Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen

Kommunebilde 2013 Gjøvikregionen www.fylkesmannen.no/oppland

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 5 2 Overordnet 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting 6 2.1.3 Befolkningsutvikling totalt 7 2.2 Økonomi 8 2.2.1 Driftsinntekter 8 2.2.2 Prioritering 8 2.2.3 Enhetskostnader 9 2.2.4 Netto driftsresultat 10 2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver 10 2.2.6 Økonomisk status 12 2.3 Plan 13 2.3.1 Oppfølging av kommunale planstrategier 13 2.3.2 Planarbeidet i regionen 13 2.3.3 Nasjonale forventninger 18 2.4 Samfunnssikkerhet 21 2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen 21 2.4.2 Kommunal beredskapsplan 23 3 Tjenesteyting 24 3.3 Folkehelse 44 3.3.1 Nasjonale folkehelsepolitikk 44 3.3.2 Oppland fylkes utfordringer 45 3.3.3 Folkehelse og status i Oppland 46 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen 47 3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand 48 3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste 48 3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem 49 3.4.4 Demenstilbudet i kommunene 51 3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 51 3.5 Sosiale tjenester 55 3.5.1 Økonomisk stønad Sosial hjelp 55 3.5.2 Økonomisk stønad sosialhjelp 56 3.5.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) 57 3.6 Barnevern 58 3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet 59 3.6.2 Rapporteringer fra Gjøvikregionen 61 4 Kommunen som samfunnsaktør 63 4.1 Miljø 63 4.1.1 Kommunen som miljømyndighet 63

4.2 Landbruk 80 4.2.1 Jordbruk 80 4.2.2 Skogbruk 84 4.2.3 Jordvern, arealpolitikk og eiendomsstruktur 86 5 Tilsyn/kontroll og klagebehandling 90 5.1 Barnehage og skole 90 5.2 Helse-, sosial og barnevern 90 5.2.1 Klager behandlet i Helse- og sosialavdelingen 92

1 Innledning Dette er den niende utgaven kommunebildedokument fra Fylkesmannen i Oppland. Dokumentet er litt tynnere enn i fjor, og det kommer til kommunene langt tidligere på høsten enn det har gjort før. Det kommer dermed ut på et tidspunkt da kommunebudsjettene fortsatt er under arbeid. Vi har gjort det slik etter råd fra regionlederne og håper at nytteverdien av dokumentet dermed øker. Selve rammen for dokumentet er den samme, en sammenligning av hvordan kommunene i regionen leverer de lovpålagte tjenestene sett fra Fylkesmannens ståsted. Det er laget i et samarbeid mellom avdelingene i embetet, som i år har tatt utfordringen med å starte arbeidet allerede i sommerferien. Sammen med de årlige, regionvise møtene med kommunene er «kommunebildene» det viktigste overordnede elementet i dialogen mellom kommunen og Fylkesmannen i Oppland. Regionmøtene gjennomføres på samme tid som ellers, altså etter at regjeringen har langt fram forslaget til statsbudsjett for neste år. «Kommunebildene» forutsettes derfor å «stå på egne bein». Jeg tar forbehold om at vi kan komme med justeringer til dokumentet i forbindelse med regionmøtet. Det legges ned mye arbeid og ressurser i statistikk- og faktainnhenting, analyse og produksjon av «kommunebildene». Siden vi begynte å lage denne typen dokument for ni år siden, har analysegrunnlag og -metoder blitt bedre og bedre. Vi stiller derfor hvert år spørsmålet om «Fylkesmannens kommunebilder» fortsatt er nyttige, og får stadig ja som svar. Kombinasjonen av lokalkunnskap og fagkunnskap er kanskje den viktigste grunnen til at våre analyser etterspørres. Vurderinger etter tilsyn og klagebehandling er også kunnskap vi benytter. «Kommunebildene» er også en sammenligning mellom kommuner som kan bidra til å øke interessen for utvikling av egen organisasjon. Vi får høre at dokumentet brukes aktivt både på politisk og administrativt nivå. I økende grad benyttes det også av fagfolk i kommunene. Det mener vi er både ønskelig og nyttig. Også for Fylkesmannens medarbeidere er arbeidet med dokumentet nyttig. Det gjør at vi hele tiden må oppdatere oss, analysere og prioritere. Til slutt: Kommunene i Oppland er dyktige og ambisiøse i sitt fornyingsarbeid. Fylkesmannen ønsker i enda større grad å bidra til dette og til at samspillet mellom stat og kommune utvikles til beste for folk i Oppland. Embetet har en unik breddekompetanse og en lokalkunnskap ingen i offentlige kontorer i Oslo er i besittelse av. Samtidig har vi et samordningsansvar slik at kommunene i økt grad møter «en stat». Derfor er vi ambisiøse i vårt ønske om å ha god dialog med kommunene for at de skal ha nytte av oss. Nå jakter vi derfor på en «fornyingspådriver» som kan være en nøkkelperson som skal bidra til at vi får realisert disse ambisjonene. Kommunebildene er også et verktøy som kan brukes i fornyingsarbeid. God lesing! Kristin Hille Valla

2 Overordnet 2.1 Befolkningsdata 2.1.1 Befolkningssammensetning Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen. 120 Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper 2012 100 15,6 17 16 17 18 16,6 13,8 80 60 54,4 54,5 55,2 55,4 53,4 54 54,4 40 20 30 28,5 28,8 27,4 28,4 29,5 31,9 0 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo 0-24 år 25-66 år 67 år og over Kilde: SSB.no/KOSTRA Kommunene i Gjøvik-regionen har lavere andel i aldersgruppen 0-24 år enn landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 67 år og over er høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen i aldersgruppen 25-66 år ligger over landsgjennomsnittet i Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land. Andelen i de yngste aldersgruppene har høyere vekt i kostnadsnøkkelen enn de eldste aldersgruppene. 2.1.2 Fødselsoverskudd/ inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Tre av kommunene i Gjøvik-regionen hadde befolkningsøkning i 2012. Gjøvik hadde størst økning, som i stor grad skyldes netto innflytting. Østre Toten og Vestre Toten hadde også netto innflytting som mer enn oppveide fødselsunderskuddet. Søndre Land hadde både fødselsunderskudd og negativ flyttebalanse. Nordre Land hadde positiv flyttebalanse, men fødselsunderskudd som mer enn oppveide netto innflyttingen. Oppland totalt hadde også fødselsunderskudd i 2012, men dette ble oppveid av en positiv flyttebalanse.

12 Befolkningsendringer 2012 10 8 6 4 2 0-2 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gj.sn. Oppland Gj.sn. Landet u/oslo -4-6 -8-10 Kilde: SSB.no/KOSTRA Fødselsoverskudd pr 1000 innbyggere Flyttebalanse pr 1000 innbyggere 2.1.3 Befolkningsutvikling totalt Det er den totale befolkningsutviklingen over tid som har betydning for dimensjonering av de kommunale tjenester. Kommunal- og regionaldepartementet har laget kommunevise befolkningsprognoser, basert på befolkningsframskrivinger fra SSB. I figuren under er vist historisk utvikling fra 1980 til i dag og prognose for utviklingen fram mot 2040. 40000 Befolkningsutvikling 1980-2040 (middels alternativ) 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 1980 2013 2040 (M) Kilde:krd.dep.no Gjøvik og Østre Toten hadde befolkningsøkning mellom 1980 og 2013. De andre kommunene i regionen hadde befolkningsnedgang i samme periode. Framskrivningen viser at alle kommunene får befolkningsvekst framover mot 2040. Størst vekst kan forventes i Gjøvik og minst vekst kan forventes i Søndre Land. Felles for alle kommunene i Oppland er at andelen eldre (67 år og over) øker, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) reduseres. Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale tjenester. Kommunene bør studere tallene for egen kommune litt nøyere. Tallene finnes på www.regjeringen.no/framskrivninger

2.2 Økonomi 2.2.1 Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. For å gjøre tallene sammenlignbare blir summen av inntektspostene korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. Alle kommunene i Gjøvik-regionen hadde lavere inntektsnivå enn landsgjennomsnittet. Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten hadde også lavere inntektsnivå enn gjennomsnittet for Oppland. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet 96 92 94 98 99 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr.146 2012-2013) Det er veldig ulikt mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Av kommunene i Gjøvik-regionen er det bare Søndre Land og Nordre Land som har inntektsnivå over fylkesgjennomsnittet. Søndre Land ligger også over landsgjennomsnittet når vi ser bort fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet 96 96 96 101 99 97 100 Tabell: Korrigerte frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr.146 2012-2013) Kommunene har også inntekter fra utbytte i selskaper. I tabellen nedenfor er vist utbytteinntekter i % av frie inntekter. Kommunene i Gjøvik-regionen har lite utbytteinntekter, bortsett fra Østre Toten som har slike inntekter godt over gjennomsnittet for fylket. Utbytteinntekter utgjør en større del av de frie inntekter for Opplandskommunene enn for landet totalt. Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Oppland Landet 0,8 3,0 0 0,1 1,6 2,4 Tabell: Utbytteinntekter i % av landsgjennomsnittet i 2012 (Kilde: St.prp.nr.146 2012-2013) 2.2.2 Prioritering Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. På de fleste tjenesteområdene er det ganske stor forskjell på kommunenes utgifter. Kostratallene kan brukes til å analysere de enkelte kommuners utgifter innen de enkelte tjenesteområder. Det kan være nyttig å sammenligne utviklingen over tid for egen kommune, men det kan også være nyttig å sammenligne med andre kommuner for å vurdere sin egen prioritering. Der kommunen finner store avvik i forhold til andre kommuner, kan det være grunnlag for en nærmere analyse. Dette kan være svært nyttig i budsjettprosessen, hvor det ofte er spørsmål om å finne rom for nye prioriterte tiltak. Det kan være gode grunner til at tallene er som de er, men det er nyttig å vurdere ressursinnsatsen på de ulike tjenesteområder.

Prioritering 2012 til pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 14 858 20 268 14 850 26 722 19 181 18 100 15 295 til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år 3 059 1 586 2 176 2 198 810 2 265 2 715 til barnevern totalt (244, 251, 252) pr innbygger 0-17 år 7 196 8 406 7 057 11 604 6 548 7 025 6 811 til administrasjon og styring pr innbygger 3 328 3 351 4 118 5 768 4 715 4 255 3 955 Tabell: Disponering av frie inntekter, kr pr innbygger i målgruppen, i 2012 (Kilde: ssb.no/kostra) På de store tjenesteområdene barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorg ligger ressursbruken i Gjøvik og Vestre Toten under landsgjennomsnittet. Søndre land bruker mest av kommunene i regionen til barnehage, grunnskole, pleie- og omsorgstjenester og barnevern. Til barnevern bruker alle kommunene, unntatt Nordre Land mer enn både fylkes- og landsgjennomsnittet. Til administrasjon og styring bruker Gjøvik og Østre Toten mindre enn landsgjennomsnittet. 2.2.3 Enhetskostnader Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo Netto driftsutgifter, kr Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land til barnehage pr innbygger 1-5 år 109 905 115 582 106 138 126 134 111 320 111 883 114 925 til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223) pr innbygger 6-15 år 91 820 108 629 94 869 115 596 105 296 104 801 96 202 til kommunehelse-tjeneste pr innbygger 1 923 2 195 1 900 2 074 2 831 2 404 2 089 For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas ofte utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene. Enhetskostnader 2012 Brutto driftsutgifter, kr Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo pr barn i kommunal barnehage 161 569 162 160 149 137 168 553 139 922 154 973 157 331 pr elev til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223) 94 469 106 923 95 378 115 848 105 451 106 286 96 947 pr kommunal plass i ploinstitusjon 1 141 418 1 259 418 1 074 605 855 681 858 434 958 828 942 904 pr sosialhjelpsmottaker 26 035 24 116 48 650 67 516 98 859 Tall mangler 39 954 pr barn til barnevern (funksj 244, 251 og 252) 245 601 195 574 148 344 174 214 116 536 Tall mangler 165 054 pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester 318 826 366 495 319 819 371 199 252 299 351670 359 230 pr km kommunal vei og gate 124 874 70 728 67 759 69 146 74 106 97 809 118 616 Tabell: Brutto driftsutgifter på tjenesteområder pr bruker (enhetskostnader) i 2012 (Kilde:ssb.no/kostra) Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder enhetskostnader. På grunnskoleområdet har Gjøvik og Vestre Toten lavest enhetskostnader, og ligger under landsgjennomsnittet. For pleie- og omsorgsinstitusjoner er det Søndre Land og Nordre Land som lligger lavest i enhetskostnader, og under landsgjennomsnittet. På sosialhjelp ligger enhetskostnadene i Nordre Land dobbelt så høyt som i Vestre Toten, og nesten fire ganger så høyt som i Gjøvik og Østre Toten. Enhetskostnadene pr km kommunal vei er høyest i Gjøvik og lavest i Vestre Toten. Der det er store avvik kan det være nyttig for kommunene å analysere tallene noe nærmere. Det kan være grunn til å spørre om tallene er riktige.

2.2.4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat er bunnlinja i årets driftsregnskap, slik det er definert i de kommunale regnskapsbestemmelsene. Tallet viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. For å kunne sammenligne tallene mellom kommuner brukes netto driftsresultat i % av driftsinntektene. 6 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 5 4 3 2 1 0 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo -1-2 2010 2011 2012 (Kilde:ssb.no/kostra) Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Faglige råd anbefaler at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene, i hvert fall som et gjennomsnitt over noen år. Alle kommunene i Gjøvik-regionen, unntatt Østre Toten hadde bedre resultat i 2012 enn i 2011. Gjøvik og Søndre Land la godt over 3 %. Vestre Toten og Nordre Land lå mellom 1 og 2 %. Dårligst resultat hadde Østre Toten som lå under 1 %. Resultatet ble forbedret både for Oppland og landsgjennomsnittet. Mens netto driftsresultat viser resultatet av årets drift, viser regnskapsmessig resultat situasjonen etter avsetning til fond og bruk av fond (interne transaksjoner). Budsjettet skal alltid vedtas med et regnskapsmessig resultat lik 0. Regnskapsmessig mer- /mindre-forbruk viser derfor bare avvik fra budsjett. Kommuner som får negativt regnskapsresultat må dekke dette inn igjen senest to år etter regnskapsåret. Vestre Toten ble meldt inn i ROBEK i 2011, på grunnlag av regnskapsmessige merforbruk både i 2008 og 2009, og har fortsatt et stort merforbruk som skal dekkes inn i 2013 og 2014. 2.2.5 Investeringer, gjeld og reserver I det kommunale regnskapssystemet skal investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lån til investeringer i bygninger har ofte en løpetid på over 20 år. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet framover. Noen investeringer skjer til formål som i teorien skal være sjølfinansierende, f.eks. VAR-området. Her vil utgiftene til renter og avdrag dekkes gjennom gebyrer fra abonnentene. En del av kommunenes låneopptak kan også være lån til videre utlån, f.eks. startlån fra Husbanken. Disse lånene skal også i prinsippet være sjølfinansierende, men nedbetalingene kan være i

utakt med kommunenes nedbetalingsplan til Husbanken. Det er selvfølgelig også en viss risiko for mislighold av lånene, og kan bli en ekstra belastning for kommunene. Hva som gir det beste bilde av den løpende belastningen på den kommunale økonomien kan diskuteres, men hverken investeringsnivå, langsiktig gjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) eller netto lånegjeld viser hele bildet. Vi har derfor valgt å bruke netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter som et mål på den løpende belastningen. 8 Netto utgifter til finans og avdrag i % av driftsinntekter 7 6 5 4 3 2 1 0 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) 2010 2011 2012 Alle kommunene i Gjøvik-regionen, unntatt Gjøvik, hadde høyere netto utgifter til finans og avdrag enn fylkesgjennomsnittet. Vestre Toten har også betydelig høyere utgifter enn landsgjennomsnittet. Alle kommunene, unntatt Østre Toten hadde lavere netto utgifter til finans og avdrag i 2012 enn i 2011. I Vestre Toten beslagla finansutgifter og avdrag hele 6 % av driftsinntektene. 9 Disposisjonsfond i % av driftinntekter 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gj.snitt Oppland Gj.snitt landet u/oslo (Kilde:ssb.no/kostra) 2010 2011 2012 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Problemet kan skyves

ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp vil kommunen ikke lenger ha økonomisk handlingsrom på kort sikt. Som diagrammet viser er det stor forskjell på hvor store disposisjonsfond kommunene i regionen har. Mens Vestre Toten ikke har disposisjonsfond, har Både Gjøvik og Nordre Land disposisjonsfond på over 7 % av driftsinntektene. Gjennomsnittet for Oppland ligger på nesten 8% og landsgjennomsnittet på rundt 6 % av driftsinntektene. 2.2.6 Økonomisk status Gjøvik har en bra finansiell situasjon ved utgangen av 2012. Netto driftsresultat lå på ca 5 %. Driftsutgiftene har blitt tilpasset de økonomiske rammer som er til disposisjon. Netto utgifter til finans og avdrag svinger litt fra år til år. Dette kan tyde på at det er tap/gevinst på finansielle plasseringer som slår ut. Kommunen har lånefinansiert sine investeringer i stor grad. Netto lånegjeld er allikevel på et moderat nivå, litt høyere enn fylkesgjennomsnittet, men godt under landsgjennomsnittet. Kommunen har disposisjonsfond på 7-8 % av driftsinntektene. Dette gir kommunen økonomisk handlingsrom. Østre Toten har en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av 2012. Netto driftsresultat har de siste årene ligget under 1 % av driftsinntektene. Dette gir lite økonomisk handlingsrom, og gir små muligheter til å avsette penger til fond. Kommunens disposisjonsfond har blitt redusert år for år og er nå nede på ca 3 % av driftsinntektene. Kommunen finansierer en stor del av investeringene med lånemidler. Netto lånegjeld ligger likevel litt under fylkesgjennomsnittet. For å sikre den langsiktige økonomiske handlefriheten bør kommunen ha fokus på en enda bedre tilpasning av driftsnivået til de tilgjengelige inntektsrammer. Ved å skaffe rom for avsetning av midler til disposisjonsfond vil handlefriheten økes. Vestre Toten har en svak finansiell stilling ved utgangen av 2012. Netto driftsresultat har forbedret seg fra år til år, men er fortsatt for lavt i forhold til anbefalingen på 3 % av driftsinntektene. Situasjonen forverres av at kommunen har høye netto utgifter til finans og avdrag. I 2012 beslagla disse utgiftene 6 % av driftsinntektene. Den langsiktige handlefriheten begrenses av høy lånegjeld. Netto lånegjeld var i 2012 på over 80 % av driftsinntektene. Kommunen har pt ikke midler i disposisjonsfond. Kommunen har fortsatt noen krevende år foran seg med akkumulert merforbruk på 30 Mill kr som skal tilbakeføres i 2013 og 2014. Kommunen har vedtatt innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra 2014. Dette vil styrke den langsiktige handlefriheten noe. Det er imidlertid fortsatt behov for fokus på en bedre tilpasning av driftsnivået til tilgjengelige inntekter, slik at det blir mulig å avsette midler til disposisjonsfond og til egenfinansiering av investeringer. Søndre Land har en forholdsvis bra finansiell stilling ved utgangen av 2012. Netto driftsresultat ble på over 3 % dette året. Resultatene har vært dårlige flere av de siste årene, med negativt netto driftsresultat noen år. Det ser ut til at kommunen er i ferd med å gjenvinne den økonomiske handlefriheten. Dette underbygges også ved at netto utgifter til finans og avdrag utgjorde ca. 2,5 % av driftsinntektene. Den langsiktige handlefriheten styrkes av at kommunen har et moderat gjeldsnivå. Netto lånegjeld utgjorde i 2012 ca. 40 % av driftsinntektene. Dette er godt under gjennomsnittet både i fylket og for landet. Kommunen har disposisjonsfond på under 5 % av driftsinntektene. For å sikre handlefriheten framover bør disposisjonsfondet styrkes ytterligere. Det er fortsatt behov for å fokusere på tilpasning av driftsnivået til tilgjengelige inntektsrammer. Nordre Land har en forholdsvis svak finansiell stilling ved utgangen av 2012. Netto driftsresultat ble på ca. 1,5 % av driftsinntektene, og ligger godt under anbefalt nivå. Det er en klar forbedring i forhold til 2011, hvor netto driftsresultat var negativt. Den langsiktige handlefriheten styrkes av at kommunen har et forholdsvis lavt nivå på netto lånegjeld. Kommunen har et disposisjonsfond på ca 7 % av driftsinntektene. For å styrke handlefriheten ytterligere er det fortsatt behov for fokus på løpende driftstilpasninger, slik at netto

driftsresultat kan komme opp på anbefalt nivå, og at det kan avsettes midler til disposisjonsfond og til egenfinansiering av investeringer. 2.3 Plan Plandelen av plan- og bygningsloven er forholdsvis ny, noe som fortsatt preger planarbeidet i fylket. Det legges ned mye arbeid i kompetanseoppbygging og det er utfordrende å finne erfarne planleggere ved behov for rekruttering. Loven stiller strenge krav til utredninger og tilrettelegging for medvirkning, slik at planprosessene blir mer tidkrevende enn tidligere. Samtidig er det Fylkesmannens erfaring at gode planprosesser gir større eierforhold og bedre planer, noe som letter håndheving og gjennomføring av planene. Planaktiviteten i fylket ligger på et jevnt høyt nivå. Sammensetningen av type plansaker endret seg fra 2011 til 2012, idet alle fylkets kommuner utarbeidet første generasjons planstrategier. Kommunene i Oppland er med dette i særklasse i landet. Bare i to andre fylker (Akershus og Sogn og Fjordane) hadde alle kommunene utarbeidet planstrategier innen utgangen av 2012. Vi gratulerer Opplandskommunene med innsatsen! I 2012 uttalte Fylkesmannen seg til 383 plansaker, fordelt på 27 kommunale planstrategier, 35 kommune(del)planer, 313 reguleringsplaner og 8 andre plansaker. Antall henvendelser fra kommunene til Fylkesmannen om ulike typer veiledningsspørsmål er høyt. Opplæringsarbeidet som startet i 2009 videreføres også i 2013. I tillegg til tilbud om seminarer og verksteder vil www.planoppland.no bli revidert i samarbeid med representanter fra kommunene. 2.3.1 Oppfølging av kommunale planstrategier Kommunene har i sine planstrategier prioritert viktige planarbeider for neste fireårsperiode. Mange satser på å revidere både samfunnsdel og arealdel ved siden av viktige utredninger/prosjekter og reguleringsplanarbeider. Mye av planarbeidet settes bort til private planfirmaer. Det blir sentralt å sikre god nok kompetanse i kommunen til å kvalitetssikre planmaterialet og avsette nok ressurser til å gi prioriterte planarbeider tilstrekkelig framdrift. Hovedutfordring: Sikre kompetanse og ressurser til å gjennomføre prioriterte planarbeider 2.3.2 Planarbeidet i regionen Nedenfor følger kommuneplanstatus for Oppland og oversikt over regulerings- og dispensasjonsaktivitet i regionen. Kommuneplaner Jevnlig oppdatering av kommunenes overordna planverk er sentralt for å oppnå helhetlig forvaltning, fornyet eierforhold og bedre oppfølging av planene. Kommuneplanens samfunnsdel bør oppdateres før eller samtidig med kommuneplanens arealdel, slik at føringer fra samfunnsdelen kan legges til grunn for arbeidet med arealdelen. Oppdaterte arealdeler gir det beste grunnlaget for en effektiv detaljplanlegging, og reduserer behovet for dispensasjoner. Det fremmes ofte innsigelser til arealdelene pga. formelle feil og mangler. Dette kan unngås ved bedre kvalitetssikring av planmaterialet. Etter kvalitetssikring og før høring anbefaler vi at kommunene sender arealdelen til uformell høring hos regionale myndigheter.

