omgitt av snaufjell og noe viervegetasjon. Vannet er næringsfattig (Sægrov, 1981) og hadde en ledningsevne på 17,9 µs/cm september 1993 (Bjøru & Eklo, 1995). 18

20 3.3.2 Resultat Prøvegarnfiske Heimste Veltdalsvatn ble undersøkt august 24. Det var klart vær og lite eller ingen vind under prøvefisket. Vanntemperaturen var 14,º C. Det ble tatt 52 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 175 til 335 mm (fig. 13) med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 283 mm og 232 g. Gjennomsnittlig k-faktor var på 1,1 (fig. 14). Fangst pr innsats var 2,17 fisk pr garnnatt (17,3 fisk pr. garnserie). Av de 52 fiskene som ble fanget med garn i Heimste Veltdalsvatn, var 1 stk fettfinneklippet Fettfinneklippet Umerket Antall 4 Figur 13. Lengdefordeling til 52 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august 24. 1,5 1,4 1,3 1,2 Kondisjon 1,1 1,,9,8,7, Figur 14. K-faktor plottet mot lengde for 52 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august

21 For de 11 aldersbestemte fiskene, varierte alderen mellom 3 og 19 år. Det var ingen tydelige tegn til vekststagnasjon blandt disse, men den gjennomsnittlige årlige tilveksten må sies å være lav etter 6 års alder (fig. 15). Et ytterligere antall fisker som ble forsøkt aldersbestemt hadde uleselige strukturer Fettfinneklippet Umerket Alder (år) Figur 15. Lengde plottet mot alder for 11 fisk fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august 24. Foto: Ørestein fra en ørrethunn på 335 mm og 27 g fra Heimste Veltdalsvatn. Alderen er lest til 19 år. Av de 52 fiskene som ble fanget, var 4 stk kjønnsmodne. Den største umodne hunnen var 295 mm lang (fig 16). 2

22 16 14 Modne Umodne 12 1 Antall Figur 16. Fordeling av kjønnsmodne individer for 52 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august 24. Fiskene fanget Heimste Veltdalsvatn hadde hovedsakelig spist overflateinsekter (4%), fjærmygglarver/pupper (25%) og vårfluelarver (26%) i tiden før prøvegarnfisket. I tillegg til dette var det et lite innslag av zooplankton, musling, edderkopper og vannkalver (fig. 17). 4 % 1 % Overflateinsekter 26 % Zooplankton Skjoldkreps 42 % Linsekreps Fjærmygglarver/pupper Vårfluelarver Steinfluelarver Fisk Musling Annet 25 % 2 % Figur 17. Dietten til ørretene fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august 24, bestod hovedsakelig av overflateinsekter, fjærmygglarver/pupper og vårfluelarver. 21

23 Kjøttfarge utvikles med alderen avhengig av hvilke næringsdyr fiskene lever av. Kjøttfargen til fisken i Heimste Veltdalsvatn fordelte seg på 12 % kvit, 31 % lyserød og 57 % rød. Av fisk over 3 cm (18 stk) var 6% kvite, 39% lyserøde og 55% røde i kjøttet (fig. 18). Totalt 12 % Kvit Lyserød Rød Fisk >3 cm 6 % Kvit Lyserød Rød 57 % 31 % 55 % 39 % Figur 18. Fordeling av kjøttfarge hos fisk fanget under prøvegarnfiske i Heimste Veltdalsvatn august Elektrofiske Det ble el.fisket på fem stasjoner i rennende vann i tilløpselver som ble vurdert som potensielle gyte- og oppvekstområder for ørret. I tillegg ble det el.fisket på fem stasjoner med et samlet areal på over 4 m 2 i strandsona. Det ble kun fanget én ørret ved el.fiske i strandsona. Dette var en fettfinneklippet fisk på 155 mm. Det ble i tillegg observert én fisk på ca 15 mm i tilløpselva fra Fremste Veltdalsvatn, men denne klarte vi ikke å fange. Vanntemperatur i tilløpselvene var ca 1º C Vurdering Det synes å være en middels tetthet av ørret i Heimste Veltdalsvatn etter kategoriseringen som er foreslått av Ugedahl et. al (25). Bestanden er preget av mange gamle individer. El.fiskeundersøkelsene tyder på en begrenset naturlig rekruttering. Det er blitt satt 25 stk fettfinneklippet 2-somrig settefisk årlig fra og med 1997, men i 2, 21, 23 og 24 ble det gitt fritak fra utsettingspålegget. Før 1997 ble ikke settefisken fettfinneklippet. Kun én umerket fisk var under 8 år gammel, og kan således med rimelig sikkerhet sies å stamme fra naturlig rekruttering. De andre er eldre, og kan dermed være naturlig produsert fisk eller stamme fra utsettinger før Bekkene var gjerne bratte og hadde begrenset tilgjengelighet for gytevandrende ørret. Substratet var på flere steder egnet til gyting, men en del silt (breslam) kan tenkes å begrense overlevelsen til rogna. I strandsona var det tilsynelatende flere egnede områder, men det er usikkert om sirkulasjonen i substratet er tilstrekkelig for å sikre overlevelse til eventuell rogn som blir lagt her. Heimste Veltdalsvatn antas å være avhengig av kunstig tilførsel av fisk for å opprettholde en livskraftig fiskebestand. Fiskene synes imidlertid å oppleve sein vekst og k-faktoren synker betydelig ved kroppslengder over ca 3 mm. Dette kan tenkes å skyldes begrenset næringstilgang i store deler av året, kombinert med endret prioritering av energifordelingen i forbindelse med kjønnsmodning. Det anbefales at 22

