Høringsbrev - Skolebyggprogram 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanlegg

Ganddal bydelsutvalg 04.10.10 sak 31/10 Samarbeidsutvalg ved skolene, bydelsutvalg og fagforeninger Oppvekst skole Sandnes,31.08.2010 Deres ref: Vår ref: 201005224-1 Saksbehandler ROL Arkiv: E: 614 A20 &30 Høringsbrev - Skolebyggprogram 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanlegg Forslag til Skolebyggprogram 2011-2014 og Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune sendes med dette på høring til samarbeidsutvalgene ved skolene, bydelsutvalgene og fagforeningene. Skolebyggprogram og Kvalitetsplan skal behandles politisk av Utvalg for kultur og oppvekst 4.10.10, av Formannskapet 5.10.10 og av bystyret 19.10.10. Høringsfristen settes i henhold til Sak 47/10 i Utvalg for kultur og oppvekst til onsdag 15.09.10. I forhold til forslag til Skolebyggprogram ber vi høringsinstansene særlig uttale seg om Utbygging av Iglemyr skole framfor å bygge ny skole i Skaarlia Avvikling av skoledriften på Hommersåk skole og overflytting av elevene til Maudland skole Avvikling av skoledriften på Vatne skole og overflytting av elevene til Hana skole I forhold til Kvalitetsplanen ber vi høringsinstansene særlig uttale seg om Hovedregelen om å bygge rene barneskoler og rene ungdomsskoler Hovedregelen om at barneskoler skal bygges for 14 eller 21 klasser og ungdomsskoler for 12, 15 eller 18 klasser. Høringsuttalelsen kan sendes elektronisk til skolefaglig rådgiver Richard Olsen ( richard.olsen@sandnes.kommune.no ) og til Dokumentsenteret Sandnes kommune ( dokumentsenter@sandnes.kommune.no). Merk høringsuttalelsen sak nr. 201005224 Kari Bente Daae kommunaldirektør Richard Olsen skolefaglig rådgiver Vedlegg: Kopi: Utvalg for kultur og oppvekst Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes. E-post: postmottak@sandnes.kommune.no www.sandnes.kommune.no Sandnes - i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn

Innledning Rådmannen legger med dette fram forslag til Skolebyggprogram for 2011-2014. Skolebyggprogram 2010-2013 inneholdt avsnitt om normer og retningslinjer for skoleanlegg. Dette avsnittet legges nå fram i et eget dokument Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Skolebyggprogram 2010-2013 ble vedtatt av bystyret i sak 110/09. Det har på bakgrunn av det pågående omstillingsprogrammet i Sandnes kommune vært nødvendig å gå kritisk gjennom det vedtatte skolebyggprogrammet. På bakgrunn av omstillingsprosjektet er det også nødvendig å gå kritisk gjennom Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune, vedtatt av bystyret 15.12.2008. Skolebyggprogram 2011-2014 har på denne bakgrunn følgende oppbygging: 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet 2. Omstilling 3. Retningslinjer for fordeling av elevene 4. Skolebyggprogram for 2011-2013 1. Elevtallsutvikling og skolekapasitet Innledningsvis presenteres elevtallsutviklingen for grunnskolene i Sandnes kommune samlet sett. Deretter drøftes utnyttelsesgraden av skoleanleggene for barnetrinn og ungdomstrinn for seg. Utnyttelsesgraden av skoleanleggene kobles videre til bydelsnivå og knyttes opp mot boligbygging og forventet befolkningsutvikling. Det blir gitt en oversikt over elevtallet ved skolene i kommunen. Oversikten har med reelle tall fram til elevtellingen ved skolestart skoleåret 2009-2010. For skoleåret 2010-2011 er tallene foreløpige registreringer av elevtallet slik det forelå i mai 2010. Justeringer blir gjort nå resultatet av faktisk telling etter skolestart august 2010 foreligger. Til slutt i dette kapitelet beskrives de utfordringer rådmannen finner med utgangspunkt i forventet elevtallsutvikling og skolekapasitet. a. Elevtallsutvikling Tabellene nedenfor viser endringene i elevtall på henholdsvis barnetrinn, ungdomstrinn og for kommune samlet sett i perioden 2003 2010. Av tabellene kan vi se at det har vært svingninger. Barnetrinnet hadde en jevn stigning fra 2003-2005. For perioden 2006 2010 har elevtallet gått ned det ene året og opp det andre. Prognosen tilsier at elevtallet vil gå noe ned på barnetrinnet fra skoleåret 2009-2010 til skoleåret 2010-2011. Ungdomstrinnet hadde en jevn økning i elevtallet fra 2003 til 2006. I 2007 var det en nedgang i elevtallet på ungdomstrinnet. De tre siste årene har det derimot vært en stigning i elevtallet på ungdomstrinnet.

Totalt for hele kommunen ser det ut til at elevtallet vil være stabilt fra skoleåret 2009/2010 til skoleåret 2010/2011. Det kan se ut til at det blir en liten elevtallsnedgang. De fleste av skolene har bare ubetydelige endringer. Noen skoler har derimot en høy prosentvis nedgang, mens andre har en høy prosentvis økning i antall elever. Noen skoler vil ha vanskeligheter med å få plass til elevene som bor nærmest skolen. Andre skoler har godt med ledig kapasitet.

prosent prosent Utnyttelsen av utbygd kapasitet over tid kan forenklet fremstilles slik: Utnyttelsesgrad eksisterende skolekapasitet 100 95 90 85 80 87 88 86 82 82 81 95 93 93 91 92 91 89 88 88 86 85 84 81 80 81 75 70 Utnyttelsesgrad kapasitet Barne trinn Utnyttelsesgrad kapasitet U-trinn Utnyttelsesgrad kapasitet totalt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 140 Utnyttelsesgrad eksisterende skolekapasitet, uten ytre bydeler Riska, Sviland og Høle 120 117 112 100 80 97 98 97 90 92 90 93 95 91 85 85 84 84 93 92 88 94 91 87 60 40 20 - Utnyttelsesgrad kapasitet Barne trinn Utnyttelsesgrad kapasitet U-trinn Utnyttelsesgrad kapasitet totalt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Av de to figurene overfor fremgår det at for kommunen som helhet er kapasitetsutnyttelsen høyest i ungdomsskolen, mens for de ytre bydelene er utnyttelsesgraden fallende. Barnetrinnet har en total utnyttelsesgrad på 81% og har sunket de tre siste årene. Dette har sammenheng med lav/reduksjon i elevtall i enkelte av bydelene, samtidig som det er tilført økt kapasitet i andre områder for eksempel Buggeland skole og utvidelse av Smeaheia skole. Ser en på tilsvarende utviklingstrend for områdene fra Lura i nord til Ganddal i sør, er samlet utnyttelsesgrad redusert fra 91 til 87 % siden 2008, og for skoleåret 2010/2011 er utnyttelsen av utbygd kapasitet på barnetrinnet 84 % og for ungdomstrinnet opp i 94 %. På østsiden av Gandsfjorden fra Aspervika og Hana, via Figgjo og Bogafjell er utnyttelsesgraden på barnetrinnet 83 %, mens ungdomstrinnet 76 %. Hovedforklaringen til utviklingstrenden her er at Aspervika og Vatne/Hana skoler har betydelig ledig kapasitet. Videre er Bogafjell i overgangen til å bli ren barneskole etter åpningen av Lundehaugen ungdomsskole. Kapasitetsreserven ved bl.a. Vatne/Hana og Aspervika skoler vil komme til å bli tatt i bruk