Før arbeidet med revidering av kommuneplanens arealdel starter opp er det viktig å sikre god nok bemanning til å holde en stram framdrift. Arbeidet med arealdelene flyter ofte ut i tid

og dette undergraver plan- og bygningslovens intensjoner om revidering hvert fjerde år. Erfaring viser at å avgrense tydelig hva som er tema for revideringen, sette en realistisk men stram framdriftsplan som håndheves strengt samt å legge til rette for god dialog undervegs, bidrar til vellykka prosesser. Dette krever gjennomtenkte planprogram og god bemanning. Reguleringsplaner Reguleringsplaner som fremmes har varierende standard. Noen planer er svært gode mens andre er mangelfulle. Også på dette plannivået er det viktig at kommunene kvalitetssikrer planmaterialet før utlegging til offentlig ettersyn og høring. Forbedringsbehovet er både knyttet til formell utforming og hvordan planen ivaretar nasjonale mål. Det samme gjelder oppstartvarsler, her mangler ofte en vurdering av om planarbeidet utløser konsekvensutredningskrav. Note til figur: Statistikken omfatter både oppstartvarsler og planforslag som Fylkesmannen har fått tilsendt til høring. Oppstartvarsel og høring av samme plan innenfor samme år, er regnet som en plan. Det samme gjelder dersom det har vært flere høringer av samme planforslag samme år. Dersom det er meldt oppstart i 2011 og planen er sendt på høring i 2012, er planen telt med hvert av årene. Dette kan forårsake noe avvik i forhold til kommunenes egne oversikter over antall planer. Dispensasjoner Kommunene i Gjøvikregionen bør særlig være oppmerksom på dispensasjoner i landbruksområder og langs vann og vassdrag. For å unngå uheldig utbygging i strandsona, anbefaler vi at kommunene fastsetter utnyttelsesgrad for eksisterende hytter langs vann og vassdrag som begrenser vesentlige utvidelser. Kommunen har ansvar for at fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg før dispensasjon gis. Dersom dette ikke blir gjort kan vedtak i saken bli erklært ugyldig. Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no der det finnes en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem.

Digitalisering av planer Prosjektet Plansatsing i Hedmark og Oppland ble igangsatt i 2009. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor Fylkesmannen, fylkeskommunen og Statens vegvesen deltar og Statens kartverk er ansvarlig for gjennomføring. Hovedmålsettingen med prosjektet var at alle relevante arealplaner innen 2012 skulle være på digital standard og tilgjengelig på internett. Ett av tiltakene i prosjektet har vært digitalisering av alle relevante reguleringsplaner innen utgangen av 2011. Det er gitt tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette, og mange kommuner har kommet langt i arbeidet. Pr. september 2012 var tilnærmet 100 % av alle planer det var søkt om støtte til digitalisert, og i løpet av året ble det gjort en stor jobb for å sluttføre dette. Plansatsingsprosjektet skal også bidra til å etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer og forbedre effektiviteten og kvaliteten i planbehandlingen. Dette vil man oppnå gjennom å utvikle og sette i drift digitale planregister og planbehandling på nett. Det var et mål at alle kommuner i Hedmark og Oppland skulle ha innført digitalt planregister og plandialog eller planinnsyn i løpet av 2012, med integrasjon mot kommunenes sak/arkiv system i henhold til GeoIntegrasjons-standarden. Det har vist seg å være store utfordringer knyttet til koblingen mot kommunenes sak/arkiv system. Statusoversikt pr. august 2013: Digitalisering av Digitalt Plandialog/Planinnsyn reguleringsplaner planregister Valdresregionen Ok Ok Ok Hadeland Ok Ok (unntatt Installert, ikke i bruk Lunner) Gjøvikregionen Ok Ok Ok (unntatt Gjøvik, Søndre og Nordre Land) Lillehammerregionen Ok Ok Ok Midt-Gudbrandsdal Ok Testversjon Nei installert, ikke tatt i bruk Nord-Gudbrandsdal Ok Ok Nei

Kommunene i Gjøvikregionen har kommet langt i å ta i bruk digitalt planregister og plandialog. Gjøvik og Land-kommunene har likevel ikke tatt plandialog/planinnsyn fullt i bruk. Hovedutfordringer for planleggingen: Sikre god framdrift særlig for revidering av kommuneplanens arealdel Redusere antall innsigelser ved å kvalitetssikre planer og følge nasjonal arealpolitikk Installere og ta i bruk plandialog og planinnsyn fullt ut 2.3.3 Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte i 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som tydeliggjør nasjonale prioriteringer innenfor utvalgte tema. Forventningene skal følges opp i arbeid med kommunale planstrategier og er retningsgivende ved utarbeiding av regionale og kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Klima og energi Alle kommunene i Gjøvikregionen har vedtatt klima- og energiplan. Det forventes at kommunene i sin planlegging følger opp vedtatte klima- og energiplaner, og legger til rette for redusert energibruk, reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og utbygging av fornybar energi. Viktige virkemidler er bl.a. samordnet areal- og transportplanlegging og å sette krav til alternative energiløsninger i nye utbyggingsområder. Det er også sentralt at kommunene tar hensyn til konsekvensene av klimaendringene i sin planlegging. Viktige virkemidler i klimatilpasningsarbeidet er utarbeiding av risiko- og sårbarhetsanalyser der mulige virkninger av klimaendringene synliggjøres, innarbeiding av hensynssoner i arealplaner for å unngå utbygging i fareområder samt innarbeiding av avbøtende tiltak for å unngå tap av menneskeliv og forebygge ulike typer skader. By- og tettstedutvikling By- og tettstedutvikling er et aktuelt tema i flere av kommunene i regionen. Gjøvik er inne i et prosjekt for byutvikling som fokuserer på helhetlige areal- og transportløsninger, og et mer attraktivt og urbant sentrum. Nordre Land satser på landsbyen Dokka gjennom det flerårige prosjektet Ekte Landsbyliv, Østre Toten har planer for utvikling av Lena og Kapp, Vestre Toten planlegger utvikling av Raufoss, mens Søndre Land satser på stedsutvikling i Hov. Kommunene bør generelt satse på videreutvikling av eksisterende tettsteder, bl.a. styrke sentrumsområdene som attraktive møteplasser og unngå etablering av eksterne bilbaserte kjøpesentre. For å oppnå en bærekraftig by- og tettstedutvikling er det viktig at kommunene legger vekt på fortetting kombinert med sikring av gode utearealer og transportløsninger for kollektivtrafikk, syklende og gående. Fortetting innebærer bl.a. at en må sikre at parkeringsløsninger blir lagt under bakken og/eller i flere plan. Dette gjelder både ved nybygging i eksisterende byggeområder og på nye ubebygde arealer. Høy arealutnytting i byggesona gir både redusert utbyggingspress mot dyrka mark, natur- og friluftsområder samt redusert transportbehov. Samtidig ligger det en helse- og miljøgevinst i at flere kan gå eller sykle til daglige gjøremål. Folks helse påvirkes av hvordan vi planlegger. Universell utforming og tilgjengelighet for alle er viktige prinsipper og er samtidig uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Fordi behovet for tilgjengelige boenheter vil øke i framtiden, anbefaler vi i utgangspunktet at ny boligbygging i sentrumsnære områder utformes slik at boenhetene blir tilgjengelige for alle. Samferdsel og infrastruktur Samferdselstiltak medfører betydelig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord. I planarbeidet er det viktig å sikre både at den totale (netto) omdisponeringen blir minst mulig, og at

jordressursene på areal som blir omdisponert blir tatt vare på slik at de fortsatt kan brukes til jordbruksproduksjon. Dette kan skje både ved å dyrke opp dyrkbare arealer eller ved å bygge opp ny dyrka jord på i utgangspunktet udyrkbare arealer. Det forventes at kommunene samordner areal- og transportplanleggingen slik at transportbehovet reduseres, og at planlegging av gang- og sykkelvegnett vektlegges. Gjøviks status som sykkelby gjør at det forventes en særlig innstas på planlegging og utbygging av sykkelvegnettet her. Som følge av klimaendringene vil belastningene på infrastrukturen øke. Dette vil gi store utfordringer i planlegging, utbygging og vedlikehold av infrastrukturen, ikke minst må ras- og flomsikring vektlegges. Det forventes at kommunen som vanneier gjennomfører tiltak som sikrer innbyggerne helsemessig tilfredsstillende vannkvalitet. Vannledningsnettet og vannkilder må sikres mot naturpåkjenninger som klimaendringene vil kunne medføre. Verdiskaping og næringsutvikling Gjøvikregionen har et aktivt industrimiljø med tyngdepunkt i Gjøvik og industriparken på Raufoss. Industrien er preget av både tradisjon og nyskaping med bedrifter innen bl.a. lettmetall, elektro, informasjonssikkerhet, treforedling og næringsmiddelproduksjon. Regionen er også preget av jord- og skogbruksdrift, bl.a. har Totenbygdene en sterk posisjon innen grønnsaksproduksjon. Det forventes at kommunene legger til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges. Planleggingen bør bl.a. bidra til å opprettholde og videreutvikle landbruket og opprettholde et bærekraftig skogbruk. Natur, kulturmiljø og landskap Kommunene i Gjøvikregionen har et rikt kulturlandskap og viktige naturverdier som må ivaretas i planleggingen. Dokkadeltaet i Nordre Land er et våtmarksområde av internasjonal verneverdi. Området Balke-Lillo er registrert som nasjonalt verdifullt kulturlandskap i Østre Toten kommune. Av nasjonal verdi i regionen er også en rekke rødlistearter og naturtyper, da særlig kalksjøer og slåttemark. Kommunene må være oppmerksom på at naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk (kap. II) skal legges til grunn for planleggingen, og at prinsippene i lovens 8-12 skal være vurdert og framgå av beslutningen. Det er egne forskrifter for ordningene med prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Det er en nasjonal målsetting å omdisponere i gjennomsnitt mindre enn 6000 daa dyrka jord/år. For Opplands del utgjør dette ca. 285 daa/år. Det forventes at kommunene bidrar til de nasjonale jordvernmålene ved å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene og redusere oppsplitting av viktige areal. Utlegging av nye bygge- /anleggsområder på dyrka og dyrkbar mark må begrenses, og de arealene som blir tatt i bruk til andre formål må gis høy utnyttelse. For å fremme en god arealutnytting er det viktig å ikke ha for store arealreserver. Mange kommuner har store ubrukte byggeområder i sine arealdeler. Ved rullering av kommuneplanen bør kommunen vurdere både nye og eksisterende byggeområder og ev. ta ut områder som ikke lenger er aktuelle for utbygging. Lunner kommune har blant annet med bakgrunn i en slik vurdering vedtatt å tilbakeføre betydelige arealer fra byggeområde til LNF. Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Arbeidet for å bedre folkehelsa er sektorovergripende, og ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer er et viktig virkemiddel. I samfunns- og arealplanlegging lokalt og regionalt skal helse tidligere inn som en premiss for planprosessene. De fleste kommunene i Oppland har påbegynt sitt arbeid med kommunale helseoversikter, som skal legges til grunn for kommunale planstrategier.

I Meld. St. 34 Folkehelsemeldingen som kom våren 2013, presenteres folkehelsepolitikken for vår tid. Se mer utfyllende informasjon i kap. 3.3 Folkehelse i dette kommunebildet. I vår kom også Meld. St. 17 Byggje-bu-leve. Her er hovedmålet boliger for alle i gode bomiljø, trygg etablering i eid og leid bolig og boforhold som fremmer velferd og deltagelse. Boligpolitikken skal bidra til utjevning av forskjeller i levekår, styrke folkehelsen og øke livskvaliteten for den enkelte. Kommuneplanens samfunnsdel ses på som et viktig forankringspunkt for folkehelsearbeidet. Det fysiske miljøet ivaretas i arealplanleggingen og Fylkesmannen forventer at det fortsatt legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sammen sentrum, boligområder, skoler, barnehager og friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Bomiljø skal også ha mulighet for gode sosiale møteplasser og lekeareal for barn i alle aldre. Fylkesmannen understreker at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging, prosjektering og gjennomføring av planer. Fylkesmannen minner også om kommunenes ansvar for å fremme likestilling og forhindre forskjellsbehandling både når det gjelder kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisitet, religion mv., jf. likestillingsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å ta temaet inn i kommuneplanens samfunnsdel for å sikre oppfølging i alle planer. Hovedutfordringer ut fra nasjonale forventninger: Vektlegge fortetting og tettstedutvikling for å oppnå redusert transportbehov Unngå utbygging i fareområder Følge prinsippene om fortetting med kvalitet Følge prinsippene om universell utforming for å nå målet om Norge universelt utformet innen 2025 Legge til grunn et bredt verdiskapingsperspektiv for næringsutviklingen, der eksisterende og nye næringer basert på lokale natur- og kulturressurser vektlegges Legge naturmangfoldloven til grunn for planlegging som berører naturmangfold Sørge for høyere utnytting av nye og eksisterende byggeområder for å nå målene om redusert omdisponering av dyrka mark Ferdigstille folkehelseoversikter og bringe inn folkehelseperspektivet i regional og kommunal planlegging. Styrke tverrfaglig samarbeid og kompetanse mellom ulike sektorer i planarbeidet.

2.4 Samfunnssikkerhet 2.4.1 Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen Helhetlig ROSanalyse Samfunnsdel Arealdel Gjøvik 2010 Rev. pågår Vestre Toten 2012 Rev. pågår Rev. pågår Østre Toten 2012 Rev. pågår Søndre Land 2012 Rev. pågår Rev. pågår Nordre Land 2012 Rev. pågår 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis Godt ivaretatt ivaretatt Forklaring til plansjen: Plansjen viser to forhold: Helhetlig ROS-analyse Helhetlig ROS-analyse er grunnlaget for både kriseberedskap og forebyggende beredskap i arealplanlegging. Analysen omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks skred, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Iht. lov om kommunal beredskapsplikt skal kommunens overordnede ROS-analyse revideres hvert 4. år. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i samfunnsplanleggingen. Beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive målsettinger og føringer for samfunnssikkerhet og beredskap i arealplansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet til samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (areal- og reguleringsplaner). I arealdelen blir det viktig å tegne inn hensynssoner på plankartet for aktuelle temaer/hendelser som spesielt berører fare for liv/helse, miljø og kritisk infrastruktur med aktuelle bestemmelser og eller retningslinjer for arealbruken i et område uavhengig av det planlagte arealformålet (settes inn i planbestemmelsene). Alternativt kan det benyttes temakart som vedlegg til plankartet Status for Gjøvikregionen: Helhetlig ROS-analyse: Endringer fra 2012: Ingen. Konklusjon: Situasjonen for regionen samlet sett er tilfredsstillende, men det forventes at Nordre Land gjennomfører en snarlig revisjon av sin ROS-analyse fra 1998.

BIS: Endringer fra 2012: Ingen. Konklusjon: Regionen har samlet sett ikke tilfredsstillende dokumentasjon verken på samfunnsdelen eller arealdelen i overordet kommuneplanverk når det gjelder beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Forventninger kommende år: ROS: FM savner en tydeligere dokumentasjon på hvilke tiltak kommunene vil gjennomføre i forbindelse med klimatilpasning. Hendelsene på flom, masseførende skred, avrenning og overvannsproblematikk i den senere tid bidrar til økt satsning på klimatilpasning. FM forventer at kommunene med utgangspunkt i Veileder : Klimatilpasning på www.klimatilpasning.no og egne hendelser i større grad konkretiserer aktuelle tiltak som: Kartlegging av potensielt utsatte områder i forbindelse med framtidig utbygging Vurdering av sikringstiltak for eksisterende bebyggelse/infrastruktur, som er utsatt eller kan bli utsatt for naturpåkjenninger som følge av klimaendringene. Eksisterende ROS-analyser bør oppdateres med nye data/fakta og vurderinger som kommunen gjennomfører innenfor klimatilpasning. Det er viktig å se klimatilpasningen utover egen kommunegrense når det gjelder konkrete tiltak innenfor arealplanlegging og kompetanse generelt og vi anbefaler et godt interkommunalt samarbeid. BIS: FM forventer en større systematikk og mer helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i samfunnsplanleggingen. Overordnet ROS-analyse er et dokument som vi forventer blir benyttet som grunnlag i all kommunal planlegging Det kommunale planstrategidokumentet bør inneholde strategiske valg av betydning for samfunnssikkerhet. Klimatilpasning er et aktuelt område. I planprogrammet ved oppstart forventer vi at samfunnssikkerhet og beredskap vurderes i en videre utredning av planen. I utredningen av planen forventer vi en beskrivelse av hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp og at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med konsekvensutredningen. I høringsforslaget til samfunnsdelen i kommuneplanen forventer vi at samfunnssikkerheten blir ivaretatt ved hjelp av klare mål og føringer. I høringsforslaget til arealdelen i forventer vi at arealer som er utsatt for særlige farer (naturpåkjenninger, risikovirksomhet etc) blir vist som hensynssone(r) med bestemmelser/retningslinjer. FM forventer at DSBs nye digitale kartinnsynsløsning med informasjon om risiko- og sårbarhet, samt InnlandsGis blir aktivt benyttet i arealplanleggingen.

2.4.2 Kommunal beredskapsplan Beredskap plan Krise Evaku Info Varsl. Ressur Gjøvik 2012 Vestre Toten Østre Toten Søndre Land Nordre Land 2012 2013 2013 2012 Godt ivaretatt Delvis ivaretatt Ikke ivaretatt Forklaring til plansjen Plansjen viser status for kommunal beredskapsplan i regionen. Dato for oppdatert plan i grått. I de lyseblå feltene står dokumenter planen minimum skal inneholde: Plan for kommunens kriseledelse Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkningen og media Varslingslister Ressursoversikt Det presiseres at sivilbeskyttelsesloven med forskrift også krever at beredskapsplaner som er tilvirket med hjemmel i andre lover, f.eks. lov om helsemessig og sosial beredskap, smittevernloven, mv, også skal være del av den overordnede beredskapsplanen.

