TRYGG TRAFIKK PROTOKOLL FRA TRYGG TRAFIKKS LANDSMØTE 25. APRIL 2017 Møtet be avvket Oso Kongressenter, Youngsgt. 11, Oso. Det var 22 personer t stede fra medemsorgansasjonene, hvorav 17 med stemmerett. I tegg møtte Trygg Trafkks revsor og ansatte. Detakersten føger protokoen som vedegg. 1. Åpnng Styreeder, Ger A. Mo, ønsket vekommen t Trygg Trafkks 61. ordnære andsmøte. Ger Mos âpnngstae føger som vedegg t protokoen. 2. Vag av drgent Trygg Trafkks styre foreso styreeder Ger A.Mo vagt som drgent for andsmøtet. Ger A. Mo be enstemmg vagt. 3. Landsmøtet oppnevner to personer t å undertegne protokoen Etter forsag fra drgent be Jm Kungnes protokoen. og Ard Hansen oppnevnt t å undertegne Jm Kungnes og Ard Hansen be enstemmg vagt t å undertegne protokoen. 4. Gjennomgang av forretnngsorden Drgenten vste t at forretnngsorden var utagt møtet og oppyste at denne ve b brukt ved behov. Det kom ngen nnsgeser t forretnngsorden. F orretnngsorden be godkjent. 5. Årsrapport 2016 med regnskap Drgenten gjennomgkk årsrapporten sde for sde. Trygg Trafkks drektør gjennomgkk deretter regnskapet og ga kommentarer t dette. Revsor Cathrne Sæther Karsen kommenterte at revsjonsberetnngen var åese på sdene 31 og 32 årsrapporten. Hun refererte konkusjonen denne og presserte at regnskapet gr et rktg bde. Styrets årsberetnng 2016 be enstemmg godkjent. Regnskapet med noter be enstemmg godkjent som Trygg T rafkks regnskap for 2016.
Trygg T rafkks årsrapport 2016 be tatt t orenterng. 6. Vag av tre styremedemmer Vagkomteens medem, Øvnd Mathsen, gjennomgkk vagkomteens utsendte forsag t kanddater. Tre styremedemmer: Vagkomteen foreso føgende representanter t vervet som styremedemmer: Tomas Iver Haem (41 år), Nord-Trøndeag FTU Trude Hagand (50 år), Nordand FTU Edar Meng (43 år), Potets feesforbund å Styremedemmene be vagt enketvs. Tomas Iver Haem be enstemmg vagt -for to år Trude Hagand be enstemmg vagt -for to år Edar Meng be enstemmg vagt -for to år Vag av to varamedemmer: Vagkomteen foreso føgende:.varamedem: Esabeth F jevang Krstoffersen, MA - rusfr trafkk, veges for to år ívaramedem: Ket Nordengen, Akershus FTU, veges for ett år Varamedemmene be vagt enketvs. 1.varamedem Esabeth Fjevang Krstojfersenbe enstemmg vagt -for to år. 3. varamedem Ket Nordengen be enstemmg vagt -for ett år. I Styret får etter vaget føgende sammensetnng: Leder: Ger A. Mo, Oso t andsmøtet 2018 Norges Lastebeer-Forbund Medemmer: Tomas Iver Haem, Verda t andsmøtet 2019 (Nord-Trøndeag FTU) Edar Meng, Oso t andsmøtet 2019 (Potets Feesorgansasjon) Emma Esabeth Vennesand, Oso t andsmøtet 2018 (Fnans Norge) Aase Smonsen, Karmøy t andsmøtet 2018 (Rogaand F TU) Trude Hagand, Land t andsmøtet 2019 (Nordand FTU) Anne Mart J ordhem, Drammen t andsmøtet 2019 (de ansattes representant) 's
Vararepresentanter: 1. Esabeth F.Krstoffersen, Moss t andsmøtet 2019 (MA - rusfr trafkk) 2. Ann Krstn Thomte, Gjøvk t andsmøtet 2018 (ATL) 3. Ket Nordengen, Jesshem t andsmøtet 201 8 (Akershus FTU) Torunn Mevk, Vestby t andsmøtet 2019 (de ansattes vararepresentant) 7. Vag av vagkomté Trygg Trafkks styre fremmet føgende forsag t vagkomté: eder Øvnd Mathsen med Benthe Enes Bondhus og Cama Megård som medemmer. Som nytt varamedem foreso styret Børre Skaker. Styrets forsag t vagkomté be enstemmg godkjent. 8. Trygg Trafkks budsjett 2017 og forsag t budsjett 2018 Trygg Trafkks drektør, Jan Johansen, ga en kort orenterng om årets budsjett som har et forventet overskudd pâ ca. 500 000 kroner. Drektøren oppyste at Trygg Trafkks forsag t budsjett 2018 var sendt Samferdsesdepartementet som en de av søknaden for 2018. Budsjettet er kke endeg behandet av styret. Presentasjon av budsjett for 201 7 og forsag t paner og budsjett 2018 be tatt t orenterng. De vedtektsfestede andsmøtesakene var ferdg behandet k. 10.45. Oso, Iamaz 2017 í- í $ m un Ard Hansen
