NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP

Transkript

1

2 NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP NATURFORVALTEREN AKSJESELSKAP Tittel: Ullsfjordutbyggingen i Tromsø kommune Delrapport: Fugl og pattedyr Oppdragsgiver: Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult Forfatter: Ingve Birkeland og Dato: Roy Mangersnes Prosjekt Nr.: Rapport Nr.: Antall sider: 46 + vedlegg Prosjektleder: Roy Mangersnes Tilgjengelighet: Åpen Prosjektmedarbeider: Bjarne Oddane Emneord:, KU, fauna, fugl, pattedyr, Tromsø kommune, konsekvenser, fagrapport, vannkraft Sammendrag: I denne temarapporten vurderes konsekvensene for fugl og pattedyr ved en utbygging av Stordal og Stordalvatn kraftverk i Tromsø kommune, Troms fylke. Det er sett fram forslag til avbøtende tiltak. Vegetasjonen består for det meste av triviell fjellvegetasjon i øvre del og bjørkeskog av ulike utforminger under skoggrensa. Tiltaket vil primært berøre vanlig forekommende spurvefugler som hekker i planområdet. Det ble registrert flere hekkende arter av fugl som kan karakteriseres som sårbare for forstyrrelse og/eller som er truet i plan- og influensområdet. Det ble også registrert forekomster av pattedyr, og enkelte av disse er oppført som truet i Norge. Tiltakets virkning på disse forekomstene er vurdert og forholdet til disse artene er vurdert i delområder og i hele influensområdet. To alternative kraftlinjetraseer er også blitt vurdert i forhold til fugl og pattedyr. Forside: Roy Mangersnes Dato: Signatur:

3 Naturforvalteren Aksjeselskap Side i FORORD På oppdrag fra Troms Kraft Produksjon AS, via Norconsult, har Naturforvalteren AS gjennomført en konsekvensutredning innenfor temaet fugl og pattedyr, for. Utredningen baserer seg på melding for tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte punkt i tråd med fastsatt utredningsprogram. Grunnlaget for utarbeidelse av denne utredningen er hovedsakelig hentet inn gjennom befaring i det aktuelle området, samt innsamlede opplysninger fra Tromsø kommune og Tromsø Universitetsmuseum. Det er i tillegg benyttet tilgjengelige litteratur og databaser. Alle bidragsytere takkes herved for hjelpen. Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. Finnsnes Ingve Birkeland M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

4 Naturforvalteren Aksjeselskap Side ii INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING. 2 TILTAKSBESKRIVELSE Planområdet Utbyggingsplaner.. 3 MATERIAL OG METODE Influensområdet Datagrunnlag Rødlistearter Vurdering av verdier og konsekvenser.. 4 STATUS Fugl Forekomst av fugl i influensområdet Trekk og overvintring Bestandsstatus for truede og sårbare fugler Viktige lokaliteter for fugl i plan- og influensområdet Pattedyr Forekomst av pattedyr i influensområdet Viktige lokaliteter for pattedyr.. 5 PROBLEMSTILLINGER Fugl Pattedyr.. 6 KONSEKVENSER alternativet Planområdet Fugl Sårbare arter i planområdet Sårbare arter ved linjetrase alternativ Sårbare arter ved linjetrase alternativ Samlet bestandspåvirkning for truede og sårbare fuglearter 6.4 Pattedyr M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

5 Naturforvalteren Aksjeselskap Side iii Samlet bestandspåvirkning for truede og sårbare pattedyrarter. 7 AVBØTENDE TILTAK Generelle 8 SAMMENSTILLING REFERANSER Nettbaserte kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder Vedlegg 1: Artsliste Vedlegg 2: Appendiks 1 M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

