OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Helse/omsorg: Delprosjekt 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/
Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 4 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 4 Interessenter - involvering og dialog... 5 Oppsummering anbefalinger... 5 Dagens situasjon... 8 Anbefalinger...11 Bidrag til måloppnåelse...19 Konsekvenser av anbefalingene...19 Kvalitet i tjenestene?...19 Konsekvenser for brukerne?...19 Konsekvenser for prosjektområdet?...20 Konsekvenser for medarbeiderne?...20 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...20 Effekt av anbefalingene i 2013...20 Effekt av anbefalingene i 2014...20 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...20 Risiko...21 2
Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Effektmål for prosjektområdet Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare brukerens ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov. Resultatmål for prosjektområdet Prosjektområdet skal innen 01.10.12 avklare: 1. Hva som er hensiktsmessig organisering for å nå effektmål 2. Hvordan organisasjonen skal få til nødvendig praksisendring 3. Hva vi trenger av teknologi 4. Hva vi skal levere av tjenester og hvordan dette kommuniseres Prosjektet skal utarbeide en konkret implementeringsplan for alle tiltak som er beskrevet. Prosjektet skal også beskrive hvordan en gjennom tiltak 1-5 og / eller supplerende tiltak kan redusere driftsnivået med 11 millioner. Mandat for delprosjektet * Trender i samfunnsutvikling og samfunnsstruktur - klargjøring av faktorer som påvirker utviklingen av rusproblematikken * Definisjon av begrepene innen rusomsorg, bl.a. - forebyggende arbeid - behandling - ettervern 3
* Definisjon av målgruppene * Rolle- og ansvarsavklaring for alle involverte parter med ressurskartlegging innen - forebyggende arbeid - behandlende arbeid - ettervern * Hvordan organiserer vi rusarbeidet for fremtidens tjenester * Hvilke behov for botilbud - som ikke er ivaretatt i dag - kan inkluderes i BoSo-programmet * Hvordan kan delprosjektet bidra til å redusere driftsnivået Prosjektgruppe Prosjektleder: Karin Trosdahl, Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg Prosjektmedlem: Åge Sandbakken, Politiet Kongsvinger Anne Tove Lismoen, Sentrum videregående skole Kjell Øystein Torp, Øvrebyen videregående skole Vibeke Bergsjø Aas, NAV Hilde Svennevig Offord, Unghelsa, Barn og Ungeenheten Tor Inge With, Barn og Ungeenheten Geir Vågen. Holt Ungdomsskole Anita Ihler, Vinger Barnehage Kari Resellhagen, Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg Siv Anita Westheim, hovedtillitsvalgt FO Anita Ihler har gitt beskjed om at hun ikke kan delta i prosjektgruppen pga bytte av arbeidssted og behov for å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver. Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Hvordan har delprosjektet jobbet? Jevnlige møter i prosjektperioden. Invitert rådgiver fra KoRus Øst for informasjon om rusarbeid generelt og forebyggende spesieltsamt informasjon om muligheter for kurstilbud. Gjennomgang av interne og eksterne dokument av betydning for arbeidet. Nedsatt arbeidsgrupper for spesifiserte oppgaver, bl.a. gjennomgang av botilbud for brukergruppen. Samarbeid / samhandling med andre delprosjekter? Prosjektleder har deltatt i møter med bl.a. BoSo-prosjekter, flere av samordningsgruppene også Oppvekst og Samfunn - samt gitt innspill til helse og omsorgsgruppe 6 Reduksjon av driftsnivået. 4
Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Politiet Deltaker i prosjektgruppen Under veis i prosessen Barnehage/skole Deltaker i prosjektgruppen NAV Deltaker i prosjektgruppen Kongsvinger Boligstiftelse Deltar i undergruppe Barn- og Ungeenheten Deltaker i prosjektgruppen Kompetansesenter KoRus Øst Invitert til møte God informasjon i møte Linken/Jobben Orientert i fellesmøte Jevnlig samarbeid mellom P&R og Linken/Jobben LMS, LAR-fylket, HBT, Fastleger, Fengsel, Natteravnene Ikke deltatt i prosessen Skal orienteres når beslutning om fremtidig tjeneste er besluttet Oppsummering anbefalinger Delprosjektet mener at samhandling og benyttelse av hverandres kompetanse er av stor vekt og vil være vesentlig for å kunne få til et koordinert forebyggende og oppfølgende arbeid for tidlig å fange opp/avverge utvikling av rusmisbruk. Delprosjektet mener videre at arbeidet med å avverge/minke rusmisbruk/effekt av misbruk må starte allerede før fødsel og gjelde hele livsperioden. Forebyggende arbeid er særs viktig i barne- og ungdomsperioden, og Kongsvinger kommune skal derfor ha et innarbeidet og omforent system for et slikt arbeid. Delprosjektet mener i tillegg at Kongsvinger kommune i større grad skal ivareta og ansvarsfeste sitt arbeide i henhold til Helse- og Omsorgslovens 3.1: Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne samt Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 1: Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. 5
Lovene definerer ikke hvordan de forskjellige tjenestene skal fordeles mellom den kommunale virksomheten i NAV og øvrig kommunal virksomhet. Delprosjektet ønsker at behovet for samhandling, bruk av hverandres kompetanse, oppgavefordeling og ansvarsfastsettelse skal ivaretas, samt ikke minst dreining av eksisterende tjenester til rusmisbrukere til også å omfatte forebyggende tiltak for å fange opp/avverge/redusere utvikling av rusavhengighet. Med bakgrunn i ovenstående gjøres følgende anbefalinger: Delprosjektet anbefaler å: - skape formelle og uformelle arenaer for samhandling oversikt legges ved rapporten - utarbeide prosedyrer og rutiner for samhandling oversikt legges ved rapporten - forankre samhandling både på ledernivå og operativt nivå - ta i bruk IP for personer med sammensatte behov for tjenester som felles verktøy for involverte parter gjelder alle enheter i kommunen - bruke kommunens habiliteringsteam som koordinerende organ for utarbeidelse av IP Delprosjektet anbefaler at: - holdningsskapende arbeid i barnehage og skole skal ivaretas gjennom at samtlige barnehager bruker felles verktøy for holdningsskapende arbeid med foreldreinvolvering samtlige barneskoler bruker felles verktøy for holdningsskapende arbeid med foreldreinvolvering. I 7. klasse brukes ÖPP (Örebro Prevention Program) som verktøy for holdningsskapende arbeid med foreldreinvolvering