24 utsetting videreføres med et pålegg på 25 stk 2-somringer hvert annet år. Dersom fremtidige fiskeundersøkelser viser at fangsttrykket øker i dette området (dvs. mindre gammel fisk i systemet), kan det igjen være hensiktsmessig å gjennomføre utsetting hvert år. 3.4 Fremste Veltdalsvatn Områdebskrivelse Fremste Veltdalsvatn (119 moh.) ligger i Skjåk kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på 14 ha ved HRV og et areal på 7 ha ved LRV. Vannet er regulert av Tafjord Kraftproduksjon med en reguleringshøyde på 16,6 m. Det foreligger pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i vannet, og vannet er tidligere undersøkt i 1969 (*Annonym, 1971), i 1975 (Sægrov, 1981) og i 1993 (Bjøru & Eklo, 1995). Det er ikke hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om biotopfremmende tiltak i vannet. Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk Dette pålegget ble redusert fra 6 til 5 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i I 2, 21, 23 og 24 ble det gitt fritak fra utsettingspålegget, og fra og med 22 er pålegget redusert til 3 stk 1-somringer årlig. Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 25 stk 2-somrig settefisk i årene 1997, 1998 og 1999 mens det i 22 ble satt 15 stk 2 somringer ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). I 2, 21, 23 og 24 ble det ikke satt fisk i Femste Veltdalsvatn. Settefisken er fettfinneklippet fra og med Substratet består av sand, grus og stein/berg. Vannet er omgitt av snaufjell og noe viervegetasjon. Vannet er næringsfattig (Sægrov, 1981) og hadde en ledningsevne på 15,3 µs/cm september 1993 (Bjøru & Eklo, 1995) Resultat Prøvegarnfiske Fremste Veltdalsvatn ble undersøkt august 24. Det var klart vær og bris fra nordvest utover ettermiddagen garna ble satt, og klarvær og vindstille på morgenene. Vanntemperaturen var 15º C ved garnsetting. Det ble tatt 22 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 18 til 38 mm (fig. 19), med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 36 mm og 348 g. Gjennomsnittlig k-faktor var på 1,8 (fig. 2). Fangst pr innsats var,92 fisk pr garnnatt (7,3 fisk pr garnserie). Av de 22 fiskene som ble fanget under prøvegarnfisket, var 6 stk fettfinneklippet. 23

25 1 9 8 Modne Umodne 7 6 Antall mer Figur 19. Lengdefordeling til 22 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august 24. 1,3 1,2 1,1 Kondisjon 1,,9,8, Figur 2. K-faktor plottet mot lengde for 22 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august 24. Fiskene fordelte seg i to grupper. Den ene gruppa var omkring 2 mm og finneklippet, mens den andre var omkring 35 mm og ikke finneklippet. For de 2 aldersbestemte fiskene, varierte alderen mellom 3 og 12 år. Det var ingen tydelige tegn til vekststagnasjon blandt disse, men den gjennomsnittlige årlige tilveksten ser ut til å være lav etter 8 års alder (fig. 21). 24

