Hva sier vi og hvordan sier vi det?

Mat og diabetes: «Fra vitenskap til kjøleskap» Kunnskapsformidling om mat og diabetes Hva sier vi og hvordan sier vi det? Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver og bruker Kirsti Bjerkan og Anne-Marie Aas, kliniske ernæringsfysiologer

Tema for PS 9 Formidling og forvirring! Disposisjon for PS Margrethe: Hvor og hvordan kommuniserer vi og hvilke endringer har skjedd de siste årene? Diabetesforbundets undersøkelse blant medlemmene. Alle: Interaktiv kunnskapsquiz om kost og diabetes Kirsti: Endringsarbeid og kommunikasjon Anne-Marie: Avslutning og oppsummering inkludert status for DFs kostholdsprosjekt. 2

Kommunikasjon om kosthold er det mulig?

Hva er kommunikasjon? Menneskelig kommunikasjon kan defineres som det å dele tanker med andre individer, på en overlagt og uforbeholden måte. Dette innebærer at en person som ønsker å kommunisere noe, har en tanke som hun ønsker å formidle. Dette gjør hun ved å produsere ord eller handlinger, eller en kombinasjon av disse, med et mål om at de ønskede mottakerne skal forstå hennes meningsinnhold. (Store norske leksikon, nett) 4

Helsekommunikasjon før: 5

Helsekommunikasjon nå:

Og man blir helt 7

At kommunikasjon er vanskelig er jo ikke noe nytt Elektrisk kommunikasjon vil aldri erstatte ansiktet til noen som med sin sjel oppmuntrer en annen til å være modig og sann. Charles Dickens Blant alle våre oppfinnelser for massekommunikasjon er det fortsatt bildet som snakker det mest universelle språket. Walt Disney De prater sammen. Men ordene går hver sin vei. Kolbein Falkeid Sitater: ordtak.no 8

Hvem ønsker vi egentlig å tro på? http://siljebjornstad.blogg.no/1352897442_utfordringer_i_helsek.html 9

Vi har spurt 1000 personer om kosthold Hva vil folk ha? Vi laget en undersøkelse der vi spurte om hva slags, hvordan og hvor folk trenger kostholdsinformasjon. I tillegg ville vi vite om respondentene hadde noe mer på hjertet/andre kommentarer om temaet: «Jeg har en frue som er VELDIG opptatt av riktig kosthold» «Burde være bedre info hos leger» «Hva kan man spise når blodsukkeret er for høyt?» «Spising og vektproblemer ligger på det følelsesmessige plan, burde være mer fokus på dette» 10

Hvorfor gjør vi ikke det vi vet er bra for oss? Hvorfor hører vi ikke på gode råd? Hvem hører vi på? Venner, helsepersonell, barn/foreldre, mediene? Den indre stemmen Å lære og være snill mot seg selv = å lytte til seg selv? Tid Tillit Tålmodighet

Kost og diabetes quiz

Søte fristelser hvor mye/lite?

Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011) og Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): Begrens inntaket av tilsatt sukker Det anbefales at man begrenser inntaket av næringsfattige matvarer med mye fett og sukker som saft, brus, leskedrikker, nektar, søte kjeks, søte bakervarer, godteri og snacks Inntaket av tilsatt sukker bør begrenses til mindre enn 10 % av det totale energiinntaket

Hvor mye er litt godteri og kose seg med en gang i blant? A. 50 gram sjokolade e.l. på lørdag B. 30 gram sjokolade e.l. en gang i måneden C. 100 gram sjokolade i løpet av uken D. Noen biter mørk sjokolade en gang i måneden

Hvor mye er litt godteri, og kose seg en gang iblant? A. 50 g sjokolade e.l. på «lørdag» B. 30 g sjokolade e.l. en gang i måneden C. 100 g sjokolade e.l. i løpet av uken D. Noen biter mørk sjokolade en gang i måneden 50 g sjokolade e.l. på lørdag 0% 0% 0% 0% 30 g sjokolade e.l. en gan... 100 g sjokolade e.l. i løp.. Noen biter mørk sjokola..