ÖPP-programmet (Örebro Prevention Program) brukes som felles verktøy for holdningsskapende arbeid med foreldreinvolvering fra 8. klasse t.o.m. 1. klasse i videregående skole ART innføres som obligatorisk tiltak for å gi elever sosial kompetanse fra barnehage t.o.m. ungdomsskole - kompetanseheving og felles grunnkompetanse om rus ivaretas gjennom bruk av Kompetansesenteret KoRus Øst for felles kursing av jordmor, helsesøstre, barnehageansatte og lærere Fra bekymring til handling: å fange opp barn i rusfamilier bruk av KoRus Øst for felles grunnkurs om rus og rusarbeid kurs i samarbeid mellom enheter i forhold til bruk av taushetsplikten Delprosjektet anbefaler at det etableres et oppsøkende team i Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg. Enheten bytter navn for å favne et større aldersspenn og til å omfatte flere brukergrupper: personer med psykiske lidelser, rus- og/eller adferdsproblemer samt sosial problematikk generelt. Endringer i enhetens oppgavespenn innebærer at: - enheten åpner opp for forebyggende og reparerende arbeid i tillegg til tjenester etter vedtak gjelder både rus og psykiatri - enheten skal kunne bistå samarbeidspartnere med råd, veiledning og innsats gjelder både rus og psykiatri 6
- aldersgrense fjernes gjelder både rus og psykiatri - Tildelingsteamet skal vurdere søknader om tjenester innen psykisk helsevern og rusomsorg ut fra et helhetlig perspektiv i forhold til alle kommunen virkemidler - vedtak om tjenester til rusmisbrukere reduseres, oppsøkende virksomhet omfatter både forebyggende og oppfølgende oppgaver og erstatter i stor grad vedtak - vedtak om tjenester til personer med psykiske lidelser reduseres, direkte henvendelser kan imøtekommes, direkte henvendelser fra samarbeidspartnere kan imøtekommes - SLT-koordinator i 100% overføres til P&R men forankres samtidig i overordnet administrasjon i hht forutsetningene fra KRÅD prosjektmidler med 50 % dekning av lønn i en 5-årsperiode aksepteres - P&R veksler inn to booppfølgingsstillinger i stillinger for oppsøkende virksomhet - NAVs booppfølgingsstilling ikke rus (prosjekt) overføres til P&R - vurdering foretas av evt. ytterligere overføring av stilling for styrking av lovpålagte oppgaver i hht Helse og omsorgsloven, 3.1 og i sammenheng med Lov om sosiale tjenester i NAV, 1 - Ruskonsulenten tilhører oppsøkende team Delprosjektet anbefaler at det gis følgende innspill til BoSo for videre bearbeiding, også i forhold til behov for personalressurser: - det etableres et bokollektiv for unge personer med begynnende rus-, adferds- og/eller sosial problematikk eller som står i faresonen for dette. Behovet vurderes til 4 6 enheter. - bokollektivet etableres trinnvis i eksisterende kommunale boliger i Sofies gate, i dag benyttet av LMS respektive Speideren. Bemanningen betjener begge boligene. Delprosjektet anbefaler at det gis følgende innspill til BoSo for videre bearbeiding, også i forhold til behov for personalressurser: - det etableres inntil 10 boliger med heldøgns omsorg for personer med omfattende behov for omsorg/oppfølging innen psykiatri/rus/adferds- og fellesproblematikk (psykiatri/psykisk utviklingshemming). Utbyggingen foregår trinnvis med 5 + 5 boliger. Personalbase etableres og samordnes med fellesrom for beboerne. - botilbud med heldøgns omsorg samt personalbase etableres i Mauds veg 12. Eksisterende enebolig benyttes som base, utbygging av boliger legges rundt basen. Personalressursen samordnes og brukes også til oppfølging i psykiatriboligene i Sofies gate og Holtvegen. 7
Dagens situasjon Kort beskrivelse av samfunnsutvikling og faktorer som påvirker rusbruk generelt samt nåværende situasjon i Kongsvinger Uttrekk fra Se meg! St.meld. 30 (2011 2012) En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika doping 2.3 Utfordringer De siste 20 årene er det iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og redusere rusproblemene i samfunnet. Det gjenstår likevel mange utfordringer. Økningen i alkoholkonsum, særlig i den voksne delen av befolkningen, blant kvinner og eldre, gir grunn til bekymring og må møtes med forsterket innsats. En del pasienter bruker vanedannende legemidler i større mengder eller i lengre tid enn anbefalt. Om lag 1 av 40 unge menn prøver dopingmidler, og det foregår produksjon av dopingmidler i Norge. Selv om bruk av narkotika har vært relativt stabilt og lavt i europeisk sammenheng, ser vi en bekymringsfull bruk av stoffer som metamfetamin, dopingpreparater og syntetiske stoffer som er omsatt via internett. Svært få bruker heroin i Norge, men vi har en forholdsvis høy andel injiserende opiatbrukere og et vedvarende høyt antall overdosedødsfall. De største byene har betydelige utfordringer med åpne bruker- og omsetningssteder der salg, kjøp og bruk foregår åpenlyst. Åpne bruker- og omsetningssteder oppleves svært utrygt og uverdig, først og fremst av brukerne, men også av publikum. Skadelig bruk av rusmidler er en av de største risikofaktorene for sykdom og for tidlig død. Det omfatter skader som følge av ulykker, vold, og problemer knyttet til avhengighet, herunder skam og skyldfølelse hos barn, unge og voksne pårørende. Mange barn rammes av foresattes rusmiddelbruk. Å være foreldre, ektefelle, samboer eller pårørende til mennesker med rusproblemer, kan medføre store problemer for vedkommendes evne til å takle hverdagsliv og jobb. Det er en pedagogisk utfordring at store deler av skadeomfanget er knyttet til flertallet som har et relativt lavt forbruk av rusmidler. De svært virksomme universelle og regulatoriske virkemidlene, er blant annet derfor under stadig press. Det må sikres en god balanse mellom statlig styring og kommunalt selvstyre i forebyggingsarbeidet, jf. for eksempel de alkoholpolitiske virkemidlene. Utvikling av alvorlig rusproblematikk kan forebygges. Jo tidligere problemer oppdages, jo større er sannsynligheten for å lykkes. Problemutvikling og risikofaktorer kan oppdages allerede i småbarnsalder. Med god hjelp på riktig tidspunkt kan problemutviklingen forebygges. Utfordringen er å oppdage, identifisere og gripe inn tidlig nok. Både barnehage, skole, barnevern, justissektor, arbeidsog velferdsforvaltning og helse- og omsorgstjenesten har ansvar for å oppdage problemutvikling og handle. Flere rapporter, blant annet fra Statens helsetilsyn, viser at det er store variasjoner og mangler i tjenestetilbudet til personer med rusproblemer. Det er en stor utfordring at de enkelte tjenesteytere ikke samhandler godt nok. Denne utfordringen gjelder både innad og mellom nivåene. Etter 8