6 Naturforvalteren Aksjeselskap Side iv SAMMENDRAG Planområdet Stordal og Stordalvatn kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i Tromsø kommune. Planen gjelder en felles utnyttelse av Turreelva, Stordalselva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner, Stordalen og Stordalselva. Planområdet/tiltaksområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de høyereliggende områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, og det bratte terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og fosser. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i to; skogkledde dalsider og snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig utforming, men med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også av forholdsvis fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs fjorden er det spredt bebyggelse og det drives litt jordbruk. Utbyggingsplan NVE krever utredning av følgende alternativer for Ullsfjordprosjektet: - Hovedalternativ - Alternativ uten overføring av Turrelva - Alternativ uten overføring av Ritaelva - Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva - Alternativ uten overføring av Skogneselva - 0-alternativ Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som er den innerste delen av Ullsfjorden. Stordalvatn kraftverk Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva og Skogneselva i et fall fra Store Rieppevatnet til Sveingardvatnet. Stordal kraftverk Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Sveingardvatnet til fjorden og høyt fall fra Nedre Rieppevatnet til fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Linjetrase alternativer Det foreligger to alternativer for plassering av overføringslinjer fra kraftverkene. Alternativ 1innebærer at det blir lagt en sjøkabel, eller eventuelt luftspenn, over Sørfjorden til Bjørklund hvor det vil bygges en 132kV linje som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Alternativ 2 innebærer at det bygges en 132 kv linje som vil gå parallelt med eksisterende 66 kv linje på vestsiden av Sørfjorden forbi Sjursnes og ut til M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

7 Naturforvalteren Aksjeselskap Side v Skarmunken/Storstraumen hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Viktige forekomster av fugl Tiltaket vil primært berøre vanlig forekommende spurvefugler som hekker i planområdet. Dette er gjerne arter som har en viss tilpasning og toleranse ovenfor biotopendringer i nærmiljøet. Noen arter vil likevel kunne bli mer berørt av utbyggingsplanene. Dette gjelder spesielt rovfugler og arter som fossekall, strandsnipe, sandlo og eventuelt andre vadere som er registrert i området. Planområdets potensial som hekkeområde for disse artene kan bli redusert ved en eventuell utbygging. Nærmere informasjon knyttet til hekkeplasser for spesielt sårbare arter og rovfugler er unntatt fra offentligheten og er kun tatt med i appendiks 1 til informasjon for beslutningstakerne. Viktige forekomster av pattedyr Det er registrert 7 pattedyr arter i området. 4 av pattedyr artene ble registrert under feltbefaringen. Oter (VU), jerv (EN) og gaupe (VU) er registrert som rødliste arter. En realisering av tiltaket vil medføre inngrep i leveområder for elg. Spesielt i anleggsfasen vil forstyrrelsesregimet øke gjennom økt menneskelig ferdsel og anleggsvirksomhet. Avbøtende tiltak Noen effekter og konsekvenser vil være uunngåelige, for andre kan det være mulig å forebygge og avbøte negative virkninger ved å gjennomføre visse tiltak. Avbøtende tiltak kan enten være generelle og ha positiv virkning overfor de aller fleste artene, eller de kan være artsspesifikke og bare virke for bestemte problemstillinger. Følgende tiltak vil forebygge unødvendige negative virkninger for plan-/ influensområdets forekomster av biologisk mangfold: Under anleggsarbeid bør det være fokus på å unngå inngrep utover de arealer der inngrepene er uunngåelige Unngå eller begrense anleggsarbeid i hekke- og yngleperioder for fugl og pattedyr. Sensitive perioder vil her være februar-juli. Dersom helikoptertransport er nødvendig, bør det foretas kanalisert flygning utenfor spesielt sårbare lokaliteter for fugl og pattedyr. Bom bør etableres på atkomstvei både i anleggsfasen og i driftfasen Minstevannføring hele eller deler av året, unngå raske vannstandsendringer, tilpasning av strandsoner og tunnelmasse. For å redusere kollisjonsfaren med høyspentlinjer for fugl må det foretas en grundig planlegging av trasevalg, samt vurdere bruk av jordkabel og eventuelt merking av hele eller deler avlinjetrasene. Sammenstilling Virkningen av vannkraftutbygging og tilhørende kraftlinjer i planområdet er vurdert. I tabellen under er disse virkningene sammenstilt. M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