Detakere på Trygg Trafkks andsmøte trsdag 25. apr 2017 Navn: Bjerke, Hdegunn Budaen, Anne-Beate Buseth, Audun Fsktjønmo, Sje Hagand, Trude Haem, Tomas Ivar Hansen, Ard Jordhem, Anne Mart Kungnes, Jm. Krstoffersen, Esabeth Fjevang Langaas, Lne Larsen, Rune Mathsen, Øvnd Meng, Edar Mo, Ger A Smonsen, Aase Skaker, Børre Støen, Sten Inge Thomte, Ann Krstn Vae, Trude C Vennesand, Emma Esabeth Øfst, Edvard Representerer: Fnans Norge MA Styret FTU Nordand FTU Nordand FTU Nord-Trøndeag Autobransjens Leverandørforenng Styret Yrkestrafkkforbundet MA MA-Ungdom Stjørda kommune Vagkomteen Potets Feesforbund Styret/Norges Lastebeer-Forbund Styret KNA Norges Lastebeer-Forbund ATL Yrkestrafkkforbundet Styret FTU Nord-Trøndeag
Åpnng av Trygg Trafkks andsmøte 2017 Styrets eder, Ger A. Mo Kjære andsmøtedetakere Det er en stor gede for meg å ønske dere ae, gode samarbedspartnere, hjerteg vekommen t andsmøte Trygg Trafkk. Det er vedg kjekt å møte organsasjonens andsmøtedeegater gjen, og sev om v gjerne skue hatt større oppsutnng rundt våre andsmøter, så er v takknemge for at nettopp dere har funnet veen ht. For ae oss som jobber grensesnttet mot trafkkskkerhet så har også det sste året vært svært travet, speset med bakgrunn at vktge nasjonae styrngsdokumenter på området har vært under utarbedese, og nyg btt ansert. Også gjennom vårtjubeumsår 2016 har v forsøkt på beste måte å fye vårt mandat og bdra t færrest mug omkomne og skadde trafkken. Og gjennom det forgangne året har v gjort dette gjennom et strående samarbed med nasjonae, regonae og okae myndgheter, både potske og embetsverket. Med fnansnærngen, med frvge organsasjoner og nteressegrupper, med vrksomheter og med dsjeer. Mange bant dsse angvarge og ojae medemmer Trygg Trafkk. 2016 er det foreøpg regstrert 135 omkomne trafkken på norske veer. Dette er en øknng på 18 eer tt overkant av 15% forhod t 2015. Med bakgrunn den betydege reduksjonen antaet omkomne 2015 så var det ventet en øknng 2016, men denne be kke større enn at v med skkerhet kan s at 2016 er året med nest færrest omkomne trafkken sden 1947. Det foreøpge estmat på antaet omkomne og hardt skadde 2016 er 790. Dette er margnat avere enn 2015 og foreøpg det aveste anta manns mnne. Akeve har v svært ambsøse nasjonae måsetnnger, og den sammenheng gger v noe høyere enn måene skue ts. V har for få dager sden, og sammenheng med mnsterkonferansen om trafkkskkerhet på Mata sutten av mars, mottatt EU 2016-statstkken for medemsandene. Her fremgår det at ngen and verden, for annet år på rad, har færre trafkkdrepte per mon nnbygger enn Norge. Norge omkom fjor 26 personer trafkken per mon nnbygger. I EU var det 2016 gjennomsntt 50 trafkkdrepte personer per mon nnbygger. Det v s at dødegheten trafkken Norge er omtrent havparten av hva den er EU, og en fjerdede av tstanden and som Romana og Bugara. De endege taene for 2016 kommer fra SSB 30. ma og UAG-anaysene fra Statens vegvesen foregger begynnesen avjun. Frem t da er det for tdg å s noe konkret og presst om årsakssammenhenger t utvkngen anta trafkkdrepte det sste året.