når utbygging av områdene på Hana (Ha 07 og Ha 08) starter opp, en strategi som er lagt i gjeldende skolebyggprogram. Utbyggingsområdene i denne perioden har konsekvenser for skolekapasitet og behovet for utvidelser og nybygg. For skolene Soma/Stangeland, Sandved og Ganddal er det primært utbyggingen av arealene langs ny Rv44 som er sentrale, samt området på Åse gård og pågående utbygging sør i Ganddal. I Bogafjell vil utbyggingen av de østlige områdene pågå i hele perioden, og på Brattabø pågår tomteteknisk opparbeidelse. I tillegg er det arealer igjen i Hovemarka. I Skaarlia II pågår utbyggingen av regulert område, mens for Kleivane pågår områderegulering. I Figgjo er utbyggingen konsentrert om Rossåsen. Situasjonen på Sviland er at det foreligger godkjente utbyggingsprosjekt, men opparbeidelse er ikke igangsatt ennå. Boligutbygging innenfor sentrumsområdet berører primært skolene Trones og Stangeland, i begrenset grad Austrått skole. Forslag til utbygging og skolekapasitet i dette skolebyggprogrammet bygger på forutsetningen om utviklingen av disse områdene, samt fortetting av registrerte områder. Det er fortsatt påkrevd å ha løpende styring av skolekapasitet ift. planbehandlingen av tiltakene, og det gjelder spesielt utbyggingstempo, men også omfanget av variert boligbygging er av betydning. Med den økonomiske situasjonen kommunen står overfor, lar det seg ikke gjøre å kombinere en rask utbygging av et område og samtidig greie å være på plass med nødvendig skolekapasitet. Med hjemmel i ny plan- og bygningslov om disse styringsredskapene arbeides det med utforming av reviderte bestemmelser til arealdelen av kommuneplan for 2011-2025. b. Elevtall ved den enkelte skolen Porsholen skole vil for skoleåret 2010/2011 ha totalt 305 elever, Dette er en nedgang på 19 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 2 paralleller og har i dag paviljong med 2 klasserom. Skolen benytter Lurahallen ifm. kroppsøving. Maks kapasitet er beregnete til ca 360 elever. Lura skole vil skoleåret 2010/2011 ha totalt 299 elever, en reduksjon på 13 elever fra forrige skoleår. Skolen er dimensjonert for 3 paralleller. I tillegg står det to paviljonger med til sammen 4 klasserom på skolen. Uten paviljongene har skolen i dag 19 klasserom med plass til 25 elever i hvert, totalt 475 elever. Elevtall på ca 525 elever anses som maksimum ved skolen med bruk av paviljongene. Smeaheia skole vil totalt ha 276 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 12 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 2 paralleller og har en kapasitet på 392 elever. Stangeland/Soma skoler vil ha totalt 583 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 10 elever fra forrige skoleår. Skoleanlegget på Soma har en begrensning på inntil 100 elever grunnet størrelsen på undervisningsrom. Kommende skoleår vil skolen ha 76 elever, en nedgang på 5. Skoleanlegget på Stangeland er dimensjonert for 3 paralleller, om lag 525 elever. Skoleåret 2010/211 vil skolen ha 507 elever, en økning på 15. Trones skole vil ha 544 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 2 elever. Skolen har et forsterket tilbud innen spesialpedagogikk for hele den kommunale grunnskolen. I

kommende skoleår forventes at åtte elever på ungdomstrinnet får sitt spesialtilbud ved Trones skole. Størrelsen på gruppene innenfor spesialpedagogikk vil derfor variere i forbindelse med behovene som skal dekkes. Et elevtall på 544 anses som det meste skolen kan ta. Det er et mål å redusere presset på skolen. Malmheim skole vil ha 80 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 4 elever fra forrige skoleår. Malmheim skole har en begrensning på 100 elever. Bygget ble i 2005 oppgradert ihht plan for inneklima og det er et nytt påbygg uten at kapasiteten er økt. Sandved skole vil ha 488 elever skoleåret 2010/211, en økning på 2 elever. Fra forrige skoleår. Skolen er dimensjonert for 3 paralleller. Ganddal skole vil ha 387 elever skoleåret 2010/2011, en reduksjon på 6 elever fra forrige skoleår. Det er to paviljonger med 4 klasserom ved skolen. Disse brukes for det meste av Skolefritidsordningen. Skolebygget er dimensjonert for 3 paralleller. Klasserommene er av ulik størrelse og utforming slik at det er vanskelig å utnytte rommene maksimalt. 525 elever er ansett for det maksimale. I gjeldende økonomiplan er innarbeidet utvidelse av skolen med inntil 100 nye elevplasser. Sørbø skole vil ha 186 elever skoleåret 2010/2011, en nedgang på 2 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 1 paralleller og er dimensjonert for 196 elever. Det er tilrettelagt for fremtidig utvidelse med ytterligere 2 paralleller. Dette kan gi 392 nye elevplasser. Bogafjell skole vil skoleåret 2010/2011 ha 339 elever på barnetrinnet, en økning på 32 elever fra forrige skoleår. Den sterke økningen skyldes vedtaket om at skolen skal ombygges til en ren barneskole. Det blir ikke opprettet nytt 8.trinn på skolen kommende skoleår. Dette gir økt kapasitet på barnetrinnet. Skolen vil etter ombyggingen totalt ha plass til ca 560 elever på barnetrinnet. Buggeland skole vil ha 313 elever skoleåret 2010/2011, en økning på 27 fra forrige skoleår. Skolen ble tatt i skoleåret 2006/2007. Skoleanlegget er en to parallellers barneskole med 392 eleverplasser. Bygget er tilrettelagt for utvidelse med ytterligere en parallell og 196 elevplasser. Austrått skole vil ha 316 elever skoleåret 2010/2011. Dette er 2 elever færre enn forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller På grunn av arealløsninger i skolebygget dekker to paralleller om lag 360 elever. Iglemyr skole vil ha 359 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en reduksjon på 8 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller og har kapasitet til 392 elever. Skoleanlegget er aktuelt å vurdere for ytterligere utvidelse med en parallell, forutsatt at dette lar seg løse hensiktsmessig både mht bygg og skolens uteområder. Hana og Vatne skoler vil ha 349 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en reduksjon på 13 elever fra forrige skoleår. Skoleanlegget på Vatne har en begrensning på ca 100 elever og vil ha 75 elever. Nye Hana skole ble tatt i bruk høsten 2006. Skolen er dimensjonert i byggetrinn I med to paralleller med plass til 392 elever. Skolen vil ha 294 elever kommende skoleåret.