3 Tjenesteyting 3.1 Hva kjennetegner kvalitet i barnehagen Barna i barnehagene i Oppland skal oppleve størst mulig grad av trivsel og glede. Gode venner og anerkjennende voksne er viktig for barns utvikling og læring. Fylkesmannen i Oppland har sammen med kommunene valgt å prioritere barns trivsel de følgende to år; «Til barns beste trivsel for utvikling og læring.» Dette hovedfokuset skal gjennomsyre all aktivitet fra Fylkesmannen og kommunene fram til 2015. Sammen skal vi arbeide for å øke kvaliteten på barnehagetilbudet, styrke de ansattes kompetanse og la barna medvirke på egen hverdag. Norsk forskning har vist at barnehagedeltakelse er positivt for barnas språklige, sosiale og emosjonelle utvikling (Utdanningsspeilet). Men en forutsetning for denne utviklingen er at barnehagene har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. OECD konkluderer med at de tre viktigste kvalitetsfaktorene for kvalitet i barnehagen er personalets kompetanse, antall barn per voksen og gruppestørrelsen. Kunnskapsdepartementet vurderer at strukturkvaliteten i norske barnehager i gjennomsnitt er god, men at det er kvalitetsforskjeller mellom de enkelte barnehager på flere områder. Departementet ønsker å prioritere tiltak for å heve personalets kompetanse, bevare høy grunnbemanning og unngå for store barnegrupper. Forskning viser at det viktigste kjennetegnet på gode barnehager er at de voksne kommuniser godt med barna, at voksne stiller aktive, åpne spørsmål og stimulerer barna til å reflektere, tenke og bruke språket sitt. Samspillet mellom voksne og barn er en nøkkelfaktor for kvaliteten i barnehagene, og det er de voksne sitt ansvar. Barna trenger voksne med en anerkjennende grunnholdning, som lar barna få medvirke i egen hverdag, er nærværende, støttende og spennende voksenmodeller. Dette krever at barnehagen har tilstrekkelig og kompetent bemanning, med ansatte av begge kjønn og ulik etnisk bakgrunn. Forskning viser også at utdanningsnivået til de ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagen. Framtidens barnehage, Stortingsmelding 24, fremhever at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utviklingen av barnehagen. Leken skal ha sentral plass i barnehagen, det vektlegges en helhetlig tilnærming og vektlegging av barndommens egenverdi. Meldingen sier at framtidens barnehage må ha ansatte med god kompetanse, og berammer en ny bemanningsnorm fra 2020. Barns trivsel Sju kommuner i Oppland (Ringebu, Øyer, Lillehammer, Gausdal, Øystre Slidre, Østre Toten og Gran), har i samarbeid med Høgskolen i Hedmark, SePU, gjennomført spørreundersøkelse i sine barnehager. Hensikten er å kartlegge barns trivsel, aktivitetstilbud, sosiale og språklige ferdigheter. Dette betraktes som indikatorer på kvalitet i barnehagetilbudet. Alle fire- og femåringene (totalt 636) har svart på spørsmål digitalt. Ansatte, kontaktpedagog og foreldre/foresatte har også deltatt i undersøkelsen, med svarprosent fra 96 % til 74 %. Målet med dette utviklingsarbeidet er at forskere i samarbeid med praksisfeltet (barnehagene) skal fremme endringsprosesser, implementere arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter eller forbedre eksisterende praksis i nært samarbeid med praksisfeltet. Resultatene viser bl.a. at 84 % av barna liker å være i barnehagen, mens 13,8 % liker det noen ganger eller ikke. 95,5 % sier at de har en god venn, mens 2,7 % sier de ikke har det eller har det noen ganger. 43,3 % sier at de ikke blir ertet slik at de blir lei seg, mens 55 % sier noen ganger eller at de blir ertet. Det er variasjon i materialet i forhold til hvordan barna trives. Det betyr at det er mange barn som trives, men også noen som ikke trives så godt.

Forskjell mellom barnehagene er stor, fra det høyeste til det lavest skår. Det er også variasjon i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med barnehagene hvor flertallet er positiv, men gruppen som skårer fra snittet og dårligere er ganske stor. I etterkant av undersøkelsen skal de ansatte analysere, reflektere og bearbeide egne resultater, og sette i gang nødvendig utviklings- og endringsarbeid. Barnehagene får faglig veiledning fra SePU og eksterne veiledere. Fylkesmannen ser på denne undersøkelsen som et viktig bidrag i arbeidet med barns trivsel. Vi må bygge kunnskap på forskning i samarbeid med praksisfeltet. Sammen med andre prosjekter fra kommunene i Oppland, vil fylket få god kunnskap og et godt grunnlag for arbeidet med økt kvalitet i barnehagene våre. Utfordring: Et grunnleggende premiss er at barnehagen har god kvalitet og er kjennetegnet av godt samspill mellom barn og voksne. Hvordan vet din kommune at kvaliteten er god? 3.1.1 Noen utvalgte nøkkeltall for barnehagesektoren i Oppland 35 Antall barnehager 30 25 20 19 19 19 15 10 5 0 12 12 12 0 0 0 3 8 8 8 7 9 9 9 3 2 4 4 4 4 4 6 6 6 8 9 9 Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager

kommunale private kommunale private kommunale private kommunale private kommunale private 8 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet - 2012 7 6 5 4 3 6,4 6,5 6,5 5,8 6,4 7 5,9 6,6 6,2 2 1 0 0 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land I Gjøvik, Vestre Toten og Søndre Land kommuner er det færre barn pr ansatt i de kommunale barnehager enn i de private barnehagene. Nasjonalt er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,2, i private barnehager 6,4. I Oppland er antall barn per årsverk i kommunale barnehager 6,3, i private barnehager 6,4. Utvalgte KOSTRA-nøkkeltall for barnehagesektoren 2012 Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Lillehammer 12,8 57 86,2 99,1 Gjøvik 13,5 53 80 98,8 Dovre 8,9 56 79,2 104,4 Lesja 12,3 77 78,8 101,6 Skjåk 8,8 62 63,4 90,9 Lom 9 67 70,7 100 Vågå 9,8 60 65,5 96,4 Nord-Fron 9,5 66 76,4 101,8 Sel 9,5 58 73,9 100,6 Sør-Fron 9,7 48 76,3 100 Ringebu 8,7 61 85,2 97 Øyer 11,5 55 79,8 102,5 Gausdal 11 53 81 96,3 Østre Toten 11,7 56 74,3 100 Vestre Toten 11,9 52 81,4 98,8 Jevnaker 13,6 54 77,4 83,9 Lunner 14,3 49 83,8 98,7 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år

Gran 10,7 54 82,1 97,4 Søndre Land 9 63 74,6 100 Nordre Land 11,1 51 83,3 98,6 Sør-Aurdal 8,1 53 75,5 98,1 Etnedal 9,8 63 86,4 100 Nord-Aurdal 10,6 54 65,8 97 Vestre Slidre 10,6 52 81 103,6 Øystre Slidre 10 48 84,7 96,9 Vang 9 62 88,9 108,5 Oppland 11,4 56 79,7 98,4 Landet 14,5 52 80,2 96,6 3.1.2 Kvalitet gjennom god bemanning Bemanningen i barnehagen, barnegruppens størrelse og personalets kompetanse er de viktigste strukturelle faktorene for barnehagens kvalitet (Meld.St.24). OECD påpeker generelt at bemanningen i barnehagen er vesentlig for å sikre kvalitet i barnehagene, og bidrar til bedre utvikling for barna. Videre sier Meld.St.24 at flere internasjonale studier finner en negativ sammenheng mellom antall barn per voksen og barns utvikling. Lav grunnbemanning gjør at barna får mindre oppmerksomhet, omsorg, respons og stimulering og gjør barna mindre gode på samarbeid seg i mellom. Regjeringen foreslår å innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen 2020. Utdanning ansatte i barnehagene Styrere m. førskolelærerutd. Styrere m. annen pedagogisk utd. Andel styrere m. godkjent utd. Gjøvik 2012 97 % Gjøvik 2011 Nordre Land 2012 Nordre Land 2011 Søndre Land 2012 Søndre Land 2011 Vestre Toten 2012 Vestre Toten 2011 Østre Toten 2012 Østre Toten 2011 32 31 8 8 9 8 12 12 17 17 1 2 0 0 0 0 1 1 0 0 94,3 % 100 % 100 % 90 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Ped.ledere m. førskolelærerutd. Ped.ledere m. videreutd. i barnehageped. Andel ped.ledere m. godkjent utdanning 130 132 20 20 15 16 35 33 52 49 90,9 % 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 97,8 % 76,9 % 76,9 % 75 % 59,2 % 71,4 % 70,8 % 83,9 % 81,7 %

Nasjonalt er andelen styrer med godkjent utdanning 97 %. I Oppland er andelen 92,9 %. Nasjonalt er andelen pedagogiske ledere med godkjent utdanning 85 %. I Oppland er andelen 87,5 %. Nordre Land, Vestre Toten og Østre Toten har 100 % andel styrere med godkjent utdanning. For pedagogiske ledere med godkjent utdanning er det bare Gjøvik som ligger over snittet for Oppland og nasjonalt. % 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Andel assistenter med førskolelærerutd., fagutd. eller annen ped. utdanning 35,1 35,6 35 22,3 17 22,7 34 33,3 29,8 26 39,6 36,2 37,1 36,7 25,6 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land 2012 2011 2010 Det er stor variasjon i andel assistenter med utdanning i regionen, fra Nordre Land med 37.1 % til Østre Toten med 22,3 %. I Østre Toten, Vestre Toten og Nordre Land har andelen gått opp fra i fjor. Nasjonalt er andelen assistenter med utdanning 26,8 %. I Oppland samlet er andelen 38,2 %. 12% Andel menn totalt 10% 8% 6% 4% 2% 0% Departementet har som mål at minst 20 % av alle ansatte skal være menn. Gjøvik har høyest andel menn i sine barnehager med 10,7 %. De andre kommunene ligger under snittet for Oppland samlet og nasjonalt.

Dispensasjon ansatte i barnehagene Antall styrere i alt Andel årsverk styrere med dispensasjon Gjøvik 2012 0,7 % Gjøvik 2011 Nordre Land 2012 Nordre Land 2011 Søndre Land 2012 Søndre Land 2011 Vestre Toten 2012 Vestre Toten 2011 Østre Toten 2012 Østre Toten 2011 34 35 8 8 10 8 13 13 17 17 3,3 % 0 % 0 % 13,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Antall pedagogiske ledere i alt 143 135 26 26 20 27 49 48 62 60 Andel årsverk pedagogiske ledere med dispensasjon 6,3 % 6 % 23,6 % 26,8 % 22,7 % 30,5 % 26,9 % 25,2 % 14,5 % 14,7 % Nasjonalt er andelen styrere med dispensasjon 1,9 %. I Oppland er andelen 3,3 %. Nasjonalt er andelen pedagogiske ledere på dispensasjon 13,9 %. I Oppland er andelen 11,7 %. Nordre Land, Søndre Land og Vestre Toten har en høy andel pedagogiske ledere på dispensasjon, alle over 20 %. 3.1.3 Kompetanseutvikling i barnehagen Barnehagene må ha ansatte som er kvalifisert og kompetente, med klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det er satt i gang ulike tiltak for å legge til rette for økt kompetanseutvikling for alle yrkesgrupper i barnehagen; Styrerutdanning det er startet opp en nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager. Utdanningen gir 30 studiepoeng, og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. I Oppland er det 35 styrere som tar dette studiet i år, 28 styrere fra kommunale barnehager og 7 styrere fra ikke-kommunale barnehager. Veiledning av nyutdannede førskolelærere Kunnskapsdepartementet og KS har inngått avtale om å arbeide målrettet for at nyutdannede barnehagelærere skal få et tilbud om veiledning. Det er barnehageeiers ansvar å tilby nytilsatte nyutdannede veiledning. Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter som er i jobb i barnehage tar barnehagelærerutdanning på deltid (4 år). Pr i dag er det 29 assistenter fra Oppland som tar denne utdanningen (2 kull). Nytt studie fra Høgskolen i Hedmark starter høsten 2014. Kompetanseheving/kurs for assistenter i barnehagene det er tredje året Fylkesmannen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer gjennomfører kompetansehevingskurs for assistenter. Hvert kull er på 30 assistenter, går over ett år og tilsvarer 15 studiepoeng. Midlertidig kompetanseheving for assistenter nytt tilbud i år for assistenter med liten eller ingen kunnskap om barnehagen (minimum varighet ei uke), eller assistenter som ønsker tilrettelegging for å ta fagbrev.

Ulike fagkurs for pedagoger Lise Barsøe; «ville og stille barn i barnehagen» og Ingar Pareliussen; tre skriveseminar. 3.1.4 Kommunen som barnehagemyndighet Kommunen har viktige myndighetsoppgaver i barnehagesektoren. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen skal sørge for rett til barnehageplass, og likeverdig behandling. Kompetanseutvikling og oppfølginga av sentrale nasjonale føringer er en viktig og stor oppgave for barnehagemyndighet. Fylkesmannen i Oppland har et tett og godt samarbeid med barnehagemyndigheten i kommunene. Vi har en langsiktig strategi for kompetanseutviklingen med klare mål og tiltak, godt forankret i ulike fora og samlinger. Vi har møtepunkter som ledersamlinger, ledernettverk, veiledningsgrupper, referansegruppe, ukesseminar, erfaringsdeling, samt kursing og konferanser. I 2013 2014 er hovedtemaet Barns trivsel. Dette er førende for all vår aktivitet i dette tidsrommet, fra myndighetsnivå til den enkelte ansatte. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med alle barnehagene i kommune, sine egne og de ikke-kommunale. De skal påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. 3.1.5 Tidlig innsats 91,1 % av alle barn i Oppland går i barnehage (Norge; 90 % av alle barn i alderen ett til fem). Barnehagene har et stort ansvar for å skape rom for utvikling og læring for alle barn. Barnehagen skal være til barnas beste og forskning peker på enkelte kriterier for god kvalitet. Utviklingen de første leveårene er formidable. Barn lærer fra første stund, derfor blir barnas opplevelser og erfaringer i hverdagen så viktige. Småbarnsalderen er en fase der det enkelte barn skal vokse ut fra egne forutsetninger og oppleve å bli sett og respektert som seg selv (Meld.St.24). Det er spesielt viktig at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp blir oppdaget tidlig og får den hjelpen som er mest formålstjenlig for dem. Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud (i forhold til alle barn) 18 16 14 12 16,5 16,3 16,3 14,7 15,2 13,8 11,7 13,8 13,9 11,9 % 10 8 6 9,2 8,5 8,4 5,8 6,8 4 2 0 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land 2012 2011 2010

I Gjøvik og Nordre Land har andel barn som får ekstra ressurser økt fra året før. I Vestre Toten og Søndre Land har det gått ned fra året før. Nasjonalt er andelen barn som får ekstra ressurser 17,2 %. For Oppland samlet er andelen 13,6 %. Utfordring: å prioritere bruk av ressurser så tidlig som mulig i utdanningsløpet 3.2 Grunnskole Vi ønsker gjennom kommunebildene å bidra til at vi får til en mer kunnskapsbasert utvikling av våre skoler og barnehager. Debatten kan ved hjelp av kommunebildene i større grad bli basert på fakta enn på synsing. Vi bruker en stor del av samfunnets ressurser på barnehager og skoler, og det er derfor viktig at det vi gjør er basert på fakta og oppdatert kunnskap. Vi har mye mer data om skoler i dag enn for noen år siden. Dette er bra, men samtidig stiller den store informasjonsmengden større krav til at vi løfter opp det som er viktig. Vi forsøker gjennom de temaene vi tar opp å rette oppmerksomheten mot helt sentrale områder. Mange av områdene vi tar opp har vi også hatt med tidligere. To områder som må prioriteres og som vi velger å kommentere i innledningen, er satsingen på ungdomsskolen og arbeidet med å sikre et godt og trygt miljø for elevene. Satsing på ungdomsskolen Strategien for ungdomstrinnet og Stortingsmelding 22 Motivasjon-Mestring- Muligheter var også omtalt i 2012. Strategien skisserer tiltak som er nødvendige for å øke kvaliteten på opplæringen til elevene. Den peker på at vi må rette innsatsen spesielt inn mot å utvikle god læring og et godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse, og å videreutvikle opplæringen i regning, lesing og skriving. Tiltakene skal gi grunnlag for mer motiverende, praktisk og variert opplæring som er relevant og utfordrende for alle elever på ungdomstrinnet. De tre sentrale tiltakene er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving utvikling og bruk av pedagogiske ressurser etablering av lærende nettverk Skoleåret 2012/13 har utvalgte skoler/kommuner og høgskoler deltatt i en pilotering av skolebasert kompetanseutvikling som er ledet og evaluert av NTNU. Erfaringer trekkes inn i oppstart av fullskala høsten 2013. Det vil til sammen være oppstart av 4 puljer, der siste pulje avsluttes høsten 2017. I gjennomføringen vil den enkelte skole få tilbud om nasjonal støtte over 3 semester (1,5 år)med bl.a. veiledning og støtte fra en høgskole. Lokale og nasjonale nettverk vil videre knyttes til den skolebaserte kompetanseutviklingen. I Oppland er det 12 skoler med ungdomstrinn som er deltakende i pulje 1. Styringsgruppa med representanter fra KS, Utdanningsforbundet, Fylkeskommunen, Høgskolene (Hil/Hihm) LO, en skoleeier og Fylkesmannen oppfordrer alle ungdomsskoler til å arbeide med å videreutvikle ungdomstrinnet i tråd med satsingen selv om de ikke starter i pulje 1. I Skoleporten ligger det godt til rette for å følge med på resultatene innenfor de grunnleggende ferdighetene. Kommunene og skolene må bruke dette for å analysere egen kompetanse og planlegge arbeidet med satsingen i egen organisasjon. Det har blitt utarbeidet støttemateriell og ressurser som er tilgjengelige på http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ Her finner dere også Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017 og Plan for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2013-2017.

Arbeidet med å sikre alle elever et godt og trygt miljø Bedre læringsmiljø er en femårig satsning på elevenes læringsmiljø (2009-2014). Godt læringsmiljø er en rettighet og en betingelse for god læring. Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til både faglig læring og sosial trivsel på skolen. Fylkesmannen har i de siste årene hatt et særlig fokus på elevenes psykososiale miljø gjennom veiledning og tilsyn. Gjennom tilsynene, klagesaker og resultater fra Elevundersøkelsen ser vi at det fortsatt er behov for å ha fokus på dette området. Etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har vi invitert utvalgte skoler og skoleeiere til samling i august 2013 der bl.a. direktoratets verktøy for utvikling av et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring er tema. Mer informasjon om satsing på «Bedre læringsmiljø» finner dere her: http://www.udir.no/laringsmiljo/bedre-laringsmiljo/ «Lærende regioner» Vi gjør også oppmerksom på at vi i Oppland er med i et stort forskningsprosjekt om hva som bidrar til økt læringsutbytte - «Lærende regioner». Dette er innenfor et programområde i Forskningsrådet. I løpet av 2013 og gjennom 2014 vil det komme rapporter fra forskerne. Vi samarbeider med KS, Utdanningsforbundet og fire kommuner i Oppland om forskningsprosjektet. Vi vil legge vekt på formidling av resultater som grunnlag for en kunnskapsbasert utvikling. 3.2.1 Nasjonale prøver i lesing på 5. og 9.trinn Elevenes resultater på nasjonale prøver blir presentert ved hjelp av en skala der 5. trinn har tre mestringsnivåer, og 8. og 9. trinn har fem. Mestringsnivå 1 er lavest nivå. Elevene fordeles på de ulike nivåene med utgangspunkt i sin poengsum på prøvene. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med nasjonalt nivå, og med andre kommuner og fylker. Den fastsatte prosentfordelingen på nasjonalt nivå er tilnærmet lik fra år til år, og skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenligne egen fordeling med tidligere år. Ved sammenligning fra år til år, er det viktig å ta hensyn til at prøvene ikke er like, og at de ikke har nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver 1. Ved sammenligning av resultater fra år til år må det utøves forsiktighet når det gjelder små utvalg (for eksempel en skole eller en liten kommune). Her vil det kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg. Andel vedtak om fritak vil også ha betydning for resultatene 2. All sammenligning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må sees i sammenheng med det skolene ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Skoler kan bruke mestringsbeskrivelsene og mestringsnivåer som ledd i arbeidet med underveisvurdering. Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter er et ansvar for lærere i alle fag. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. Skoleeier og skoleleder bør sikre at dette gjøres ved den enkelte skole. 1 Utdanningsdirektoratet har utviklet TREND som er en måling av utvikling over tid. Målingen startet i 2012 og vil vise tydeligere enn før om elevers ferdigheter utvikler seg, og om skolens innsats gir den ønskede effekt. Resultater av målingen vil tidligst vise seg om 2-3 år 2 Det kan gis fritak fra nasjonale prøver for elever som får spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5 eller særskilt språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og dersom det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen til eleven. Avgjørelser om fritak fra plikten til å delta i nasjonale prøver er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2.

Prosent Fylkesmannen i år valgt å vise resultater på lesing 5. trinn og 9. trinn på alle mestringsnivå. Vi har gjort dette fordi vi mener lesing er så grunnleggende for læring i alle fag og på alle nivå, at det er særskilt viktig at skoleeier følger opp denne utviklingen på egne skoler. Vi mener det er spesielt viktig at skoleeier har fokus på andelen i de laveste mestringsnivåene. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nasjonale prøver lesing 5.trinn 2010-2012 Gjøvik-regionen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Diagrammet ovenfor viser at Gjøvikregionen sett under ett har høyere andel på mestringsnivå 1 enn landet og fylket i hele perioden. Nordre Land er den kommunen i regionen som i hele perioden har hatt lavest andel på mestringsnivå 1, under snittet for landet og fylket. Søndre Land, Vestre Toten og Østre Toten har i hele perioden nokså mye høyere andel på nivå 1 enn landet, spesielt i 2012 der andelen er om lag 10 % høyere andel enn nasjonalt. Gjøvik har stabile andeler på alle tre mestringsnivå i hele perioden.

Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Nasjonale prøver lesing 9.trinn 2010-2012 Gjøvik-regionen Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Når det gjelder resultater for lesing 9.trinn ser vi av diagrammet ovenfor at Gjøvik har stabil andel elever på de to laveste mestringsnivåene sett under ett i hele perioden, tett opp til landet og fylket. De andre kommunene har noe mer varierende andeler på disse nivåene fra år til år. Nordre Land og Østre Toten hadde i 2012 om lag 10 % høyere andel på mestringsnivå 1 og 2 sett under ett enn landet og fylket. Søndre Land og Vestre Toten lå noe under landsgjennomsnittet på de to laveste nivå i 2012. Fylkesmannen registrerer at det er stor variasjon i andel elever med fritak mellom ulike kommuner. Med bakgrunn i bestemmelsene vedrørende publisering av data kan ikke Fylkesmannen offentliggjøre statistikk over andel elever med fritak. På lukket del av Skoleporten har skoleeier og skoleleder tilgang til egne resultater, også resultater på skolenivå. Fylkesmannen vil i løpet av høsten 2013 gjennomføre skriftlig tilsyn med utvalgte skoleeiere der etterlevelse av fritaksbestemmelsene er tema. 3.2.2 Spesialundervisning i grunnskolen Skolen er forpliktet til å gi tilpasset opplæring til alle elever. Dette gjelder både for de som har behov for ekstra utfordringer, og de som trenger mer støtte for å få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, og før spesialundervisning settes inn, skal det foreligge et enkeltvedtak om at eleven har behov for, og dermed rett til, spesialundervisning. Skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen er altså avgjørende for hvor mange som har behov for spesialundervisning. Jo bedre den ordinære opplæringen er, jo flere vil ha tilfredsstillende utbytte av den. Det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære opplæringen og andelen elever med vedtak om spesialundervisning. Høsten 2012 fikk 52 723 av elevene i grunnskolen i Norge enkeltvedtak om spesialundervisning, det er en andel på 8,6 prosent, det samme som forrige skoleår. På begynnelsen av 2000-tallet lå andelen stabilt fra år til år på rundt 6 prosent. Denne andelen har økt betraktelig de siste årene. Siden 2006/07 har 14 000 flere elever fått spesialundervisning på landsbasis, det vil si en økning på 36 prosent. De siste par årene har økningen bremset opp, og siste skoleår var antallet uendret fra året før. Oppland har de siste

Prosent årene ligget under landsgjennomsnittet, men fra 2009/10 til 2012/13 har det vært en økning fra 7,4 prosent til 8,0 prosent. Siden skoleåret 2007/08 har det vært en økning i andelen elever som har fått spesialundervisning på alle trinn. Det har vært størst økning på mellomtrinnet, men det er fortsatt langt flere elever som har spesialundervisning på ungdomstrinnet. Mye tyder på at elever som først har fått vedtak om spesialundervisning, fortsetter med det gjennom hele grunnskolen. I Stortingsmeldingen om tidlig innsats for livslang læring blir det fremhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for elevene på et tidlig tidspunkt. Nesten 70 prosent av elevene som fikk spesialundervisning i 2012/13 var gutter (67,8 prosent i Norge, 67,4 prosent i Oppland). Hva er det med den ordinære opplæringen som tilsier at gutter i langt større grad enn jenter ikke får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen? Eller er det slik at det er guttenes behov som blir sett og tatt hensyn til, mens jentene blir oversett i større grad? 16 Andel elever med spesialundervisning skoleåret 2012/13. Prosent. Hele landet og alle kommuner i Oppland 14 12 10 8 6 4 2 0 Det er svært stor variasjon mellom kommunene i Norge i hvor stor andel som har spesialundervisning, fra omkring 2 prosent til 23 prosent. I Oppland er andelen elever med spesialundervisning lavest i Dovre med 4,1 prosent og høyest i Sør-Fron med 12,9 prosent (Ringebu har 15 prosent, men dette tallet er usikkert på grunn av en feilrapportering ved en av skolene i kommunen). Det er mange årsaker til at det er så stor variasjon i tallene som presenteres nedenfor. Hvorfor er tallene såpass forskjellige fra kommune til kommune, fra trinn til trinn og mellom kjønnene? Hvorfor er det til dels store forskjeller mellom skolene innad i samme kommune? Flere kommuner har tatt tak i disse problemstillingene og gjennomfører prosjekter der de evaluerer spesialundervisningen. Her kan det være ideer å hente for alle kommunene. I sum er det mer kostnadskrevende å tilby tilpasset opplæring som spesialundervisning enn innenfor rammene av den ordinære tilpassede undervisningen. Samtidig tyder flere forskingsresultater på at kvaliteten på læringsprosessene for alle elevene er bedre hvis man evner å gi den tilpassede undervisningen til hver enkelt i den ordinære opplæringen. Det er viktig å poengtere at dette på ingen måte utelukker spesialundervisning, og en del elever må få spesialundervisning for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I den forbindelse vil

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Prosent vi peke på at Fylkesmannen i Oppland har ført tilsyn på spesialundervisning. Funnene tyder på at det systemet som spesialundervisning er en del av ikke fungerer slik det er tenkt. Blant annet er ikke spesialundervisningsordningen tilstrekkelig kjent på alle skoler, og det er ikke utarbeidet forsvarlige systemer for saksbehandling i alle kommuner. Det kan derfor variere fra sak til sak, fra skole til skole og mellom kommuner om systemet for spesialundervisning blir fulgt slik det er ment i loven. Manglende kjennskap til de formelle dokumentene og til saksgangen for spesialundervisning ved skolen, får konsekvenser for det tilbudet som gis. En konsekvens er at det er tilfeldig hvilket tilbud elevene får. Tilfeldig behøver ikke bety at det er dårlig. Vi ser at mange lærere legger ned mye arbeid i å lykkes med disse elevene. Det skal imidlertid ikke bare være opp til den enkelte lærer. Tilbudet skal være sikret gjennom grundige prosedyrer og bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Utvikling i andel elever med spesialundervisning Diagrammet nedenfor viser utviklingen i andelen av elever som har fått spesialundervisning i perioden fra skoleåret 2008/09 til 2012/13, de fem siste skoleårene. 12 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle trinn. Utvikling i perioden 2008-2013 i Gjøvik-regionen 10 8 6 4 2 0 Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Diagrammet viser at på landsbasis har en stadig større andel av elevene fått spesialundervisning i perioden, men utviklingen har flatet ut de to siste årene. I perioden fra 2008/09 til 2012/13 har andelen økt fra 7,2 % til 8,6 %. Også i Oppland har det perioden sett under ett vært en økning. Samtidig ser vi at det varierer mer fra år til år i vårt fylke, men at vi hovedsakelig ligger noe under landsgjennomsnittet i andel elever med spesialundervisning gjennom hele perioden. Andelen med spesialundervisning i Oppland gikk fra 7,5 % til 8,0 % fra 2008/09 til 2012/13. Ser vi nærmere på de fem kommunene i Gjøvik -regionen, så er andelen elever med spesialundervisning svært ulik. Gjøvik kommune er en av kommunene i fylket med minst spesialundervisning. I femårsperioden har andelen elever med spesialundervisning ligget stabilt mellom 5,3 % og 5,6 %. Vestre Toten kommune ligger også under Opplandssnittet. Nordre Land har hatt en økning i perioden, mens Vestre Toten har hatt en reduksjon fra 8,1 % til 6,8 %. Søndre Land er den kommunen i regionen som varierer mest i andel elever med spesialundervisning fra år til år. Der er det en andel på 9,7 % i 2008/09 og 2011/12, i 2012/13 er det en andel på 7,5 %. Østre Toten har jevnt over høyest andel spesialundervisning i regionen, i 2012/13 med 10,3 %.

Prosent Tidlig innsats? Spesialundervisning per årstrinn Nedenfor følger en oversikt over hvordan enkeltvedtak om spesialundervisning fordelte seg på årstrinnene fra 1. til 10. skoleåret 2012/13. Fortsatt er hovedtrenden på landsbasis at andelen øker med trinnene, noe som ikke er i tråd med intensjonen om tidlig innsats. Denne tendensen gjelder også i Oppland, selv om den er litt svakere her. I den enkelte kommune er bildet mer variert. Der vil enkeltelever kunne gi store utslag på statistikken, og, det er viktig å minne om at det ikke er noen fasit på hva som er «riktig» her. Siden behovet for spesialundervisning avhenger av skolens evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen, vil det som utløser rett til spesialundervisning ett år eller på én skole, ikke nødvendigvis utløse den samme retten et annet sted der opplegget er et annet. 25 Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning. Per årstrinn skoleåret 2012/13. Prosent av årskullet Gjøvikregionen 20 15 10 5 0 Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Spesialundervisning fordelt på kjønn Nedenfor følger et diagram som viser hvordan de som får spesialundervisning fordelte seg på kjønn i kommunene i 2012/13.

Kjønnsfordeling av elever med spesialundervisning. Alle trinn. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Jenter Gutter Det er fortsatt slik at hovedtyngden av de som får spesialundervisning, er gutter. Skoleåret 2012/13 var 67,4 % av de som fikk spesialundervisning i Oppland, gutter. Andel av lærertimer som går til spesialundervisning På landsbasis har andelen av lærertimene som går til spesialundervisning, økt fra 16,7 % til 18,0 % de siste fem åra. Skoleåret 2008/09 var den oppe i 18,2 % i Oppland, men er redusert etter dette til 17,4 % i 2012/13. Vi ser at det varierer mer fra kommune til kommune i regionen. Andelen timer som går til spesialundervisning, gjenspeiler nok i stor grad andel elever som får spesialundervisning, men diagrammet nedenfor viser at det er forskjell på kommunene når det gjelder tilbudet til elevene.

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Prosent 30 Læretimer til spesialundervisning, prosentvis andel av totalt, alle trinn i perioden 2008-2013 i Gjøvik-regionen 25 20 15 10 5 0 Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Timeprofil Diagrammet viser hvor mange timer spesialundervisning elever med enkeltvedtak fikk i løpet av et skoleår utført av undervisningspersonale. Det er 38 skoleuker i ett år, så en time per uke tilsvarte 38 årstimer. Kategorien 1-75 timer tilsvarer med andre ord mindre enn to timer spesialundervisning per uke. 75 til 190 årstimer er det samme som fra to til fem timer per uke i ett år, og så videre. 100 % Timeprofil. Andel elever med spesialundervisning fra undervisningspersonale fordelt på tilbud av ulik størrelse. Hele landet, fylket og alle kommuner i Oppland, skoleåret 2012/13 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1-75 timer 76-190 timer 191-270 timer 271 timer eller mer I Oppland og i Norge fikk henholdsvis 21 og 25 % av elevene 271 timer eller mer, 22 og 17 % fikk 191-270 timer. 46 % av elevene fikk 76-190 timer i Oppland og 48 % i landet, mens 6

og 7 % fikk 1-75 timer i Oppland og i landet. Mer enn halvparten av elevene som får spesialundervisning, får med andre ord fem timer eller mindre per uke. Hvordan kan den ordinære opplæringen på din skole eller i din kommune bedre tilpasses hver enkelt elev sine evner og forutsetninger slik at behovet for spesialundervisning reduseres? 3.2.3 Særskilt om lærersituasjonen i grunnopplæringa Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på er høy i Oppland sammenlignet med landet for øvrig. Dette er alvorlig. I St.meld. nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen slås det fast at den kompetansen lærerne har, er den enkeltfaktoren som er viktigst for elevenes læring. Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) for skoleåret 2012-13 i Oppland viser at til sammen nærmere 100 årsverk ble utført av undervisningspersonale uten godkjent utdanning i Opplandsskolene 2012-13. Dette er ikke bare godt over landsgjennomsnittet, Oppland er et av de fylkene i Norge som ligger verst an på dette viktige området sammenlignet med alle andre fylker i landet. Men som vi ser av diagrammet nedenfor er det stor variasjon fra kommune til kommune i Oppland i andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Fra Øystre Slidre hvor samtlige lærere har godkjent utdanning, til Lunner og Nordre Land som har en andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning på henholdsvis 12,3 prosent og 12,4 prosent. Som vi ser av diagrammet nedenfor har Gjøvikregionen sett under ett jevnt over høyere andel lærere uten godkjent utdanning enn landet og fylket som helhet i hele perioden fra 2008 til 2012. Søndre Land er den kommunen i regionen som har jevnest andel lærere uten godkjent utdanning gjennom perioden, men ligger allikevel i hele perioden over snittet for landet og tett opp til fylket. Gjøvik ligger i hele perioden stort sett på nivå med snittet for landet og for fylket, men med variasjoner fra år til år. Nordre Land og Østre Toten ligger stort sett over snittet for landet og for fylket i hele perioden, og har utfordringer når det gjelder kvalifisert undervisningspersonale. I 2012/13 hadde Nordre Land en andel lærere uten godkjent utdanning på 12,4 %. Dette var den høyeste andelen i hele fylket. Vestre Toten har variasjoner i andelen lærere uten godkjent utdanning fra år til år, og har hatt en økning i

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 Prosent andelen fra 2008/09 til 2012/13. Kommunen ligger nå jevnt over snittet for landet og for fylket. Av diagrammet ovenfor ser vi at Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten alle er blant de kommunene i fylket med høyest andel lærere uten godkjent utdanning i skoleåret 2012/13. 14 Andel undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på. 2008-2012. Alle trinn. Gjøvik-regionen 12 10 8 6 4 2 0 Hele landet Oppland Gjøvik Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Bak tallene i kategorien «undervisningspersonale uten godkjent utdanning for det trinn de underviser på» er det viktig å være klar over at det skjuler seg ulike faktiske forhold. For eksempel havner personer med høy realkompetanse gjennom et langt yrkesliv i denne kategorien hvis de ikke har godkjent praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), noe som er et krav for å få undervise i den norske skolen. I Utdanningsspeilet 2013 fremkommer det at det ikke finnes en fullstendig oversikt som sier noe om utdanningsbakgrunnen til lærere uten godkjent kompetanse, men at dette i stor grad vil være lærere som mangler pedagogisk utdanning. På landsbasis har 58 prosent av læreren uten pedagogisk utdanning bare videregående opplæring eller lavere. 8 prosent hadde høyere universitets eller høyskoleutdanning. Gjennom GNIST-partnerskapet i Oppland utfører Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Oppland fylkeskommune nå en kartlegging hvor vi går bak disse tallene for å få et bedre bilde av den reelle situasjonen ute i skolene i fylket slik at det blir mulig å sette i gang målrettede tiltak for å løse dette problemet. Avslutningsvis er det verdt å nevne at høsten 2013 er det ute på høring et forslag til forskriftsendring angående krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Kompetansekravene til å undervise i grunnskolen vil altså fra 1. januar 2014 bli skjerpet, noe som ikke vil gjøre det lettere å redusere andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning i de kommunene der dette allerede er en stor utfordring. 3.2.4 Frafall i videregående skole Figuren nedenfor viser hvor stor andel av elevene som begynte i videregående skole i perioden 2004 til 2006 som ikke hadde fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. Figuren er hentet fra «Gjennomføringsbarometeret 2013:1» som er utgitt av Kunnskapsdepartementet. Andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år varierte fra 11 prosent i Lom til 35 % i Nord-Fron. På landsbasis var det 25 % som ikke hadde fullført og bestått i løpet av fem år etter at de begynte i den videregående skolen. Tilsvarende tall for Oppland var 27,3 %.

Diagrammet nedenfor viser hvor stor andel av de som gikk ut av grunnskolen våren 2010, 2011 og 2012 og deretter begynte i videregående skole, som ikke fikk vitnemål om bestått våren etterpå eller som sluttet i løpet av første skoleår i videregående skole. Av de elevene som avsluttet grunnskolen våren 2012 i Oppland, var det 15 % som enten strøk, manglet vurdering i et fag eller sluttet i løpet av første år i videregående skole. Dette er samme andel som året før og 1 prosentpoeng færre enn i 2010. Både andelen som fikk ikke bestått eller ikke hadde vurderingsgrunnlag og andelen som sluttet, var de samme som året før. 12 % av elevene strøk/fikk ikke vurdert i minst ett fag og 3 % sluttet. Samlet sett har utviklingen gått i riktig retning de siste årene. Av de som gikk ut fra grunnskolen våren 2012 i Gjøvikregionen, var summen av de som sluttet og de som strøk/ikke fikk vurdering i løpet av første år i videregående skole, 16 %. Dette er samme andel som året før, se diagram. Oppland fylkeskommune har oversikter som viser disse tallene fordelt på de ungdomsskolene elevene kom fra. Det er variasjon fra avgiverskole til avgiverskole. I Gjøvikregionen varierte andelen som sluttet i løpet av første år i fra 0 % til 8 % skoleåret 2012/13. Andelen som strøk/ikke fikk vurdering, varierte fra 4 til 18 %. Summen varierte fra 11 % til 20 %. Det er selvsagt mange årsaker til at elever slutter i videregående opplæring før den er fullført, men forskning viser at det er det nær sammenheng mellom ferdigheter i grunnskolen og frafall i videregående skole. Frafall i videregående skole kan derfor være en viktig pekepinn på om kommunene lykkes med opplæringen i grunnskolen.

3.3 Folkehelse 3.3.1 Nasjonale folkehelsepolitikk Lov om Folkehelse har vært styrende for helsetjenesten siden januar 2012. Lovene og etter hvert utarbeidede forskrifter, har utfordret kommuners planlegging og drift av tjenestene på nye måter. Større krav til tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling, pålegger aktører på flere nivåer til å gi folkehelse fokus og inkludere temaet i kommunens alminnelige funksjoner. Loven forplikter kommunene til systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid. Systematikk i dette arbeidet innebærer innsats på områder som planlegging på alle nivåer, ledelse og administrasjon og tjenesteyting innenfor mange fagfelt. Folkehelse utfordrer derfor tradisjonelle arbeidsmetoder. Folkehelsefeltet er i stadig utvikling. Melding til Stortinget 34 «Folkehelsemeldingen: God helse-felles ansvar» ble framlagt 26. april 2013. Her presenterer regjeringen en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Meldingen presenterer nasjonale myndigheters oppfølging av føringer i folkehelseloven. Regjeringens mål for folkehelsearbeidet er at: Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen For å nå de overordnede målene skal det gjennomføres tiltak på følgende områder: 1) Et helsefremmende samfunn 2) Helse gjennom hele livsløpet 3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken og 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken Meldingen omtaler gjennomføring av folkehelseloven og behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om folkehelsearbeidet i kommunesektoren. Et helsefremmende samfunn innebærer at politikk skal ivareta hensynet til folks helse på tvers av sektorer. Den skal bygge videre på den norske velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen, deltakelse og inkludering. Kunnskap om sosial kapital og sosial støtte skal styrkes. Folks helse får større prioritet i steds og nærmiljøarbeid, ved planlegging av transportløsninger og ved sikring av godt inneklima i skoler og barnehager. Tiltak rettet mot barn og unge vektlegges. Folkehelsepolitikken skal bidra til bedre helse gjennom hele livsløpet og til gode overganger mellom faser i livet. Innsats rettes mot at barn/unge, yrkesaktive og eldre skal ha arenaer i livsfasene som er helsefremmende. Foreldres kompetanse skal styrkes. Kvalitet i barnehager/ skoler og helsestasjon/skolehelsetjeneste skal styrkes og videreutvikles. I denne sammenheng minner vi om barnevernet som naturlig samarbeidspart. Denne tjenesten rår over gode muligheter for forebyggende helsearbeid for barn og unge. Partene i arbeidslivet oppfordres til å ta større ansvar for å bidra til helsefremmende arbeidsplasser. Aldring handler om eldre mennesker som ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og medvirkning. Helse- og omsorgstjenestene gjøres ansvarlig for å satse sterkere på forebyggende arbeid i tjenestene. Tjenestene skal tilpasse seg målene i samhandlingsreformen og helseutfordringer med livsstilssykdommer og kroniske lidelser. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste er allerede nevnt. I tillegg er satsning på frisklivssentraler sterkt anbefalt. Helsedirektoratet ga i vår ut Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Sammen med Hedmark, Akershus og Oslo vil Fylkesmannen senhøstes arrangere kompetansehevende kurs for frisklivsveiledere.

