NOTAT Vår ref.: Dato: 6. november 2013 Tilleggsutredninger på naturmangfold for Faurefjellet vindkraftverk 1. Innledning Dette notatet omhandler tilleggsutredninger om naturmangfold i forbindelse med omsøkte Faurefjellet vindkraftverk. Notatet må vurderes som et supplement til fagrapporten (se Tysse 2009), slik at de samlet sett vil oppfylle utredningsprogrammet datert 29.8. 2013. Notatet gjelder følgende tema: - Naturtyper og vegetasjon - Fugl - Andre dyrearter - Samlet belastning Det er vurdert status og konsekvenser for naturmangfold i forhold til å tilknytte Faurefjellet vindkraftverk til Måkaknuten trafo. Nettilknytningen fra Måkaknuten trafo til Bjerkreim trafo er her ikke vurdert, da Lyse allerede har fått konsesjon på denne. 2. Naturtyper og vegetasjon Fagrapporten belyser stort sett de forhold som blir beskrevet i revidert utredningsprogram. Følgende vesentlige endringer vil imidlertid gjelde for Faurefjellet vindkraftverk: - En tilknytning til Måkaknuten trafo gjennom en 132 kv ledningen vil medføre at nye forekomster som ikke er beskrevet i fagrapporten nå berøres. Det gjelder først og fremst kystlynghei i planområdet for Holmafjellet. - Kystlynghei er definert som en sterkt truet naturtype (EN) i Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Dette betyr at stort sett hele planområdet for Faurefjellet vindkraftverk vil huse en truet naturtype. M - 907 47 052 E - toralf@ecofact.no Org.nr. 992 248 998mva Post adresse: Postboks 560, 4304 Sandnes www.ecofact.no
Kystlyngheien i planområdet er av Tysse (2009) gitt stor verdi som verdifull naturtype. Denne verdisettingen endres ikke med rødliste for naturtyper. Figur 2.1 viser en noenlunde avgrensing av området, som er gitt stor verdi på grunn av forekomsten av klokkesøte. - Klokkesøte er devaluert fra sterkt truet (EN) til sårbar (VU) i ny rødliste for arter (Kålås et al. 2010). Dette betyr imidlertid ikke at artens voksesteder får mindre enn stor verdi. Det er registrert et område med forekomst av klokkesøte i planområdet for Faurefjellet vindkraftverk (figur 2.1). Tilknytningen til trafoen for Måkakanuten vindkraftverk vil berøre et større område med kystlynghei i planområdet for Holmafjellet vindkraftverk (middels verdi, figur 2.1). Området er vurdert å ha middels verdi. Videre er det i Naturbasen registrert en intakt lavlandsmyr (middels verdi) som berøres av hovedalternativet for nettilknytning, som er den sørligste traseen på figur 2.1. Den intakte lavlandsmyra, (som nå defineres som kystmyr i oppdatert utgave av DN-håndbok 13) er i dag såpass redusert som naturtype på grunn av oppdyrking at den vurderes å ha liten verdi. Trolig vil hele myra bli dyrket opp i løpet av kort tid. Ingen andre truede plantearter eller viktige og/eller truede naturtyper er registrert i influensområdet for Faurefjellet vindkraftverk enn det som fremkommer av figur 2.1. Ingen prioriterte arter finnes i området. Figur 2.1. Viktige lokaliteter for naturtyper og planter i aktuelle tiltaksområder.