Uansett den postve trenden over td antaet drepte og skadde på norske veer, så gjenstår det fortsatt et betydeg arbed å skre fortsatt nedgang tråd med Nuvsjonen og konkrete nasjonae måsetnnger. o Mange av de tradsjonee trafkkskkerhetstitakene som gr størst bdrag er aerede gjennomført o I forhod t andre transport-grener omkommer det forhodsvs mange vegtrafkken o V v se en fortsatt øknng transportarbedet, og særg byene v v oppeve en betydeg øknng av myke trafkanter, noe som seg sev øker rskopotensaet o At for mange bryter med ovverket og utsetter seg sev og andre for fare. Det gjeder både fart, rus og skkerhetsutstyr o takt med at stadg færre omkommer trafkken vokser det frem tydege rskogruppernger. Unge menn, edre, trafkanter med annen kuturbakgrunn, rusavhengge og andre, har ae uke preferanser og v kreve uke måter å tnærme seg utfordrngene på Jeg tror at ae v som er en de av det nasjonae trafkkskkerhetsarbedet på uke måter v b utfordret t å tenke nytt, t å by på mer og t økt grad å samarbede og samordne ressursene, hvs v ska kare å oppfye ambsøse nasjonae måsetnnger fremtden. Trygg Trafkk er en pådrver for bedre trafkkskkerhet, med særg vekt på trafkantrettede ttak. V engasjerer oss rkspotkken, okapotkken, på ae nvåer forvatnngen og ae reevante sektorer. V er med andre ord en pådrver for at trafkkskkerhet settes på den potske dagsorden, både nasjonat, fykeskommunat og kommunat. Vår eneste nteresse dette arbed er å få maksma oppmerksomhet på struktur, rammer og ttak som skrer færrest mug omkomne og skadde trafkken. å r t ' Trygg Trafkk har v et grunneggende ansvar for å fremme probemstnger rundt mennesket trafkken. 2016 og overgangen t 2017 har Stortngsmednger med høy reevans t dette området kommet tett. 11.mars 2016kom Stortngsmedngen om Bedre nnhod barnehagen. Medngen danner grunnag for vdere arbed med den nye rammepanen, som kke er revdert på 10 år. V er b.a. opptatt av at: o Barn ska ære å orentere seg og ferdes trygt å o At barnehagens nærmjø defneres som en de av barnehagens ansvar o Og at det ages støttematere for å skre at trafkkskkerhet br ntegrert på en naturg måte barnehagen 15. apr 2016 kom Stortngsmedngen om Fornyese av kunnskapsøftef". I vårt arbed rundt denne har v vektagt å bdra t å skre og forbedre trafkkoppærngen skoen. Utfordrngene erjo at:
ø Trafkk kke er et kjernefag ø Det er tdstyvdebatten ø Og så er det avkarngen rundt hva som er skoens ansvar vs. foredreansvaret Revsjon av Kunnskapsøftet v foregå over fere år, men aerede nå vår er overordnet de om skoens verder og prnspper på hørng. Trygg Trafkk detar aktvt for å stadfeste skoens overordnede ansvar for trafkkskkerhet. 30. september 2016 kom Stortngsmedngen om Samordnng og organserng av trafkkskkerhetsarbedet. Det er første gang på mer enn 30 år at en sk medng skue drøftes på Stortnget. Dette be etter vårt syn en bra medng der føgende fremstår som kare førnger for det vdere arbedet: ø Det ska fortsatt være en bred tnærmng ts-arbedet ø Innsatsen mot de avorgste uykkestypene ska vdereføres, herunder b.a. uykker med fotgjengere og sykster ø Arbedet med å forebygge uykker med utsatte rskogrupper ska styrkes ø Og, trafkantrettet ts-arbed ska vektegges Forøvrg fremkommer det eget kaptte at samferdsessjefene fykene mener at vår godkjennngsordnng Trafkkskker Kommune bør vdereutvkes med må om at ae kommuner br godkjent over td. Nasjona Transportpan 2018-2029 be fremagt av regjerngen 5. apr d.