Det er mulighet for ytterliggere 1 parallell med plass til 196 nye elevplasser. Hana skole hadde 292 elever 1.9.2009. Aspervika skole vil ha 305 elever skoelåret 2010/2011. 40 av elevene går i innføringsklassen. Dette er en økning på 9 elever fra forrige skoleår. (Elevtallet i innføringsklassene varierer gjennom skoleåret.) Aspervika skole er bygd for 2 paralleller. Skolebygget har en utforming som gir en romslig situasjon noe som kan gjøre det mulig på sikt å ha en parallell til på flere trinn. Riskafjorden skole vil ha 316 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 39 elever fra forrige skoleår. Maudland skole har 233 elever, en nedgang på 27 elever. Maudland skole er dimensjonert for 2 paralleller med plass til om lag 390 elever. Det er paviljong ved skolen som er tilrettelagt for elever med spesielle behov. Hommersåk skole vil ha 83 elever, en nedgang på 12. Hommersåk skole har en øvre begrensning på om lag 175 elever. Bygget er gammelt og arealløsninger gir begrensninger. Kyrkjevollen skole vil ha 347 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 10 elever fra forrige skoleår. Skolen er bygd for 2 paralleller med en maksimal kapasitet på ca 392 elever. Figgjo skole har vil ha 203 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 11 elever fra forrige skoleår. Skolen har paviljong med 2 klasserom. Skolen har i dag plass til ca 230-240 elever. Sviland skole vil ha 87 elever skoleåret 2010/2011, en nedgang på 4 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 1 parallell og har plass til ca 175 elever. Høle barne- og ungdomsskule vil ha 92 elever på barnetrinnet skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 10 elever. Skolen er utbygd som 1 parallell 1-10 skole og har en kapasitet på ca 260 elever. I skolebygget er det også lokaler til kommunal bibliotekfilial. Lurahammaren ungdomsskole vil ha 297 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 5 elever fra forrige skoleår. Skolen er utbygd for 4 paralleller med plass til ca. 336 elever. Giske ungdomsskole vil ha 425 elever skoleåret 2010/2011, hvorav 21 elever går i innføringsklassene. Dette er en nedgang på 1 elev fra forrige skoleår. Elevtallet i innføringsklassen varierer gjennom skoleåret. Skolen er bygd med fem paralleller (U15) med kapasitet på ca 420 elever. Det står paviljong med to klasserom på skolen. Skeiene ungdomsskole vil ha 439 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en nedgang på 27 fra forrige skoleår. Nedgangen henger sammen med etableringen av Lundehaugen ungdomsskole. Skolen er dimensjonert for ca 450 elever (U18) og har nå et elevtall som er mer i tråd med skolens kapasitet. Skolebygget preget av slitasje. Øygard ungdomsskole vil ha 399 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 22 elever fra forrige skoleår. Skolen stod ferdig rehabilitert med påbygg til skolestart august

2009. Skolen er nå bygd ut til 5 paralleller (U15) og har plass til 420 elever. Skolen har skolebasseng og dobbel gymnastikksal. Høyland ungdomsskole vil ha 380 elever skoleåret 2010-2011. Dette er 50 elever færre enn forrige skoleår. Dette er en enda større reduksjon i elevtallett enn forrige skoleår. På 2 år har nå skolen fått redusert elevtallet med 96 elever. Den sterke reduksjonen i elevtallet henger sammen med etableringen av Lundehaugen ungdomsskole. Reduksjonen må også sees i forhold til økningen i elevtall på Øygard ungdomskole. Høyland ungdomsskole er bygget som en U15 skole med plass til 420 elever. Skolen har svømmebasseng. Skolen har en paviljong med 2 klasserom. Elevene på Figgjo går på Høyland. Dette ble i sin tid valgt av foresatte på Figgjo. Når ungdomstrinnet på Bogafjell blir avviklet, vil Høyland også være den nærmeste ungdomsskolen for elevene bosatt på Figgjo. Riska ungdomsskole vil ha 293 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 10 elever fra forrige skoleår. Skolen er rehabilitert og utbygd til 5 paralleller (U15) og har nå plass til 420 elever. Prognoser peker mot at skolen i overskuelig framtid vil ha 300 315 elever. Lundehaugen ungdomsskole vil ha 220 elever skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 145 fra forrige skoleår. Skolen tar i bruk den gamle Lundehaugen videregående skole fra skolestart høsten 2010. Lundehaugen ungdomsskole vil kunne ta ca 550 elever. Bogafjell skole vil skoleåret 2010/2011 ha 106 elever på ungdomstrinnet. Detter er en reduksjon på 52 elever fra forrige skoleår. Reduksjonen henger sammen med at det ikke opprettes 8.trinn på skolen. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland begynner nå på Lundehaugen ungdomsskole. Ungdomstrinnet avvikles helt fra og med skoleåret 2011-2012. Høle barne- og ungdomsskule vil ha 48 elever på ungdomstrinnet skoleåret 2010/2011. Dette er en økning på 1 elev fra forrige skoleår. c. Utfordringer knyttet til elevtallsutviklingen På bakgrunn av drøftingene og oversikten over vil rådmannen trekke fram følgende utfordringer: Elevtallsnedgangen i Lura bydel ble drøftet i Skolebyggprogram 2009-2012 og Skolebyggprogram 2010-2013. Bystyret ønsket i B-sak 157/08 at det skulle nedsettes en bredt sammensatt prosjektgruppe for å se på fremtidig skolestruktur i Lura bydel. Arbeidsgruppen kom ikke i gang med arbeidet i løpet av 2009. I Skolebyggprogram for 2010-2013 pekte rådmannen på flere grunner til dette. Oppstart av arbeidet var derfor utsatt til våren 2010. Bystyret vedtok derfor i sak 138/09 Utredningen om fremtidig skolesituasjon i Lura bydel i et overordnet samfunnsmessig perspektiv gjennomføres innen utgangen av 2010. Det etableres en prosjektgruppe som sikres bred deltakelse fra bydel, blant annet fra alle de kommunale skolene i bydelen