Vurderinger av konsekvenser For planområdet vil endringer i rødliste for klokkesøte og at kystlynghei har blitt en rødlistet naturtype ikke ha betydning for konsekvensvurderingene. Dette har sammenheng med at verdisettingen ikke er hevet for noen av forekomstene. Vurderingene i fagrapporten står derfor ved lag. Når det gjelder nettilknytningen, så vil det komme en tilleggsbelastning for kystlynghei i planområdet for Holmafjellet. Dette vurderes likevel som relativt marginalt i forhold til inngrep fra veier og turbiner i dette området. Restene av den intakte lavlandsmyra (kystmyra) vil trolig ikke bli berørt av kraftledningsmaster. 3. Fugler I forhold til fagrapporten for naturmangfold fra 2009, er det følgende endringer med ny rødliste (Kålås et al. 2010): Kongeørn - var nær truet (NT) i 2009 nå fjernet fra rødlisten Steinskvett - var nær truet (NT) i 2009 nå fjernet fra rødlisten Vandrefalk - var nær truet (NT) i 2009 nå fjernet fra rødlisten Hønsehauk - var sårbar (VU) i 2009 nå er den nær truet (NT) Strandsnipe - var ikke rødlistet i 2009 nå er arten oppført som nær truet (NT). Strandsnipe (NT) ble ikke registrert hekkende i planområdet i 2009, med ble vurdert som en potensiell hekkeart (Tysse 2009). Kongeørn, hønsehauk og vandrefalk hekker eller i influensområdet for selve vindkraftverket, selv om de hekker utenfor planområdet. Bergirisk (NT) er ellers en art som antas å hekke i planområdet. Denne har samme status på rødlisten i dag som i 2009. Ellers nevnes havørn som en hekkefugl relativt nær planområdet. Bergirisk og havørn er ellers norske ansvarsarter, med hhv. 59 %og 45 % av den europeiske bestanden. Det er ingen prioriterte arter som er knyttet til influensområdet. Det er ellers ingen vesentlige endringer i forhold til det som er beskrevet i fagrapporten. Dette betyr at fagrapporten stort sett er representativ når det gjelder beskrivelser og konsekvensvurderinger av fugler for planområdet og den nettilknytning som den gang var benyttet. Men følgende endringer kan nevnes: Havørn var oppført med territorium/mulig hekkeområde i 2009. Nå er det lokalisert en reirplass innenfor det territoriet som berører planområdet. Vurderingene av konsekvenser fra fagrapporten i 2009 vil imidlertid ikke endres på grunn av dette. 132 kv ledning fra planområdet til Måkaknuten trafo Med trasé for 132 kv ledningen fra planområdet til Måkaknuten trafo, vil følgende nye viktige forekomster (i forhold til det som er beskrevet i fagrapporten) kunne bli berørt:
Hubro (EN). Ledningstraseen går gjennom ytterligere et hekketerritorium. Det er ikke registrert noen reirplasser innenfor 1 km fra traseen, men det kan ikke utelukkes at slike finnes. Strandsnipe (NT). Hekker flere steder i traseområdet, blant annet i planområdet for Holmafjellet, Ytre Kydlandsvatnet og Ellisvatnet. Traseen krysser de to sistnevnte vannene. Storlom (NT). Arten hekker innenfor planområdet for Holmafjellet vindkraftverk. Ledningstraseen går ikke tett opptil hekkeområdet, og denne vil kun utgjøre en potensiell risiko i forhold kollisjoner med linene. Myrhauk (VU). Relativt vanlig art å se under høsttrekket i traséområdet. Med grunnlag i tellinger av trekkende rovfugl høstene 2007, 2009 og 2011, inngår traséområdet i et større område i Sør-Rogaland der trolig en betydelig andel av den norske bestanden trekker gjennom om høsten. Havørn. Ledningstraseen går gjennom ytterligere et hekketerritorium. En reirplass er lokalisert godt innenfor 1 km fra hovedtraseen for nettilknytningen. Vandrefalk. Ledningstraseen går gjennom ytterligere et hekketerritorium, og kjent reirplass ligger godt innenfor 1 km fra hovedalternativet for nettilknytning. Kongeørn. Ledningstraseen går gjennom et sannsynlig hekketerritorium for kongeørn. Det er ikke dokumentert hekking innenfor territoriet, og det kan heller ikke utelukkes at territoriet kun har vært i kortvarig bruk av yngre fugler. Et mulig reirområde ligger godt innenfor 1 km fra hovedalternativet for nettilknytning. Vannfugler. Det er registrert et lokalt viktig funksjonsområde for vannfugl, blant annet svaner, i Ytra Kydlandsvatnet. Traseen er lagt på tvers av vannet, og her vil det bli et stort luftspenn. Andre forekomster. Det hekker heilo og orrfugl i planområdet for Holmafjellet vindkraftverk. Ledningstraseen går gjennom/ved tre hekkeområder for heilo. Figur 3.1 viser beliggenheten av viktige lokaliteter for fugler i traséområdet for nettilknytningen og planområdet. Lokaliteter unntatt offentligheten inngår ikke på dette kartet, men i vedlegg.
