Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen
Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22
Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ 15 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver: 1. Vurdere muligheter og konsekvenser av ny teknologi 2. Innspill til Stortinget og øvrige myndigheter 3. Bidra til offentlig teknologidebatt på møter, i media, blant folk 3 av 22
Matens klimaspor Maten vi spiser er en stor kilde til utslipp: Aktiviteter knyttet til mat og landbruk bidrar med rundt 1/3 av de globale klimagassutslippene. Mat i særstilling: vi kan slutte å fly, men ikke å spise Fisk t/r Kina derimot. 4 av 22
Engasjerte forbrukere (Omnibus, Teknologirådet feb. 2008) 54% ønsker å endre matvaner av klimahensyn Tilpasninger: Erstatte kjøtt med planteprodukter: 74% Mer lokal mat: 84% Valg basert på informasjon: 76% Men: folk anser at hovedansvaret ligger hos myndighetene Handle riktig på autopilot 5 av 22
Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 6 av 22
Livsløpsanalyse: primærleddet er nøkkelen Kjøtt 90-95% av utslippene stammer fra primærproduksjon Fisk Drivstoff i fangst er største utslippskilde Fôr står for 90% av klimabelastningen til oppdrettsfisk Frukt og grønt fra friland Lav belastning fra produksjon Transport får relativt større betydning 7 av 22
Torsk t/r Kina Fangstleddet 4,5 ganger høyere klimabelastning enn transport. Høyere svinn ved maskinfiletering i Norge. Om svinnet øker fra 5% til 20% forsvinner gevinsten av redusert transport. 8 av 22
Hvilken tomat velger du? Samme klimabelastning fra: 1 kg svenske, drivhus med fossilt brensel 2 kg svenske, drivhus med biobrensel 4 kg spanske, friland (Men knapphet på vann ) 40 kg svenske gulrøtter Målet er å drive fram forbedringer: Mindre svinn, økt bruk av biobrensel, etc. 9 av 22
Kritiske kilder Primærproduksjon Metan fra vom og gjødsel Lystgass fra jord og gjødsel Fôrproduksjon: CO2 ved fremstilling av kunstgjødsel Omlegging av regnskog til landbruksjord Drivstoff (båt/traktor) Drivhus: oppvarming Transport Liten andel av det store bildet. Eks. Kina t/r Hjemtransporten er det transportleddet med størst klimabelastning Foredling: energibruk, valg av råvarer og svinn Handel: energibruk og svinn Forbruker: hjemkjøring, matlaging og avfall 10 av 22
Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 11 av 22
Klimaspor Carbon footprint Klimaspor: beregne en vares klimagassutslipp Mål: Styring med klimagassutslippene i matkjeden Etablere en grønn profil Rapportere til myndigheter/kontrollorgan Grunnlag for klimamerking => forbrukervalg Kilde: http://www.walkers-crisps.co.uk/ 12 av 22
Kritiske temaer Grensen for systemet: Er relevante kilder med? Representative kategorier Oppløsning Estimater vs. målinger Systemene må stimulere til forbedringer! Kilde: http://www.walkers-crisps.co.uk/ 13 av 22
Systemgrenser Kilde: Marks & Spencer 14 av 22
Presisjon av kategorier og estimater Storfekjøtt, primærledd (90-95% av totalen) Gass Andel Andel Usikke Kilde til variasjon/ Forbed Kilde til forbedring rhet usikkerhet r. pot Metan 40-45 Vomma 5/6? Metabolisme og fôr 30% Oppforingstid, fôr % Gjødsel 1/6? Nedbrytning Lite Fjøs 4/6 Liten Stort Metanoppsaml. Lystgas 40-45 Fjøs 1/3? Fôrsam.setning 15% Fôrsam.setning s % Jorder 2/3 60% Vær, jordarbeiding? Jordarbeiding CO2 10-15 Drivstoff Målbar Regnskap for drivstoff? 50% Klimanøyt. drivst. % Brensel Målbar Regnskap for el-miks? 50% Klimanøyt. bren. Kunstgjød. Målbar Liten Mindre kunstgj. Fôrdyrking Stor! Jordarb., import. protein Stor! Mer kunstgj. Akkumulert variasjon: +/- 40%, i tillegg 25% gevinst ved metanoppsamling 15 av 22
Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 16 av 22
Internasjonalt Carbon Trust i Storbritannia Carbon footprint Standard: PAS 2050 Målestandard Reduksjonsstandard Carbon label KRAV i Sverige Også initiativ i Sveits, Australia Eksportnæringer må forholde seg til dette 17 av 22
Norge Klimamerking kan ytterligere bidra til å forsterke nærings omdømme som miljøvennlig og bærekraftig, og bidra til at det å tenke klima blir lønnsomt. (Helga Pedersen) 18 av 22
E-sporing Elektronisk sporing er en enabling technology informasjon på produktnivå effektiv formidling 19 av 22
Merke-/formidlingsalternativer Tallfestet Kvantitativ skala Kvalitativ skala: Klimagodkjent Klimavurdert Inn i eksisterende merkeordning 20 av 22
Matens klimaspor Ekspertgruppe Mekonnen Germiso- Framtiden i våre hender Thomas Angervall - SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik AB) Eivind Jacobsen - SIFO Jakob Simonhjell - Norsk Landbrukssamvirke Roy Robertsen - FHL (Fiskeri og havbruksnæringen) Jens Strøm - Bama Knut Lutnæs - Coop Edel Elvevoll Teknologirådet, Norges fiskerihøgskole Rapport Media Forbrukerundersøkelse 21 av 22
Problemstillinger 1: Hvilken rolle har myndigheter, matkjede og forbrukere i å oppnå Norges klimamål? 2: Verktøykassa: Hvilke virkemidler trengs for ulike ledd i matkjeden? 3: Hvordan kan klimasporing bidra i verktøykassa? 4: Bør en merkeordning utformes? Evt. hvordan? 5: Hvilke effekter og tilpasninger kan vi vente for ulike ledd i matkjeden? 6: Hvordan kan myndighetene legge til rette? 22 av 22