(inkludert foreldre/fau ved skolene), og fra de fire tjenesteområdene i kommunen. En mindre tverrfaglig gruppe i administrasjonen leder arbeidet. Prosjektgruppen kom i gang med sitt arbeid i februar 2010. Bydelens representanter i prosjektgruppen bestod av foresatte, ansatte og ledelsen ved de tre skolene, bydelsutvalget, Lura skolekorps, Lura idrettslag, Lura turn, Sandnes ungdomsråd og Lura menighet. I prosjektgruppa deltok dessuten seniorrådgiver i rådmannens stab og representant fra enhet Fritid. Prosjektgruppen ble ledet av skolefaglig rådgiver, fagstab Oppvekst skoler og rapporterte til kommunaldirektør. Den administrative styringsgruppa hadde deltakere fra alle tjenesteområdene. Prosjektgruppen fullførte sitt arbeid i juni 2010. Gruppen anbefaler at dagens skolestruktur i bydelen opprettholdes. Prosjektgruppen anfører en rekke argumenter for dette: - Skolene har en gunstig størrelse - Det er ikke behov for skoleskyss - Skolene kan fange opp forventet framtidig elevtallsøkning - Ungdomsskolen ligger langt fra Kvadrat - Ungdomsskolen har et godt elevmiljø - Én av barneskolene kan utvikles til ressursskole for opplæring av minoritetsspråklige elever - Skolene kan lette trykket på andre skoler i kommunen ved å ta i mot elever som bor i grenseland mellom flere skoler (Soma, Stangeland, Trones og Smeaheia) Rådmannen påpekte i skolebyggprogram for 2010-2012 at vi på tross av redusert elevtall ikke har en situasjon der alle elvene på barnetrinnet i bydelen kan få plass på én av skolene. Dette argumentet tar også prosjektgruppen opp. Prosjektgruppen ser ikke for seg at bydelen i overskuelig framtid kommer til å ha under 600 elever på barnetrinnet. På bakgrunn av tidligere drøftinger av situasjonen i Lura bydel og prosjektgruppens rapport, vil rådmannen foreslå at Sandnes kommune ikke endrer dagens skolestruktur i Lura bydel. Barneskoledriften i Lura bydel kan ikke baseres på bruk av de brakkene som i dag står på Lura skole. Skal en løsning med å konsentrere skoledriften om Lura barneskole alene, må i alle fall 75 elever fra Lura bydel overføres til andre skoler. Med det presset som er på skoler sør for Lura skole (Trones og Stangeland), kan ikke rådmannen se at det vil være mulig å løse denne utfordringen. Om ett eller flere av skoleanleggene i Lura bydel skal tillegges andre funksjoner enn det å være nærskole for bydelens elever, er saksforhold som krevere nærmere vurderinger. Skolebyggprogrammet alene kan for eksempel ikke ta stilling til om én av skolene skal bli ressursskole for minoritetsspråklige elever i nordvestredel av Sandnes kommune. Prosjektgruppens rapport følger som vedlegg til denne saken. Bystyret vedtok i Skolebyggprogram for 2009-2012 (B-sak 157/08) at Bogafjell skole skal avvikles som ungdomsskole og omgjøres til en ren barneskole. Dette vil skape rom for 196 nye elevplasser på barnetrinnet på Bogafjell skole. Skoleåret 2010/2011 er siste året med

ungdomsskoleelever på Bogafjell skole. Elevene på ungdomstrinnet fra Bogafjell og Buggeland skoler kommer til å gå på den nye Lundehaugen ungdomsskole. Omgjøringen av Bogafjell skole til ren barneskole, vil gi såpass mange nye elevplasser på barnetrinnet i området Buggeland/Bogafjell at behovet for elevplasser på barnetrinnet vil være løst i perioden. Iglemyr skole har ikke hatt kapasitet til å ta imot alle elevene som har skolen som sin nærmeste barneskole. Elever med tilhørighet til Iglemyr skole har derfor måttet få skoleplass både på nest nærmeste skoler, Austrått skole og på Hana skole. I gjeldende skolebyggprogram er det vedtatt at det skal bygges ny barneskole i Skaarlia. Skolen skal stå ferdig i 2012 og hensikten er både å dempe presset på Iglemyr skole og å gi de minste elevene et tilbud om nærskole. I arbeidet med omstillingsprosjektet har rådmannen nå vurdert muligheten for å utvide Iglemyr skole i stedet for å bygge en ny skole i Skaarlia. Denne problemstillingen blir behandlet mer utførlig i kapitelet Omstilling. I økonomiplanen for 2010-2013 er det satt av totalt 32 mill til utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole. Utvidelsen skal gi inntil 100 nye elevplasser. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere utbyggingsområder i kommuneplanen. Dersom skolen skal kunne fange opp elevveksten som vil komme i utbyggingsområdene, må kapasiteten ved skolen økes. Det er vesentlig at man i forbindelse med utvidelsen av elevkapasiteten også vurderer den byggtekniske tilstanden til det eksisterende skolebygget. Det må avklares om de utbedringene som er foretatt de siste årene, er tilstrekkelige også for et utvidet skoleanlegg. I dag står det to paviljonger på skoleanlegget. Disse brukes til SFO. Paviljongene er satt opp som midlertidige løsninger for mange år siden. Det er et ønske å erstatte paviljongene med permanente lokaler for SFO. Det er mulig paviljongene må rives for å gi plass til nybygget på skolen. I en slik situasjon må SFO sikres nye lokaler i nybygget. Skolens kapasitet i gymnastikksalen er pr i dag sprengt. Alle timene hele skoleuka er gymsalen belagt med alle elevene fom 3. tom 7.trinn. Det betyr at 1. og 2.trinnselevene ikke kan få undervisningstimer inne i gymsalen. I tillegg til maksimum tillatt antall på 200 personer inne samtidig jfr. brann- og rømningsveier, skaper forholdsvis små garderober og bare 6 dusjer i hver garderobe begrensninger for skolens bruk. Dette har konsekvenser både for undervisningen og for bruken av gymsalen som samlingslokale ved arrangement og for eksempel besøk fra Rikskonsertene. Frem mot fullførelsen av arbeidet med økonomiplan vil rådmannen få utredet økonomiske og bygningsmessige konsekvenser knyttet til gymsalfasilitetene. Mulig flerbruk av en ny gymsal, samt muligheter/begrensninger knyttet til spillemidler er forhold som inngår i disse vurderingene og da i sammenheng med pågående revisjon av Aktive Sandnes. Lundehaugen ungdomsskole flytter inn i bygget til Lundehaugen videregående skole ved skolestart høsten 2010. Lundehaugen ungdomskole er nærskole til elevene som i dag går på