8 Naturforvalteren Aksjeselskap Side vi Tema Hovedalternativ (anleggsfasen) Hovedalternativ (driftfasen) Alternativ uten overføring av Turrelva (anleggsfasen) Alternativ uten overføring av Turrelva (driftsfasen) Alternativ uten overføring av Ritaelva (anleggsfasen) Alternativ uten overføring av Ritaelva (driftsfasen) Uten overføring av Turrelva og Ritaelva (anleggsfasen) Uten overføring av Turrelva og Ritaelva (driftsfasen) Alternativ uten overføring av Skogneselva (anleggsfasen) Alternativ uten overføring av Skogneselva (driftsfasen) Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Utbyggingsalternativ Virkninger Verdi Omfang Konsekvens Stor negativ Stort negativt (---) Lite/middels Lite/middels negativ negativt (-/--) Lokal (liten) Lokal (liten) middels/stor negativ Lite/middels negativt middels/stor negativt Lite/middels negativt Middels negativt Lite negativt Lite negativt Lite negativt Middels negativ (--) Lite/middels negativ (-/--) Middels negativ (--) Lite/middels negativ (-/--) Middels negativ (--) Lite negativ (-) Lite negativ (-) Lite negativ (-) 0-alternativet - Intet Ingen (0) Tabell. Verdi, omfang og konsekvens av utbygging av de ulike utredningsalternativene. Det forekommer flere truede og sårbare arter fugl og enkelte pattedyr i plan- og influensområdet. I tillegg forekommer enkelte viktige leveområder for viltarter som orrfugl og trekkruter for elg. Dette er arter og områder som er sårbare for forstyrrelser av mennesker og tekniske inngrep i ulik grad. For enkelte fugler som fossekall, strandsnipe og andre vadere som er knyttet til strandsonen ved vassdrag vil konsekvensene av vannkraftutbygging i området være direkte negative. Disse artene vil få forringet leve- og hekkeområde og kan utgå fra sine faste tilholdssteder. Dette gjelder spesielt om de hydrologiske forholdene blir ustabile, og for fuglene uforutsigbare. Fossekall som hekker i Stordalselva, Skogneselva og mulig Turreelva vil mest sannsynlig utgå fra området. Strandsnipe og sandlo vil få vanskelige hekkeforhold da uforutsigbare heving av vannstand kan drukne hekkeplasser til tider av året da dette normalt ikke forekommer. M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

9 Naturforvalteren Aksjeselskap Side vii For truede og sårbare arter knytter den største konflikten seg til anleggsfasen da tekniske inngrep og graden av menneskelig aktivitet er størst. Menneskelig forstyrrelse er en viktig årsak til at mange rovfugler og spesielt lom avbryter sin hekking. Det er derfor viktig å styre unna de mest sensitive områdene (se appendiks 1) i hekketiden fra februar til juli. Utover dette vil tiltak i plan- og influensområdet ha middels negativ konsekvens. Ved implementering av avbøtende tiltak nevnt i kap. 7 kan de negative konsekvensene reduseres ytterligere. M E - ingve@naturforvalteren.no Org.nr mva Postboks Sandnes

10 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 1 1 INNLEDNING Denne temarapporten skal vurdere konsekvensene innenfor temaet fugl og pattedyr av en utbygging av Stordal og Stordalvatn kraftverk i Tromsø kommune, Troms fylke. I tillegg vil konsekvensene av byggingen av to alternative kraftlinje traseer bli vurdert. I rapporten vil det bli foreslått avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative virkninger av tiltaket. Rapporten baserer seg på melding for tiltaket, og tar sikte på å utrede nevnte punkter i tråd med fastsatt utredningsprogram. Temarapporten skal sammen med andre utredninger ligge til grunn for en samlet vurdering av tiltaket i en endelig konsekvensutredning. 2 TILTAKSBESKRIVELSE 2.1 Planområdet Stordal og Stordalvatn kraftverk planlegges lokalisert i Ullsfjorden i. Tromsø kommune (se figur 2.1). Planen gjelder en felles utnyttelse av Turrelva, Stordalelva, Skogneselva og Ritaelva i to kraftstasjoner; Stordalvatn og Stordal. Figur 2.1. Lokalisering av planområde Planområdet/tiltaksområdet hører til i landskapsregionen Fjordbygdene i Nordland og Troms i de lavere delene, og Høgfjellet i Nordland og Troms i de høyereliggende områdene. Det finnes flere større vann innenfor planområdet, og det bratte terrenget fører til at elver og bekker stort sett renner i stryk og fosser. Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer langs fjorden og glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt i de høyereliggende delene. Mellom de to hovedområdene går det et smalt belte med marmor. Langs fjorden er det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp mot fjellet er for det meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens de større dalene (Skognesdalen, Sennedalen) er dekket med til dels tykk morene. Fjellområdene består for det meste av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Vegetasjonen kan i hovedsak deles inn i