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid innebærer at en sterkere faglig forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater og mer effektiv ressursbruk. Arbeid med kommunale helseoversikter, statistikk og styrket kunnskap om effektive folkehelsetiltak, samt evalueringsarbeid gir økt kompetanse i kommunene. Folkehelseperspektivet styrkes i aktuelle utdanninger. Utvikling av verktøy for å ivareta folkehelse på tvers av sektorer er viktig. Kommunene i Oppland er godt i gang med å produsere 1.generasjons helseoversikt. Veileder for slikt arbeid er lovet fra Helsedirektoratet tidlig høst 2013. Staten har gjennom folkehelseloven et lovfestet ansvar for nasjonalt folkehelsearbeid. Loven pålegger kommunene et større ansvar for forebyggende arbeid i helsetjenesten og for folkehelsearbeid på tvers av sektorer. Dette innebærer et behov for å styrke folkehelsearbeidet i kommunene. Regjeringen vurderer forløpende om økonomiske virkemidler kan tas i bruk mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av arbeidet. Frivillig sektor, arbeidslivets organisasjoner, næringslivet og andre deler av det sivile samfunnet skal inviteres til å ta en større del av ansvaret for folkehelsa, gjennom gjensidig forpliktende avtaler. Globaliseringen påvirker utviklingen i det norske samfunnet og gjøre det nødvendig å vektlegge internasjonalt samarbeid som virkemiddel i folkehelsepolitikken, i større grad. Stortingsmeldingen beskriver et nasjonalt system for å sikre systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelarbeidet i tråd med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre nasjonal samordning og å holde folkehelsearbeidet på den politiske dagsorden. Det viktigste elementet er forslaget om å legge fram en stortingsmelding om folkehelsepolitikken hvert fjerde år. Det skal utvikles resultatmål og indikatorer på flere av de tverrsektorielle innsatsområdene. I tråd med dette er tilsyn på folkehelseområdet under planlegging og vil trolig gjennomføres i 2014-2015. 3.3.2 Oppland fylkes utfordringer Folkehelseinstituttets folkehelseprofil for Oppland viser trekk ved fylkets folkehelse som indikerer til dels store utfordringer sammenlignet med landet forøvrig. Ugunstige trekk: Forventet levealder er lavere for både menn og kvinner Andel eldre over 80 år er høyere Andel innbyggere med videregående/høyere utdanning er lavere enn landsnivået Andel personer i husholdninger med lav inntekt er høyere Fylket har en større andel uføretrygdede under 45 enn landet som helhet Andel barn med enslig forsørger er høyere enn på landsbasis Frafallet i videregående skole er høyere enn ellers i landet Andel med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet og type 2-diabetes, er helseplager som er mer utbredt i Oppland enn i andre fylker Positive trekk: Andel mennesker som bor i en-personhusholdninger er lavere i landet for øvrig Antall personer som skades i ulykker er lavere, vurdert etter sykehusinnleggelser Andel 10-klassinger som trives på skolen er høyere En høyere andel personer tilknyttet rapportpliktig vannverk, har tilfredsstillende vannkvalitet i forhold til E.coli, enn ellers i landet For enkelte variabler er Oppland på landsnivået:

Vurdert etter sykehusinnleggelser, er andel personer med hjerte- og karsykdommer likt med landet forøvrig 5.-klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er på linje med resten av landet Det er dette utfordringsbildet som sammen med de lokale utfordringene i hver enkelt kommune, fylkeskommunen og kommunene skal være rustet til å møte i tiden framover. 3.3.3 Folkehelse og status i Oppland Fylkesmannen har sett på ressursbruken i regionene for to sentrale yrkesgrupper, leger og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten. Kommuneoverlegen har det medisinsk faglige ansvaret i kommunen. Mange kommuner velger fysioterapeuter til å bekle stillinger i frisklivssentraler og som folkehelsekoordinatorer. Ressursbruken indikerer hvordan kommunene er forberedt på å ivareta det meransvar for folkehelsearbeidet nye lover og forskrifter pålegger. Hvilke ressurser er tilgjengelige for å imøtekomme utfordringene? Utfyllende fikk Fylkesmannen ved telefonisk kartlegging sommer 2013, innsyn i kommunenes arbeid på folkehelsefeltet. Kommunene i Oppland har hittil hatt stort fokus på folkehelsearbeid sammenlignet med en del andre fylker. Denne situasjonen ble igjen bekreftet ved at de fleste kommunene er i gang med, og 7 kommuner har ferdigstilt sin helseoversikt, jr. Folkehelseloven 5. Helseoversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen jr. utfordringsbildet beskrevet over. Den skal gi opplysninger om positive og negative faktorer som påvirker helsetilstanden og vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Forskrift om oversikt over folkehelsen angir at den skal ligge til grunn for alt langsiktig folkehelsearbeid i kommunene, revideres hvert fjerde år og foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1. Ressursbruk på Frisklivssentraler er i endring i Oppland. Det er nedgang på antall kommuner med aktive frisklivssentraler. Tidligere opererte en med at 24 av 26 kommuner hadde etablert helsetjenesten. Pr juli 2013 er det 8 kommuner som ikke drifter en frisklivssentral. Bare i regionene Gjøvik og Valdres har alle kommunene tilbudet. Fylkesmannen har merket seg at flere kommuner opplever at forventningene til frisklivssentralene favner meget bredt. Frisklivssentraler med sin systematiske og metodiske tilnærming til individuelt endringsarbeid, kan være base for lærings- og mestringstilbud for mange kroniske lidelser, de skal ha kompetanse på alle levevaneområdene (fysisk aktivitet, kosthold og røyk/snus). I tillegg er utviklingsområder for frisklivssentralene mestring av psykiske problemer, samt risikobruk av alkohol jr. helsedirektoratets hjemmeside. Med knappe ressurser er det for mange kommuner utfordrende å imøtekomme nasjonale forventninger.

Leger og fysioterapeuter er sentrale yrkesgrupper innen folkehelsearbeidet. Samtidig er det viktig å minne om at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel. Arbeidet skal forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse og beskytte mot helsetrusler, i tillegg til å utjevne sosiale helseforskjeller. Nøkkelord er tverrsektoriell innsats. I Gjøvikregionen viser tabellen at antall årsverk for fysioterapeuter i 4 av 5 kommuner er likt eller har økt fra 2010 til 2012. Søndre Land reduserte antall fysioterapiårsverk i kommunehelsetjenesten i perioden med 1,2 årsverk pr 10 000 innbyggere. Nordre Land var eneste kommune som økte antall årsverk for leger i kommunehelsetjenesten med 2,1 årsverk til 12,3 pr 10 000 innbyggere. Av de fire andre kommunene i regionen, var det to som opprettholdte antall legeårsverk (Vestre Toten og Østre Toten). Gjøvik og Søndre Land reduserte antall legeårsverk med henholdsvis 0,2 og 0,4 årsverk. Gjøvikregionen samarbeider om et interkommunalt prosjekt på folkehelseområdet. I påvente av resultater/anbefalinger fra dette prosjektet og annen statistikk, avventer kommunene arbeidet med helseoversikten, men alle har påbegynt arbeidet. Folkehelseperspektivet skal være fokusområde i alt planarbeidet i kommunene. Fylkesmannen forventer at helseoversiktene ferdigstilles i tråd med lov, forskrifter og varslet veileder så snart relevante data foreligger. Gjøvik og Vestre Toten satser 100 % stillingsressurs i frisklivssentral. Østre Toten har 80 %, Søndre Land 50 % og Nordre Land 20 %. Ansvaret for folkehelsearbeidet i kommunene er forskjellig ivaretatt i Gjøvikregionen. Alt fra egen folkehelsekoordinator i liten stillingsprosent til at ledergruppa i Gjøvik samlet er ansvarlig for folkehelse. Eksempel er også at helsesjef har koordinatorfunksjonen som del av helsesjefstilling. Vi minner om lovens plikt til et systematisk helsefremmende og forebyggende folkehelsearbeid. 3.4 Helse og omsorg - Samhandlingsreformen Nytt lovverk om folkehelse og kommunale helse- og omsorgstjenester tråde i kraft 1.1.2012, og gav kommunen et utvidet ansvar for helse og omsorgstjenester.

Kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven ble en del av den nye helse og omsorgsloven. Reformarbeidet har fått stor betydning for hvordan kommunen utformer sitt tjenestetilbud, lokalt og i samhandling kommunene i mellom og Sykehuset Innlandet HF. Det har vært noen utfordringer knyttet til gjennomføring av samhandlingsreformen og nye helselover. Forebygging er et sentralt satsingsområde både i ny folkehelselov og ny helseog omsorgstjenestelov. Dette kan gi kommunene utfordringer når det gjelder tilgjengelig fagkompetanse, ressurser og økonomi. Kostnader knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter har i 21 av Opplands kommuner gitt et mindre forbruk sett i forhold til økningen i rammetilskuddet. Variasjon i størrelse, både geografisk og innbyggertall, gir kommunene ulike forutsetninger for å utøve sine roller som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det sektorovergripende arbeidet krever bred samhandlings- og folkehelsekompetanse innenfor flere sektorer og i administrativt- og politisk nivå. En utfordring for mindre utkantkommuner er å dekke opp for mangel på spesialkompetanse og beholde personer i nøkkelposisjoner. Mangel på kompetanse og arbeidskraft kan gi utfordringer for noen kommuner. Fylkesmannen ber kommunene fortsatt vurdere kompetansebehov og iverksette tiltak for å sikre nødvendige ressurser og kompetanse. Interkommunale samarbeid kan gi utviklingsmuligheter for sikring av kompetanse og utnyttelse av ressurser. 3.4.1 Kommunens befolkningssammensetning og helsetilstand Kommunene pålegges å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som virker inn på denne. Kommunens befolkningsutvikling, aldersfordeling og utfordringsbilder gir et viktig grunnlag for planlegging.. Statistisk sentralbyrå (SSB)/KOSTRA har mye tilgjengelig statistikk som synliggjør status og befolkningsutvikling i kommunene. For at statistikkgrunnlaget skal kunnes brukes, forutsetter det analyse av tallmaterialet, konsekvenser og bakenforliggende årsaker. Mange kommuner kan komme til å trenge analysestøtte. Sentrale myndigheter har utarbeidet helseprofiler som ble sendt ut til den enkelte kommunene i vår. 3.4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Kommunene skal ifølge den nye helse- og omsorgstjenesteloven tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. Dette gjelder blant annet skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være et tilbud til barn og unge 0-20 år i kommunen, foreldre og til gravide om svangerskapskontroll ved helsestasjonen. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle grupperinger innenfor målgruppene. Undersøkelser viser at foreldre, barn og ungdom har stor tiltro til tjenesten, og at den når grupper som ikke fanges opp av øvrige offentlige tjenester. Gjennom kontakten med nær alle familier, barn og ungdom sikrer tjenesten hele befolkningen tilbud om vaksiner, helseundersøkelser og informasjon om hvordan forebygge sykdom og skader, og støtte til mestring og positiv utvikling. I et forebyggings- og utjevningsperspektiv fremstår tjenesten derfor som spesielt viktig. Det er viktig at denne tjenesten er tverrfaglig sammensatt, og innehar tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å ivareta arbeidet med å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Fylkesmannen har gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2013. Formålet med tilsynet er å sette et nasjonalt fokus på tjenesten ved å avdekke eventuelle mangelfulle forhold, og å bidra til forbedring på dette området.

3.4.3 Lege- og fysioterapitjenester i sykehjem Kommunene er ansvarlig for å yte nødvendig helsetjeneste til alle som oppholder seg i kommunen. Ansvaret til kommunen innebærer bl.a. å tilby et forsvarlig helsetilbud i sykehjem, herunder legetjenester. Fastsettelsen av det forsvarlige nivået på antall legetimer må derfor ta utgangspunkt i ulike faktorer og vurderes konkret i det enkelte sykehjemmet. I forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgssektoren pålegges kommunene å utarbeide prosedyrer som sikrer at brukernes grunnleggende behov ivaretas og at forsvarlige tjenester kan tilbys. I forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten stilles det ytterligere krav om systematiske tiltak og styring av tjenestene for å sikre gjennomføring av lovpålagte oppgaver og plikter. Kommunen skal med bakgrunn i dette regelverket foreta en lokal bemanningsvurdering og fastsette en lokal norm for legedekning i sykehjem. Det har vært en bred enighet om at innsatsen knyttet til legeårsverk i sykehjem er for lav. For å legge til rette for en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem, og som et foreløpig anslag mente Helse- og omsorgsdepartementet i 2007 det er behov for å øke innsatsen av legeårsverk med minst 50 prosent i perioden 2005 til 2010. (I-4/2007: Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem) Kilde: Kostra 11.august 2013 Samtlige kommuner i regionen vedtok en lokal norm for legetjenester i kommunen i løpet av 2007 2008. Det er variasjon mellom de vedtatte normene i kommunene, fra 0,30 til 0,49 timer pr. uke pr. beboer i sykehjem. Det har vært en økning i legetimer pr. beboer i sykehjem fra 2010 til 2012, hvis man ser bort fra Østre Toten, som har en svak nedgang. Dekningen i regionen ligger rundt gjennomsnittet

i Oppland, Gjøvik kommune har økt sin dekning betraktelig de siste årene. Gjennomsnittet på landsbasis, uten Oslo, er 0,43 timer pr. uke. Etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Kommunene vil fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene 2012-2015. Plikten skal kun gjelde for de pasientgrupper som kommunen selv har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg. I all hovedsak vil dette gjelde pasienter med kjente sykdommer som ved forverring av sin tilstand kan få en på forhånd kjent og avtalt behandling. En nærmere beskrivelse er gitt i eget veiledningsmateriell utgitt av Helsedirektoratet. Legedekning er et kvalitetsmål innenfor pleie og omsorgssektoren, tverrfaglig samarbeid mellom de ulike faggruppene innenfor denne sektoren er avgjørende for god kvalitet på tjenestene. Helsedirektoratet etablerte i 2013 en kommunal tilskuddsordning for rekruttering av leger til kommunene for året 2013, tilskuddsrammen er i år på 75 mill. kroner. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å benytte seg av denne ordningen. Kommunene kan søke om inntil kr. 300 000 for hver ny legehjemmel. Pr. august har tre kommuner fått innvilget til sammen fire nye legehjemler. To kommuner har søknader inne for til sammen fire nye hjemler som pr. august ikke er behandlet. Fysioterapitimer i sykehjem Kilde: Kostra 12.august 2013

Kommunene i regionen har store variasjoner i antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem, det er også store svingninger fra år til år i de enkelte kommuner. Landsgjennomsnittet i forhold til fysioterapitimer i sykehjem er 0,32 timer pr. uke pr. beboer. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte i 2010-2011 gjennomført flere tilsyn i Oppland som viser at tverrfaglig samarbeid i sykehjem med fordel kan forbedres. Møteplasser og avsatt tid til tverrfaglighet mellom de ulike faggruppene er problematisk når tiden som er avsatt til enkelte faggruppene er begrenset. Med samhandlingsreformen har behovet for tverrfaglighet økt, personer som skal overføres sykehjem blir skrevet tidligere ut fra sykehus og vil etter all sannsynlighet ha et mer kompleks sykdomsbilde enn tidligere. For at kvaliteten på tjenesten skal tilfredsstille det nye lovverket og de nye forskriftene bør kommunene øke ressursinnsatsen. 3.4.4 Demenstilbudet i kommunene I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner bør tilby et dagtilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Stortinget har for 2012 bevilget 150 mill. kr. til et øremerket stimuleringstilskudd til etablering av om lag 2300 nye dagaktivitetsplasser i kommunene. Tilskuddsordningen er videreført i 2013. Det vil kunne gi rundt 5000 personer med demens et dagtilbud deler av uken. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kommuner som skal etablere nye dagaktivitetsplasser for personer med demens kan fra 2012 søke om tilskudd. Tilskuddet gis som et flatt beløp per plass fra og med tidspunkt for planlagt oppstart. Satsen per plass per år er i 2012 satt til kroner 65 000. Tilskuddet skal dekke utgifter knyttet til den daglige driften av dagaktivitetstilbudet, med unntak av personalkostnader. I 2012 ble det til sammen søkt om midler til 44 nye dagaktivitets plasser i Oppland som har gitt 77 brukere dette tilbudet. I denne regionen er det kun Gjøvik som har søkt om stimuleringstilskudd til utvikling av 8 nye plasser. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til benytte seg av denne tilskuddsordningen slik at tilbudet til denne gruppen bedres. Pårørendeskoler er et satsningsområde innenfor Demensplan 2015, forskning viser at informasjon, kunnskap og det å dele erfaringer med andre i lignende situasjoner gjør det enklere for pårørende å kunne takle hverdagen. På landsbasis har rundt halvparten av kommunene gjennomført pårørendeskoler. Fylkesmannen i Oppland samarbeider med Nasjonal foreningen for folkehelse for at dette skal bli et tilbud i alle kommuner i Oppland. 3.4.5 Omsorgsplan 2015 - Kompetanseløftet 2015 Stortingsmelding nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening omtaler framtidens omsorgsutfordringer og myndighetenes kortsiktige og langsiktige strategier for å møte dem. Omsorgsplan 2015 omfatter en rekke tiltak som samlet skal styrke pleie- og omsorgstjenesten. Viktige satsingsområder er Demensplan 2015, investeringstilskudd til sykehjem og botilbud, styrking av legetjenesten i sykehjem og en aktiv omsorg. Kompetanseløftet 2015 er ett av tiltakene i Omsorgsplan 2015. Målsettingen med Kompetanseløftet 2015 er å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig fagkompetanse til den kommunale omsorgstjenesten, noe som er en forutsetning for å møte samtlige av de øvrige omsorgsutfordringene og tilhørende tiltak. I Oppland har vi store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde fagutdannede personer i pleie- og omsorgssektoren. Gjennom Kompetanseløftet 2015 har Fylkesmannen tildelt midler til kompetanseheving med totalt kr. 1 682 600,- til Gjøvik regionen i 2013. Midlene er tildelt etter faste satser på bakgrunn av antall deltakere i ulike typer formell utdanning og etterutdanning. Formell

utdanning til og med grunnutdanning på høgskolenivå er prioritert før ulike prosjekter og etter- og videreutdanninger. Kommune Tildelte midler Gjøvik 387 750 Østre Toten 272 650 Vestre Toten 470 000 Søndre Land 337 200 Nordre Land 215 000 Totalt 1 682 600 Figuren under viser utviklingen i andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning i kommunene i Gjøvik regionen. Samtlige kommuner utenom Søndre Land lå over gjennomsnittet for landet i 2012, mens kun Gjøvik og Nordre Land var over gjennomsnittet for Oppland fylke. I perioden fra 2008 til 2011 var det en noe nedadgående trend i regionen, men fra 2011 til 2012 ser vi en liten økning i andel årsverk med fagutdanning. 84 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 2008-2012 Gjøvik-regionen 82 80 78 76 74 72 70 2008 2009 2010 2011 2012 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Land Gj.snitt landet Gj.snitt Oppland Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 I tabellen under vises i prosent andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i 2012. Det gjengis tall for alle 26 kommuner i Oppland, sammenlignet med snittet for fylket og landet. Det er store forskjeller mellom kommunene i Oppland. Vågå har fagutdannede i 88 % av årsverkene i brukerrettede tjenester, mens Lesja har kun 65 %. Gjennomsnittet for Oppland er 77 % mens landsgjennomsnittet er 74 %. Det var 10 av kommunene i Oppland som låg likt eller lavere enn snittet nasjonalt i 2012.

Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning i Oppland 2012 Vågå 88 Sør-Fron Etnedal Skjåk Nord-Fron 86 85 85 84 Nordre Land Ringebu Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Slidre Jevnaker Gj.snitt Oppland Østre Toten Vestre Toten Lillehammer 81 81 80 80 80 80 79 78 77 77 76 76 Nasjonalt Gausdal Søndre Land Lunner Sør-Aurdal Vang Nord-Aurdal Vestre Slidre Gran 74 73 73 72 72 71 71 71 71 Dovre 67 Lesja 65 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Prosent Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Tabellen under viser hvilken type utdanning de faglærte i sektoren har. Vi ser at en relativt høy andel av de ansatte med fagutdanning i Oppland har utdanning på videregående nivå. Utfordringen i vårt fylke er fortsatt todelt; både å øke andelen faglærte, og å heve kompetansen fra videregåendenivå til høgskolenivå. Dette fordi høyere kompetanse vurderes å ha positiv innvirkning på tjenestens kvalitet.

Andel årsverk med fagutdanning - fordelt på videregående og høgskolenivå i Oppland 2012 Vågå Sør-Fron Skjåk Etnedal Nord-Fron Ringebu Nordre Øyer Gjøvik Lom Sel Øystre Jevnaker Østre Toten Vestre Oppland Lillehammer Nasjonalt Lunner Gausdal Søndre Sør-Aurdal Vestre Gran Vang Nord-Aurdal Dovre Lesja 64 56 54 39 56 58 57 43 44 47 52 46 50 44 47 46 37 41 42 52 51 47 47 44 46 42 37 39 30 31 45 27 24 24 37 36 33 28 32 28 33 29 30 39 33 31 20 21 25 24 27 24 28 30 26 24 0 20 40 60 80 100 Kilde: KOSTRA pr.13.august 2013 Vgs Høgskole Pasientrettighetsloven kapittel 4A tvungen somatisk helsehjelp Pr. 20.08.2013 har Fylkesmannen i Oppland mottatt kopier av 26 vedtak om bruk av tvang fra Gjøvikregionen. Alle fem kommunene har fattet vedtak om bruk av tvang. Vedtakene gjelder først og fremst bruk av tvang overfor eldre personer med demens i sykehjem, men omfatter også noen psykisk utviklingshemmede pasienter og noen få som har psykiske eller fysiske forstyrrelser i en begrenset periode. Felles for pasientene er at de mangler samtykkekompetanse i forhold til den konkrete helsehjelpen som helsepersonellet i kommunen mener er helt nødvendig, og at de viser motstand mot å ta imot denne helsehjelpen. Det er fattet totalt 104 vedtak i Opplandskommunene hittil i år, en dobling fra 2012. I mange kommuner er regelverket i pasientrettighetsloven kapittel 4A fortsatt forholdsvis ukjent blant ledere og helsepersonell. Det er en utfordring for kommunene å heve

kompetansen og bevisstheten rundt bruk tvang, og å få på plass gode styringssystemer som sikrer at det ikke brukes uhjemlet tvang overfor en svak pasientgruppe. Vi ser også at det er en utfordring for virksomheten å sikre felles opplæring for leger og pleiepersonell, noe som er en forutsetning hvis rutiner på området skal implementeres og praktiseres likt. I 2013 har Fylkesmannen gjennomført opplæring og veiledning ute på noen institusjoner der ansatte har tatt opp aktuelle problemstillinger. Legedekning i sykehjem er en kvalitetsindikator i helsetjenesten. I noen tilfeller kan det se ut til at det er en sammenheng mellom liten legedekning og at det ikke fattes vedtak om bruk av tvang på sykehjem. Tvangstiltak i forbindelse med henvisning av pasient fra kommunen krever ofte god forberedelse og samhandling mellom kommunen og helseforetaket når det gjelder selve tvangsvedtaket. Fylkesmannen i Hedmark og Oppland følger med på hvordan denne samhandlingen gjennomføres slik at pasienten ikke utsettes for uhjemlet bruk av tvang eller at pasienten ikke blir får den behandlingen han har rett på. I 2011 og 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunale helsetjenester på dette området i forhold til pasienter på sykehjem. Helsetilsynet i Oppland har hatt tilsyn med Lillehammer, Øyer, Vang, Øystre Slidre, Jevnaker, Østre Toten, Etnedal og Dovre. Det har vært en økning av antall mottatte kopier av tvangsvedtak i forbindelse med tilsyn på dette området. Det har så langt vært gjennomført ett tilsyn i Gjøvikregionen. 3.5 Sosiale tjenester Revidert utgave av rundskriv med Hovednr. 35 til lov om sosiale tjenester i NAV var tilgjengelig i månedsskiftet juli/august 2013. Endringene kommer frem i kursiv. Dette gjelder i hovedsak EØS-borgeres rettigheter, bruk av vilkår og innhenting av opplysninger. I tillegg er lovendringen i 38 tatt inn. 3.5.1 Økonomisk stønad Sosial hjelp Lov om sosiale tjenester i NAV er grunnlaget for sosiale tjenester til innbyggerne. Økonomisk stønad hjemles i Lov om sosiale tjenester i NAV.