barneskolene Ganddal, Sørbø, Bogafjell og Buggeland. Før skolestart høsten 2010 foretas det nødvendige ominnredninger fra videregående skole til ungdomsskole Elevtallet på de aktuelle barneskolene og prognose viser at Lundehaugen i 2015 vil ha et elevtall som gjør at kapasiteten er maksimalt benyttet. Skolen vil ha 18 ordinære klasserom. I 2015 forventes at skolen har bruk for 19 klasserom for at hver klasse/basisgruppe skal få sitt eget rom. Skoleanlegget er planlagt å kunne ha opp til 550 elever. I 2016 forventes at skolen vil ha 566 elever. Tabellen under viser utviklingen i antall elever og antall klasser ved Lundehaugen ungdomsskole ved skolestart i årene 2010 2017 basert på faktisk elevtall på barneskolene Buggeland, Bogafjell, Ganddal og Sørbø. Prognosen viser tilsvarende utviklingstrend: Skolestart høsten 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Antall elever 220 383 461 448 473 506 566 567 Antall klasser 9 15 18 17 18 19 21 21 Utviklingsbildet viser behov for å utvide kapasiteten på ungdomstrinnet etter 2015/2016 og fremover for søndre del av byen. Opprettelsen av Lundehaugen ungdomsskole kom som en følge av at Høyland ungdomsskole og Skeiene ungdomsskole var sprengt. Presset på de 2 skolene er nå redusert. Særlig Høyland ungdomsskole ser ut til å ha ledig kapasitet framover. En løsning kan da være at noen av elevene som etter gjeldende planer skal gå på Lundehaugen ungdomsskole i stedet overføres til Høyland ungdomskole. Prognoser for elevtallsutvikling i strekket Lura-Sandved viser samlet, ledig kapasitet ved de tre utbygde ungdomsskolene fremover. Muligheter for å bruke eksisterende kapasitet vil være en av løsningene som det må arbeides videre med, samt med mulig disponering av det offentlige arealet i Skogsbakken må vurderes. Fram mot rulleringen av skolebyggprogrammet i 2011 må denne situasjonen og mulige løsninger gis prioritet for å få nødvendig beslutningsunderlag til prioritering i neste økonomiplan. I gjeldende skolebyggprogram er lagt opp til at Lundehaugen ungdomsskole skal være en forsterket ungdomsskole med plass til ungdomsskoleelever med større hjelpebehov etter modell av Trones nord på barnetrinnet. Tanken har vært at modulbygget som ble brukt av de 3 klassene skoleåret 2009/2010, skulle være base for et forsterket tilbud. Det er imidlertid blitt klart at det ikke gis godkjenning for bruk av modulbygget i mer enn maksimum 5 år. Tilbudet til elever med store hjelpebehov må finne sin løsning innenfor hovedbygget. Denne problemstillingen må være en del av den vurderingen som må gjøres med hensyn til antall elever på Lundehaugen ungdomskole og fremtidige løsninger. Øst for Sørbø skole vil utbyggingsområdene på Sørbø-Hove gradvis bli tatt i bruk fra 2012/2013. Utbyggingen i første fase er søkt styrt inn med varierte boliger, med både leiligheter og rekkehus/familieboliger, samt at utbyggingstempo er brukt som styringsredskap. I slutten av denne perioden er det nå nødvendig å settes av midler til den planlagte utvidelsen av Sørbø skole for å håndtere elevtallsveksten som kommer som følge av utbyggingen på Sørbø-Hove.

Figgjo skole har i dag et skolebygg som er lite egnet ut fra de krav som stilles til moderne skolebygg slik det er beskrevet i Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Dette gjelder både for skolebygget og utearealet. Skolen har i dag en paviljong og det er ønskelig å få fram løsninger som gjør at paviljongen kan erstattes av klasserom/administrasjonslokaler i hovedbygget. En slik løsning vil frigjøre nødvendig areal til uteområde i skoleanlegget. Mulighetene for å utvide areal til undervisningsformål, slik at det kan tas inn flere elever på noen trinn er kriterier som må tas inn i utredningen. Konsept for løsninger må ligge til grunn for skolebyggprogrammet som fremmes i 2011. 2. Omstilling I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for 2010-2013 vedtok bystyret (sak 139/09) at det skulle gjennomføres et omstillings- og effektiviseringsprosjekt i Sandnes kommune med tanke på å frigjøre midler fra eksisterende drift. Skolesektoren i Sandnes må ta sin del av effektiviseringskravene. Skolesktoren fikk i tillegg redusert sine rammer i budsjettene for 2010-2013 og står sannsynligvis overfor krav om kostnadsreduksjoner tilsvarende 100 lærerstillinger. I sak om omstillingsprosjektet til bystyret (sak 53/10) omtaler rådmannen mulighetene for omstilling og kostnadsreduksjoner i skolesektoren i perioden 2011-2013. Rådmannen skriver: Skolenes handlingsrom til å foreta nye, store innsparinger sammen med de allerede vedtatte innsparingene fra 2011, er ikke mulig uten å redusere antall årsverk. Først og fremst bør dagens skolestruktur vurderes. Større enheter er mer kostnadseffektive og det vil det være nødvendig å vurdere på nytt om noen av de små skolene kan avvikles og om inntaksområder skal endres. På grunn av elevtallsveksten vil dette imidlertid kunne kreve nye investeringer i form av utbygging av tilbygg til større skoler. I norsk sammenheng definerer Statistisk Sentralbyrå (SSB) små skoler som skoler med mindre enn 100 elever. I Sandnes har følgende skoler mindre enn 100 elever: Hommersåk (83 elever), Vatne (75 elever), Soma (76 elever), Sviland (87 elever) og Malmheim (80 elever). En mulig avvikling av små skoler må i første rekke vurderes i forhold til om det vil være mulig å finne plass til elevene fra de små skolene på andre skoler i kommunen. De små skolene i Sandnes har til sammen ca 400 elever. Det er klart at de andre barneskolene ikke vil kunne ta i mot alle disse elevene. En avvikling av alle de små skolene vil derfor kreve utbygging på flere andre barneskoler. I et effektiviseringsperspektiv vil det neppe være noe å hente på en slik løsning. Hommersåk skole, Vatne skole og Soma skole er i dag små skoler innenfor en større resultatenhet. Skolene har hver for seg felles rektor med en større barneskole. Hommersåk og Vatne skoler gir skoletilbud til elever på 1 4 trinn, mens Soma skole gir tilbud til elever på 1 7 trinn. Sviland og Malmheim er skoler som fungerer som egne resultatenheter med egen rektor.

I det følgende drøftes muligheten for avviklingen av hver av de små skolene. Hommersåk skole Hommersåk skole har felles rektor med Maudland skole innefor resultatenheten Riskafjord skoler. Tabellen nedenfor viser elevtallet per trinn på disse skolene 2010-2011 (tall per april 2010): 1 trinn 2 trinn 3 trinn 4 trinn 5 trinn 6 trinn 7 trinn SUM HOMMERSÅK 12 27 27 17 MAUDLAND 24 25 24 32 49 50 53 SUM 36 52 51 49 49 50 53 340 Maudland skole har kapasitet til å ta i mot ca 390 elever og kan dermed ta i mot alle elevene fra Hommersåk skole. Klasserommene på Maudland skole varierer i størrelse. Noen er mindre enn normen på 60 m2. Andre er større. Elevtallet på hvert trinn likevel er ikke større enn at det er plass på skolen. Tabellen under viser ledig kapasitet på de ulike trinn på barneskolene i Riska bydel skoleåret 2010-2011 samlet sett dersom elevene på Hommersåk overføres til Maudland. Utgangspunktet er at hver klasse på de 2 skolene kan ha inntil 27 elever og hver av skolene kan ha 2 klasser per trinn. 1 trinn 2 trinn 3 trinn 4 trinn 5 trinn 6 trinn SUM KYRKJEVOLLEN 11 4 6 11 3 0 MAUDLAND 18 2 3 5 5 4 SUM 29 6 9 16 8 4 72 Vi ser at på det som vil være 7.trinn skoleåret 2011/2012 er det få ledige elevplasser. Begge skolene har derimot klasserom som kan ta mer enn 27 elever. Tallene viser at skolene vil ha en høy utnyttelsesgrad, men at de 2 skolene til sammen vil kunne dekke behovet for elevplasser på barnetrinnet i Riska bydel. Tabellen under er utarbeidet på bakgrunn av barnetallet i Riska bydel våren 2010 og viser hvor mange elever som kan komme til å begynne i 1.trinn i årene 2011 2014 dersom dagens situasjon fremskrives direkte. Elevtall - 1.trinn 2011 2012 2013 2014 Barnetall 105 89 83 99 Kapasitet (minst) 108 108 108 108 Rest 3 19 25 9