rusreformen har det vært en kraftig økning i antall henviste til behandling, og ventetid til behandling har i perioder vært lang. Likevel har aldri så mange fått behandling for sine rusproblemer som nå. Det registreres også en viss nedgang i ventetid og færre fristbrudd. Behovet for å innrette tjenester og hjelpetiltak slik at den enkelte møter et sammenhengende, helhetlig og tilgjengelig hjelpetilbud, er påpekt i flere dokumenter og rapporter, blant annet av Stoltenbergutvalget. Mange har problemer med somatisk og psykisk sykdom samtidig. Behovene for hjelp til bolig og tjenester som skal styrke evnen til å mestre hverdagen, herunder evnen til å mestre boforholdet, arbeid, aktivitet og gode nettverk, er godt dokumentert. Arbeidet med dette må inngå i et helhetlig hjelpetilbud. Mange kommuner og helseforetak er godt i gang med å bygge og utvikle tjenestene, men det er stor variasjon i hvor langt arbeidet har kommet. Det er behov for fortsatt å legge vekt på å bedre tilgjengelighet, kapasitet, kvalitet, kompetanse, samhandling, brukermedvirkning og innhold i tjenestetilbudet. I sum innebærer dette et bedre hjelpetilbud for personer med rusproblemer. Det er etablert felles statlige og kommunale NAV-kontor i alle landets kommuner, og de største byene har flere kontorer. Lokal tilstedeværelse fremmer god tilgjengelighet til et omfattende tilbud av sosiale og arbeidsrettede tjenester. For å sikre helhetlige og sammenhengende tjenester er det viktig å få til god samordning mellom helse- og omsorgstjenestene og NAV-kontorets tjenestetilbud. Private, ideelle organisasjoner og selvhjelpsfeltet, har vært og er viktige bidragsytere på rusfeltet. Innsatsen til offentlige og private bidragsytere må samordnes bedre, samtidig som private aktører må sikres større grad av forutsigbarhet. Brukermedvirkning må sikres, både i forhold som gjelder den enkelte og på systemnivå. Trender i samfunnsutvikling og samfunnsstruktur konklusjoner i prosjektgruppen Generelle merknader: Samfunnet har utviklet seg til et individualisert samfunn med mindre fokus på fellesskap og omtanke for hverandre. Den sosiale kontrollen fra familie og i nabolag har minket. Yrkeslivet er spesialisert, tidligere arbeidsoppgaver for ufaglærte er blitt fjernet gjennom rasjonalisering og effektivisering, det er et formelt utdanningsmessig krav i betraktelig større utstrekning enn tidligere. De nettverk som man tidligere hadde tilgang til på arbeidsplassen blir dermed borte, da mange ufaglærte ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Det er en økning i antall unge med manglende sosial kompetanse. Det er en økning i antall personer med psykiske lidelser både unge og voksne. Alkohol er det rusmiddel som forårsaker mest skade samfunnsmessig og individuelt. Alkoholbruk i ung alder kan være en inngangsport til narkotikamisbruk. Lokale forhold: Det er generelt et lite differensiert arbeidsmarket i regionen. Det bidrar til å opprettholde lave skår på utdanningsnivået hos innbyggerne flere av dem som flyttet ut for å ta utdanning kommer ikke tilbake. Pendlermulighetene til Oslo er begrensede. Veg og bane er ikke tilrettelagt for gode muligheter for pendling. Boligprisene er lave i Kongsvinger dette kan bidra til en større innflytting av personer med 9
økonomisk og sosial problematikk. Kongsvinger er en gjennomfartsåre både på veg og bane spritsmugling har økt, narkotikaomsetning har økt. Personer i faresonen kombinerer bruk av alkohol og kokain. Det er en relativt stor omsetning av narkotika i Kongsvinger. Kort beskrivelse av ansvarsområder og ressurssituasjon til de virksomheter som i en eller annen form arbeider med russpørsmål Politiet lokalt oppgir å ha fått redusert sine ressurser til forebyggende arbeid i distriktet og har i en periode hatt svært vanskelig for å kunne ivareta sine oppgaver med å skaffe seg kjenneskap til miljøet, å uroe i miljøer og å gripe inn på et tidlig stadium overfor enkeltpersoner. Imidlertid begynner politiet nå å få oversikt over situasjonen i Kongsvinger igjen. Politiet retter en vesentlig del av sin forebyggende virksomhet mot salg og registrerer et stort lokalt marked, særlig for kokain, og det gjøres store beslag. Man registrerer mindre omsetning av amfetamin. Det er en god økonomi i og et godt marked for omsetning. Politiet noterer at antall selgere har økt de siste 5 årene, og at det omsettes cannabis bl.a. utenfor skoler. Lokale etablerte brukere står for mye av salget, det er kamp mellom selgere og det er større bruk/omsetning av våpen enn tidligere. Det er en aktiv rekruttering av nye misbrukere. Politiet nevner at man skaffer nye brukere gjennom å gi ut prøver på stoff og gjennom å dope ned personer som i slike situasjoner også kan utsettes for overgrep. Prostitusjon for å skaffe dop forekommer. Røyking av heroin foregår av ungdom helt ned i 14-15-årsalderen. Heroin blandes inn i cannabis for å fremkalle raskere og sterkere avhengighet. Vinningskriminaliteten har økt. Det er også en økt smugling av alkohol, og det er gjort store beslag. Politiet antyder at antall aktive narkotikamisbrukere i Kongsvinger og Eidskog til sammen ligger på over 300 personer. Videre påpeker politiet at fraværet av utekontakter/oppsøkende tjenester har redusert mulighetene for tidlig inngripen overfor personer med begynnende rusproblematikk/i faresonen for å havne i rusmiljøet. NAV Kongsvinger har prioritert satsing på ungdomsarbeid, og beregner at antall personer under 25 år med begynnende/etablert problem i forhold til rus ligger på ca 100 blant deres brukere. NAV har ingen fullstendig oversikt over situasjonen, men konstaterer at antallet holder seg konstant. NAV bruker sine tiltaksvirkemidler i arbeidet med å få ungdom i aktivitet. NAV har også tildelingsmyndigheten til kommunale boliger for vanskeligstilte. Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg følger opp rundt 50 rusmisbrukere gjennom tjenester som dels er innvilget i vedtak, dels gjennom LAR-tiltak, dels gjennom bemanning i boliger og dels gjennom lavterskeltiltak. Enheten har 10 boliger for aktive rusmisbrukere og 6 ettervernsboliger. Enheten har ansvar for de tyngste rusmisbrukerne, og har ikke en helhetlig oversikt over russituasjonen i kommunen. Ved jordmortjenesten og helsesøstertjenesten, i barnevernet, barnehagene, ungdomsskolene og videregående skoler kan man observere faresignaler hos familier, og senere hos elever, for utvikling av adferdsproblematikk. Enhetene har et stort potensial til å kunne arbeide forebyggende. Generelt for samtlige involverte virksomheter innen rusarbeid er savnet av rutiner og prosedyrer for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Instansene har mangelfull kunnskap om hverandres ansvarsområder og tjenestetilbud. Dette fører til at de ressurser og muligheter som allerede ligger i 10