Kilde: KOSTRA pr. 2013 Når det gjelder gjennomsnittlig utbetaling av økonomisk stønad pr. stønadsmåned ser en at alle kontorene i regionen har redusert sine tall i perioden 2011 til 2012. Gjøvik med kr 31,-, Østre Toten med kr 211,-, Vestre Toten med kr 229,-, Søndre Land med kr 294,- og Nordre Land med kr 204,-. Kostra har ikke sammenligningstall for Oppland og landet for øvrig i år. Når det gjelder gjennomsnittlig stønadslengde i måneder er det størst endring i Vestre Toten med reduksjon på 0,5 måned fra 2011 til 2012. 3.5.2 Økonomisk stønad sosialhjelp Antall sosialhjelpsmottakere i regionen for perioden 2011 til 2012 Kommune 2011 2012 Endring Gjøvik 967 960-7 Østre Toten 338 292-46 Vestre Toten 274 263-11 Nordre Land 163 136-24 Søndre Land 84 91 7 Antall årsverk i sosialtjenesten fra 2011 til 2012 har vært stabil på Østre Toten, og redusert i Vestre Toten med 3,40. Gjøvik har hatt en økning med 1,0, og i Nordre Land og Søndre Land en reduksjon med 0.2. Gjennomsnittlig i landet uten Oslo var det en økning av antall årsverk i sosialtjenesten med 0,95. I 2012 var årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbyggere var på 1,33 i Søndre Land, 0,98 i Nordre Land, 1,26 i Gjøvik, 1,02, i Østre Toten og 1,06 i Vestre Toten. Gjennomsnittet pr. 1000 innbyggere i Oppland var på 0,83 i 2011 og 0,90 i 2012. (Kilde: Kostra 15. mars 2013). Antall sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år Kommune 2011 2012 Endring Gjøvik 217 203-14 Østre Toten 92 69-23 Vestre Toten 59 66 +7 Nordre Land 16 16 0 Søndre Land 17 19 +2

Landsomfattende tilsyn med sosiale tjenester i NAV hadde i 2012 som tema Behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn. Ved gjennomføring av tilsynet skulle det undersøkes om kommunen sikrer forsvarlig saksbehandling av søknader fra personer med forsørgeransvar for barn. Det skulle undersøkes om kommunen sikret at søkerens situasjon ble kartlagt i tilstrekkelig grad, og at det ble gjort individuelle vurderinger. I regionen hadde vi tilsyn med NAV Nordre Land. Det ble gitt ett avvik med følgende ordlyd Nordre Land kommune sikrer ikke at det foretas kartlegging og individuell vurdering av alle søknader om økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn. 3.5.3 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammet er fortsatt et av regjeringens viktige tiltak for å bekjempe fattigdom. KVP kan vise til gode resultater både i Oppland og på landsbasis, samtidig som at det er blitt færre deltakere i KVP. Dette er en tendens både i fylket og på landsbasis. Forventet aktivitet i Oppland på årsbasis et antall på 257. Det faktiske gjennomsnittlige antall deltakere på KVP var på årsbasis nede i 195 (i des. 174). Fylkesmannen gjennomførte i høst opplæring (med utgangspunkt i opplegg utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet) i nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV trinn I. Opplæringen er et vesentlig bidrag for å oppnå målsettingen om at alle brukere som fyller vilkårene etter loven får tilbud om et individuelt tilpasset program. Opplæringen i nytt regelverk ble supplert med andre tiltak. Det ble utviklet nytt informasjonsmateriell, for å gjøre retten kjent for målgruppen med nye brosjyrer og plakater. Både opplæring og satsning på informasjon fortsetter i 2013. Formålet med KVP er å forsterke innsatsen overfor personer som i dag blir avhengig av sosialhjelp over lengre tid. KVP skal bidra til at flere i målgruppen får tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging i overgang til arbeid. Gevinsten på kort sikt er at brukere i KVP kan oppleve en mer verdig situasjon (bl.a. mer strukturert hverdag, sosial inkludering). Gevinsten på lang sikt er at deltakere i KVP får en mer avklart situasjon, kommunene sparer utgifter til sosialhjelp og arbeidet med programmet i samarbeid med bruker kan føre til at flere blir selvhjulpen gjennom deltakelse i arbeidslivet. For året som helhet kan enkelte utfordringer utheves: Arbeidet med rusmisbrukere og de som ikke har gode nok norskkunnskaper Oppfatningen av at målgruppen har endret seg Innspill om at engangsretten til KVP og programmets lengde er uforenelig med en brukergruppe som står lengst fra arbeidslivet Usikkerhet knyttet til om alle i målgruppen får tilbud om program. Økning i antall deltakere som etter endt program, går tilbake til økonomisk sosialhjelp Færre deltakere knyttes noe til stram kommuneøkonomi Likeverdighet i partnerskapsavtalen

Tall for Gjøvikregionen i perioden 1. januar - 31. desember 2012: Kontor Søknader Vedtak Avslag Deltakere Avgang: Gjennomførte Stans grunnet flytting program Gjøvik 42 18 17 39 0 27 6 Østre 15 14 0 9 1 4 1 Toten Vestre 10 10 3 13 0 17 1 Toten Søndre 3 3 0 8 0 1 1 Land Nordre Land 3 3 0 2 0 3 0 Deltakere i KVP i perioden 1. januar 31. desember 2012: Kontor Resultat 2012 Forventet antall Avvik Gjøvik 39 50-11 Østre 9 18-9 Toten Vestre 13 21-8 Toten Søndre 8 7 1 Land Nordre Land 2 8-6 NAV Gjøvik og NAV Vestre Toten har mange deltakere som har fullført programmet i 2012. I hele regionen er det 14 deltakerne som har gått ut i det ordinære arbeidsmarkedet. 13 har gått til andre arbeidsrettede tiltak, lønnstilskudd evt. andre arbeidsrettede tiltak. Alle kontor unntatt Søndre Land ligger under forventet nivå, men det jobbes godt ved det enkelte kontor med større fokus på at dette er en rettighet. En utfordring synes å være å finne aktuelle kandidater som kan nyttiggjøre seg KVP som et tiltak. Det er behov for statlige/kommunale/frivillige tiltak som gjør den enkelte i stand til å nyttiggjøre seg KVP før program tilbys. Klagesaksbehandlingen har vist at det fortsatt er behov for sterkere fokus på å høyne kvaliteten på behovs- og arbeidsevnevurderingene. 3.6 Barnevern Det norske samfunnet har påtatt seg et ansvar for å sikre at også de barna som ikke får den omsorgen de trenger i sin familie skal få en best mulig barndom og oppvekst. Kommunene er pålagt å følge nøye med i de forhold barn lever under og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Dette skal gjøres så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås. Kommunens barnevern har både en rett og en plikt til å undersøke dersom de finner grunn til bekymring for et barns omsorgssituasjon. Utgangspunktet for en barnevernssak er at noen melder inn bekymring for et eller flere barn. Gjøvikregionen mottok 362 bekymringsmeldinger 2. halvår 2012. Det er grunn til å tro at mange barn lever under omsorgssvikt uten at barnevernet noen gang blir kontaktet. Dette kan ha flere årsaker, noen kan være usikre på hvordan de kan gå frem og hvem de kan kontakte dersom de uroer seg for et barn. Dette gjelder både privat personer

og offentlige ansatte Fylkesmannen gjennomførte i 2011 en kartlegging av helsepersonells meldeplikt til barnevernet (jf. Lov om helsepersonell 33), der det fremkom at det var en lav meldingsfrekvens fra helsepersonell til kommunalt barnevern. Kartleggingen fikk oppmerksomhet nasjonalt, og Fylkesmannen videreførte dette arbeidet i 2013. Resultatene for 2013 viser en nedgang i helsepersonells meldeplikt til barnevernet generelt i fylke, for Gjøvikregionen foreligger det ikke fullstendige tall, men indikasjoner viser at regionen ikke har en utpreget nedgang i helsepersonells meldinger til barnevernet. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding er de lovpålagt å gjennomgå denne i løpet av en uke. De vil da vurdere om det er grunnlag for iverksette en undersøkelse eller om meldingen åpenbart er urimelig og dermed kan henlegges. Barnevernet er pliktig til å gå videre med en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernlovens kapittel 4. I praksis betyr dette at terskelen for undersøkelsesplikten i barnevernet er lav. Retten og plikten for å undersøke gjelder ikke bare forhold som allerede har oppstått, men også der barnet antas å kunne påføres skade på sikt. Gjennom barnevernets undersøkelse som skal gjennomføres innen tre måneder, i særlige tilfeller utvides til seks måneder, skal barnets situasjon belyses og kartlegges best mulig. Gjøvikregionen mottok 258 nye undersøkelser i 2. halvår 2012. En undersøkelse kan ha tre mulige utfall; Henlegges. Regionen henla 131 saker 2. halvår 2012. Hjelpetiltak. Regionen hadde i pr 31.12.2012, 401 barn med hjelpetiltak fra kommunene. Omsorgsovertagelse. Regionen hadde pr 31.12.2012 omsorgen for totalt 117 barn. Barneverntjenesten har ansvar å følge opp de barn som bor i fosterhjem og på institusjon. 3.6.1 Statlig styrkning av det kommunale barnevernet I 2013 ble den statlige styrkningen videreført, i Oppland videreføring av midler til 17,2 stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg til videreføringen ble det gitt midler til en ytterligere styrkning med 9 stillinger til barneverntjenester i Oppland. Kommunene kunne i tillegg til stillingsressurser søke om kompetanse- og samhandlingstiltak, Oppland fikk 1.164.000,- til fordeling. I statsbudsjettet for 2013 er det satt av ca 400.000,- som Fylkesmannen skal bruke til kompetansehevende tiltak rettet mot blant annet kommunalt ansatte i barneverntjenesten. Disse kompetansehevende tiltakene er satt av til fylkesvise samlinger, med nasjonale satsningsområder/tema. Stillinger 2. halvår 2010 Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger bestatt Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Gjøvik 16 16 1,6 1,6 Nordre Land 7 7 0 0 Søndre land 4,5 3,5 0,4 0,4 Vestre Toten 8 8 1 1 Østre Toten 8 7,95 1 1 Totalt 43,5 42,45 4 4

Stillinger 2. halvår 2012 Merkantile stillinger antall Merkantile stillinger besatt Kommune Vedtatte fagstillinger Fagstillinger bestatt Gjøvik 17,8 17,8 1,5 1,5 57 Nordre Land 6 4 0,5 0,5 12 Søndre land 6 4,5 0 0 10 Vestre Toten 10 10 1 1 20 Østre Toten 10 10 1 1 60 Totalt 49,8 46,3 4 4 159 Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 30.06.2011 og 31.12.2010 Kompetansetiltak fagstillinger Tabellene over (2. halvår 2010 og 2. halvår 2012) viser antall opprettede stillinger og antall besatte stillinger før og etter kommunene ble tildelt midler i den statlige styrkningen av barnevernet. Tabellene viser at kommunene delvis har økt bemanningen ifølge den statlige satsningen, hvor regionen ble tildelt 8 stillinger pr. 2012 (pr. 2013 11,5 stillinger). Regionen har totalt økt bemanningen med 6,3 vedtatte stillinger, og kun 3,85 besatte stillinger. Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2012 Diagrammet viser antall barn pr saksbehandler i barnevernet. Som vi ser blir diagrammet påvirket av bemanning situasjonen i kommunene og viser virkeligheten opp mot den politiske intensjonen til kommunene. Som det fremkommer av diagrammer er det forskjeller blant kommunene Nordre Land har 11,5 barn i tiltak pr vedtatte fagstilling, mens Vestre Toten har 4,6 barn pr vedtatte fagstilling. Den reelle situasjonen viser et annet bilde, Vestre Toten har 4,6 barn i tiltak pr stilling, mens Nordre land har 17,25 barn i tiltak pr stilling.

Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2012 Som det tidligere diagrammet over forteller også dette diagrammet om bemanning situasjonen i barnevernet men her måles stillingene opp mot det totale antall barn i kommunen. Avvik i dette diagrammet er indikatorer på sårbarheten i tjenesten, ved at de ikke har full bemanning. Som det fremkommer av diagrammet er det store forskjeller; Gjøvik har 359 barn pr vedtatte fagstilling, mens Søndre Land har 208 barn pr. vedtatte fagstilling. 3.6.2 Rapporteringer fra Gjøvikregionen Fylkesmannen følger kommunene gjennom kommunenes kvartal- og halvårsrapporteringer fokuset er hvor lang tid kommunene bruker på en undersøkelse, det vil si hvor lenge må et barn vente på hjelp. Her er det lovkrav kommunene forholder seg til, og som Fylkesmannen måler kommunen opp mot. I tabellene under synliggjøres kommunens situasjon og hva kommunen rapporterer på. Fylkesmannen følger opp kommuner som utpeker seg i negativ retning over tid, jf. barnevernloven 2-3 og 6-9. Undersøkelser 1.halvår 2012 Kommune Ant. nye undersøkelser Ant. avsluttede undersøkelser % henlagt % fristoversittelser Gjøvik 89 98 29,6 11,2 Nordre Land 42 42 42,9 9,5 Søndre land 35 24 70,8 16,7 Vestre Toten 80 51 58,8 35,3 Østre Toten 45 56 39,3 28,6 Totalt 291 271 48,3 % snitt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 30.6.2012 20,3 % snitt 14,1 % lands snitt Undersøkelser 2. halvår 2012 Kommune Ant. nye Ant. avsluttede % henlagt % fristover-

undersøkelser undersøkelser sittelser Gjøvik 86 71 50,7 4,2 Nordre Land 26 29 34,5 27,6 Søndre land 28 28 50 10,7 Vestre Toten 82 71 74,6 19,7 Østre Toten 36 37 48,6 32,4 258 236 51,7 % snitt Totalt Kilde: kommunenes halvårsrapportering til BLD pr 31.12.2012 18,9 % snitt 15,1 % Lands snitt Tabellene viser at regionen samlet sett har en nedgang i antall nye undersøkelser, og antall avsluttede undersøkelsessaker. Henleggelsesprosenten har i snitt gått opp og regionen har samlet færre fristoversittelser. Diagram F, Ressursfordeling (andel av netto driftsutgift) Kilde: KOSTRA pr.15. mars 13 Diagrammet viser netto driftsutgifter i barnevernet, fordelt på saksbehandling, barn som bor i sin opprinnelige familie og barn som bor utenfor sin opprinnelige familie. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at hjelpetiltak kan omhandle begge de sistnevnte grupper. Vi ser at det er store forskjeller i hvordan driftskostnadene fordeler seg i de enkelte kommuner. Nordre Land bruker 70,1 % av ressursene på barn som bor utenfor sin opprinnelige familie, mens Søndre Land bruker 21 % av ressursene på det samme. Søndre Land kommune bruker 23,2 % av driftsutgiftene på barn som bor i sin opprinnelige familie, mens Gjøvik bruker 10,6 % av ressursene på dette området. Nordre Land bruker 5,6 % til saksbehandling, mens Søndre Land bruker 55,8 %. Hovedutfordring: Styrke, opprettholde og videreutvikle kompetansen lokalt i barneverntjenestene.

4 Kommunen som samfunnsaktør 4.1 Miljø 4.1.1 Kommunen som miljømyndighet Innledning Kommunene har myndighet etter en rekke lover på miljøområdet. Ansvaret innebærer utfordringer når det gjelder å bygge opp kompetanse og sette av ressurser til å ivareta myndighetsrollen. Fylkesmannen er opptatt av å bidra til at kommunene kan ivareta disse oppgavene på en best mulig måte. Miljødirektoratet 3 gjennomfører i samarbeid med fylkesmennene landsdekkende undersøkelser av kommunenes bruk av sin miljømyndighet. Målet er å få kunnskap om kommunenes utøvelse av myndigheten, samt eventuelle mangler i regelverket. Ansvarsområder, kompetanse og ressurser Kommunene har myndighetsansvar etter 13 av i alt 20 miljølover 4, enten direkte gjennom loven eller etter delegasjon fra Miljøverndepartementet. Kommuneundersøkelsene, som er gjennomført siden 2008, viser at mange kommuner har utfordringer med å innfri alle oppgavene. Miljøverndepartementet har derfor sammen med underliggende etater etablert nettstedet Miljøkommune.no. Nettstedet gir en oversikt over kommunens myndighet og oppgaver etter de lover og regler som sorterer under Miljøverndepartementet, med konkret hjelp til hvordan oppgavene kan løses. Se film om Miljøkommune.no (klikk på bildet). Se presentasjon av Miljøkommune.no (klikk på bildet). Hovedmålgruppen for Miljøkommune.no er saksbehandlere i kommunene, men nettstedet er også tenkt å være til hjelp for mellomledere, etatsledere, rådmenn, ordførere og lokalpolitikere knyttet opp mot plan-, miljø- og tekniske utvalg. Miljødirektoratet har nylig lansert et e-læringskurs om offentlige myndigheters plikt til å bruke naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper og hvordan disse skal brukes i saksbehandling. Kurset er gratis og tar ca. 1,5 timer å gjennomføre. Miljøverndepartementets veileder til naturmangfoldloven kap. II finner du her. God miljøfaglig kompetanse i den lokale miljøforvaltningen er særdeles viktig. I perioden 1992-97 ble øremerkede midler stilt til rådighet for egne miljøvernledere alle kommuner. Etter at midlene ble lagt inn i rammetilskuddet fra staten har antall miljøvernledere gått drastisk 3 Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ble slått sammen til Miljødirektoratet (www.miljodirektoratet.no) 1. juli 2013. 4 Jf. Miljøverndepartementets veiviser i miljølovverket (lenke til MDs nettside).

tilbake. Kommunenes ansvar på miljøområdet er i stor grad sektorovergripende, og må derfor integreres i de enkelte sektorer og fagetater i kommunen. Fylkesmannen har likevel sett med noe bekymring på utviklingen. Sett fra vår side er det til dels store forskjeller mellom kommunene avhengig av om de har egne dedikerte fagpersoner med miljøkompetanse eller ikke. Fylkesmannen har til kommunebildene 2013 bedt alle kommunene i Oppland om en tilbakemelding på hvor mange årsverk de har for å ivareta myndighetsansvaret på miljøområdet, samt hvordan dette er organisert. Resultatene for Gjøvikregionen vises i tabellen nedenfor. Tabell: Oversikt over antall årsverk for oppfølging av myndighetsansvaret på miljøområdet i kommunene pr. august 2013, samt organisering av ansvarsområdet. (Feltene er åpne for kommuner som ikke har gitt tilbakemelding.) Kommune Antall årsverk Organisering Gjøvik ca. 1,0 (øker til 2,0 årsverk fra 2014) Delt mellom tjenesteområdene Teknisk drift og Plan og utbygging. Utlysning av egen miljøvernrådgiverstilling kommer i løpet av 2013. Østre Toten Ca. 0,5 Fordelt på flere ansatte/fag (landbruk, byggesak, brann) Vestre Toten ca. 1,4 Delt mellom en plan- og miljøvernrådgiver, en miljørådgiver og en landbruksrådgiver. Ca. 0,2 årsverk blir fanget opp av andre medarbeidere i Planavd. Samarbeid: Gjøvikregionens helse- og miljøtilsyn, nettverk mellom kommunene innenfor spredt avløp og jord- og skogbruk. Søndre Land Nordre Land Ca. 1 Ivaretas i hovedsak av Plan og Næring (jordbruk, skogbruk, vilt, fisk, forurensing, byggesak, private avløp, motorferdsel og arealplanlegging) Kommunene i Gjøvikregionen ga også følgende tilbakemeldinger om hovedutfordringer og hva Fylkesmannen kan bidra med: Alt for mange oppgaver i forhold til ressurser. Oppgavene må noen grad begrenses til oppfølging av saker som er meldt inn til kommunen og brannslukking. Mindre tid til offensivt og forebyggende arbeid, bl.a. mot forsøpling og forurensning. Samarbeid over faggrensene i kommunen er en forutsetning for å gjennomføre dagens oppgaver. Det er stort spekter av oppgaver og en utfordring å ha oppdatert fagkompetanse på alle fagfelt. Regelverket er for komplisert og lite konkret (f.eks. forskrifter innen landbruksforurensning). Behov for mer strømlinjeformet innsamling, kvalitetssikring og forvaltning av data til Naturbase og Artsdata, jf. felles innspill fra kommunene i Gjøvikregionen i samarbeid med Statens Kartverk om et prøveprosjekt. Dataene er et viktig beslutningsgrunnlag for kommunene i arealsaker og det er viktig at disse dataene er til å stole på. Fylkesmannen kan bidra med faglig veiledning. Behov for samordning av regelverket innenfor landbruksforurensning og forurensningsloven for øvrig (mer ensarta regler som er enklere å praktisere), samt en veileder for landbruksforskriftene (f.eks. definisjon av "vanlig landbruk"). Kommuneundersøkelsene Tolv kommuner i Oppland er hittil undersøkt på sin utøvelse av miljøvernmyndighet innen visse tema (se tabell nedenfor). Formålet er å skaffe oversikt over situasjonen i kommunene og stimulere til at kommunene følger opp det ansvaret de har på en god måte. Resultatene fra undersøkelsen rapporteres til Miljødirektoratet og derfra videre til Miljøverndepartementet.

