Saknr. 17/7248-1 Saksbehandler: Kjell Børresen Innspill jordbruksforhandlingene 2018 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag til vedtak: Hedmark fylkesting er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark. Det bør føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping i hele verdikjeden. Fylkestinget oversender vedlagte innspill til jordbruksforhandlingene. Vedlegg: - Innspill fra Hedmark Bondelag Hamar, 16.11.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Innspill jordbruksforhandlingene 2018 Sammendrag Hedmark fylkeskommune avgir uttalelse og innspill til jordbruksforhandlingene 2018. På nasjonalt nivå er det enighet om målsettingen med høyest mulig selvforsyning av mat og renest mulig mat. Landbruket i Hedmark utgjør en vesentlig del av det totale nasjonale bildet. Jordbruket i Hedmark er dermed avgjørende viktig for at nasjonale mål skal nås. Landbruk er en svært sentral næring i fylket og fundamentert på de rike ressursene som finnes her. Vi har næring og verdiskaping i hele verdikjeden; både primærnæring og videreforedling. Frist for innspill til jordbruksforhandlingene 2018 er 1. februar 2018. Fylkestinget ønsker å drøfte og fatte vedtak om innspill til forhandlingene i desember 2017. Det har også vært gjennomført en drøfting i Landbruksforum 25. oktober 2017. Bondelaget og Bonde- og småbrukerlaget har gitt sine innspill. Innledning og bakgrunn Jordbruksforhandlingene omhandler viktige beslutninger for bondens inntektsgrunnlag. Hedmark fylkeskommune mener bøndenes evne til å drive et lønnsomt jordbruk er en forutsetning for at målsettingene for norsk landbruk og matproduksjon skal oppnås. Hedmark er landets største jordbruksfylke og har: 11 prosent av landets produktive jordbruksareal og 12 prosent av landets fulldyrka areal. 38 prosent av potetproduksjonen. 18 prosent av kornarealet. 20 prosent av slaktekyllingproduksjonen. 10 prosent av landets økologiske areal. Hedmark har ca. 1 million dekar jordbruksareal i produksjon. Det utgjør 11 prosent av landets totale jordbruksareal. Rapporten om landbrukets økonomiske betydning i Hedmark viste at landbruket og landbruksbasert industri, både jord og skog, gir grunnlag for 13 000 arbeidsplasser og en årlig verdiskaping på 5,7 milliarder kroner i Hedmark. Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune og utgitt i 2017. Hele 15 prosent av sysselsettingen og ni prosent av verdiskapingen i fylket er landbruksbasert. Landbruket står for over 20 prosent av sysselsettingen i flere kommuner i Nord- Østerdal. Medregnet industrien står næringen for over 20 prosent av samlet verdiskaping i Alvdal, Våler, Rendalen, Sør-Odal, Grue og Ringsaker. Jordbruket i Hedmark sikrer matproduksjon og utgjør et sentralt område for næringsutvikling. Primærlandbruket står for en samlet verdiskaping på 2,9 milliarder kroner årlig (bruttoprodukt),
herav 1,8 milliarder kroner i jordbruket. Melkeproduksjon på storfe er driftsformen med størst verdiskaping. Selv om dette er tall fra 2014, viser det tydelig hvor stor betydning jordbruket har for Hedmark. I jordbruksforhandlingene diskuteres det hvor stor andel av bøndenes inntekt som skal dekkes via markedet gjennom salg av varer, og hvor stor andel som skal dekkes over statsbudsjettet. Denne balansen mellom statsbudsjettet og marked er et politisk spørsmål og en viktig debatt. Hedmark fylkeskommune legger vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet. Forutsigbarhet er særdeles viktig for rekruttering til næringa. Hedmark fylkeskommune har befolkningsøkning som en overordnet målsetting for sitt arbeid. Rekruttering til jordbruk og skogbruk er et av mange innsatsområder som er avgjørende for utviklinga i Hedmark fylke. Generelt sett er utvikling av et bærekraftig landbruk av avgjørende betydning for videre utvikling av fylket. Landbruket er en sentral del av næringsstrukturen, og ressursgrunnlaget og mulighetene som ligger i fylket gir et utviklingspotensial inn i framtida. Dette relaterer seg både til nærings- og arbeidsplassutvikling, matproduksjon og miljø/klimaproblematikk. Det er med andre ord hensiktsmessig både lokalt, regionalt og nasjonalt med en utvikling som baserer seg på lokale og regionale ressurser og fortrinn. Bioøkonomi