instansenes virksomhet ikke utnyttes på en god nok måte. Anbefalinger Rus, rushåndtering og boliger har vært sterkt fokusert i media i Kongsvinger siden i fjor sommer. Arbeidet for å styrke tjenester og botilbud til denne gruppe har samtidig vært fokusert i kommunalt arbeid siden budsjettarbeidet for 2009. Styrking av rusarbeidet med 1 stilling ved Sosialenheten, prosjektmidler til utarbeidelse av Ruspolitisk Handlingsplan samt 2 prosjektstillinger finansiert av staten til oppfølging i bolig respektive LAR-brukere kom på plass i 2009, samtidig som det ble arbeidet med bestillingen fra NAV på 10 boliger for aktive rusmisbrukere og 5 boliger for rusmisbrukere uten boevne. En hurtigarbeidende arbeidsgruppe jobbet fra våren 2010 parallelt med å skape et lavterskeltilbud til rusmisbrukere, som resulterte i etableringen av Linken og Jobben i regi av Frelsesarmeen i mars 2011. NAV overtok Sosialenhetens oppgaver og ansatte høsten 2009, inkludert de stillinger som arbeidet med rusproblematikk. Fra april 2010 ble en ny enhet opprettet, Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg. Prosjektstillingene ble overført til den nye enheten. I forbindelse med den overføringen ble det besluttet at disse skulle arbeide vedtaksbasert, altså ut fra enkeltvedtak med tildelte timer til oppfølging. Enkeltvedtak innen rus og psykiatri gjelder kun for personer over 18 år. I januar 2011 flyttet enheten inn i nye lokaler på Rasta. 10 boliger i Sofies gate var planlagt ferdigstilt til høsten 2011. Pga kostnader til bemanning ble ferdigstillelse utsatt i første omgang til februar 2012, deretter til juni og til slutt til august 2012. De 5 øvrige boligene ble av flere grunner stilt i bero. Fra januar ble den eneste gjenværende stillingen som arbeidet med rusproblematikk i NAV overført til Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg. Ruspolitisk Handlingsplan ble fulgt opp med midler til holdningsskapende program i grunnskolen fra 2010. Det ble i den forbindelse arbeidet med å velge program, og arbeidsgruppen som jobbet med dette anbefalte at ÖPP-programmet skulle velges. Felles valgt program ble imidlertid Mitt Valg, som er gjennomført i noen skoler. Prosedyrer for å følge opp utgyldig fravær i skolen fra dag én ble også lagt inn som et forebyggende tiltak i skolen. Det ble også lagt inn en beskjeden sum til etablering av rustelefon for barn og unge, samt en forutsatt bedret tverrfaglig samordnet innsats innen forebyggende arbeid ved opprettelse av Barn- og Ungeenheten. Videre ble kommunal overtakelse av prosjektstillingene til bo- og LAR-oppfølging videreført i kommunal regi fra 2012 respektive 2013. Kommunal overtakelse var en forutsetning for prosjektmidler og i tråd med statens opptrappingsplan for rusområdet. De fleste av de tiltak som er iverksatt, dels i henhold til Ruspolitisk Handlingsplan og dels i forhold til andre prosesser rørende rusmisbrukere, fokuserer på oppfølgings-/reparerende/behandlende arbeid. Det gjør også medias oppmerksomhet rundt rusproblematikken. NAV har prioritert ungdomsarbeid i sin virksomhet, og har etablert et Ungdomsteam. Teamet arbeider med ungdom fra 16 til 25 år, og har blant sine brukere flere unge på vei inn i eller i et etablert rusmisbruk. Det er også flere av de prosjekt som nå har startet opp som har fokus på ungdom og/eller 11
voksne med begynnende eller etablert rusmisbruk, som for eksempel ROS-prosjektet, Pøbelprosjektet og Motstrømsprosjektet. Boligsosialt arbeid er sterkt fokusert de seneste årene, bl.a. gjennom BoSo-program i flere kommuner i Norge. Boligsosialt arbeid helhetsperspektivet på differensierte boligtilbud og booppfølging er både av staten, kommunen og kompetansesentra i Norge vurdert som den mest betydningsfulle og resultatmessig beste metoden for både å forebygge utvikling av sosial problematikk, men også å sette mennesker i vanskelige situasjoner i stand til å mestre sin hverdag. I tråd med intensjonen i omstillingsprosessen om å dreie våre tjenester fra reparerende til forebyggende innsats for å hindre og utsette hjelpebehov gjennom å fokusere på og ivareta brukernes egne ressurser, har prosjektgruppen vurdert muligheter for å finne fram til endringer i tjenestetilbudet som kan bidra til den utviklingen. Prosjektgruppen er bredt sammensatt for å få belyst dagens situasjon, samhandlingsproblemer mellom virksomheter samt se de muligheter for i sterkere grad å komme tidligere på banen og sammen få til en mer forebyggende innretning på vårt arbeid. Prosjektgruppens anbefalinger dreier seg derfor om følgende punkter: Samhandling og benyttelse av hverandres kompetanse Holdningsskapende arbeid i barnehage og skole Kompetanseheving med felles grunnkompetanse om rus Etablering av oppsøkende team Etablering av bofellesskap for ungdom med behov for oppfølging og botrening Opprettelse av heldøgnsboliger for personer med psykiske lidelser, rus-, adferds- og fellesproblematikk Samhandling er vesentlig for å få et samordnet tjenestetilbud, hvor samtlige involverte parter ser utfordringene som våre. Kjennskap til hverandres ansvars- og oppgaveområder er vesentlig for at vi skal kunne benytte felles kompetanse og felles ressurser. Prosjektgruppen har derfor laget en oversikt over arenaer, rutiner og prosedyrer for samhandling som ikke eksisterer i dag. Prosjektgruppen mener videre at det er viktig at samhandling er forankret både på ledernivå og operativt nivå. Samtidig understrekes den enkelte brukers rett til og kommunens plikt til å opprette individuell plan for personer med omfattende og sammensatte behov som selv ønsker en slik plan. Som koordinerende organ for behandling om søknader om IP skal Habiliteringsteamet brukes. Holdningsskapende arbeid i barnehage og skole er presisert som viktig i Ruspolitisk Handlingsplan. Prosjektgruppen anser det viktig at valgte program er foreldreinvolverende, at det velges felles program innen samme virksomhetsområde samt at programmene henger sammen mellom barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående skole. Prosjektgruppen anbefaler å bruke et annet program enn det som er valgt for skole, Mitt Valg. Bakgrunnen for dette er at vi tar utgangspunkt i den anbefaling som er gjort av den gruppe som har gått igjennom eksisterende program. Denne gruppe anbefaler ÖPP-programmet. Begrunnelsen for dette valg er at programmet henvender seg til alle foreldre/foresatte til barn i ungdomsskolen, og bruker metoden med klasseavtaler for felles holdninger til alkohol. Avtaler kan 12