Figur 3.1. Beliggenhet av viktige lokaliteter for fugler i influensområdet. Vurderinger av konsekvenser med 132 kv ledningen til Måkaknuten trafo Nettilknytningen av Faurefjellet vindkraftverk vil medføre at flere sårbare forekomster av fugler kan bli berørt av utbyggingen. Traseen for nettilknytningen ligger nært opptil reirområder for hønsehauk, vandrefalk og havørn. I tillegg vil kraftledningen berøre flere hekkeområder for strandsniper (NT) og heilo, samt ha føring over et vann som benyttes av vannfugler. Nettilknytningen av Faurefjellet vindkraftverk betinger imidlertid utbygging av både Måkaknuten og Holmafjellet vindkraftverk, og Stigafjellet vindkraftverk vil henge seg på den samme nettilknytningen. I lys av disse forholdene vil merbelastningen med en 132 kv kraftledning bli begrenset negativ. Trolig vil havørnene forlate hekkeområdet gitt de overnevnte utbyggingene. Vandrefalk og hønsehauk vurderes som noe mer robuste arter, og disse vil trolig ikke forlate hekkeplassene som ligger i traséområdet, selv med en full utbygging og nettilknytning av tre vindkraftverk frem til Måkaknuten trafo. For hekkefugler i planområdet for Holmafjellet vindkraftverk vil kraftledningen trolig ikke ha noen betydning for om fuglene blir værende eller forlater hekkelokaliteten. I anleggsfasen vil likevel byggingen av kraftledningen være en ekstra belastning som alene kan føre til avbrutt hekking. Kraftledningen vurderes som mest uheldig for fugler der ikke vindkraftverkene vil ha negative virkninger. Dette betyr utenfor influensområdet for vindkraftverkene. Kryssingen av Ytre Kydlandsvatnet, der strandsnipe og vannfugl kan bli berørt, er et slikt eksempel.
Kraftledningen vil ellers være en betydelig kollisjonsfare for alle fugler som beveger seg ved traseen og i høydelag ved linene. Samlet sett vil derfor kollisjonsfaktoren være det mest negative med ledningen for fugl, dersom tiltaket ses i lys av at en utbygging av de fire vindkraftverk vil skje. Vurderingene i fagrapporten for naturmangfold vil ellers stå fast når det gjelder vindkraftverkets betydning for fugler i influensområdet. I 2009 ble det ikke vurdert virkninger for fugler av nettilknytningen, så disse vil komme i tillegg til det som fagrapporten belyser. 4. Andre dyrearter Det er ingen viktige endringer for temaet andre dyrearter i forhold til det som er beskrevet i fagrapporten (se Tysse 2009). Traseen for 132 kv ledningen vil berøre leveområder for hjortedyr og andre dyrearter, men ingen spesielt viktige funksjonsområder er registrert. Traseen berører to trekkruter for hjortedyr, slik det fremkommer av figur 4.1. Den østlige av disse trekkveiene og funksjonsområder for elg og hjort i planområdet er beskrevet av Tysse (2009). Det er ellers ikke registrert noen prioriterte eller rødlistede arter som har fast tilhold i eller ved aktuelle tiltaksområder for vindkraftverket eller 132 kv ledningen. Figur 4.1. Beliggenhet av viktige funksjonsområder for hjortedyr i aktuelle tiltaksområder. Vurdering av konsekvenser med 132 kv ledning til Måkaknuten trafo En 132 kv kraftledning mellom planområdet og Måkaknuten vurderes å ha begrensede tilleggsvirkninger for andre dyrearter i forhold til det som er beskrevet av