og det grønne skiftet er en viktig sak for Hedmark og Innlandet. Det er tydelig hvilken sentral rolle dette ressursrike området vil ha inn i det grønne skiftet. Her er det store ressurser innen skogbruk, jordbruk, avlsorganisasjoner, biobasert kunnskap og håndtering av restressurser. Som et ledd i denne prosessen har Hedmark og Oppland fylkeskommuner utarbeidet felles Bioøkonomistrategi for Innlandet 2015-2019. Prosjektet er delt i to; selve strategien som er ferdigstilt, mens implementeringen av strategien som foregår fram til og med 2019. Vurderinger Hedmark fylkeskommune støtter det nasjonale overordnede målet om økt norsk matproduksjon på norske ressurser i takt med befolkningsveksten. For å nå målsettingen er det viktig at bøndenes inntekter øker slik at produksjon, rekruttering og investeringsevne sikres. Gjennom å styrke norsk kornproduksjon og stimulere den norske grøntproduksjonen hindres nedgang i jordbruksarealer og beredskapen styrkes. Melkeproduksjonen må gjøres mer bærekraftig når det gjelder ytelsesutvikling, kraftfôrforbruk og norskandel i kraftfôret. Soya og andre elementer til kraftfôret må erstattes med ressurser vi selv framstiller. Storfekjøttproduksjon skal fortsatt ha en balansert vekst både i kombinasjon med mjølkeproduksjon og ammekuproduksjon. Politikk og virkemidler må imidlertid støtte opp om målsettingen. Viktige elementer for å nå målene vil være: Landbruk over hele landet, også i alle deler av Hedmark. Det gir best utnyttelse av den nasjonale arealressursen, som er grunnlaget for all produksjon. En variert bruksstruktur som er tilpasset landets topografi og rammer for næringa, herunder ta vare på små og mellomstore bruk.
Beholde kanaliseringspolitikken og intensjonene i den for å sikre en størst og best mulig utnyttelse av arealressursene inkludert beiteressursene. Landbruket må regnes som en del av klimaløsningen. Opprettholde et sterkt importvern. Hedmark fylkeskommune mener det er viktig å benytte grasressursen i dalførene og kornressursen på flatbygdene til matproduksjon. Slik kan vi benytte hele Hedmark til matproduksjon og sikre en variert bruksstruktur. Konkret innebærer dette at jordbruket i Nord-Østerdal, fylkets største melkeregion, fortsatt benyttes til melkeproduksjon og annen beitebruk. Den høyproduktive jorda på Hedmarken må derimot primært benyttes til korn. Da får vi både korn og melk. Det gir mer mat enn om melkeproduksjonen i hovedsak ble lagt til de høyproduktive områdene i lavlandet. Det konkrete innspillet som oversendes departementet ligger i det følgende: Innspill fra Hedmark fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2018: Hedmark fylkeskommune er opptatt av å opprettholde jordbrukets sterke stilling i hele Hedmark, og at det føres en landbrukspolitikk som bidrar til økt verdiskaping også i jordbruket. Økt ressursutnyttelse vil skape mange arbeidsplasser både i primærproduksjon og i videreforedling. Dette er viktig for store deler av Hedmark og distrikts-norge. Hedmark og Opplands satsing på bioøkonomi er betydelig, og en viktig del av landets satsing på det grønne skiftet. Dette arbeidet vil i neste omgang få stor betydning for landbruket og bør få en klar profil i jordbruksforhandlingene. Det haster med å redusere importen av soya og andre elementer til kraftfor, og erstatte dette med ressurser vi selv framstiller. Hedmark fylkeskommune er opptatt av at en rettmessig del av investeringsmidlene kommer næringa i fylket til gode. I dag får Hedmark kun åtte prosent av de bygdeutviklingsmidlene som tildeles til tradisjonelt jord- og hagebruk. Dette medfører at Hedmark i større grad enn mange andre fylker må sette begrensninger på hvor stor prosentvis støtte som kan gis, og hvilke produksjoner som kan få støtte. De statlige overføringer er i dag på et beskjedent nivå, både sett i forhold til andre næringer nasjonalt, og hvordan landbruket blir subsidiert internasjonalt. Jordbruket har effektivisert sin drift betydelig de siste årene, og fylkeskommunen kjenner godt til næringens situasjon hvor yrkesutøverne stadig endrer egen drift i retning av å bli mer effektive og lønnsomme. For å nå målsettingen om økt matproduksjon må inntektene økes og kostnadsnivået reduseres gjennom ulike tiltak.