11 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 2 to; skogkledde dalsider og snaufjell. Skogen (bjørk) er i all hovedsak av forholdsvis fattig utforming, men med innslag av rikere områder. Fjellvegetasjonen består også av forholdsvis fattig utforming, men med mindre rikere områder. Langs fjorden er det spredt bebyggelse og det drives litt jordbruk. Linjetrase alternativ 1 Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt, glimmerskifer og metabasalt. Ved Urberget er det et stort område med gabbro og amfibolitt som strekker seg helt til Leirbukta hvor man får innslag av kalkglimmerskifer. Det er også et felt med kalkglimmerskifer ved Brentberget. Ute i Jøvikdalen og ned mot Storstraumen er det grus, sand og leire fra elve- og havavsetninger. Vegetasjonen er noe variert da vi har innslag av kystfuruskog flere steder langs fjorden og bjørkeskog som i all hovedsak er fattig utformet, med innslag av noen rike områder. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe jordbruk. Lengst ytterst i fjorden, ved Rotholt, er det et sanduttak. Linjetrase alternativ 2 Bergrunnen består hovedsakelig av fyllitt og glimmerskifer. Langs fjorden er det et tynt belte med marine avsetninger. Skråningene opp mot fjellet er for det meste dekket av skred- og forvitringsmateriale, mens Skognesdalen er dekket med til dels tykk morene. Vegetasjonen består hovedsakelig av bjørkeskog, men med noen innslag av gråor-heggskog. Det er spredt bebyggelse langs fjorden og det drives noe jordbruk. 2.2 Utbyggingsplaner Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra Troms. Kraft Produksjon AS, via Norconsult. Prosjektet som det vil søkes konsesjon om vil kunne avvike fra prosjektet slik det er beskrevet i meldingen (Norconsult 2006) og som er konsekvensutredet i denne rapporten. Beskrivelsen av utbyggingsplanene i denne rapporten er hentet fra meldingen. NVE (utredningsprogram) krever vurdering av følgende alternativer for Ullsfjord prosjektet: - Hovedalternativ - Alternativ uten overføring av Turrelva - Alternativ uten overføring av Ritaelva - Alternativ uten overføring av Turrelva og Ritaelva - Alternativ uten overføring av Skogneselva - 0-alternativ Troms Kraft Produksjon AS planlegger å bygge to kraftverk, Stordalvatn kraftverk og Stordal kraftverk, som ligger i serie med utløp i Sørfjorden som er den innerste delen av Ullsfjorden. Stordalvatn kraftverk Kraftverk vil utnytte vann fra Ritaelva (12,3 km2/32,0 mill. m3) og Skogneselva (10,8 km2/25,6 mill. m3) i et fall fra Store Rieppevatnet til Sveingardvatnet.