Tysse (2009). Tiltaket må ses i lys av en utbygging av tre andre vindkraftverk i traséområdet, og virkningene av 132 kv ledningene vurderes derfor som marginale i forhold. Ledningen vil ha mest uheldige virkninger med eventuell kortvarig barriereeffekt. 5. Samlet belastning, jmf. naturmangfoldloven 10 En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastningen er eller vil bli utsatt for. Det vil si summen av tilgrensende inngrep. Ved vurdering av den samlede belastningen for naturmangfold vil det bli fokusert på truede naturtyper og arter som er prioriterte og rødlistede. Videre vil norske ansvarsarter bli berørt. Det skal vurderes om eksisterende og planlagte inngrep samlet sett kan påvirke tilstanden eller bestandsutviklingen for de av overnevnte kategorier som blir berørt av Faurefjellet vindkraftverk. Nedenfor gis det en kort oversikt over status for disse forekomstene lokalt og regionalt. Utbyggingen av Faurefjellet vindkraftverk vil ha negative virkninger for naturtyper og flere arter av planter, fugler og andre dyrearter. De fleste forekomster som vil bli berørt er imidlertid vanlige eller tallrike både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette betyr at utbyggingen kun vil berøre en liten andel av forekomstene. 5.1 Status Naturtyper Naturtypen kystlynghei er dominerende i store deler av planområdet for Faurefjellet vindkraftverk. Kystlynghei forekommer også i traseen for nettilknytning av Faurefjellet vindkraftverk, spesielt på Holmafjellet. Kystlynghei er kategorisert som sterkt truet (EN) i norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Naturtypen er imidlertid fremdeles vanlig forekommende langs deler av kysten, men tilplantning, naturlig gjengroing, oppdyrkning og andre arealbeslag har ført til en betydelig reduksjon av kystlynghei i de siste tiårene. I Rogaland er kystlynghei utbredt i en smal kystsone, med de største sammenhengende forekomstene fra Høg-Jæren i nord til fylkesgrensen med Vest- Agder i sør. Kystlyngheia i planområdet inngår i et mer eller mindre sammenhengende utbredelsesområde som strekker seg i flere mil sørover og inn i Eigersund kommune, samt videre nordover og vestover mot lav-jæren. Dette utbredelsesområdet ligger innenfor den ytre kystsonen, i et belte mellom Jæren fjellbygd og Flat-Jæren. I denne sonen er det planlagt flere vindkraftverk, samt at Høg-Jæren vindkraftverk ligger her. Arter Få arter som er oppført på nasjonal rødliste over trua arter vil kunne bli betydelig påvirket av utbyggingen av Faurefjellet vindkraftverk. Derimot vil utbyggingen av
andre vindkraftverk kunne bidra til at bestandene i distriktet blir forholdsmessig mer berørt. Nedenfor følger en kort oversikt over de arter som kan bli berørt av tiltaket. Hubro (rødlistet EN) Det aktuelle utbyggingsområdet for Faurefjellet vindkraftverk ligger i en perifer del av et kjerneområde for hubro i Sør-Rogaland. Bestanden i dette kjerneområdet, som dekker kystsonen fra Ålgård til grensen med Vest-Agder, utgjør minst 40 par. Dette tilsvarer kanskje 30 % av fylkets hekkebestand av arten. Hubro er utbredt som hekkefugl i det meste av Rogaland, også i de høyereliggende områdene øst for planområdet. Myrhauk (VU) Den aktuelle delen av fylket inngår i et viktig trekkområde for rovfugl om høsten. Et fast innslag i dette trekket er myrhauk, som er rødlistet som sårbar (VU) i Norge. Basert på trekktellinger i planområdet for Faurefjellet høsten 2009, er arten imidlertid meget fåtallig her. Det er usikkert hvilke populasjoner som benytter området under trekket, men det må antas at både norske og svenske myrhauker trekker fast gjennom området. Trekkregistreringer fra 2007, 2009 og 2011 (Tysse 2008, 2009, 2012) kan tyde på at en relativt stor andel av hekkebestanden i Norge (og Sverige?) passerer dette området under trekket. Strandsnipe (NT) Arten er en vanlig hekkefugl i denne delen av landet, også flere steder i traséområdet for 132 kv ledningen. Hekkebestanden av arten i vindkraftområdet i Sør- Rogaland