26 4 35 Fettfinneklippet Umerket Alder (år) Figur 21. Lengde plottet mot alder for 2 fisk fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august 24. Foto: Ørestein fra en ørrethunn på 35 mm og 42 g fra Fremste Veltdalsvatn. Alderen er lest til 9 år. Av de 22 fiskene som ble fanget, var 15 stk kjønnsmodne. Alle bortsett fra ett individ (en hunn på 335 mm) over 3 mm var kjønnsmodne (fig 22). 25

27 1 9 8 Modne Umodne 7 6 Antall mer Figur 22. Fordeling av kjønnsmodne individer for 22 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august 24. Fiskene fanget Fremste Veltdalsvatn hadde hovedsakelig spist overflateinsekter (68 %). fjærmygglarver/pupper (14 %), vårfluelarver (12 %) og zooplankton (6 %) i tiden før prøvegarnfisket (fig. 23). 12 % Overflateinsekter Zooplankton 14 % Skjoldkreps Linsekreps Fjærmygglarver/pupper Vårfluelarver 6 % Steinfluelarver 68 % Fisk Musling Annet Figur 23. Dietten til ørretene fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august 24, bestod av overflateinsekter, fjærmygglarver/pupper, vårfluelarver og zooplankton. Kjøttfarge utvikles med alderen avhengig av hvilke næringsdyr fiskene lever av. Kjøttfargen til fisken i Fremste Veltdalsvatn fordelte seg på 18 % kvit, 23 % lyserød 26

28 og 59 % rød. Av fisk over 3 cm (16 stk) var % kvite, 19% lyserøde og 81 % røde i kjøttet (fig. 24). Totalt 18 % Kvit Lyserød Rød Fisk >3 cm % 19 % Kvit Lyserød Rød 59 % 23 % 81 % Figur 24. Fordeling av kjøttfarge hos fisk fanget under prøvegarnfiske i Fremste Veltdalsvatn august Elektrofiske Det ble gjort el.fiske i to lokaliteter på til sammen 55 m 2 som ble vurdert som potensielle gyte- og oppvekstområder for ørret i innløpsbekk fra Kupen. Bekken hadde liten vannføring ved undersekelsestidspunktet, men hadde ingen vandringshindre i de nederste 1 m mot bassenget. Det var egnet gytegrus i mindre flekker, men det ble ikke observert noe fisk her. Vi el.fisket også 1 stasjoner på til sammen over 2 m 2 i strandsona i nord, langs østsiden og sør i magasinet. Det ble ikke registrert fisk i strandsona. Alle andre bekker ble vurdert som uegnet pga. fall og vannføring Vurdering Det synes å være en lav tetthet av ørret i Fremste Veltdalsvatn etter kategoriseringen som er foreslått av Ugedahl et. al (25). El.fiskeundersøkelsene tyder på en begrenset naturlig rekruttering. Det er blitt satt 25 stk 2-somrig settefisk i årene 1997, 1998 og 1999 ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). I 2, 21, 23 og 24 ble det ikke satt fisk i Fremste Veltdalsvatn, mens det i 22 ble det satt 15 stk 2-somringer her. Før 1997 ble ikke settefisken fettfinneklippet. Alle fiskene under 8 år gamle var fettfinneklippet. De eldre fiskene kan være naturlig produsert fisk eller stamme fra utsettinger før Noen av fiskene over 8 år hadde deformerte brystfinner, noe som kan tyde på oppdrettsbakgrunn. Bekkene var bratte og hadde begrenset tilgjengelighet for gytevandrende ørret. Substratet i innløpsbekken fra Kupen var egnet til gyting, men det er usikkert om vannføringen er stabil nok til å sikre overlevelse spesielt i kalde perioden på vinterstid. I strandsona var mange områder preget av bratte kanter med dominerende substrat grov grus og sand. Det fantes imidlertid tilsynelatende også flere egnede områder, men det er usikkert om sirkulasjonen i substratet er tilstrekkelig for å sikre overlevelse til eventuell rogn som blir lagt her. 27