12 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 3 Utbyggingsplanen går ut på å utnytte fallet mellom Store Rieppevatnet og Sveingardvatnet i et kraftverk i dagen i nordenden av Sveingardvatnet. Vannveien består av sjakt og tunnel øverst, ca m, og rør i tunnel og grøft nederst mot stasjonen, ca m. Store Rieppevatnet blir inntaksmagasin og reguleringsgrensene er foreløpig satt til 5 meter heving og 15 meter senking. Kronelengden blir ca. 115 meter og største høyde meter avhengig av fundamenteringsforholdene. Overføring av avløpet fra Ritaelva til Store Rieppevatnet skjer via en ca. 4,7 km lang overføringstunnel. Avløpet fra Ritaelva og fra en sidebekk tas inn på tunnelen via bekkeinntak og sjakter fra tunnelen. På overføringstunnelen tas også inn avløpet fra Labuktbekken via en kort grentunnel og to bekkeinntak. Eksisterende veg i Skognesdalen forlenges til kraftstasjonen og til store Rieppevatnet til inntaket og tverrslaget for tunneldriften (se figur 2.3). Inntaket i Ritaelva utføres vegløst. Stordal kraftverk Kraftverket vil utnytte to fall i samme kraftstasjon, lavt fall fra Sveingardvatnet til fjorden og høyt fall fra Store Rieppevatnet i Stordalen til fjorden. Kraftstasjonen bygges i dagen ved fjorden (Sørfjorden). Vannveien for lavt fall vil bestå av tunnel øverst, ca. 1,2 km, og rør, dels i tunnel, dels i grøft nederst, ca. 850 meter, mens for høyt fall vil vannveien bestå av sjakt og tunnel øverst, ca. 1,8 km, videre rør, dels i tunnel som blir felles med Stordal lav, dels i grøft nederst, ca meter. I lavt fall utnyttes avløpet fra Stordalvatn kraftverk, dessuten avløp fratilleggsfelt til Skogneselva, samlet 46,8 km2/106,8 mill. m3. Det vil dessuten bli etablert et magasin i Sveingardvatnet som blir inntaksmagasin og reguleringsgrensene er sett til 5 meter heving og 7 meter senking. Dammen blir ca.140 m lang med største høyde ca m avhengig avfundamenteringsforholdene. I høyt fall utnyttes avløp fra Stordalselva (11,4 km2/27,2 mill. m3) og Turrelva (6,9 km2/20,0 mill. m3). Meahccevákkejavri er forutsatt regulert ved ca. 6 meter heving og ca. 9 meter senking fra normalvannstanden. Dammen blir ca. 65 m lang med største høyde ca. 10 m. Vannet tappes til Store Rieppevatnet i Stordalen som blir inntaksmagasin med ca. 5,0 m oppdemming. Dammen blir ca. 140 m lang med største høyde ca. 10 m. Avløpet fra Turrelva overføres til Meahccevákkejavri via en 2,2 km lang tunnel, og avløpet fra Sieiddevatn, som har avløp til Stordalselva nedstrøms Store Rieppevatn, overføres til Store Rieppevatn ved hjelp av en kort kanal. Eksisterende veg /skogsbilveg i Skognesdalen vil bli forlenget med ca 3 km frem til dammen og kraftstasjonen ved Sveingardvatnet og dammen og tverrslag ved Store Rieppevatnet. Fra kraftstasjonen bygges veg til påhogget for felles rørtunnel for de to fallene, ca. 600 m. Til regulerings- og inntaksområdet er det ikke forutsatt ført fram veg fra fjorden, men en mulighet vil være å benytte tilløpstunnelen som atkomst i byggetiden i kombinasjon med interne veger for dam- og tunnelbyggingen.

13 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 4 Tipper Sprengstein fra overføringstunnelen til Ritaelva, øvre del av tilløpstunnelen til Stordalvatn kraftverk og tunneler i inntaksområdet ved store Rieppevatnet legges ut ved tverrslaget like øst for utløpet av vatnet. Ved påhogget for nedre del av tilløpstunnelen til Stordalvatn kraftverk legges ut en mindre tipp. Massene fra overføringstunnelen til Turrelva legges ut ved påhogget ved Mæccevaggejavvre eller tippes i vatnet, eventuelt benyttes i dammen. I lia ovenfor Stordal legges massene fra tilløpstunnelene til Stordal kraftverk, høyt og lavt fall, ut ved påhogget. Massetak, løsmasser og steinbrudd De fire reguleringsdammene som er foreslått, er alle forutsatt som fyllingsdammer. Det er ikke gjort detaljerte undersøkelser etter masser. Betongdammer vil bli vurdert i utredningsfasen. Figur 2.2 Oversiktskart over de viktigste stedsnavnene innenfor planområdet.

14 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 5 Figur 2.3. Oversiktskart som viser inngrepene. Kraftlinjer Det vil bli ført fram 22 kv anleggskraft til store Rieppevatnet, Mæccevaggejavvre og kraftverksinntakene. Via linja til store Rieppevatnet overføres også kraften fra Stordalvatn kraftstasjon til Stordal. I den tidligere konsesjonssøknaden ble kraften fra begge kraftverkene forutsatt overført via en 66 kv linje til Nordkjosbotn transformatorstasjon i Balsfjord, først i kabel over Sørfjorden og videre på tremastlinje gjennom Lakselvdalen.