Hva det faktiske elevtallet vil bli kan vi selvsagt ikke si i dag. Det kan skje endringer i barnetallet som følge av inn- og utflytting. Også søkning til privatskoler kan påvirke elevtallet ved bydelens barneskoler. KOSTRA-tall for 2009 viser at 95,5 % av kommunens innbyggere mellom 6 og 15 år går i kommunens grunnskoler. I Riska bydel var det pr. 1.1.2010 bosatt 764 innbyggere mellom 6-12 år hvorav 663 (86,7%) er registrert for skolestart i kommunens grunnskoler til høsten. Tilsvarende var det 315 innbyggere mellom 13-15 år pr 1.1.2010 og 293 (93%) av disse er registrert for skolestart ved Riska ungdomsskole i høst. Etter rådmannens vurdering vil det ut fra kapasitetshensyn la seg gjøre å avvikle skoledriften ved Hommersåk skole. Prognose høy viser at elevtallet ligger på gjennomsnittlig 766 elever årlig og eksisterende kapasitet, eksklusive Hommersåk er 780 plasser. I en overgangsfase er det av betydning av videre bruk av Hommersåk skole ikke er til hinder for skoleformål. I arbeidet med kommuneplanen vurderes mulighetene for løsninger av skolesituasjonen på langsikt, da hensyntatt langsiktige utbyggingsretninger. Avstanden med bil mellom Kyrkjevollen skole og Maudland skole er 2,7 km. Etter rådmannens mening er dette en akseptabel avstand mellom 2 barneskoler i en bydel. Hommersåk skole ligger bare 400 m fra Kyrkjevollen. Noen elever på 1.trinn vil derfor komme til å ha krav på skoleskyss om Hommersåk skole avvikles. Ut fra en total vurdering vil det kunne aksepteres å avvikle Hommersåk skole. Elevene på Hommersåk skole skal bli elever på Maudland skole. Selv om det for elevene er en ulempe med lenger skolevei, representerer ikke avvikling av Hommersåk skole noen dramatisk endring i gjeldende skolestruktur. Vatne skole Vatne skole vil ha 75 elever skoleåret 2010/2011. Disse elevene vil kunne få plass på Hana skole. Ved en direkte overføring av elevene til Hana vil 2.trinn skoleåret 2011/2012 bli i største laget. Det vil ha 62 elever. Hver base på Hana skole skal gi rom til 2 klasser og hver base er på 127 m2. Dette er 1m2 mindre enn retningslinjer på 2m2 per og lærer skulle tilsi. På de andre trinnene vil det være tilstrekkelig med plass. Hana skole har mulighet for utvidelse. Inntaksområdet for Hana skole grenser inntaksområdet til Aspervika skole Aspervika skole har god kapasitet. Rådmannen finner å kunne anbefale nedleggelse av Vatne skole fra 1.8.2011. Alle elvene på Vatne vil alltid bli elever på Hana skole. En avvikling av Vatne skole representerer dermed ingen dramatisk endring i skolestrukturen. Elever på 1.trinn fra Vatne vil stort sett ha rett til skoleskyss. Elever på 1. trinn har rett på skoleskyss når skoleveien er mer enn 2 kilometer.

Sviland skole Sviland skole vil ha 87 elever neste skoleår. Hana skole vil være den nærmeste skolen for elevene på Sviland. Det vil ikke være plass på Hana skole til alle elevene fra Sviland skole uten at elever som i dag går på Hana skole må overflyttes til andre skoler. Dette er en uforholdsmessig stor endring. Rådmannen har i tillegg anbefalt at elevene fra Vatne skole overflyttes til Hana skole. Dermed er den ledige kapasiteten på Hans skole brukt til elevene fra Vatne skole. Rådmannen kan ikke anbefale avvikling av Sviland skole. Soma skole Soma skole vil kommende skoleår ha 76 elever. Dersom skolen skal avvikles, må disse elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene på Soma skole til Stangeland og Smeaheia. For andre trinn vil ikke dette la seg gjøre. En avvikling av Soma skole på det nåværende tidspunkt, kan derfor ikke anbefales. Malmheim skole Malmheim skole vil kommende skoleår ha 80 elever. Dersom skolen skal avvikles, må disse elevene få plass på andre skoler. For noen av trinnene vil det være mulig å overføre elevene Soma til Sandved skole. For andre trinn vil dette være umulig. Samlet sett vil det neste år gå 68 elever på 6. trinn på de 2 skolene til sammen. Dette er det minste trinnet og alle elevene herfra kunne isolerte sett fått plass på Sandved skole. På neste års 1. og 2. trinn vil det til sammen derimot være henholdsvis 95 og 87 elever. Dette er et elevtall som ikke kan få plass på Sandved. Ganddal skole står foran en utbygging av 100 nye elevplasser. Utbyggingen av Ganddal skole er nødvendig for å ta i mot i elevene fra utbyggingsområdene sør i kommunen. Utbyggingen på Ganddal dimensjoneres ikke for å ta i mot elever fra Malmheim. Det kan ikke anbefales å avvikle Malmheim skole. d. Skaarlia eller Iglemyr? I gjeldende økonomiplan er det avsatt totalt 126,5 millioner til nytt skoleanlegg i Skaarlia. Skoleanlegget skal lette presset på Iglemyr skole og bystyrets formål er å gi et tilbud om nærskole særlig for de minste elevene. Skoleanlegget er dimensjonert som en 1 7 skole med 1 parallell og plass til 196 elever. Skoleanlegget har i første rekke til hensikt å gi rom for de minste elevene i starten, men bygges slik at anlegget lett kan tilpasses hele barnetrinnet på sikt.