Hvor mange måltid per dag er det best å spise hvis du har diabetes? A. Hver tredje time (ca 5 måltid) B. 3-4 hovedmåltid og 0-3 mellommåltid 0% 0% 0% C. 2 måltid per dag Hver tredje time (ca 5 må... 3-4 hovedmåltid og 0-3... 2 måltid per dag

Karbohydrat og karbohydrattelling Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): For personer som bruker hurtigvirkende insulin bør dosering av insulin tilpasses mengde karbohydrat i måltider, drikke og snacks

Skal man beregne samme mengde insulin til 30 g karbohydrater fra halvgrovt brød som 30 g KH fra pumpernikkelbrød? Halvgrovt brød 30 gram karbohydrat Pumpernikkelbrød 30 gram karbohydrat

Karbotelling skal man beregne samme mengde insulin til 30 g karbohydrater fra halvgrovt brød som 30 g KH fra pumpernikkelbrød? A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke

Er det greit for en med diabetes å drikke juice uten tilsatt sukker? A. Ja, men kun ett glass om gangen B. Nei C. Ja, hvis man kan sette insulin til måltidet Ja, men kun ett glass om... 0% 0% 0% Nei Ja, hvis man kan sette ins...

Søtningsstoff: naturlige er sunnere A. Ja enn kunstige søtningsstoff B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke

Søtningstoffer kunstig eller naturlig?

Spis ekstra hvis du skal trene/ har trent eller drikker alkohol A. Ja, for å forebygge hypoglykemi B. Nei. Reduser heller insulindosen C. Vet ikke Ja, for å forebygge hypo... 0% 0% 0% Nei. Reduser heller insu... Vet ikke

Fet fisk farlig for helsen? Ikke spis oppdrettslaks! Leger og professorer slår alarm til kvinner, ungdom og barn (VG juni 2013) Mus som har spist oppdrettslaks kan utvikle fedme og diabetes (VG juni 2013/Ruzzin J et al. 2011)

Fet fisk farlig for helsen? Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011) og Nasjonale kliniske retningslinjer - diabetes (Helsedirektoratet 2009): Spis 300-450 gram fisk (2-3 middagsporsjoner/6 påleggsporsjoner) i uken Minst 200 gram av fiskeinntaket bør være fet fisk

Bør personer med diabetes begrense inntaket av fet fisk? A. Ja, til mindre enn 200 gram fisk per uke B. Nei 0% 0% A. B.

Kjøtt og kjøttprodukter

Rødt kjøtt/kjøttprodukter Norske kostråd (Helsedirektoratet 2011): Begrens inntaket av rødt kjøtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram (2 middager med rødt kjøtt samt en begrenset mengde kjøttpålegg) per uke Velg kjøtt og kjøttprodukter med lavt innhold av fett og salt - rent kjøtt bør fortrinnsvis benyttes

** p< 0.01: DMT2 vs. NORKOST-DM Mann-Whitney-test Inntak av rødt kjøtt/ kjøttprodukter og hvit kjøtt

Bør personer med diabetes begrense inntaket av rødt kjøtt/kjøttprodukter til 500 gram eller mindre i uken? A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke

Hvis du spiser noe med fiber sammen med høyglykemisk mat så reduseres blodsukkerpåvirkningen. A. Ja B. Nei C. Ikke alltid D. Vet ikke 0% 0% 0% 0% Ja Nei Ikke alltid Vet ikke

Diabetesforbundets kostbrosjyre anno 2001

Kroppen trenger 3 liter væske per dag A. Ja B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke

A. Ja Kan du spise deg frisk fra diabetes? B. Nei C. Vet ikke 0% 0% 0% Ja Nei Vet ikke

Endringsarbeid og kommunikasjon Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Jeg håper å oppnå... bevegelse bevisstgjøre

En utfordring... hils på Anna

En endringsutfordring! Anna vet hun bør spise mer grønnsaker/være mer fysisk aktiv Anna ønsker å spise mer grønnsaker og være mer fysisk aktiv... men Anna klarer ikke gjøre det som får henne til å daglig spise grønnsaker og være i aktivitet

Vi er alle Anna er Anna ønsker god helse Og Anna ønsker å spise sjokolade og å se på tv

Handler det om viljestyrke? It s not that some people have willpower and some don t. It s that some people are ready to change and others are not. James Gordon

Hvor er Anna i endringstrappen? Stage of change James Prochaska & Carlo Di Clemente

Samtaler om endring gir noen utfordringer fordi folk flest... Endrer seg lettere om de selv bestemmer det Oppfatter lett samtaler om endring som samtaler om mangler, tilkortkomhet og feil Opplever at de både vil og ikke vil endre seg (ambivalens) Opplever at de kan og ikke kan endre seg (usikker på egen mestringsevne)

Vil du hjelpe Anna til å endre seg? eller Vil du hjelpe Anna til å finne motivasjon til å endre seg selv? Hilde B Børve, pers. med.