også gjelde andre prinsipielle standpunkt som for eksempel innetider, skyss til og fra fester, regler ved klasseturer m.m. Programmet er enkelt, opplæring av veiledere som ikke nødvendigvis er lærere kan arrangeres lokalt over 2 dager. Veileder møter til foreldremøter en gang pr semester, presentasjon tar ca 20 min. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro Universitet og er evaluert med gode resultater. Kongsvinger kommune har 4 kursede veiledere. Opplæring og materiale til programmet holdes gratis av KoRus Øst, og kan legges til Kongsvinger. Valg av dette program kan også være kostnadsbesparende da man ikke trenger å skolere lærere, og dermed ikke har kostnader i forbindelse med læreres fravær på kurs. Referat fra oppsummering og anbefaling fra nedsatt arbeidsgruppe legges ved. ART-læring for utvikling av sosial kompetanse anbefales innført for barnehager og skoler. Metoden vurderes som et godt forebyggende tiltak. I videregående skole er man sterkt engasjert i å lære elever sosial kompetanse, som ikke ivaretas i grunnskolen i dag. Sosial kompetanse kan utvikles ved tidlig innsats gjennom ART-metodikken og det er vanskelig å etablere slik kompetanse for utagerende ungdom i 16- til 19-årsalderen. Kompetanseheving KoRus Øst er Hedmarks kompetansesenter innen rus. De arrangerer kurs innen forskjellige områder og på forskjellig nivå. For at jordmor, helsesøster, barnehageansatte og lærere skal ha et felles ståsted og være sikrere på å tyde tegn som kan vekke bekymring og hvordan man håndterer slik bekymring, anbefaler prosjektgruppen at KoRus Øst arrangerer felles kurs Fra bekymring til handling: å fange opp barn i rusfamilier. For øvrige ansatte som i større eller mindre grad blir involvert i spørsmål om rus og rusarbeid kan kompetansesenteret arrangere grunnkurs. Det vil skape større trygghet for den enkelte ansatte, og styrke mulighetene for tidlig intervensjon. Etablering av oppsøkende team Prosjektgruppen er opptatt av at Kongsvinger kommune og NAV Kongsvinger ivaretar sine oppgaver i henhold til Helse- og omsorgsloven og Lov om sosialtjenester i NAV. Begge lovverkene omfatter tjenester til utsatte grupper, men spesifiserer i liten grad fordelingen av ansvaret mellom den kommunale delen i NAV og øvrig kommunal virksomhet. Ved etablering av NAV-kontoret i Kongsvinger ble det fattet beslutning om at all virksomhet i tidligere Sosialenheten skulle overføres til NAV Kongsvinger. Samarbeidsavtalen mellom Kongsvinger kommune og NAV Hedmark av 11.08.2008 omfatter overføring av følgende tjenester Sosialenheten til NAV Kongsvinger: Lov om sosiale tjenester Sosialtjenestens generelle oppgaver - Generell forebyggende virksomhet - Samarbeid med andre deler av forvaltningen - Samarbeid med frivillige organisasjoner - Boliger til vanskeligstilte Sosiale tjenester - Opplysning, råd og veiledning herunder økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning - Midlertidig husvære 13
Økonomisk stønad til livsopphold Særlige tiltak overfor rusmisbrukere Introduksjonsloven - Introduksjonsprogram - Bosetting av flyktninger - Miljøarbeidertjenester - Formidling av tolketjenester Samarbeidsavtalen er godkjent av kommunestyret i sak 113/08 den 26.06.2008. I tillegg ble tjenestene for bruk av Husbankens virkemidler lagt til NAV Kongsvinger. Ansvarsdeling mellom kommunens oppgaver i NAV og kommunens oppgaver i andre enheter er ikke spesifisert. Det betyr at en del av de lovpålagte oppgavene ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. For å ivareta kommunens ansvar i forhold til lovverk på en bedre måte enn i dag, og for å dreie tjenestetilbudet til i større grad å være forebyggende samtidig som oppfølging og reparerende tiltak opprettholdes, ble prosjektgruppen enig om å anbefale følgende: Det etableres et Oppsøkende Team (Uteteam) i Enhet for Psykiske Helse og Rusomsorg. Teamet består av ruskonsulent, P&R-enheten veksler inn sine to booppfølgingsstillingene til oppsøkende virksomhet, SLT-koordinator i 100% stilling overføres P&R og prosjektstilling ved NAV til booppfølging (ikke rus) overføres til teamet som dermed totalt vil bestå av 5 personer. Ytterligere overføring av ressurser fra NAV til oppfølgingsarbeid/oppgaver i forhold til Helse- og omsorgsloven vurderes. Teamet skal utvikle et tett samarbeid med ROS-prosjektet. Ruskonsulenten og den ene booppfølgingsstillingen arbeider i stor grad med LAR-brukere (legemiddelassistert rehabilitering). Ivaretakelse av denne gruppen 24 personer er både av forebyggende og reparerende art, da den dels innholder personer som med inkludering i LAR kan mestre egen livssituasjon og delta i utdanning og arbeid, og dels personer som har et sidemisbruk. LAR utgjør i begge tilfeller en stabiliserende faktor. De vil også bidra til at kommunen får en bedre oversikt over russituasjonen. 50 % dekning av lønn til SLT-koordinator er innvilget fra Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) i en periode over 5 år, med nedtrapping de siste 2 årene. Stillingen må ha tilhørighet i en enhet, men samtidig ha en forankring i overordnet administrasjon for den overordnede koordineringsoppgaven i hht til vilkår fra KRÅD. SLT-koordinator utfører i tillegg en mengde oppgaver i forhold til forebyggende virksomhet, har jevnlige møter med politiet, deltar i tverrfaglige team i grunnskole og videregående skole og i annet, meget omfattende operativt/tjenesterettet arbeid. Prosjektgruppen mener at det er helt nødvendig at stillingen utvides til 100 % og at kommunen aksepterer tilbudet fra KRÅD om utvidelse av stillingen med 50 %. Stillingen er av meget stor betydning i forhold til forebyggende arbeid for ungdom. De oppgaver med booppfølging som enheten utfører i dag skal ivaretas i Oppsøkende team. Tilrettelagte boliger med boveiledning har det største rehabiliteringspotensialet innen rusarbeid. Ordningen med vedtakstimer overfor rusmisbrukere er ikke en effektiv bruk av ressurser. Denne gruppe forholder seg i liten grad til avtaler, kan være fraværende i perioder, kan nekte besøk og avsi seg ordningen med oppfølging og besøk. Med en oppsøkende virksomhet kan personalressursene utnyttes på en bedre måte, ved å gi tilbud om kontakt og bistand tilpasset den enkeltes situasjon. 14