I forbindelse med omstillingsprosjektet i Sandnes kommune har en arbeidsgruppe nedsatt av kommunaldirektøren for oppvekst skole påpekt at små skoler er dyrere i drift enn større skoler. Det vil derfor være bedre ressursutnyttelse om elevene i Skaarlia kan gis skoleplass på eksisterende skoler. I første rekke kan det være en bedre løsning å bygge ut Iglemyr skole. En utbygging av Iglemyr skole framfor etableringen av en ny skole i Skaarlia vil gi reduserte driftsutgifter på i underkant av 2 millioner i året. Investeringsutgiftene vil og bli betydelig lavere. Smeaheia skole ble utvidet for 7 nye klasser med plass til 196 elever for rund 33 millioner kroner mens kostnadene til nytt skoleanlegg i Skaarlia er beregnet til 126.5 millioner. Så langt har det ikke vært mulig å bygge ut Iglemyr skole fordi skoletomten er for liten. Ihht. oppfølging av bystyrets vedtak om erverv av sykkelklubbens eiendom åpner det seg muligheter for en utvidelse av skoletomten som kan gjøre det mulig å bygge ut skolen. Arbeidet med erverv av det offentlige arealet i Skaarlia pågår. Tomten egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole, men også andre tjenester innenfor Levekårsområdet er fremholdt. Planleggingen av tomtedisponeringen må derfor skje i et samarbeid mellom skole, barnhage og levekår for å oppnå mest mulig optimal bruk av arealet både på kort og lang sikt. Tilgangen på byggeklare offentlige områder er knapp og utviklingen av områder frem til byggeklar tomt tar 2,5-4 år. Frem mot fremleggelsen av økonomiplan vil rådmannen få frem nødvendig beslutningsunderlag om utvidelse av Iglemyr og grov prioritering av tjenesteområder lokalisert til arealet sør i Skaarlia. I Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune er det pekt på at det finnes skolefaglige grunner til å begrense antallet med små skoler. En større skole får et bredere pedagogisk handlingsromm enn en liten skole. 3. Retningslinjer for fordeling av elevene Forskrift om fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes kommune ble vedtatt av bystyret i B-sak 157/08. Punkt 1 i forskriften fastslår i tråd med opplæringslovens 8-1 at elevene har rett til å gå på den nærmeste skolen. For barneskolene sin del er det vedtatt 2 avvik fra hovedbestemmelsen: - Smeaheia skole er et eget definert inntaksområde - Barneskolene i Riska bydel skal sammen fordele elevene I tillegg er bydelene Figgjo, Høle, Malmheim og Sviland definert som egne inntaksområder. I praksis betyr ikke dette noe brudd med punkt 1 i forskriften fordi disse bydelene bare har 1 barneskole. Ungdomsskolene er delt inn i veiledende inntaksområder. Utgangspunktet for fordelingen av elevene på ungdomskolene vil være punkt 1 i forskriften om nærskolen.

Punkt 6 i forskriften slår fast at den enkelte eleven etter søknad gis plass ved en annen skole enn den nærmeste dersom det er ledig plass. Også dette er i tråd med opplæringslovens 8-1. Forutsetningen for å få skifte skole er at kommunen ikke belastes skyssutgifter som følge av skolebyttet. Forskriften lå til grunn for fordelingen av elever ved oppstart skoleåret 2009-2010. Forskriften i seg selv løser ikke de plassproblemene som finnes ved enkelte skoler. Når forskriften i hovedsak følger opplæringslovens bestemmelser, vil forarbeidene til opplæringsloven gi veiledning om hvordan konflikter knyttet til tildelingen av skoleplass skal løses. Viktig i denne sammenheng er departementets kommentar til opplæringslovens 8-1 (Odelstingsproposisjon 46 (1997-98)): Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. Om en skole har flere elever som har rett til å gå på skolen enn det skolen har plass til, må det foretas en skjønnmessig avveining av hvilke elever som har minst tilhørighet til skolen ut fra andre relevante forhold. Departementets kommentar gir eksempler på forhold det må bli tatt hensyn til. Rådmannen vurderer det slik at den nye forskriften med de føringer som ligger i forarbeidene til opplæringsloven i det store og hele har vist seg å være et godt utgangspunkt for fordeling av elevene på grunnskolene i Sandnes. I praksis er det bare inntaksområdet Smeaheia som ikke følger opplæringslovens bestemmelser om nærskolen fullt ut. For de andre skolene med definerte inntaksområder, vil opplæringslovens bestemmelse om nærskolen være dens amme som inntaksområdets skole. Det finnes i dag elever som har Smeaheia som sin nærmeste skole, men som på grunn av inntaksområdet ikke tilbys skoleplass på Smeaheia skole. Rådmannen har over påpekt at skolekapasiteten ved enkelte skoler er sprengt. Dette gjelder for eksempel for skolene Stangeland og Trones. Samtidig har Lura skole ledig kapasitet. En opphevelse av inntaksområdet Smeaheia vil etter rådmannens vurdering i en slik situasjon være riktig. En opphevelse av inntaksområdet vil likestille alle elever i skolene i Sandes på den måten at de alle får rett til å gå på nærskolen. Dersom nærskolen ikke har plass, vil det bli foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvilke elever som skal gis plass på en annen skole. I dag er elevene innenfor ett definert område fristilt i forhold til denne vurderingen. Det er etter rådmannens syn ikke en rettferdig ordning. Rådmannen forslår derfor at inntaksområdet Smeaheia oppheves med virkning fra 1.8.2011.

4. Skolebyggprogram for 2011-2014 og øvrige tiltak a. Skolebyggprogram Utbyggingsdelen av skolebyggprogrammet er en videreføring av skolebyggprogrammet for 2010-2013 (B-sak 138/09), med noen få endringer. Skolebyggprogram for 2010-2013 legger opp til en utbygging av skoler som i første rekke tar sikte på å dekke behovet for flere elevplasser som følge av befolkningsveksten. Det gis i liten grad rom for rehabilitering og kvalitetsforbedring av eksisterende skolebygg. Hovedgrepene Skolebyggprogram for 2011-2014 er videreføring av gjeldende program og noen nye tiltak: Fullføre etablering av Lundehaugen ungdomsskole, inkludert tilpasninger i skolebygget Gjennomføre omgjøring av Bogafjell skole til en ren barneskole Utvidelse av kapasiteten på Ganddal skole med ca 100 nye elevplasser, herunder sikre løsninger for SFO og kroppsøvning Utvidelse av Iglemyr skole evt. nytt skoleanlegg i Skaarlia Rehabilitering av Figgjo skole på bakgrunn av kartlegging av bygningsmessige kvaliteter og pedagogisk funksjonalitet Utrede dimensjonering og funksjonalitet for nytt skoleanlegg i Skogsbakken/sentrum. Utvidelse av Sørbø skole Etableringen av Lundehaugen ungdomsskole har vært nødvendig for å ta elevveksten på ungdomstrinnet i søndre deler av kommunen. I første rekke reduseres presset på Skeiene ungdomsskole og Høyland ungdomsskole. I løpet av de 2 neste årene vil Skeiene ungdomsskole og Høyland ungdomsksole ha et elevtall som er innenfor rammen av det skolene er bygd for. Etableringen av Lundehaugen ungdomsskole muliggjør også ombyggingen av Bogafjell skole til en ren barneskole. Dette er et grep som er positivt i forhold til å møte elevtallsveksten i området Bogafjell/Buggeland. Ombyggingen av Bogafjell skole til en ren barneskole vil også kunne møte elevtallsveksten som en følge av utbyggingen på Brattabø. Ombyggen av Bogafjell til ren barneskole er innarbeidet med slik at skoleåret 2010/2011 er siste året med ungdomstrinn på Bogafjell. Skolen skal ha gymnastikk i den nye idrettshallen som forutsettes ferdig vinteren 2012, og den må være på plass før ombyggingen av skolen kan gjennomføres. Ganddal skole har en god beliggenhet i forhold til flere av utbyggingsområdene sør i byen. Det er derfor nødvendig at skoleanlegget får økt kapasitet for å kunne ta den elevtallsveksten som vil komme. Avsetninger for utvidelsen av skolen er innarbeidet med fullførelse innen årsskiftet 2011/2012 i gjeldende økonomiplan. Utvidelsen av skolen gjør at det må vurderes hvordan lokaler til SFO og gymnastikksal best kan løses. Rådmannen kommer tilbake i sitt forslag til økonomiplan med resultater av disse vurderingene. Rehabilitering av Figgjo skole har som mål å foreta nødvendige tilpasninger til kvalitetskrav beskrevet i dokumentet Kvalitet i skoleanleggene. Figgjo skole har i dag paviljong og det er ønskelig å få fram løsninger som gjør at paviljongen kan erstattes av klasserom i