Tabell: Tema og undersøkte kommuner i Oppland. År Tema Undersøkte kommuner 2008 Friluftsloven; stengsler for allmennheten langs vann og vassdrag. Forurensningsloven; forsøpling og ulovlige avfallsfyllinger Østre Toten Lunner Vestre Slidre 2009 Motorferdsellovgivningen; dispensasjoner og lokale forskrifter. Forurensningsloven; utslipp fra avløpsanlegg under 2000 personenheter 2012 Naturmangfoldloven; synliggjøring av prinsippene i 8-12. Forurensningsloven; opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. 2013 Forskrift om organisk gjødsel, reglene for lagring og bruk av husdyrgjødsel; godkjenning av lager, pålegg om tiltak, dispensasjoner. Skjåk Vang Gausdal Nord-Aurdal Sel Lillehammer Gran Lunner Jevnaker Resultater fra de tidligere kommuneundersøkelsene (2008-12) er grundig omtalt i kommunebildene 2012 som du kan finne her (lenke til Fylkesmannens nettside). Tema for 2013: Utøvelse av miljømyndighet i landbruket Temaet for kommuneundersøkelsen i 2013 er hvordan kommunene utøver miljømyndighet på landbruksområdet. I Oppland er det de tre kommunene på Hadeland, Gran, Lunner og Jevnaker, som er undersøkt. Dette er som nevnt over ledd i en landsomfattende undersøkelse i samarbeid med Miljødirektoratet. Temaet er avgrenset til hvordan forskrift om organisk gjødsel (gjødselvareforskriften) følges opp for å sikre mot forurensning fra husdyrgjødsel spesielt. Husdyrgjødsel kan forurense både ved avrenning fra lager og fra spredning av gjødsla. Kommunen kan gi pålegg om tiltak mot forurensning med hjemmel i gjødselvareforskriften og forurensningsloven. Hadelandskommunene har et felles landbrukskontor som bl.a. følger opp forurensningssaker i landbruket. Dette er lokalisert til Gran rådhus og de andre to kommunene har delegert myndighet på dette området til rådmannen i Gran. Undersøkelsen viser at disse kommunene har god oversikt over forurensningssituasjonen på gardsbrukene og at det blir gitt pålegg om tiltak der det er nødvendig for å redusere forurensning. En utfordring er avrenning fra utekveer som brukes i forbindelse med kjøttproduksjon. Foring av dyrene foregår nå i stor grad innendørs, noe som minsker forurensningsfaren. Kontroll med forurensning fra landbruket er spesielt viktig for å ivareta kalksjøene i området. Kommunene har også ført en streng praksis når det gjelder spredning av husdyrgjødsel. Bl.a. blir det ikke gitt dispensasjoner for spredning utenom forskriftens regler, f.eks. spredning seinhøstes. Gjødselvareforskriften har en del krav som gjelder gjødslingsplan og spredeareal. Bl.a. skal bruk av husdyrgjødsla inngå i gjødslingsplanen, det skal være tilstrekkelig godkjent spredeareal og ev. leieavtaler for spredeareal skal ha minst 5 års varighet. Undersøkelsen avdekket at kommunene bør ha en mer systematisk kontroll for å se til at disse kravene følges. Ved nybygg, utbedring og utvidelse av gjødsellager skal planen for dette godkjennes også etter gjødselvareforskriften, og anlegget skal godkjennes før det tas i bruk. Dette var heller ikke godt nok dokumentert. (Rapport fra undersøkelsen finner du her.) Utfordring til kommunene: Gjennomgå resultatene fra undersøkelsene i de andre kommunene for å gjøre opp egen status og lære av funnene som er gjort.

4.1.2 Biologisk mangfold Kartlegging og status Figur 1 gir en oversikt over hvilke kartleggingsprosjekter som er gjennomført i de ulike kommunene de siste årene. I tillegg er det gjennomført kartlegging av skjeggklokke i Nordre Land kommune. Figur 1. Gjennomførte kartleggingsprosjekter i Gjøvik-Toten-Land regionen de siste årene. Naturbasen (www.naturbase.no) inneholder registreringer av utvalgte datasett innenfor biologisk mangfold, og er et viktig verktøy for forvaltningen. Dersom Naturbasen skal gi et godt kunnskapsgrunnlag, er det viktig at kommunene melder fra om feilregistreringer, mangler i datasettene, samt nye registreringer som blir gjort lokalt, slik at Fylkesmannen kan ajourholde og oppdatere basen. Viktige naturtyper Tabell 1 gir en oversikt over naturtyper som kan fremheves som viktige og spesielle for regionen. Det er forsøkt å trekke fram kommuner/områder der naturtypene er særlig viktige. Enkelte av disse har status «utvalgt naturtype», det vil si at de gjennom egen forskrift etter naturmangfoldloven er valgt ut med den hensikt å gi dem økt beskyttelse. Tabell 1. Oversikt over viktige naturtyper i Gjøvik-Toten-Land regionen. Naturtype Kommune/sted Kommentar Kalksjøer (utvalgt naturtype) Vestre Toten, Gjøvik Kun kalksjøer med forekomst av en eller flere bestemte arter tilfredsstiller kravet til å være utvalgt naturtype. Vestre Toten har noen slike kalksjøer. I Gjøvik er det også kjent en kalksjølokalitet, men denne tilfredsstiller ikke kriteriene for å bli utvalgt naturtype. Flere av sjøene er betydelig påvirket av næringssaltforurensning fra jordbruk og avløp fra spredt bebyggelse. Gammel barskog Kalkskog (særlig kalkfuruskog) Østre Toten, Nordre Land, Søndre Land Nordre Land (Dokka naturreservat), Østre Toten (Kapp, Balke) Naturtypen er svært viktig som leveområder for sjeldne sopp- og lavarter, og er avhengig av å få stå urørt. Den fuktige utformingen i regionen er nasjonalt og internasjonalt viktig for å bevare lavarten huldrestry. Sjelden naturtype med et rikt planteliv, særlig orkideer og marklevende sopp. De viktigste truslene er omfattende hogst og utbygging. Samtidig er det viktig at skogen er lysåpen, og det vil derfor ofte være behov for skjøtsel i form av hogst og rydding. Rik sumpskog Vestre Toten Sjelden og sårbar naturtype. Få intakte lokaliteter igjen. Edelløvskog Gjøvik, Østre Toten, Nordre Land Små og eksklusive forekomster, bl.a. Opplands eneste forekomst av alm-lindeskog. Slåttemark (utvalgt naturtype) Alle kommuner Verdiene er preget av aktiv drift og hevd, og det må gjerne iverksettes skjøtselstiltak for å ivareta disse. For flere slåttemarklokaliteter i regionen er det inngått skjøtselsavtaler med grunneiere.

I tillegg bør det nasjonalt utvalgte kulturlandskapet Balke Lillo nevnes som viktig for regionen. Viktige arter Det er umulig å trekke fram alle sjeldne og truete arter i regionen, men i tabell 2 nevnes et utvalg som er spesielt relevante. Det er forsøkt å trekke fram kommuner/områder der artene er særlig viktige. Enkelte av artene har status som «prioriterte arter» etter naturmangfoldloven, med den hensikt å gi de økt beskyttelse. Tabell 2. Oversikt over et utvalg av sjeldne og truete arter i Gjøvik-Toten-Land regionen, som regionen har et særlig ansvar for. Art Kommune/sted Kommentar Skjeggklokke Nordre Land Arten trues av gjengroing. Skjøtsel og hevd vil være viktige tiltak for å bevare voksestedene for arten. Dragehode (prioritert art) Gjøvik, Nordre Land, Østre Toten Skjøtsel for å hindre gjengroing er viktig i dragehodelokaliteter. Huldrestry Storsalamander Spesielt Toten, men også Gjøvik og Land Veståsen i Søndre Land (grense mot Buskerud og Sør-Aurdal) I europeisk sammenheng har Norge og GLTregionen et særlig ansvar for å ta vare på denne sterkt truete arten, og leveområdene i gammel, litt glissen granskog i fuktige, høyereliggende baklier må derfor bevares. Flere mindre tjern med forekomster, som sammen med et tilstøtende område i Gran er det viktigste området for storsalamanderen i Oppland. Viktig at det ikke gjøres inngrep som endrer vannhusholdningen, og det må ikke tilføres fisk, da storsalamanderens larver er svært utsatt for predasjon fra fisk. Storaure Mjøsa og Randsfjorden Storauren er særlig sårbar for inngrep i gyte- og oppvekstområdene, og det er viktig at tilløpselver til disse innsjøene gis god beskyttelse mot ødeleggende inngrep, bl.a. gjennom kommunens arealplaner. Elvemusling Etna, Fallselva, Minnelva, Lomsdalselva, Hunnselva Elvemusling er svært sårbar for inngrep og forurensning, og spesielt er graving og tilførsel av partikler og næringssalter problematisk. Skal elvemuslingen bevares må miljøforholdene i vassdragene bedres slik at rekruttering til bestandene er mulig. Kornkråke Østre Toten Ikke rødlistet art, men har svært få hekkeforekomster i landet, hvorav en i Østre Toten. Hubro Gjøvik Arten er sterkt truet, og det er påvist stor dødelighet av hubro i forbindelse med kraftlinjer. Det er viktig å gjøre avbøtende tiltak på linjenettet i nærheten av hubroens hekkelokaliteter. Eidsiva har gjennomført slike tiltak på lokaliteten i Gjøvik i 2012. Elfenbenslav Dokkaelva (i bekkekløft ved Helvete) Arten er sterkt truet, og dette er den eneste kjente forekomsten i regionen. Fiskeørn Nordre Land, Søndre Land Forstyrrelser i hekketida og hogst av reirtrær er de viktigste trusselfaktorene. I tillegg er viktige arter i regionen; enghaukeskjegg, trådragg, horndykker, hønsehauk, lerkefalk og dvergspett. Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no) er en viktig informasjonskilde om utbredelsen av rødlistearter og fremmede arter. Fremmede arter Det antas at de største utfordringene knyttet til uønskede arter i vann og vassdrag, først og fremst gjelder ørekyt. Fra 2005 har Østre Toten kommune arbeidet med kartlegging og bekjempelse av kjempebjørnekjeks. Arbeidet skjer i samarbeid med grunneiere og Statens vegvesen. Også Gjøvik kommune har spesielt fokus på fremmede arter. De har i år startet opp med informasjon og bekjempelse av kjempespringfrø ved Biri og Biristrand, også her i samarbeid med grunneiere og Statens vegvesen. Kjempespringfrø har de siste fuktige somrene fått en betydelig økt utbredelse flere steder i fylket, og er en art en bør være oppmerksom på og oppfordre til bekjempelse når det dukker opp nye forekomster. De utbredte forekomstene på Biristrand mot Biri er så langt vi vet den ene av to-tre store

forekomster i fylket. Brunskogsnegl finnes i hager flere steder i regionen, men der Gjøvik virker å ha flest forekomster. Utfordringer til kommunene: Bidra til å ivareta verdifulle områder for biologisk mangfold, herunder særlig for å sikre kalkskogene mot utbygging. Bidra til å ivareta områder med gammel barskog med forekomster av arten huldrestry, samt leveområder for den prioriterte arten dragehode og den utvalgte naturtypen slåttemark. Bidra til å unngå inngrep og forurensing i elver med elvemusling og i gyte- og oppvekstelver for storaure, samt unngå inngrep eller tiltak som forringer leveområdene til storsalamanderen på Veståsen i Søndre Land. Bidra til skjøtsel og hevd av slåttemarker, og samordne virkemiddelbruken til disse naturtypene. Bidra til å forebygge spredning av fremmede arter med høg risiko og uønskede virkninger av disse, med spesielt fokus på kjempespringfrø, kjempebjørnekjeks og vasspest. Melde inn feilregistreringer og mangelfulle opplysninger i Naturbase til Fylkesmannen, samt melde ifra dersom det er arter/naturtyper som er mangelfullt kartlagt i kommunen. 4.1.3 Vassdragsforvaltning forurensning Vanndirektivet kommunenes bidrag til gjennomføring lokalt/regionalt Alt norsk vann skal som hovedregel ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand, vurdert ut fra fastsatte kriterier. For å nå målet i vannforskriften skal alle vannforekomster undersøkes. Det skal fastsettes miljømål og pekes ut nødvendige tiltak for å bedre vannkvalitet og inngrepsstatus der det er nødvendig. For hvert vannområde skal det lages forvaltningsplaner. Lokal medvirkning og helhetlig vannforvaltning er sentrale stikkord. Tilstanden i vassdragene Karakteriseringsarbeidet som nå er gjennomført viser at tilstanden i flere av sidevassdragene til Mjøsa ikke tilfredsstiller vanndirektivets generelle krav om god tilstand. Særlig belastet er Hunnselva og Lenaelva. Mjøsa tilfredsstiller heller ikke miljøkravet. I Randsfjordens nedbørfelt er det særlig hovedvannstrengen i Dokkavassdraget, Åvella og Fallselva som ikke tilfredsstiller miljøkravene, mens tilstanden i store deler av skogområdene rundt Randsfjorden har tilfredsstillende tilstand. Vassdragsinngrep I flere av vassdragene er vassdragsinngrep en viktig årsak til at vassdraget ikke har god tilstand. Mjøsa og Randsfjorden og flere av de større sidevassdragene i regionen er betydelig preget av fysiske vassdragsinngrep. De største inngrepene er reguleringene av Mjøsa og Randsfjorden, og vannkraftutbyggingene i Dokka, Hunnselva, Fallselva og Åvellavassdraget. Flere større sideelver er også sterkt påvirket av opprensking som følge av tilrettelegging for fløtning og flom- og erosjonssikring, som for eksempel Etna, Lena, Vismunda og Hunnselva.

Figur: Tilstanden i vassdragene. Forsuring Et område på Veståsen i Søndre Land og et lite område i Nordre Land er påvirket av sur nedbør. Her blir tilstanden i stor grad opprettholdt gjennom kalking. Forsuringsproblemene har vært avtagende det siste 10-året. Figur: Næringssaltforurensning: Menneskeskapt tilførsel av fosfor til vassdrag innenfor den enkelte kommune i regionen. Tilførselen er fordelt på ulike kilder. Figuren er basert på beregninger utført av Norsk institutt for vannforskning ved hjelp av modellen TEOTIL. Beregningen er basert på tall fra 2011.

Næringssaltforurensing Forurensing av næringssalter er et problem i enkelte områder. Særlig belastet er Lenavassdraget og Hunnselva. Hovedkildene til næringssaltforurensingen er avrenning fra landbruk og spredt avløp. Særlig Østre Toten har stor beregnet avrenning fra jordbruket. Avløpsvann Det er 29 renseanlegg i Oppland større enn 2000 personekvivalenter (pe). Disse anleggene kommer under forurensningsforskriften kapittel 14 med Fylkesmannen som forurensningsmyndighet. I Gjøvik-regionen er det sju større renseanlegg, og disse er vurdert basert på egenrapportering og årsrapport utarbeidet av Driftsassistansen i Oppland (DiO). Tabell: Renseanlegg større enn 2000 pe med tilført pe og utslipp av fosfor i 2012. Anleggene er gitt en vurdering basert på renseresultat og om det er etablert system for akkreditert prøvetaking. Kommune Anlegg Tilført pe Utslipp fosfor [tonn] Overholder rensekrav 2012 Akkreditert prøvetaking Vurdering Gjøvik Rambekk 38302 0,663 Ja Ja Nordre Land Dokka 4070 0,138 Nei Nei Søndre Land Hov 2589 0,084 Nei Ja Vestre Toten Breiskallen 8523 0,389 Nei Ja Østre Toten Kapp 2426 0,01 Ja Ja Lena 2816 0,024 Ja Ja Skreia 8534 0,127 Ja Nei Rambekk renseanlegg mottar tidvis tynt innløpsvann, men overholder rensekravene selv uten biotrinn. Anlegget er i god stand og driftes godt, men kommunen må jobbe med å reduserer mengden fremmedvann. Dokka renseanlegg overholder ikke rensekravene for både fosfor og organisk stoff. Anlegget har ikke biotrinn, og vil ha problemer med kravet til reduksjon av organisk stoff uten. Selve anlegget er i teknisk bra stand, men mangler utløpsmåler som tilfredsstiller kravene til akkreditert prøvetaking. Det er heller ikke installert mengdemåler på overløpet i/ved renseanlegget. Vurdert ut fra renseeffekt og utslippskonsentrasjoner for fosfor og organisk stoff kommer Dokka renseanlegg ut som et av anleggene med dårligst resultat i Oppland. Hov renseanlegg mottar tidvis mye fremmedvann og klarer ikke prosentkravet til reduksjon av fosfor av den grunn. Funksjonen i anlegget er stabil, men driftskontrollanlegget har ikke fungert tilfredsstillende i 2012. Breiskallen renseanlegg tilføres svært tynt vann i store mengder og er det anlegget i Oppland som har lavest gjennomsnittlig innløpskonsentrasjon av fosfor. Selve funksjonen i anlegget virker stabil, men kommunen må redusere andelen fremmedvann og lekkasjer på ledningsnettet. Kapp renseanlegg er i god teknisk stand og overholder rensekravene med god margin. Vurdert ut fra renseeffekt og utslippskonsentrasjoner for fosfor og organisk stoff kommer Kapp ut som et av de beste anleggene i Oppland. Lena renseanlegg er i god teknisk stand og har stabil og god drift. Anlegget overholder rensekravene, men har forholdsvis høye utslippskonsentrasjoner sammenlignet med Kapp renseanlegg. Skreia renseanlegg mottar varierende belastning inn på anlegget, og den organiske kapasiteten overskrides i enkelte tilfeller. Anlegget mangler akkreditert prøvetaking.

Landbruksavrenning Avrenning fra landbruk er en stor kilde til næringssaltforurensing i deler av regionen. Spesielt stor er denne forurensingskilden i Østre Toten, noe som gjenspeiler seg i tilstanden i Lenavassdraget. Det er derfor viktig at det treffes tiltak for å begrense denne påvirkningen. Aktuelle tiltak er god gjødslingsplanlegging, kantsoner mot elver og bekker og økt andel åker i stubb over vinteren. Ved kulturer med potet og grønnsaksdyrking er grasdekte soner langs vannveiene aktuelt. Det samme gjelder tilsåing med fangvekster på arealer med tidligkulturer. Det gis tilskudd til slike tiltak. Også avrenning fra store husdyrbesetninger med utegangere er en betydelig og økende utfordring. Det er en viktig oppgave for kommunene å veilede gårdbrukerne og å føre tilsyn med overholdelse av regelverk og forutsetninger for tilskudd. Miljøgifter i fisk I Mjøsa er det gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av de organiske miljøgiftene PCB og dioksiner i stor aure. Dette er en årsak til at innsjøen ikke når god tilstand. På store deler av østlandet er det dessuten forhøyede verdier av kvikksølv i fisk. En hovedkilde til dette problemet er langtransportert forurensing som tilføres med nedbør. Kvikksølvinnholdet i fisk har medført at Mattilsynet har gitt generelle kostholdsråd for en del større rovfisk. Tiltaksplanlegging Vannområdene utarbeider nå planer for overvåking og utarbeidelse av innspill til forvaltningsplan med tiltaksanalyse for vassdragene. Tiltaksanalysen skal beskrive aktuelle tiltak for å nå miljømålene og stipulere kostnader. Gjennomføring og finansiering av overvåking og tiltak må i hovedsak besørges av de som er ansvarlig for påvirkningen av vassdragene. Dette kan medføre kostander både for kommunene og for næringslivet i regionen. Det er derfor svært viktig at arbeidet i vannområdene med tiltaksplanleggingen får god forankring i kommunenes ledelse, ikke minst politisk. En sentral utfordring i tiltaksarbeidet i regionen vil bli å gjennomføre avbøtende tiltak i vassdrag med fysiske inngrep. Revisjon av konsesjonsvilkår i en del regulerte vassdrag vil være et viktig virkemiddel for å kunne gjennomføre dette. Interessen for bygging av små kraftverk er økende. Det bør vurderes om det skal utarbeides en regional plan for dette, for eksempel i regi av vannområdene. Det er viktig at kommunene har bestemmelser i sine planer som gir grunnlag for en god styring av inngrep i vassdrag og vassdragenes kantsone, herunder også bestemmelser om bredden på kantvegetasjonen langs vassdrag. Begrensning av næringssalttilførselen, spesielt til Lenavassdraget og Hunnselvvassdratet er en hovedutfordring. Landbruket står for en stor andel av tilførselen og tiltak innen denne sektoren vil være særlig viktig. Bidraget av næringssalter til vassdragene fra spredt avløp er også vesentlig. Samtidig vet vi at mange små avløpsanlegg begynner å bli gamle. Et viktig bidrag fra kommunene inn i tiltaksarbeidet vil dermed være å kartlegge og sanere spredt avløp. Utfordringer til kommunene: Delta aktivt og sikre god politisk forankring i arbeidet med vanndirektivet. Videreføre arbeidet med å begrense næringssalttilførselen til vassdragene for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten i sidevassdragene og i Mjøsa og Randsfjorden. Dette vil i første rekke kreve tiltak og tilsyn innen landbruk, spredt avløp og kommunalt avløp. Særlig krevende vil dette være i Lenaelva og Hunnselva. Bidra til å gjennomføre restaureringstiltak i vassdrag med store fysiske inngrep, samt å arbeide fram nye mer miljøtilpassede vilkår for vannkraftutbyggingene i regionen. Videre er det viktig å føre en restriktiv praksis i forhold til nye inngrep i vassdragene og deres kantsone.

husholdningsavfall i kg Påse at miljøgifter fra gamle avfallsfyllinger og industriområder ikke kommer ut i vassdraget. 4.1.4 Avfall og gjenvinning Et overordnet mål i den nasjonale avfallspolitikken er at avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. Norge har også et nasjonalt mål om at farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Mengdene farlig avfall skal reduseres og det farlige avfallet skal håndteres på en forsvarlig måte. Avfallsmengder I gjennomsnitt leverte innbyggerne i Gjøvik-regionen 382 kg husholdningsavfall i 2012. Dette er godt under landsgjennomsnittet på 430 kg og regionen har dermed de klart laveste tallene i fylket for husholdningsavfall. Regionen kan samtidig vise til en positiv utvikling fra 2011, med en reduksjon i husholdningsavfall per innbygger på 2,8 %. 440 430 420 410 400 390 380 370 360 350 Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Nordre Land Søndre Land Landsgj.snitt Figur. Husholdningsavfall i gjennomsnitt per innbygger for kommunene i Gjøvik-regionen (kg). Farlig avfall fra husholdningene Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og kan føre til alvorlige forurensninger og skade på mennesker og miljø dersom det ikke behandles forsvarlig. SSB har beregnet at rundt 76 000 tonn med farlig avfall gikk til ukjent håndtering i 2011. Avfall som går til ukjent behandling dekker også avfall som dumpes ulovlig i naturen. Farlig avfall til ukjent håndtering har på landsbasis avtatt med 34 % siden 2004. Vestre Toten er en stor industrikommune hvor det genereres store mengder farlig avfall, både som faste fraksjoner og flytende avfall fra overflatebehandling mv. Noe av avfallet går til lokalt mottak på Dalborgmarka (GLT-Avfall), men annet avfall transporteres direkte til endelig sluttbehandling hos andre mottakere av farlig avfall.