antas å være på flere titalls par. Arten er gjerne vanligere i lavereliggende områder, og bestanden i fylket kan ligge på flere tusen par. Med dette perspektivet er det kun en liten del av bestanden som kan bli berørt av vindkraftutbygging i Sør-Rogaland. Bergirisk (NT) Arten hekker trolig i planområdet, da den er registrert her i hekketiden. Videre er bergirisk kjent fra planområdet for Holmafjellet vindkraftverk (Tysse 2010). Bestanden influensområdet antas å ligge under trolig under 10 par. Hønsehauk (NT) Det er kjent to hekkelokaliteter for hønsehauk innenfor 4 km fra planområdet. Videre hekker arten trolig nær ledningstraseen. Ingen av lokalitetene vil bli direkte berørt, men bruken av hekketerritoriet vi medføre en viss kollisjonsrisiko i vindkraftverket og kraftledningen. De tre lokalitetene som eventuelt vil bli berørt av utbyggingen utgjør kanskje i størrelsesorden 1-2 % av fylkesbestanden. I det øvrige vindkraftområdet er hønsehauk en art som knapt vil bli berørt gjennom forstyrrelser. Her vil kollisjon med turbiner og med kraftledninger gjennom næringssøk og ved territorialflukt være en mer aktuell problemstilling. Klokkesøte (VU) Klokkesøte er en vanlig forekommende plante i kystlyngheiene i Sør-Rogaland. Bestanden i de aktuelle utbyggingsområdene for vindkraft omfatter et femsifret tall. I planområdet for Faurefjellet vindkraftverk er arten fåtallig forekommende. Bestanden antas å være på godt under 500 individer i planområdet.
5.2 Problemstillinger I det følgende vil det vurderes om eksisterende eller planlagte inngrep i området kan påvirke forvaltningsmålene for de samme arter og naturtyper som vindkraftverket med nettilknytningen kan ha virkninger for. Det vil også bli vurdert om tilstanden og bestandsutviklingen til disse arter/naturtyper kan bli vesentlig påvirket. Vurderingene gjelder kun for truede og utvalgte naturtyper og viktige økologiske funksjonsområder for arter som er oppført på rødlisten over truede arter. Forvaltningsmål for arter og naturtyper fremgår av Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet, ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. Forvaltningsmålet etter første ledd gjelder ikke for fremmede organismer. Det genetiske mangfold innenfor domestiserte arter skal forvaltes slik at det bidrar til å sikre ressursgrunnlaget for fremtiden. 5.3 Vurderinger Naturtyper Kystlynghei vil bli betydelig berørt dersom alle de planlagte vindkraftverkene i den aktuelle delen av fylket blir bygget ut. Det gjelder fem vindkraftverk som har fått konsesjon, tre andre planlagte og ett eksisterende vindkraftverk (Høg-Jæren vindkraftverk). I åtte av de ni planområdene er det kystlynghei som er dominerende naturtype. Selv om arealbeslaget i de aktuelle vindkraftverkene ikke vil utgjøre mer enn 1-2 % av planområdene, vil inngrepene likevel endre områdenes inngrepsregime betydelig. Videre vil kystlyngheiene bli betydelig fragmentert og preget av utbyggingen. De overordnede vegetasjonstrekkene vil likevel bli bevart. En større utbygging av vindkraft i det aktuelle kystlyngheilandskapet vil redusere verdien av kystlyngheiene. Lyngheiene vil likevel ikke bli ødelagt helt som med andre typer inngrep der arealbeslaget er stort. Utbyggingen av vindkraftverk i denne kystsonen vil dermed ikke føre til at utbredelsen av kystlyngheiene blir særlig redusert. Økosystemets funksjon og produktivitet vil til en viss grad bli påvirket gjennom en storskala utbygging i det aktuelle kystheilandskapet. Det er også en stor sannsynlighet for at artsmangfoldet knyttet til de aktuelle kystlyngheiene vil kunne bli noe redusert.