Hamar kommune har nylig opprettet et mobilt innsatsteam overfor ungdom med utfordringer i forhold til rus og/eller psykisk helse. Deres målsetting med denne etablering er følgende: Tiltaket har som hovedmål å hjelpe ungdom slik at belastningen og problemene innen rus og psykisk helse forsvinner eller minsker. Ungdommene skal bli bedre i stand til å møte hverdagens krav og utfordringer, slik at de som voksne vil kunne fungere i arbeidslivet. Dette skal gjøres gjennom samtaler og tett oppfølging basert på individuelle behov. Sarpsborg kommune, Oslo kommune og Nedre Eiker er eksempler på andre kommuner som har oppsøkende virksomhet som en del av sitt forebyggende og oppfølgende arbeid, litt forskjellig organisert og for litt forskjellige grupper. Samtlige begrenses i sitt aldersspenn eller i forhold til problematikk hos brukerne. Kongsvinger kommune har tidligere hatt utekontakter for ungdom med varierende grad av hensiktsmessighet. Tankegangen bak anbefaling om å etablere et Oppsøkende team i Kongsvinger er annerledes enn de eksempler vi har funnet andre steder. Tilbudet er ment å favne alle aldersgrupper og alle typer sosial problematikk. Teamet vil ha en funksjon både i forhold til forebyggende og oppfølgende/reparerende arbeid. Forebyggende arbeid kan gjelde så vel voksne som unge personer i utsatte situasjoner. Prosjektgruppen ser det derfor som viktig at teamet består av et tilstrekkelig antall personer for dels å benytte hverandres kompetanse til beste for brukerne, å skape et godt faglig miljø samt å gjøre teamet mindre sårbart ved fravær. Det må utarbeides klare retningslinjer for teamets arbeidsoppgaver og metoder. Utvidet tilbud/større spenn i tjenestetilbudet P&R-enheten skal utvide sine tjenester til å omfatte et større aldersspenn og til å omfatte alle grupper definert i Helse- og Omsorgsloven - personer med psykiske lidelser, rus- og/eller adferdsproblemer samt sosial problematikk generelt. Det medfører at enheten må bytte navn Velferdsenheten, Familieenheten eller lignende. Det betyr videre at enheten åpner opp for forebyggende og reparerende arbeid i tillegg til tjenester etter vedtak både innen rus og psykiatri. Det betyr videre at enheten skal kunne bistå samarbeidspartnere med råd, veiledning og innsats på alle ovennevnte områder innen alle aldersgrupper. Tjenesten har dog ikke noen akuttfunksjon. Konsekvens av endringen er at vedtak om tjenester må reduseres overfor rusmisbrukere og i viss grad overfor personer med psykiske lidelser. Det betyr ikke at de som søker og har krav på tjenester ikke skal få dette, men at tjenesten skal ses i sammenheng med en totalvurdering av øvrige tiltak og at det settes opp felles mål for koordinerte tjenester i samarbeid med den enkelte bruker. Habiliteringstjenesten skal brukes aktivt som koordinerende instans for etablering av IP. Det betyr videre at det lages konkrete og tydelige retningslinjer for når kortvarig bistand kan gis fra enheten og når behov for tjenester skal vurderes av Tildelingsteamet. Ansatte i enheten skal ikke alene men sammen med teamleder eller enhetsleder vurdere hvorvidt det er riktig å gå inn og gi veiledning/bistand ved enkelte behov av meget kortvarig art. Bistand til samarbeidspartnere ytes etter behov. Prosjektgruppen ser også at Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg på kort tid har utviklet et omfattende tjenestespekter med flere tjenestesteder utenfor kontorfellesskapet. Enheten har i dag 15
personale på dagsenteret, i psykiatriboligene, i Sofies gate og i ettervernsboligene. Enheten har økt antall ansatte fra 21 til 30 i løpet av ett år. Ved foreslåtte endringer i enhetens tjenesteutøvelse vil enheten måtte endre navn. Ett forslag kan være Familieenheten. Hvis resultatet av forslag til organisasjonsutviklingen ender opp i forslag om sammenslåing av enheter, mener prosjektgruppen at det kun er ett alternativ som vil være hensiktsmessig. Det vil være å slå sammen Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg med Barn- og Ungeenheten. På den måten vil det forebyggende arbeidet for barn og unge kunne ses i sammenheng med tiltenkte oppgaver i endret Enhet for Pyskisk Helse og Rusomsorg og ha fokus på hele mennesket hele familien. Det er også viktig at en ved sammenslåing ser på involverte parter som likeverdige parter, ikke at en enhet opptas i en annen. Innspill til BoSo Arbeidsgruppe nedsatt av prosjektgruppen for vurdering av fremtidige behov for botilbud til grupper som faller inn under NAVs og P&Rs tjenesteområde har gitt følgende anbefaling for videre utredning: Hybelhus for ungdom det etableres et bokollektiv for unge personer med begynnende rus-, adferds- og/eller sosial problematikk eller som står i faresonen for dette. Behovet vurderes til 4 6 enheter. bokollektivet etableres trinnvis i eksisterende kommunale boliger i Sofies gate, i dag benyttet av LMS respektive Speideren. Bemanningen betjener begge boligene. Vurdering og begrunnelse er følgende: Innspill vedr. behov for botrening for ungdom foretatt av Vibeke Bergsjø Aas Kongsvinger kommune har en del ungdommer som har behov for hjelp til å lære å bo. Mange av disse ungdommene har/har hatt oppfølging fra Barneverntjenesten. Andre er i en situasjon der de ikke har den støtten de trenger fra foreldrene. Det kan være mange ulike årsaker til at de havner i en vanskelig situasjon, men felles for dem er at de er i stor fare for å pådra seg gjeld, utvikle uheldige vaner, utvikle rusproblemer, og ikke klarer å opparbeide seg den kompetansen de trenger for på sikt å kunne etablere seg, skaffe arbeid og forsørge seg selv. Kongsvinger kommune bruker pr. i dag penger på disse ungdommene ved at de plasseres i