Hedmark er uten tvil det fylket som har de største rovdyrbelastningene med alle de store rovdyrene. Det er bare 33 prosent av beiteressursene som blir benyttet. Det gås glipp av store verdier og blir påført unødvendig tap som ikke kompenseres. Innenfor rovdyrsona har antall sau blitt redusert med ca. 65 prosent siden 1995. Svært få har fått omstillingsmidler. Det er nødvendig at overføringene til omstilling og forebyggende tiltak økes kraftig. Erstatningsutbetalingene må framover i større grad samsvare med de faktiske tap som saueeiere har. Hedmark fylkeskommune ser at endringer og tilpasninger kan være nødvendig for å skape en mer robust og lønnsom næring. Det er viktig med mangfold i landbruket og at landbrukspolitikken ses i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Innovasjon, utvikling og kompetansebygging er en del av hele landbruket, og har allerede stort fokus i næringa. Matsikkerhet og høyest mulig sjølforsyning krever en bevisst og restriktiv holdning til jordvern og bortfall av jordbruksarealer. Hedmark har en aktiv Jordvernallianse som forener de ulike interesser og dermed sikrer helheten i holdninger og utfordringer. Dette arbeidet må også prioriteres sentralt slik at matproduksjon i Norge skjer på en miljømessig bærekraftig måte. Det bør vurderes behov for en lovendring som krever at utbygger må erstatte all dyrka jord som omdisponeres med nydyrking. Hedmark fylkeskommune vil spesielt presisere betydningen av satsing på rekruttering og kompetanse for opprettholdelse og utvikling av landbruket. Gode utdanningstilbud på ulike nivåer av lengre eller kortere varighet og gode velferdsordninger i landbruket er viktig for å sikre attraktivitet og god rekruttering til både næringa og fylket. Jordbruksforhandlingene må være preget av åpen dialog og debatt og bidra til løsninger på framtidige utfordringer. Partene i jordbruksforhandlingene bør opprette et utvalg med mandat å legge fram konkrete tiltak for å få ned jordbrukets klimagassutslipp. Hedmark fylkeskommune vil understreke betydningen av dialog med de berørte parter. Begge parter i oppgjøret har ansvar for at jordbruksforhandlingene fornyes og utvikles, men fortsatt innenfor rammer som styrker matproduksjon og matforedling. Hedmark fylkeskommunes uttalelse oppsummeres i følgende punkter: Hedmark fylkeskommune ber om: En forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen, og herunder jordbruket trygghet for sine investeringer. Dette forutsetter et effektivt og sterkt tollvern, og en styrking av korn- og kraftforpolitikken. Økt matproduksjon gjennom bedre utnyttelse av våre egne ressurser, herunder utmarksressursene. Økt satsing på kornproduksjon og grovforbasert kjøttproduksjon uten kraftfôr. Et sterkt og restriktivt jordvern med en nasjonal jordvernplan. Vernet av matjord er svært viktig, og landet har ingen matjord å miste i en økt matproduksjon.
En endring av Lov om jord, 9, andre ledd: Utbygger må erstatte all dyrket jord som omdisponeres med nydyrking. En jordbruksavtale som stimulerer til produktutvikling og nyskapning innenfor lokale spesialprodukter og tilleggsnæringer, samtidig som volumproduksjonen ivaretas. At det legges til rette for økt rekruttering i jordbruket gjennom gode utdanningstilbud, velferdsordninger og inntektsøkning. En videreføring av Rekruttering- og kompetansemidlene til fylkeskommunene. At inntektsgapet mellom landbruksnæringen og andre yrkesgrupper reduseres. At arbeidet med stadig bedre målretting av økonomiske tilskudd til landbruket videreføres. Det samme gjelder arbeidet med å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordningene. En erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk, herunder jordbruket. Styrket forskning og utvikling i jordbruket. Det må stimuleres til produksjonsfremmende tiltak som nydyrking, grøfting, FoU, investeringsmidler og skattefradrag ved investeringer. Fokus på bioøkonomi og det grønne skiftet. Hedmark og Innlandet med alle aktuelle ressurser innen skogbruk, jordbruk, husdyravl og restressursbehandling skal ha en betydelig rolle i framtidas Norge der bioøkonomien står sentralt. Styrking av rollene med desentralisert ansvar og myndighet til fylkeskommunene og kommunene på landbruksområdet. Landbrukssektoren, og dermed også jordbruket, må bli mer synlig og integrert i kommunenes samfunns- og næringsutviklingsarbeid. En erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri som er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse. Opprettholdelse av en struktur som sørger for at hele landet tas i bruk, noe som er viktig for å nå målet om økt selvforsyning. Utvidelse av omsetningsregioner vil kunne føre til en sentralisering av melkeproduksjon og fortrenging av kornproduksjon på de mest produktive arealene. Landbrukssamvirket med sin mottaks- og leveringsplikt har, med oppgaven som markedsregulator, en svært viktig posisjon som må videreføres. En landbrukspolitikk som tar kampen for matvaresikkerhet og en matproduksjon som fremmer dyrevelferd og forbrukerhelse. Hedmark er en rovviltregion med ansvar for alle de fire store rovdyrartene og et betydelig antall kongeørn. Det skal være plass for bruk av utmarksbeite til både bufe og landets sørligste samiske reindrift. Intensjonen i Stortingets rovviltforlik må derfor følges opp av myndigheter med forvaltningsansvar. Matproduksjon basert på utmarksbeite er betydeligog må styrkes for å nå Stortingets målsetting om økt matproduksjon.