Figur. Mengden farlig avfall innlevert fra husholdningene de tre siste årene (tonn). Noe av dette kan stamme fra mindre virksomheter som leverer farlig avfall direkte på miljøstasjonene. En oversikt fra dataregisteret NORBAS viser mengden innlevert farlig avfall pr. kommune de to foregående årene. Farlig avfall som leveres til godkjent mottaker av farlig avfall skal deklareres på eget skjema ved innlevering til godkjent mottak. Flytende avfall er også omregnet til tonn. Tabell. Total mengde deklarert farlig avfall fra virksomheter (tonn). Tallene omfatter utsortert farlig avfall fra husholdningene. Kommune 2011 2012 endring i % Gjøvik 1 323 1 336 1 Østre Toten 207 91-56 Vestre Toten 6 083 6 636 9 Søndre Land 23 24 0 Nordre Land 223 102-54 Restavfall fra husholdningene Mengden restavfall fra husholdningene i Gjøvik, Land og Toten er stabile, til tross for en generell vekst i avfallsmengden (se fig. nedenfor). Restavfall består både av homogene fraksjoner og eller som blandet og er avfall som ikke kan materialgjenvinnes eller gjenbrukes. Restavfall går derfor for det meste til forbrenning. Restavfallet i regionen går til Trehørningen i Hamar til forbrenning. Utbygging av fjernvarme og forbrenningsanlegg på Gjøvik Eidsiva Bioenergi AS bygger ut fjernvarme i Gjøvik. Fylkesmannen har innvilget tillatelse til samforbrenningsanlegg for fjernvarmeproduksjon. Returtrevirke er hovedbrensel for anlegget, men det vil også bli forbrent en del rent biobrensel (rent trevirke) i fastbrenselkjel. Returtrevirke inneholder en del fremmedstoff og bl.a. halogenerte forbindelser og defineres dermed ikke som rent brensel. Derfor er det stilt strenge krav for utslipp til luft. Tiltaket med utbygging av energisentral i Gjøvik anses som svært positivt med tanke på utnyttelse av lokale brenselsressurser og returtrevirke som leveres inn på lokale miljøstasjoner. Etablering av forbrenningsanlegg der utslippene er strengt regulert gjennom konkrete krav, skaper et mer oversiktlig utslippsbilde totalt sett for byen. Man vil samtidig kunne fase ut gamle fyrkjeler som driftes uten utslippskrav.

Figur. Restavfall fra husholdningene i Gjøvik-regionen (tonn). Utfordringer til kommunene: Følge opp saker som angår ulovlig avfallsdeponering og avfallsforbrenning. Avfallsselskapet GLT i Hunndalen har store arealmessige utfordringer knyttet til sin håndtering og mellomlagring av avfall, noe som bl.a. påvirker sigevann fra avfallsplassen i Dalborgmarka. Fylkesmannen mener at det må tas grep for å sikre at avfallsselskapet får bedre kapasitet til å håndtere avfallsfraksjoner som er forholdsvis arealkrevende, bl.a. trevirke. Kommunene må gjennom sitt interkommunale avfallsselskap GLT, sørge for å kartlegge gasspotensialet i sine avslutta deponier i Hunndalen. Gamle avfallsdeponier er vesentlige bidragsytere til klimagassutslipp i fylket, derfor er det nødvendig at kommuner med avfallsdeponier, gjennom sine avfallsselskaper, sørger for å kartlegge deponienes gasspotensiale og optimaliserer uttaket av gass. 4.1.5 Verneområder Lokale forvaltningsstyrer for nasjonalparkene Lokale forvaltningsstyrer, lokale knutepunkt og ni av ti nasjonalparkforvaltere er nå på plass for de 7 nasjonalparkene i Oppland. Forvaltning av nasjonalparkene er en sammensatt oppgave, fra løpende saksbehandling til å trekke opp de lange forvaltningslinjene i et 200-års perspektiv. Nye forvaltningsordninger trenger tid til å gå seg til. Fylkesmannens inntrykk er imidlertid at styrene legger ned en stor arbeidsinnsats og følger opp nasjonale styringssignaler og rammebetingelser i hovedsak på en god måte. Fylkesmannen har hittil påklagd kun fire vedtak fra nasjonalparkstyrene.

forvaltere forvaltningsplan Hjerkinn 2 Godkjent 2006 Styrevedtak om revisjon av forvaltningsplanen (styreleder) Dovrefjell- Sunndalsfjella (Ola Røtvei) Rondane/Dovre (Bengt Fasteraune) Jotunheimen (Mai Bakken) Reinheimen (Per Magnus Berdal) Breheimen (Rolv Kristen Øygard) Langsua (Olav Olstad) Tabell. Oversikt over de store verneområdene, forvaltningsknutepunkt og status for forvaltningsplan m.m. I første kolonne er det lenker de internettsidene som er lansert pr. august 2013 (se www.nasjonalparkstyre.no). Verneområde Knutepunkt Nasjonalpark- Status Annet Hjerkinn 2 Godkjent 2009 Hemmeldalen NR inn i porteføljen til Rondane NP-styre Lom 2 Revidert i 2008, ennå ikke godkjent Lom 1 stilling (p.t. ikke utlyst) Godkjent 2009 Skjåk og Luster 2 Har vært til 2. gangs gjennomgang i DN (nå Miljødirektoratet) Gausdal 1 Utkast fra verneplanprosessen foreligger Sluttføring av forvaltningsplan avventer endring av forskrift Siste styret på plass, oppnevnt januar 2013 Står igjen med noe redigeringsarbeid Må gjennomføre forvaltningsplanprosess Nasjonalparkstyrene har signalisert at de ønsker å legge til rette for lokal verdiskaping. Miljøverndepartementet vil gjennom arbeidet som nå er igangsatt med en merkevarestrategi for nasjonalparkene bidra til å løfte dette arbeidet. Merkevarestrategien (2013-2017) skal blant annet gi nasjonalparkene en tydelig posisjon i markedsføringen av Norge som bærekraftig reisemål. Det er Miljødirektoratet som har fått ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Fylkesmannen i Oppland er, ut fra bruk-vern-satsingen vi har hatt, som eneste Fylkesmannsembete trukket aktivt med i arbeidet både i prosjektgruppe, arbeidsgruppe og direkte leveranser til prosjektet. Forvaltning av naturreservat og andre mindre verneområder Fylkesmannen er i utgangspunktet forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, men det er mulig å delegere forvaltningsansvaret til kommuner som ønsker det. I Oppland er fem kommuner forvaltningsmyndighet for mindre verneområder, i hovedsak naturreservater samt to landskapsvernområder og ett naturminne. Der kommunen er forvaltningsmyndighet er det også kommunen som har ansvaret for å få utarbeidet forvaltningsplan/skjøtselsplan for området. Det er spesielt viktig å få på plass slike planer der skjøtsel er nødvendig for å ta vare på verneverdiene, eller der det er behov for å styre ferdsel og informere på grunn av mye besøk. Forvaltnings-/skjøtselsplan er et viktig grunnlag for å søke om midler til tiltak (bestillingsdialogen med Statens naturoppsyn). I Gjøvikregionen gjelder dette bare Gjøvik kommune, som er forvaltningsmyndighet for Lindstad naturreservat, Eriksrud naturreservat og Svennesvollene naturreservat. Utfordringer til kommunene: Store verneområder: Det er en utfordring både for nasjonalparkstyrene og - forvalterne å få tilstrekkelig tid til strategisk arbeid og kompetansehevende tiltak, gitt den store mengden av løpende saksbehandling. Kontinuitet både i styrer og blant forvalterne. Det er viktig at ikke hele styret skiftes ut hvert 4. år. Flere av kompetansemiljøene ved knutepunktene er fortsatt små og sårbare. Ressurstilgangen og avstemming av ambisjonsnivået i forhold til denne.

Den fragmenterte myndighets- og forvaltningssituasjonen i utmarka. Mindre verneområder: Sette av tilstrekkelig kapasitet og ressurser for å ivareta forvaltningsansvaret med en aktiv forvaltning, spesielt der det er behov for skjøtsel eller andre tiltak for å ivareta verneverdiene, og søke om midler gjennom bestillingsdialogen med SNO. 4.1.6 Rovviltforvaltning Region 3/Oppland er en egen rovviltregion med nasjonalt fastsatte bestandsmål for gaupe (5 årlige familiegrupper) og jerv (4 årlige ynglinger). Bestandsmålene går fram av rovviltforskriftens 5. Vi skal også ha en livskraftig bestand av kongeørn, men denne er ikke spesifisert nærmere enn «på nivå som i 2004» da siste Stortingsmelding i rovviltet ble behandlet. I tillegg til disse artene har vi de senere år hatt økende aktivitet av bjørn og ulv i regionen (ingen bestandsmål for disse artene i Oppland). Fordi Oppland er et av landets viktigste fylker mht. beitedyr i utmark, gir det totale rovvilttrykket med påfølgende skader på særlig bufe mange utfordringer for næringen. Bestandsstatus gaupe Figur: Det var 7,5 påviste familiegrupper av gaupe i 2012/13 (minimumstall beregnet av Rovdata). En gruppe deles med region 2. Oppland (region 3) er en av få regioner som ligger over bestandsmålet i 2013. Grønn skravur er gaupeprioritert område. Bestandsstatus jerv Figur. Det var 5 påviste ynglinger av jerv i 2013 (minimumstall) det er med forbehold om en med uavklart status). Bestandsnivået på jerv har vært rundt bestandsmålet. Noen år er det særlig krevende bestandsregisteringsforhold, bl.a. i 2011. I slike år er bestandstallene mer usikre. Brå skravur er jerveprioritert område.

Bestandsforhold ulv Aktiviteten av streifende ulv i fylket har økt betydelig de siste årene (se figur under). Det har så langt vært lite mønster i hvor ulver kan opptre og gjøre skade på bufe. Det er derfor viktig at alle kommunene har beredskap i form av godt organiserte fellingslag, samt på iverksetting av andre forebyggende tiltak mht. ulv (ekstraordinært tilsyn, bruk av kadaverhundekvipasjer). Figur. Kartet til venstre viser stadfestede synsobservasjoner av ulv i løpet av april og mai i 2013. Kartet i midten viser påviste skader av ulv i 2012 og kartet til høyre pr. 5. august i 2013. 30 25 20 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur. Antall synsobservasjoner av ulv i april og mai i Oppland 2005-13 (bekreftet av Statens naturoppsyn). Bestandsforhold bjørn Vi har hatt noen år med relativt høy aktivitet av bjørn i fylket, særlig årene 2007, -10 og -11. Gjennom DNA- innsamling har vi fått god oversikt over bestanden av bjørn. Etter 2011 er det tatt ut en del bjørn både på lisensfelling, skadefelling og ekstraordinær skadefelling. Dette har gitt en merkbar reduksjon i aktiviteten av bjørn i Oppland. I 2012 var det 6 ulike dyr innom fylket. Halvparten av disse er nå tatt ut. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013 har kun vært på østsiden av Gudbrandsdalen. Som tidligere er de de 3-4 kommunene nord for Mjøsa som har hatt mest befatning med bjørn. Det er en økning i påviste skader av bjørn i 2013 i forhold til i 2012.

Tabell. DNA-prøver gir oversikt over bestanden av bjørn i Oppland. Antall positive Antall ulike prøver individer 2007 60 11 2008 48 4 2009 52 6 2010 57 10 2011 68 10 2012 29 6 Figur. Skader på bufe voldt av bjørn i 2013. Tap av sau på utmarksbeite Oppland er det fylket i landet med flest sau på utmarksbeite. Tapsomfanget i de ulike beitelagene varierer fra år til år. I 2012 har det vært høyest tapsprosent i Lesja, Dovre og Øystre Slidre. Her er største delene av tapene relatert til jerv. Områder med lavest tap i 2012 var beitelag vest for Gudbrandsdalen, Vestre Slidre. Figur. Tapsprosent sau og lam for beitelagene i Oppland i 2012.

Gjøvik-regionen Området ligger innenfor gaupeprioritert område og gaupe er den antatt største skadegjører. Dokumentasjon på tapsårsaker er i en del beitelag lav og tiltak for å bedre denne tilrås (kadaverhundekvipasjer/radiobjeller). Tidligere har det vært en del bjørneskader i regionen, men dette har avtatt ettersom individer er tatt ut gjennom felling. Tabell 1: Antall sau/lam erstattet i perioden 2003 2012 i regionen. Hovedtrend er en markert økning i tapene i 2005/06, men noe lavere tap i 2011/12. Gaupa er den største skadegjører, men bjørn har også gjort en del skade i Land kommunene. Tap til kongeørn har vært en utfordring i Nordre Land enkelte år. Kommuner med lav dokumentasjonsgrad er markert med rødt. 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Erst/dok i 2012 V Toten 31 8 21 21 10 46 37 25 10 24 - Ø Toten 95 130 204 164 213 165 89 187 85 111 --- S Land 54 133 239 165 160 173 93 94 56 89 7,4 N Land 51 84 283 218 174 194 287 229 228 216 27 Gjøvik 15 24 29 64 32 80 55 66 54 38-246 379 776 632 589 658 561 601 433 478 Tabell 2: Fordeling av tilskudd til forebyggende tiltak 2013, samt foreløpige rammer gitt for godtgjøring av jegere i skadefellingsforsøk. Som det framgår av tabell 1, er det svak/fraværende dokumentasjon på rovviltskader i flere kommuner i regionen. Tiltak for å bedre dokumentasjonen bør prioriteres f.eks. kadaverhundekvipasjer, radiobjeller. Kommune Sum FKTmidler løyvd april 2013 Overvåking Skille i tid og rom Godtgjøring jegere Annet Akutte tiltak sommer 2013 (pr.07.08) Kommentar Gjøvik 85 000 75 000 10 000* *kadaverhundkurs Østre Toten 25 000 25 000* *kadaverhundkurs Vestre Toten Søndre Land 35 000 15 000 20 000* *avklare tapsårsaker Nordre Land 170 000 140 000 20000 30 000* Sum regionen 315 000 230 000 85 000 35 000 *avklare tapsårsaker Et beitelag, 10.juni, tilsyn og kadaverhundekvipasjer. Kongeørn og lam Utfordringer til kommunene: Samordne søknader fra og være pådriver for effektive forebyggende tiltak i beitelagene i henhold til forskrift om forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT). Være pådriver for å bedre kommunens og beitelagenes dokumentasjon av tapsårsaker. Dette har betydning i forhold til iverksetting av tiltak, effektiv skadefelling samt ertstatningsutmåling for de enkelte beitebrukere. Ha et effektivt skadefellingslag, sørge for gode rutiner for informasjonsflyt mellom skadefellingslag og beitelag, samt innarbeide rutiner for godtgjøring av jegere. Kommunen må vurdere hensiksmessigheten av å samarbeide om skadefellingslag med tilgrensende kommuner.

4.2 Landbruk 4.2.1 Jordbruk Gjøvikregionen hadde 1240 jordbruksforetak som søkte produksjonstillegg i 2012, hvorav 1206 foretak med dyrka jord i drift (forskjellen utgjøres i hovedsak av at noen samdrifter søker produksjonstillegg uten å ha eget jordbruksareal). Regionen har 25 % av jordbruksforetakene i Oppland og 30 % av jordbruksarealet i fylket. I 2000 var antall foretak med dyrka jord i drift i Gjøvikregionen 1695, siden den gangen har det vært en nedgang på 489 foretak eller nesten 29 % - aller sterkest i perioden før 2005, se diagram. Gjennomsnittlig areal pr jordbruksforetak er i 2012 på 248 dekar i regionen. Når gjennomsnittlig areal pr foretak gikk litt ned i 2011 slik kurven viser, betyr dette et brudd med trenden tidligere. Årsaken er at totalt jordbruksareal er gått ned i følge oppgavene for dette. Totalt jordbruksareal i drift i 2012 var 299131 daa, en nedgang på litt over 10.000 daa siden 2002. Jordbruksarealet har variert en god del i perioden og var høyest i perioden 2005 til 2008, se figuren nedenfor. Det er viktig å være klar over at det har blitt innført digitale gardskart i kommunene i perioden, noe som har endret oppgavene over areal på eiendommene. For landet under ett viser tall fra Statens landbruksforvaltning at arealmålingene fra nytt kartverk innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på 2,8 prosent i kommunene i det året det nye kartverket ble tatt i bruk. I Gjøvikregionen var nedgangen

mellom 2002 og 2012 noe over 3 %. Planteproduksjon Arealfordelingen på ulike vekster i Gjøvikregionen vises nedenfor. Planteproduksjonen domineres av grovfôr (56 %) og korn (39 %).

Husdyrhold Antall foretak og dyretall pr 31.7.2012: Antall foretak Antall dyr Antall dyr pr foretak Mjølkekyr 208 5 589 27 Ammekyr 136 2 472 18 Søyer 267 17 637 66 Purker 28 1 396 50 Slaktegris 49 34 971 714 Verpehøner 34 112 738 3.316 Slaktekyllinger 3 266 877 88.960 Mjølkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i regionen. Pr. 31. juli 2012 var det mjølkeproduksjon på 208 foretak som tilsvarer 18 % av foretakene i Gjøvikregionen. Antall mjølkekyr i Gjøvikregionen var 5589, det vil si i gjennomsnitt 27 kyr per foretak. I tillegg var det 2472 ammekyr for spesialisert kjøttproduksjon i Gjøvikregionen. Sau: I juli 2012 var det 17.673 søyer i regionen fordelt på 267 bruk. (Sauetallet er her ikke oppgitt som vinterfôra sau slik det ble gjort tidligere.) Gris: I juli 2012 var det 1396 avlspurker på 28 bruk. Det vil si et gjennomsnitt på 50 purker pr besetning. Fjørfe: I 2012 er det ca 112 700 verpehøner fordelt på 34 besetninger. Økologisk landbruk Ca. 12.000 daa i Gjøvikregionen ble drevet økologisk i 2012 og det utgjorde ca. 3,8 % av jordbruksarealet i regionen (i Oppland som helhet ble 3,2 % av jordbruksarealet drevet økologisk). Regionen har stor satsing på produksjon av økologiske egg. Beiting i utmark og tapssituasjonen I Gjøvikregionen ble i alt 41.270 sauer og lam sluppet på utmarksbeite sommeren 2012. Det er 22 organiserte beitelag i regionen med i alt 229 produsenter. I tillegg beitet 6600 storfe på utmark i regionen. Fôropptaket på dette utmarksbeitet er beregnet til ca. 12,3 mill. kr i året (ut fra en pris på 3 kr/f.e.). for sauens vedkommende og 7,2 mill. kr når det gjelder storfe; til sammen 19,5 mill. kr. Dette fôropptaket ville krevd ca 16.250 dekar hvis det skulle produseres på dyrket mark. Disse 16.250 dekarene tilsvarer dermed 5,4 % av det totale dyrkede arealet i Gjøvikregionen. Dette synliggjør beiteressursenes betydning. Tapsprosenten for sau på utmarksbeite ble på 4,8 % i 2012, noe som var litt lavere enn gjennomsnittet for fylket (som var 5,05 %). Gjøvikregionen ligger sammen med Valdres og Hadeland i yngleområdet for gaupe, der bestandsmålet er 5 årlige ynglinger. Førstehåndsverdien av jordbruksproduksjonen Førstehånds omsetningsverdi av jordbruksproduksjonen i hele Oppland er beregnet til 1.900 millioner kr for 2012. Av dette er 610 millioner kr beregnet å komme fra Gjøvikregionen, altså 32 % av fylket. Dette er den rent markedsbaserte omsetningsverdien, dvs. at produksjonstilskudd for husdyrproduksjon, areal- og kulturlandskapstilskudd, distriktstilskudd, driftstilskudd og kvalitetstilskudd kommer i tillegg. - Figuren nedenfor viser omsetningsverdiene for de enkelte vekstgruppene og husdyrslaga i regionen:

Regionalt bygdeutviklingsprogram Fylkesmannen i Oppland har utarbeidet «Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland 2013 2016» på oppdrag fra LMD, slik det også var signalisert i den nasjonale Landbruksmeldingen som kom i desember 2011. Det skjedde i nært samarbeid med det regionale partnerskapet (Fylkesmannen, fylkeskommunen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene i landbruket) og dokumentet består av tre deler: 1. Regionalt Næringsprogram (RNP) 2. Regionalt miljøprogram (RMP) 3. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Dokumentet er førende for bruken av statlige virkemidler på nærings- og miljøområdet i hele Oppland. Kommunale landbruksmeldinger