Arter En realisering av de samlede planlagte utbyggingene i det aktuelle kystheilandskapet vil trolig føre til en redusert bestand av hekkende hubro (rødlistet EN). Selv om det er tatt hensyn til hubroens reirplasser gjennom buffersoner, vil en samlet utbygging i dette kjerneområdet for arten kunne føre til negativ bestandsutvikling i området. Det er derfor de kumulative virkningene av alle enkeltutbyggingene, med vindkraftverk, nettilknytning og forstyrrelser som må vurderes som uheldig for bestanden i området. For arter med tallrike bestander innenfor regionen, som bergirisk (NT) og strandsnipe (NT), vil en storskala utbygging trolig bety mindre. Relativt færre par av disse vil trolig bli negativt berørt, dels pga. at de er mer tolerante ovenfor denne type inngrep og forstyrrelser, dels pga.at de har mindre leveområder. Bestanden av hønsehauk (NT) vurderes å bli lite berørt gjennom en større utbygging av vindkraftverk i denne delen av landet. Den samlede utbyggingen vil neppe ha store negative virkninger for hekkebestanden av myrhauk (VU). Selv om trolig en relativt stor andel av den skandinaviske bestanden trekker gjennom det aktuelle området, er dette en art som overveiende flyr lavt, dvs. under rotornivå. Kraftledningene som føres frem til trafostasjonen ved Holmavatnet vil ellers kunne utgjøre en viss kollisjonsrisiko for denne arten. Om den samlede belastningen vil ha negative virkninger for bestanden i seg selv er imidlertid lite sannsynlig. Dette begrunnes med at det er bestander over store områder som vil kunne bli berørt, samt at ungfugler med forventet høy dødelighet vil utgjøre en stor del av eventuelle kollisjonsofre. Økt dødelighet i dette området vil imidlertid bidra til å redusere artens bufferkapasitet i forhold til bestandsnedgang. Bestanden av klokkesøte (rødlistet VU) vil trolig bli mer marginalt berørt av en storstilt utbygging av vindkraft. Arten vil primært utgå gjennom arealbeslag, selv om endret fuktighetsregime også kan få negative virkninger. Med et totalt arealbeslag på 1 2 % vil bestanden av klokkesøte i utbyggingsområdene neppe bli redusert med mer enn 1 %. Dette begrunnes med at en stor del av forekomstene vil være knyttet til fuktigere områder enn der det meste av inngrepene vil skje. 6. Referanser Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.) (2010): Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken, Trondheim. Tysse, T. 2012. Rovfugltrekk i planlagte vindparker i Sør-Rogaland. Forundersøkelser i 2011. Ambio Miljørådgivning as. Tysse, T. 2008. Kartlegging av rovfugler i og ved planlagte vindparker i Sør- Rogaland høsten 2007. Ambio Miljørådgivning as.
Tysse, T. 2009. Konsekvenser for biologisk mangfold ved utbygging av Faurefjellet vindkraftverk, Bjerkreim kommune. Ambio Miljørådgivning as. VEDLEGG Kart over hekkeplasser for rovfugl, unntatt offentligheten