29 Fremste Veltdalsvatn synes å være avhengig av kunstig tilførsel av fisk for å opprettholde en god fiskebestand. Fiskene synes imidlertid å oppleve sein vekst og k- faktoren synker noe ved kroppslengder over ca 3 mm. Dette kan tenkes å skyldes begrenset næringstilgang i store deler av året, kombinert med endret energiprioritering i forbindelse med kjønnsmodning. Det anbefales at utsetting opprettholdes ved et pålegg på 25 stk 2-somringer hvert annet år. Dersom fremtidige fiskeundersøkelser viser at fangsttrykket øker i dette området (dvs. mindre gammel fisk i systemet), kan det igjen være hensiktsmessig å gjennomføre utsetting hvert år. 3.5 Brusebotn Områdebeskrivelse Brusebotn (1275 moh.) ligger i Norddal kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på 9 ha ved HRV og et areal på 67 ha ved LRV. Vannet er regulert av Tafjord Kraftproduksjon med en reguleringshøyde på 17 m. Det foreligger pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i vannet, og vannet er tidligere undersøkt i 1969 (*Annonym, 1971), i 1975 (Sægrov, 1981) og i 1994 (Bjøru & Eklo, 1995). Det er hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om biotopfremmende tiltak i vannet, men et slikt pålegg er ikke gitt. Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk. Dette pålegget ble opprettholdt på 7 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gyteforholdene er dårlige. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 35 stk 2-somrig settefisk årlig ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). Settefisken er fettfinneklippet fra og med Vannet er omgitt av snaufjell, og substratet består av sand, grus og stein. Vannet er næringsfattig og hadde en ledningsevne på <1 µs/cm september 1994 (Bjøru & Eklo, 1995) Resultat Prøvegarnfiske Brusebotn ble undersøkt august 24. Det var klart vær og litt vind under garnfisket og vanntemperaturen var 1º C. Det ble tatt 114 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 15 til 32 mm (fig. 25), med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 236 mm og 138 g. Gjennomsnittlig k-faktor var på 1, og synkende med økende fiskelengde (fig. 26). Fangst pr innsats var 4,75 fisk pr garnnatt (38 fisk pr garnserie). Av de 114 fiskene som ble fanget under prøvegarnfisket, var 31 stk fettfinneklippet. 28

30 3 25 Fettfinneklippet Umerket 2 Antall mer Figur 25. Lengdefordeling til 114 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august 24. 1,3 1,2 1,1 Kondisjon 1,,9,8, Figur 26. K-faktor plottet mot lengde for 114 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august 24. For de 11 aldersbestemte fiskene, varierte alderen mellom 5 og 13 år (fig. 27). Et ytterligere antall fisker som ble forsøkt aldersbestemt hadde uleselige strukturer. 29

31 35 3 Fettfinneklippet Umerket Alder (år) Figur 27. Lengde plottet mot alder for 11 fisk fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august 24. Av de 35 fiskene som ble kontrollert for modningsgrad, var 24 stk kjønnsmodne. Alle individer over 3 mm var kjønnsmodne (fig. 28). 7 6 Modne Umodne 5 Antall mer Figur 28. Fordeling av kjønnsmodne individer for 35 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august 24. Fiskene fanget Brusebotn hadde hovedsakelig spist overflateinsekter (7 %) og færmygglarver/pupper (21 %). Ett individ (en hunn på 26 mm) hadde imidlertid spist en fisk på 6 mm i tiden før prøvegarnfisket (fig. 29). 3

32 4 % 4 % 1 % Overflateinsekter Zooplankton 21 % Skjoldkreps Linsekreps Fjærmygglarver/pupper Vårfluelarver Steinfluelarver Fisk 7 % Musling Annet Figur 29. Dietten til ørretene fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august 24, bestod hovedsakelig av overflateinsekter og fjærmygglarver/pupper. Kjøttfarge utvikles med alderen avhengig av hvilke næringsdyr fiskene lever av. Kjøttfargen til fisken i Brusebotn fordelte seg på 37 % kvit, 37 % lyserød og 26 % rød. Av fisk over 3 cm (6 stk)var % kvite, 17 % lyserøde og 83 % røde i kjøttet (fig. 3). 26 % Totalt Kvit Lyserød Rød Fisk >3 cm % 17 % Kvit Lyserød Rød 37 % 37 % 83 % Figur 3. Fordeling av kjøttfarge hos fisk fanget under prøvegarnfiske i Brusebotn august Elektrofiske Det ble gjort el.fiske over ca 5 m 2 i tilløpsbekk fra et lite vann mellom Brusebotn og Grønvatn som ble vurdert som potensielle gyte- og oppvekstområder for ørret. Substratet består her av stein og grus med en del innslag av sand. Det ble ikke registrert fisk her. 31