institusjoner, og ved å dekke utgifter til bolig og livsopphold over sosialbudsjettet. I mange tilfeller gir dette bare en kortsiktig gevinst. Forslaget om et hybelhus med botrening for ungdom vil kunne utnytte ressursene bedre både på kort og lang sikt. På lang sikt ved at ungdommene lærer å bo og ta ansvar for sitt eget liv. På kort sikt vil det ligge en besparelse i et slikt tiltak ved at man kan unngå en del plasseringer i institusjon. En del av ungdommene som plasseres i institusjon kommer tilbake igjen til Kongsvinger etter institusjonsoppholdet, fortsatt uten å være i stand til å ta vare på seg selv. Samtidig vil et slikt tiltak koste penger, fordi er helt avhengig av personellmessige ressurser. Viktige momenter: 1. Bemanning Husmor/husfar er helt nødvendig. Disse trenger ikke være «profesjonelle», men det er nødvendig med personlig egnethet i form av å kunne skape og opprettholde relasjon med ungdommene, sette grenser, være tydelig og samtidig omsorgsfull. 16
2. Antall plasser Et aktuelt antall plasser er 4-6. Et aktuelt tiltak kan være å ha seks hybler, men at bare fire brukes. Da har man noe gå på når det oppstår kriser. For å sikre god oppfølging er fire en passelig liten gruppe. 3. Varighet Varigheten kan være på seks måneder. I løpet av perioden må det arbeides med å finne et annet botilbud når ungdommen skal bo for seg selv. 4. Alder Det er usikkert om det bør settes en nedre aldersgrense. Dette må evt. Barneverntjenesten uttale seg om. I alle tilfeller må det gjøres individuelle vurderinger. 5. Bostandard Hyblene bør være små, det bør være felles kjøkken og bad, inneklimaet må være bra, det må være koselig, men det bør ikke være høy standard. Det siste er for å unngå at ungdommene får et urealistisk forhold til hva de kan forvente på boligmarkedet. Ungdom på tilsvarende alder som flytter hjemmefra for å studere må som regel nøye seg med lite. 6. Økonomi Ungdommene må betale husleie. Husleien må ikke overstige maksimumsbeløpet NAV godkjenner for ungdom under 23 år som deler bolig med annen ungdom. Dette fordi mye av botreningen handler om å lære å ta ansvar for egen økonomi, og mange av ungdommene det gjelder vil være avhengig av NAV en stund frem i tid. Det er veldig viktig at ungdommene får tett oppfølging for å lære å håndtere sin egen økonomi. Budsjett og regnskap er viktig for at de skal lære å ta ansvar for sitt eget liv og på sikt klare seg selv. 7. Struktur I tillegg til husordensregler bør det også være noen faste aktiviteter. Felles middag bør være obligatorisk. Ungdommene kan ha ansvaret for å lage middag en dag pr uke, og gjøre dette sammen med husmor/husfar. Dette fordi mange ungdommer ikke vet hvordan man lager mat. Herunder kommer budsjett og planlegging som blir viktig når de skal bo alene. Det vil også være aktuelt å ha aktivitetstilbud i helgene, siden helgene ofte utgjør en risiko for disse ungdommene. En struktur i forhold til renhold vil også være viktig. 8. Aktivitetskrav Det må stilles krav om at ungdommene enten går på skole, jobber, eller er i tiltak gjennom NAV. 9. Oppfølging Hver av ungdommene må ha en ansvarsgruppe som møtes jevnlig. Ansvarsgruppa må jobbe målrettet mot at ungdommen skal klare seg selv i egen bolig, og legge til rette for god oppfølging når vedkommende har flyttet for seg selv. At husmor/husfar er tilgjengelig også etter at ungdommen har flyttet ut, vil være et viktig tilbud. Ansvarsgruppa må bestå til det ikke er behov for den mer. Det er viktig å være klar over at de ungdommene som er aktuelle for et slikt tiltak, er i en svært sårbar situasjon. De fleste av dem mangler et godt nettverk, og de er prisgitt de menneskene og det systemet de møter i det offentlige hjelpeapparatet. Pr. i dag ser vi at en del av disse ungdommene ikke klarer seg. De har økende grad av rusmiddelmisbruk, og de klarer ikke å håndtere de økonomiske utfordringene sine. Vi har ikke de tiltakene vi trenger for å hjelpe dem. Det er ikke nok å hjelpe dem med å finne en hybel, når de ikke vet hva som forventes av dem og hvordan de skal planlegge for å 17
klare å skaffe seg et godt liv. Ofte blir de gående lenge i systemet, og noen lærer aldri å klare seg selv. Et hybelhus med botrening vil gi dem en mulighet til å forstå mer av sin egen situasjon og til å lære å klare seg selv. Heldøgns omsorgstilbud det etableres inntil 10 boliger med heldøgns omsorg for personer med omfattende behov for omsorg/oppfølging innen psykiatri/rus/adferds- og fellesproblematikk (psykiatri/psykisk utviklingshemming). Utbyggingen foregår trinnvis med 5 + 5 boliger. Personalbase etableres og samordnes med fellesrom for beboerne. botilbud med heldøgns omsorg samt personalbase etableres i Mauds veg 12. Eksisterende enebolig benyttes som base, utbygging av boliger legges rundt basen. Personalressursen samordnes og brukes også til oppfølging i psykiatriboligene i Sofies gate og Holtvegen. Vurdering og begrunnelse er følgende: Innspill til Omstilling 2012 delprosjekt BOSO ang heldøgns psykiatriboliger foretatt av Synøve Kristiansen og Tormod Gulbrandsen Enhet for psykisk helse og rusomsorg kjøper i dag heldøgnsplasser for 5 brukere fra andre kommuner. Grunnen til at vi kjøper heldøgnsplasser, er fordi vi mangler botilbud av denne typen. Vi reviderte psykiatriplanen i 2005 - tilbud om heldøgns psykiatriboliger var et av målene i planen den gangen, men vi har ikke klart å nå dette målet. Behovet for boliger av denne type øker. I Kongsvinger kommune er det en del brukere med veldig sammensatte behov, som vi ser ikke vil klare å bo i ordinære boliger, uten omsorgstilbud på heldøgnsbasis. Disse brukerne mottar omsorgstilbud fra enheten, men tilbudet er ikke tilstrekkelig, og ikke faglig forsvarlig mht brukernes omsorgsbehov. Tilbudet om opphold på f eks døgnenheten ved Kongsvinger DPS, eller lignende institusjonsopphold, er blitt mindre. Mht planlagte innleggelser, merker vi at tilbudet er strammet inn både med hensyn til oppholdets varighet og hyppigheten av opphold. Planlegging av boliger til mennesker med psykiske lidelser, bør være en integrert del av det øvrige planarbeidet i kommunen. Brukermedvirkning både på systemnivå og i forhold til tildeling av boliger til enkeltbrukere, er viktig for å få til løsninger som er tilpasset brukernes behov. Pr i dag har brukere som har behov for heldøgnsomsorg, i realiteten ikke noe medvirkning i forhold til det å bo i egen /ønsket kommune, da de blir henvist til andre kommuner som har et slikt tilbud. Vi anslår behovet i Kongsvinger kommune til 10 boliger med heldøgns omsorgstilbud, inkl 1 leilighet som kan brukes i akutte tilfeller. Videre ønsker vi at personalet som arbeider i psykisk helsetjeneste har base der. Vi ser for oss fem boliger i første omgang, for så å bygge fem boliger senere. Vi har pr i dag 13 omsorgsboliger med personale som går i turnus, men som ikke har egen nattevakt. Vi har også et heldøgns tilbud for aktive rusmisbrukere i Sofiesgate med i alt 10 boliger. Det koster enheten ca 2 millioner kroner i året å "drifte" boligene i Sofiesgate kveld, natt- og helg. På dagtid har disse brukerne tjenester gjennom vedtak fra psykisk helsetjeneste. Kjøp av omsorgstilbud i andre kommuner for de nevnte 5 brukerne, har en kostnad i 2012 på ca 9.5 millioner kroner. 18