15 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 6 Denne løsningen er ikke lenger aktuell. Det er pr dags dato to trasealternativer som er aktuelle: Linjetrase alternativ 1: Fra Stordal kraftstasjon vil det bli lagt en sjøkabel eller eventuelt luftspenn over Sørfjorden til Bjørklund hvor det vil bygges en 132kV linje som vil gå parallelt med eksisterende 66kV linje ut fjorden hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn ved Storstraumen i overgangen mellom Ullsfjorden og Sørfjorden. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en tremaster. Linjetrase alternativ 2: Fra Stordal kraftstasjon vil det bygges en 132 kv linje som vil gå parallelt med eksisterende 66 kv linje på vestsiden av Sørfjorden forbi Sjursnes og ut til Skarmunken/Storstraumen hvor den vil bli koblet til 132 kv ledningen fra Skibotn. Alternativt til en parallellinje vil tiltakshaveren vurdere enn oppgradering av den eksisterende linjen. Det er ikke tatt endelig stilling til hvilken mast type som skal benyttes, men trolig en tremaster.

16 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 7 Figur Oversiktskart med trasealternativene for kraftlinje.

17 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 8 3 MATERIAL OG METODE 3.1 Influensområdet Med influensområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av utbyggingsplanene. For fugl og pattedyr vil forhold som arealbeslag, biotopendringer og økt menneskelig forstyrrelse kunne påvirke forekomster. Ulike viltarter vil ha forskjellig toleranse ovenfor inngrep og forstyrrelse. I tillegg vil størrelsen på artenes leveområder/territorier også i stor grad bestemme omfanget av influensområdet for den enkelte art. Ved bygging av en kraftlinje vil influensområdet for temaene vegetasjon og botanikk tilsvare de fysiske berørte områdene. For fuglelivet er influensområdet atskillig større, da en kraftlinje kan påvirke hekkende fugler flere hundre meter fra nærmeste installasjon. Dessuten vil trekk gjennom området, både i form av næringssøk, lokale forflyttninger og sesongtrekk kunne bli påvirket av en kraftlinje. Effektene arter seg forskjellig for trekkende og hekkende fugler, avhengig av vær- og lysforhold, samt topografi. Med grunnlag i ovennevnte faktorer har vi i denne sammenheng avgrenset influensområdet til selve kraftlinjetraseene og 500 meter på hver side av disse. 3.2 Datagrunnlag Utbyggingsplanene, og dokumenter i den forbindelse, er mottatt fra oppdragsgiver. Vurdering av dagens status for fugl og pattedyr i området er gjort på bakgrunn av gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser (Viltområdekartveket hos Fylkesmannen i Troms, Arealis, Naturbasen, Hekkefuglatlas for Troms, NVE-atlas og NGU), samt egen befaring i området juni Befaringen av de to alternative linjetraseene ble gjort 24. juni Feltbefaringene ble utført av Bjarne Oddane, Roy Mangersnes og Ingve Birkeland. Det var vekslende vær med en del regn mens befaringen ble gjort. Elvestrengene fra det øverste planlagte inntaksmagasinet og helt ned til der hvor den planlagte kraftstasjonen er tenkt plassert, samt traseene for nettilknytning ble undersøkt. Det er kun de nedre delene av Turrelva som ble undersøkt. Området hvor demning og tunnelpåhugg er planlagt ble ikke nærmere undersøkt. Ut fra data fra Naturdatabasen og faglige vurderinger er det ingenting som tyder på at området inneholder annet enn trivielle fuglearter. Det må bemerkes at befaringen ble utført i en periode på året da sangaktiviteten hos fugl er lav og annen aktivitet blant fuglene liten Rødlistearter Rødlistearter omfatter truede og/eller sjeldne arter som er oppført i Norsk Rødliste 2006 (Kålås m.fl. 2006). I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over de ulike kategorier som benyttes for inndeling av rødlistede arter.