33 Vi el.fisket et område på ca 18 m 2 av strandsona i sørenden av vannet. Her ble det registrert 6 fisk på mellom 82 og 125 mm. Alle disse var fettfinneklippet og mest sannsynlig fra årets settefisk. Alle andre bekker ble vurdert som uegnet pga fall og vannføring Vurdering Det synes å være en middels tetthet av ørret i Brusebotn etter kategoriseringen som er foreslått av Ugedahl et. al (25). Vi klarte ikke å påvise naturlig rekruttering ved el.fiske, men yngre umerka fisk i prøvefiskematerialet tyder på at dette allikevel forekommer. Det er blitt satt 35 stk 2-somrig fettfinneklippet settefisk hvert år siden Før dette ble ikke settefisken fettfinneklippet. De eldre fiskene i materialet kan derfor være naturlig produsert fisk eller stamme fra utsettinger før Brusebotn antas å være avhengig av kunstig tilførsel av fisk for å opprettholde en livskraftig fiskebestand. Dagens utsettingsmengde synes imidlertid å være for stor i forhold til vannets næringsgrunnlag og fiskernes fangstuttak. Fiskene synes å oppleve sein vekst og k-faktoren synker noe ved kroppslengder over ca 25 mm. Dette kan tenkes å skyldes begrenset næringstilgang i store deler av året, kombinert med endret prioritering av energifordeling i forbindelse med kjønnsmodning. Det anbefales at utsetting reduseres til 2 stk 2-somringer hvert år, evt. 4 stk hvert annet år. 3.6 Grønvatn Områdebeskrivelse Grønvatnet (1273 moh.) ligger i Skjåk kommune, M711-kartblad , UTM Vannet har et areal på 31 ha ved HRV og et areal på 25 ha ved LRV. Vannet er regulert av Tafjord Kraftproduksjon med en reguleringshøyde på 17 m. Det foreligger pålegg om fiskebiologiske undersøkelser i vannet, og vannet er tidligere undersøkt i 1969 (*Annonym, 1971), i 1975 (Sægrov, 1981) og i 1994 (Bjøru & Eklo, 1995). Det er hjemmelsgrunnlag for å gi pålegg om biotopfremmende tiltak i vannet, men et slikt pålegg er ikke gitt. Det foreligger imidlertid pålegg om utsetting av fisk. Dette pålegget ble opprettholdt på 2 stk 1-somrig ørret årlig ved revisjon i I 2, 21, 23 og 24 ble det gitt fritak fra utsettingspålegget, og fra og med 22 er utsettingspålegget redusert til 75 stk 1-somringer årlig. Ørret er eneste fiskeart i vannet, og gytemulighetene er begrenset. Utsettingspålegget er siden 1997 blitt innfridd ved utsetting av 1 stk 2-somrig settefisk i 1997, 1998 og 1999 samt 375 stk 2-somringer i 22 ihht. kvalitetskriteriene for settefisk (Annonym, 1997). Settefisken er fettfinneklippet fra og med Vannet er omgitt av snaufjell. Vannet er næringsfattig (Sægrov, 1981) og hadde en ledningsevne på <1 µs/cm september 1994 (Bjøru & Eklo, 1995). 32

34 3.6.2 Resultat Prøvegarnfiske Grønvatnet ble undersøkt august 24. Vanntemperaturen var 1º C ved garnsetting. Det ble tatt 7 ørret under prøvegarnfisket. Fiskene målte fra 18 til 35 mm (fig. 31), med en gjennomsnittlig lengde og vekt på hhv. 258 mm og 175 g. Gjennomsnittlig k-faktor var på,96 (fig. 32). Fangst pr innsats var 2,92 fisk pr garnnatt (23,3 fisk pr. garnserie). Av de 7 fiskene som ble fanget under prøvegarnfisket, var 9 stk fettfinneklippet Fettfinneklippet Umerket 12 1 Antall mer Figur 31. Lengdefordeling til 7 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Grønvatn august 24. 1,3 1,2 1,1 Kondisjon 1,,9,8, Figur 32. K-faktor plottet mot lengde for 7 stk ørret fanget under prøvegarnfiske i Grønvatn august

35 For de 27 aldersbestemte fiskene, varierte alderen mellom 5 og 14 år (fig. 33). Bare tre av fiskene var yngre enn 8 år. Et ytterligere antall fisker som ble forsøkt aldersbestemt hadde uleselige strukturer. 4 Fettfinneklippet Umerket Alder (år) Figur 33. Lengde plottet mot alder for 27 fisk fanget under prøvegarnfiske i Grønvatn august 24. Foto: Vanskelig ørestein fra en ørrethann på 35 mm og 333 g fra Grønvatn. Alderen ble lest til 14 år. 34