Tiltaks- eller motivasjonsarbeider? En tiltaksarbeider forklarer, oppmuntrer, foreslår, gir råd, forteller og/eller viser hvorfor brukeren bør endre en atferd En motivasjonsarbeider bygger på motivasjon gjennom å utforske, reflektere, undersøke og/eller får brukeren til å finne frem til hvorfor og hvordan endre en atferd

Motivasjon er det som forårsaker aktiviteter hos den enkelte av oss, som holder aktiviteten ved like og som gir aktiviteten retning og intensitet. Barth T, Børtveit T & Prescott P 2011

Motivasjon - endringsarbeid Motivasjon handler ikke om enten-eller, men at vi i mange henseende alltid eller til en viss grad er klar for endring Det første endringsarbeidet skjer inne i oss, i tanker og følelser senere blir de synlige for andre

Fra ytre til indre motivasjon Ytre motivasjon Aktiviteten starter og holdes ved like ved utsikter til å oppnå belønninger eller et mål som er selve oppgaven uvedkommende Indre motivasjon (naturlig motivasjon) Aktiviteten starter og holdes ved like av interessen for oppgaven Innebærer en positiv holdning til det å prestere eller mestre i seg selv, og er primært ikke knyttet til ønske om belønning eller status

Den perfekte følelsen Det perfekte kastet Andreas Thorkildsen De perfekte åretakene Olaf Tufte A-Magasinet 8. mai 2009

Hvordan hjelpe Anna så hun finner den perfekte følelsen?

Verktøy til Annas endringsarbeid Berøring Bevegelse Bevisstgjøring Balanse Bearbeiding Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Foto: istockphoto Anna må bli BERØRT En kjenner noe igjen... En har gjerne opplevd noe lignende. Hva skjer da? Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Anna må bli BEVISSTGJORT gjennom å utforske og oppdage. Å lære er å oppdage gjennom å berøres! Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Å lære er å oppdage... Hva skal oppdages, utforskes, reflekteres rundt, undersøkes, finnes frem til...? Kanskje noe Anna allerede vet, har hørt mange ganger? Å se noe på nytt... Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Folk påvirkes i større grad av årsaker og argumenter de har oppdaget selv, enn slike som andre har oppdaget! Pascal Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Anna trenger hjelp til BEARBEIDING Anna må få en opplevelse av sammenheng: Er dette begripelig, håndterbart og meningsfullt? Ideer/tanker må bearbeidest før de kan gjennomføres Hvor går veien? Å lage en plan - å sette seg mål Gå tilbake/ se nærere på Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Hvordan snu nederlag til seier? I haven t failed, I ve found 10,000 ways that don t work. We now know a thousand ways not to build a light bulb Thomas Alva Eddison

Anna må finne BALANSE Anna må finne sitt balansepunkt! Hvor er mine grenser for handterbarhet og endring? Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Målet er at Anna kommer i BEVEGELSE - går på «toget», setter seg i «førersetet», kommer i gang med og opprettholder endring Endringsverkstedet: Blindheim HB, Kjosås RB, Bjerkan K

Styrk Annas tro på forandring... Å bestemme seg for og gjennomføre forandringen er Annas ansvar. Din tro på Annas muligheter til forandring har betydning.