18 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 9 Tabell 3.1. Rødlistekategorier (Kålås m.fl. 2006). Rødlistekategorier Kode Kommentar Utdødd EX En art er Utdødd når det er svært liten tvil omat arten er globalt Extinc utdødd. Utdødd i vill tilstand Extinct in the Wild t utdødd ly Extinct Kritisk truet Critically Endangered Sterkt truet Endangered Sårbar Vulnerable Nær truet Near Threatened Datamangel Data Deficient EW RE CR EN VU NT DD Arter som ikke lenger finnes frittlevende, men der det fortsatt finnes individ i dyrehager, botaniske hager og lignende. En art er t utdødd når det er svært liten tvil om at arten er utdødd fra aktuell region (her Norge). For at arten skal inkluderes må den ha vært etablert reproduserende i Norge etter år Arten har ekstremt høy risiko for utdøing (50 % sannsynlighet for utdøing innen 3 generasjoner, minimum 10 år). Arten har svært høy risiko for utdøing (20 % sannsynlighet for utdøing innen 5 generasjoner, minimum 20 år). Arten har høy risiko for utdøing (10 % sannsynlighet for utdøing innen 100 år). En art er Nær truet når den ikke tilfredsstiller noen av kriteriene for CR, EN eller VU, men er nære ved å tilfredsstille noen av disse kriteriene nå eller i nær framtid. En art settes til kategori Datamangel når ingen gradert vurdering av risiko for utdøing kan gjøres, men det vurderes som meget sannsynlighet at arten ville blitt med på Rødlista dersom det fantes tilstrekkelig med informasjon. 3.3 Vurdering av verdier og konsekvenser Status/Verdi Verdisettingen for temaet flora følger i stor grad den verdisettingen som er beskrevet av Gaarder (2003). I denne rapporten er verdiene nasjonal-, regional- og lokal verdi brukt. Dette tilsvarer det som i Håndbok 140 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006) er beskrevet som henholdsvis stor-, middels- og liten verdi. Tabell 3.2. Grunnlag og kriterier for verdisetting av fugle- og dyrelivet (basert på Gaarder 2003). Tema Vilt (Kilde: DN håndbok ) Rødlistede arter (Kilde: Kålås m.fl. 2006) Lovstatus (Kilde: Ulike verneplanarbeider) Verdi Nasjonal Lokal Svært viktige viltområder Arter i kategoriene "kritisk truet", "sterkt truet" eller "sårbar", eller der det er grunn til å tro slike finnes - Områder vernet eller foreslått vernet - Områder som er foreslått vernet, men forkastet pga. størrelse eller omfang Viktige viltområder - Arter i kategoriene "nær truet" eller "datamangel", eller der det er grunn til å tro slike finnes - Arter som står på den regionale rødlista - Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha lokal/regional naturverdi - Lokale verneområder (Pbl.) Registrerte viltområder med en viss betydning Leveområder for arter som er uvanlige i lokal sammenheng Områder som er vurdert, men ikke vernet etter naturvernloven, og som er funnet å ha kun lokal naturverdi

19 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 10 Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra lokal verdi til nasjonal verdi. Lokal Nasjonal Omfang Dette trinnet består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert ut fra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Konsekvens Det siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien det enkelte temaet og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Fig 3.1. Konsekvensvifta viser hvordan verdi og omfang kombineres for å finne konsekvens. (Modifisert fra Statens Vegvesen 2006).

20 Naturforvalteren Aksjeselskap Side 11 Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og +. Tabell 3.3. Sammenstilling av symbolbruk og beskrivelse av konsekvenser uledet iht. metodikken i Statens vegvesen håndbok 140. Symbol Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig/ingen konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens 4 STATUS 4.1 Fugl Fuglefaunaen i de aktuelle vassdragene er tidligere undersøkt i forbindelse med utredninger som ble utarbeidet for en konsesjonssøknad i 1989 (Norconsult 2006). Lokale ornitologer har også gjort registreringer av fugl i de aktuelle områdene, og da særlig på rovfugler. Det er registrert 70 fuglearter i området. 38 av fugleartene ble registrert under feltbefaringen. Åtte av artene har rødlistestatus: kongeørn (NT), fjellvåk (NT), hønsehauk (VU), bergirisk (NT), steinskvett (NT), tretåspett (NT), dvergspett (VU) og sangsvane (NT). Det er også arter som ikke er tatt med i den nye rødlista som man allikevel må se i en lokal, regional og en nasjonal betydning. Det kan være at artene er lokalt sjeldne eller som har sitt hovedområde i regionen og defineres som sårbare for menneskelige forstyrrelser og tekniske inngrep.