For å få til heldøgnsomsorgs tilbud vil vi ha behov for nattevakter. Med justeringer av allerede eksisterende turnusordning, har vi noen personalressurser til stede. Med brukere som har behov for tettere oppfølging, eks 1-1 eller 1-2 kontakt, må vi ha forsterkninger av personale i viss grad. Bidrag til måloppnåelse Prosjektgruppens arbeid tar utgangspunkt i kommunens målsetting om å bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, samt av vi skal fange opp behov og avklare brukerens ressurser på et tidlig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov. Innen rusomsorg/psykiatri og annen adferdsproblematikk skal vi dreie tjenestetilbudet til i større grad å omfatte forebyggende tiltak. Dette gjelder brukere i alle aldre. Samtidig må vi opprettholde tilbudet til oppfølgende og reparerende tjenester for de tyngste brukerne. Gjennom anbefalte tiltak mener prosjektgruppen at vi har tatt høyde for begge hensyn, og ser at vi på sikt vil få gevinster gjennom å kunne bidra til tidlig intervensjon, bedre samordning av tjenester og bedre utnyttelse av de ressurser og den kompetanse som finnes i organisasjonen. Behandlende og reparerende tiltak er kostnadskrevende. Gjennom å hindre eller utsette behov for slike tjenester vil vi bidra til at brukere kan mestre sin egen livssituasjon samt redusere samfunnets totale kostnader til denne gruppe inkludert kostnader for Kongsvinger kommune. Avklaringer Det kreves et arbeid med å skape arenaer for samhandling og rutiner/prosedyrer for samarbeid på tvers av enheter og fag. Det kreves også en avklaring av valg av holdningsskapende arbeid i barnehage og skole. I tillegg må grensegangen mellom behov for vedtaksfestede tjenester og tjenesteenhetens muligheter for aktiv tilstedeværelse i enkeltsituasjoner avklares og befestes. Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Tjenestene vil bli samordnet og ansvarsavklaringer tydeliggjøres. De forskjellige enhetene vil ha kunnskap om og respekt for hverandres tjenesteutøvelse og kunne benytte tverrfaglig kompetanse til å yte tjenester av god kvalitet og med samme mål. Trygghet i vanskelige beslutninger i forhold til den enkelte bruker vil på den måten bli større for den enkelte tjenesteutøver. Individuell plan brukes som verktøy for sikring av samarbeid og målsettingen for arbeidet. Konsekvenser for brukerne? Brukerne vil få samordnede tjenester med bruk av tverrfaglig kompetanse fra et hjelpeapparat som i samarbeid med bruker jobber mot samme mål. Brukerne vil ikke kunne spille ut hverandre, de vil ha færre personer å forholde seg til og slippe å gjenta sin livshistorie til nye hjelpere. Tiltak vil være godt planlagt i fellesskap og ha større muligheter for å kunne følges opp. Personer i en utsatt situasjon vil gjennom Oppsøkende team ha muligheter for på en mer uformell måte å få råd, veiledning og bistand. 19
Konsekvenser for prosjektområdet? Forslaget om etablering av et Oppsøkende team vil ha konsekvenser for både P&R, NAV og Barn- og Ungeenheten. Omfordeling av ressurser må til. Enhetene representerer tre forskjellige virksomhetsområder. Det vil altså også få konsekvenser i forhold til rådmannsnivåets nåværende inndeling, og vil kreve helhetstenkning og samordning mellom disse virksomhetsområder. Konsekvenser for medarbeiderne? Ansatte savner i dag et mer helhetlig tilbud til den enkelte bruker. Med etablering av arenaer for samhandling på tvers av fag og enheter vil dette kunne ivaretas. Medarbeidere vil kunne få muligheter til å drøfte bekymringer på et tidlig tidspunkt og unngå unødvendig båstenking og byråkrati. Det vil kunne åpne muligheter for å føle at arbeidsoppgavene er mer meningsfylte og at felles arbeidsinnsats gir resultater også den egne innsatsen. Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Se Konsekvenser for prosjektområdet. Effekt av anbefalingene i 2013 En rask etablering av hybelhus for ungdom i 2013 vil kunne gi økonomisk effekt allerede i løpet av siste del av 2013. En plass i barnevernsinstitusjon koster kommunen ca 35.000 pr mnd pr person. En omsorgsplass for rusmisbrukere koster mellom 20.000 til 40.000 pr mnd pr person. Effekten av en rask etablering av heldøgns omsorgstilbud for personer med psykiatri-/rus- /adferdsproblematikk i 2013 vil også kunne få umiddelbare konsekvenser, noe avhengig av avtaler med eksisterende private aktører. En heldøgns omsorgplass av denne type koster mellom 200.000 og 450.000 pr mnd pr person. Hver av de involverte enhetene vurderer og redegjør for sine innsparingsmuligheter, det gjelder NAV, Barn- og Ungeenheten, barnehager, skoler og Enhet for Psykisk Helse og Rusomsorg. Det settes derfor ikke opp noen økonomiske oversikt for dette prosjekt. Effekt av anbefalingene i 2014 Effekten av de fleste anbefalingene vil først vise seg tidligst i 2014. Holdningsskapende arbeid vil kunne gi effekt på lang sikt beregnet ut fra ved hvilken alder dette arbeid starter. Muligheter for å se og avverge skadelig innvirkning på barn fra foreldre/pårørende vil kunne redusere barnevernsutgifter. Tidlig bistand fra psykiatritjenester vil kunne avverge utvikling av alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmisbruk. Forventet effekt vil være reduksjon i betaling av omsorgsplasser, reduksjon i antall brukere med behov for tjenester, reduksjon i sosialhjelpsutgifter og reduksjon av skader og hærverk i boliger. Muligheter for innsparing vil være avhenging av når endringer kan iverksettes. 20