Ting forandrer seg ikke: Vi forandrer oss. Henry David Thoreau

Tusen takk for din oppmerksomhet! Foto: Mila Zinkova 2007

Diabetesforbundets arbeid med ny kostholdsinformasjon Hensikt Formidle kunnskap om diabetes som gir brukeren de beste forutsetninger for egne matvalg Fra råd til solid bakgrunn for egne valg 64

Hva slags kostinformasjon skal vi gi? Nasjonale kostråd for å femme folkehelsen og forebygge kronisk sykdom Hva er ekstra viktig ved diabetes? Er det noe som IKKE gjelder de som har diabetes? Er det noe som er viktig for de som har diabetes, som ikke omtales i rådene? Individbaserte råd www.helsedirektoratet.no 65

Nasjonale behandlingsretningslinjer for diabetes: Kost ved diabetes Store endringer i hvilken kost som anbefales de siste 30 år I dag: Anbefales omtrent samme kost som den øvrige befolkningen skal forebygge overvekt og hjerteog karsykdom i tillegg viktig å vite hvordan kosten påvirker blodsukkeret Kostrådene må tilpasses den enkeltes... livssituasjon medisinske problemstillinger Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling, helsedirektoratet 2009

Norske kostanbefalinger bygger på anbefalinger fra the DNSG of the EASD og ADA 3 prinsipper for kostanbefalinger Vitenskapelig dokumentert Sikre tilstrekkelig mengde av næringsstoffer som kroppen trenger: vitaminer, mineraler, fett og fiber osv. Kosten bør være til å leve med over tid og tilpasset lokale kosttradisjoner DNSG jobber med oppdatering av sine retningslinjer og bruker GRADE til å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for anbefalingene (The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation)

Nye retningslinjer fra EASD og ADA: behandling av blodsukker ved type 2 diabetes Pasientens: sykdomsbilde ønsker evner/ muligheter motivasjon holdninger...er avgjørende for valg av behandling og behandlingsmål EASD & ADA 2012 69

Hvordan få til dette? 1. Utvikling av nye nettsider 2. Utvikling av app på mobil Ekspertgruppen skriver tekster om aktuelle temaer Mye av eksisterende materiell benyttes også Parallelt ble det i mai 2012 også utarbeidet en ny brosjyre om kost ved type 2 diabetes 70

Organisering Ekspertgruppe Kirsti Bjerkan, klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Tonje Mellin-Olsen, klinisk ernæringsfysiolog Trond Geir Jenssen, lege, prof.dr.med, medisinsk medarbeider Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog (Grete Roede) Jon Haug, psykolog, Dr.philos., spesialist i klinisk psykologi Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog/ PhD, ernæringsfaglig medarbeider Prosjektgruppe Bjørnar Allgot, generalsekretær Cecilie Lindvall, prosjektkoordinator Nina Rye, veileder og leder diabeteslinjen Margrethe Aulie, tekstforfatter 71

Tema Hva er et sunt kosthold for en person med diabetes? Måltidsrytme; mengde, mat og drikke Hva styrer handlingene våre? Bekymringer verdt å ha/ ikke ha Motivasjon Trivsel Middelhavskosthold Fett, karbohydrater og proteiner Fett Tolkning av ulike typer vitenskapelige studier Med eller uten hjerte- og karsykdom I hvilken grad skal vi advare mot fett? Søtningsstoff 72

Tema forts. Vektreduksjon / vektøking Stress og søvn Fysisk aktivitet Myter Er sukker gift? Er insulin farlig? Etc.. Lavkarbo ikke et entydig begrep Vektreduksjon Type 2 diabetes Type 1 diabetes Mat og diabetes i flerkulturelt perspektiv Filosofien bak prosjektet FAQ - Diabeteslinjen 73

Det er ikke enkelt. Ikke gi råd Være så konkret som mulig Gi kunnskap og grunnlag for egne vurderinger Ved faglig uenighet skal det komme fram Bygge på nasjonale kostanbefalinger for hele befolkningen Individtilpasset; alle skal kunne finne en profil som passer Kortfattet og ikke bruke fagspråk Virke oppklarende, ikke øke forvirring når ikke alle i gruppa er enig i disse men mange i målgruppa søker ikke informasjon på nett 74

Så langt: Ekspertgruppen Flere møter i 2011/2012 Skrevet tekster om aktuelle temaer Diabetesforbundet har siste året hatt en intern kartlegging av behov/ønsker blant medlemmer kostnader, inntekter, budsjett framdriftsplanlegging og budsjettering av årlige kostnader juni 2013: kontrakt med ny plattformleverandør signert (for forbundets generelle nettside og kostholdsløsningen) Mål: lansere kostholdsløsningen på nyåret 2014 76

Det er mange veier til Rom Den som har diabetes må selv bestemme behandlingsmål og strategi Diabetesforbundet vil gi deg verktøyet som skal hjelpe deg å finne DIN vei!