hovedbygget. En slik løsning vil frigjøre nødvendig areal til uteområde i skoleanlegget. Utearealet på skolen er i dag for lite. I gjeldende økonomiplan er det avsatt midler til å påstarte bygningsmessige arbeider ved Figgjo skole. I sentrumsområdet med skolene Trones og Stangeland/Soma og for Sandved skole er et på slutten av denne planperioden behov for å være i gang med utbygging av økt kapasitet for barnetrinnet. I kommuneplanen er areal i Skogsbakken avsatt til formålet. På sikt, utover denne planperioden er det også behov for å øke kapasiteten på ungdomstrinnet. Dette må imidlertid sees i sammenheng med elevtallsutviklingen ved Lurahammaren skole, samt fremtidig funksjon for Skeiane ungdomsskole. Skeiane vil få behov for en omfattende renovering for å kunne være et moderne skoleanlegg i fremtiden. Det må frem til neste økonomiplan vurderes nærmere hvilke muligheter og begrensninger som foreligger. Dette vil være innspill til utforming og dimensjonering av nytt skoleanlegg i Skogsbakken. Tilsvarende må utredningen omfatte løsninger på kapasitet i søndre del etter at kapasiteten ved Lundehaugen skole er fullt ut disponert. I gjeldende økonomiplan er avsatt midler for etablering av nytt skoleanlegg i Skaarlia som en 1 7 skole med 1 parallell med plass til 196 elever. Skoleanlegget er forutsatt å være fleksibelt slik at det kan ta en hovedtyngde av de minste elevene i starten og så lett kunne tilpasses et mer normalfordelt elevtall på sikt. Skoleanlegget ivaretar bystyrets ønske om skoleanlegg i nærområdet for elevene. Tomten som er tiltenkt skoleanlegget, egner seg for samlokalisering mellom barnehage og skole og planarbeidet bør derfor skje i et samarbeid mellom skole og barnhage. Utfra samlet vurdering av kommunens økonomi og skolefaglige vurderinger, foreslås at tilførselen av økt kapasitet løses ved utvidelse av Iglemyr skole på kort sikt. Dette forutsetter at det bygnings- og arealmessig kan fremvises tilfredsstillende løsninger. Vurderinger pågår og rådmannen vil komme tilbake i økonomiplan med sitt endelige forslag. Det offentlige området sør i Skaarlia vil samtidig måtte planlegges og utvikles. Behovet for byggeklare offentlige arealer er knappe og det tar flere år fra oppdrag gis i økonomiplan til tomt kan stå byggeklar. b. Omstillingsprosjekter Hommersåk skole avvikles fra 1.8.2010. Elevene på Hommersåk skole overføres til Maudland skole eller Kyrkjevollen skole Den framtidige bruken av Hommersåk skole må ikke være til hinder for at bygningene igjen kan brukes til skoleformål. Vatne skole avvikles fra 1.8.2010. Elevene på Vatne skole overføres til Hana skole. Skolebygningen på Vatne frigjøres til midlertidige skolelokaler for elever på skoler der det foregår utbygging. Skolestrukturen i Lura bydel opprettholdes. c. Forskrift om fordeling av elever på grunnskolene i Sandnes.

Punkt 3 i Forskrift om fordeling av elevene på skolene i Sandnes - Boområdet Smeaheia, defineres som eget inntaksområde og betjenes av Smeaheia skole - oppheves med virkning fra 1.8.2011. d. Renovering/vedlikehold av skoleanlegg I arbeidet med skolebyggprogrammet er det fremholdt behov for bygingsteknisk renovering av Høyland ungdomsskole, samt full renovering av gymnastikksal og svømmehalldel på grunn av lekkasjer. Ved Høle skole det behov for utskiftning av ventilasjonsanlegg og Skeiane ungdomsskole har behov for nytt varmeanlegg. Et mindre vedlikeholdsbehov knyttet til skolekjøkken på Sviland skole er identifisert og en bygningsteknisk rehabilitering på Trones skole er et fremlagt behov. Rådmannen vil i forslaget til økonomiplan fremmes sitt forslag når det gjelder prioritering av rehabilitering og vedlikehold av kommunale bygg generelt og skolebyggene spesielt.

Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Innledende merknader Ved behandlingen av Skolebyggprogram for 2010-2011 vedtok bystyret i Sandnes blant annet (Sak 138/09): Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene fra Skolebyggprogram 2008-2011 angir retningsgivende normer for areal, planløsninger, uteområde og inventar ved nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i Sandnes kommune. Dokumentet Kvalitet i skoleanleggene var i sin tid et eget kapitel i Skolebyggprogram for 2008-2011. Rådmannen legger nå fram en omarbeidet utgave av Kvalitet i skoleanleggene i form av en ny selvstendig Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune.

Kvalitetsplan for skoleanlegg i Sandnes kommune. Gode skoleanlegg Opplæringslovens 9-5 har en generell bestemmelse om at kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Tjenelige grunnskoler vil i første rekke si at skoleanlegget skal fungere i forhold til den opplæringen som læreplanen, lover og forskrifter beskriver. Et godt skoleanlegg må derfor gi mulighet for variasjon og fleksibilitet i arbeidsformer. Skolebyggene må gi rom for: Lek Prosjektarbeid Selvstendig arbeid og faglig fordypning Undervisning i klasser Undervisning og opplevelser for flere klasser samtidig Undervisning i mindre grupper Praktisk arbeid Skapende virksomhet Kreative uttrykksformer For å lykkes med dette må skolebygget inneholde: klasserom med tilliggende grupperom klasserom som kan variere i størrelse mediatek med omkringliggende rom musikkrom i tilnytning til fellesrom ganger/korridorareal som kan utnyttes til fellesareal rom for heimkunnskap tilrettelegges for elevkantine aula bør planlegges slik at denne med letthet kan utvides/utbygges med tanke på flerbruk De siste årene har det vært økt fokus på fysisk aktivitet i skolen. Fra 1.8.2009 skal elevene på 5.-7.trinn ha 2 timer fysisk aktivitet i uka (utenom kroppsøvingstimene). Dette stiller krav til skolenes uteanlegg. Et godt uteanlegg må inneholde: Områder som gir elevene mulighet for å henge, slenge, klatre og balansere Arealer for idrettslig aktivitet blant annet ulike former for ballspill Arealer for lek Arealer for opphold Areal for undervisning Grønne arealer med gress, beplantning og trær Trafikkarealer og parkeringsplasser 9a i opplæringsloven kalles ofte elevenes arbeidsmiljølov. Her finnes det bestemmelser om det fysiske miljøet på skolene. Opplæringsloven setter ikke bare minimumsstandarder, men setter i 9a-1 krav om at det fysiske miljøet skal være slik at det fremmer helse, trivsel og læring. Kravene til det fysiske miljøet gjelder både for planleggingen, byggingen og driften av skolene.