å. I denne var det for første gang også en egen 'Barnas Transportpan". Panen setter et nytt og svært ambsøst må for antaet omkomne og hardt skadde 2029. Maksmat 350. Mange gode førnger og ambsøse måsetnnger geder oss og v har høye forventnnger t fortsettesen. ø V er svært gad for at regjerngen v arbede for at nuvekstmået kke kommer konfkt med nuvsjonen. Denne førngen må tas på avor arbedet med de nye byvekst- og bymjøavtaene ø V er også fornøyd med at kompetansen om trafkkskkerhet ska styrkes barnehage og skoe, og forventer at dette varetas forbndese med regjerngens pågående gjennomgang av kunnskapsøftet ø Så fnner v mange og tydege førnger om vktgheten av økt fokus på trafkanten skkerhetsarbedet V forstår dog at "saget" kommer t å stå de fremtdge årge budsjettforhandngene Stortnget, men det manger kke på tydege førnger som v være nyttge det vdere pådrverarbedet. på Trafkkskker oppvekst er på mange måter Trygg Trafkks kjerneområde. V har et vedtektsfestet ansvar for trafkkoppærng og samarbeder med utdannngsmyndgheter, ærere og foredre.. Gjennom Kursvrksomhet, æremddeutvkng, hørnger og medesaker bdrar v t oppmerksomhet rundt trafkkskker oppvekst. Formdngsarbedet br satt system gjennom trafkkskker kommune, foredreutvag og ærernettverk. V er en ressursfor myndgheter og samarbedspartnere på området trafkkskkerhet for barn og unge.
I 2016 feret v Trygg Trafkks 60-års jubeum og v feret også at Barnas Trafkkubb eksstert 50 år. hadde 1. jun 2016 anserte v Nye Barnas Trafkkubb, som er en nettbasert kubb. Prmærmågruppen for den nye kubben er barnehageansatte og foredre t barn ett t seks år. Mået er at når barn begynner skoen så ska de ha grunneggende kunnskap om hva som er trygt og hva som er farg trafkken. Pr. 1. januar år hadde v aerede rekruttert mer enn 850 barnehager t den nye kubben, og taet vokser. Forøvrg har føgende vært hovedaktvteter nnen dette området 2016: I Det er gjennomført kurs for ca. 500 barnehageansatte der v ærer bort hvordan dsse på en pedagogsk og ærerk måte kan formde trafkkoppærng t barn gruppe. Gjennom året er det utvket nye kursmodeer og det er en måsetnng om en betydeg øknng av kursvrksomheten 2017 - Gjennom kompetansemå kunnskapsøftet er skoene påagt å gjennomføre trafkkoppærng. I tegg er skoene ansvarge for skkerheten t eevene t og fra skoen og skoetden va Oppærngsoven Forskrft t oppærngsoven og Forskrft om mjørettet hesevern barnehage og skoe". Mange skoer bruker Trygg Trafkks oppærngsmatere. Det er derfor vktg at v har oppdatert og tgjengeg matere- både trykt og dgtat. 2016 hadde v nærmere 360.000 kkk på tryggtrafkk.no/skoe I Gjennom 2016 har v avhodt nettverksmøter med ungdomsskoeærere 16 fyker der v snakker om nnhodet vagfaget Trafkk V har utvket årspan og har skrevet ærebok faget. Ca. 7.500bøker er dstrbuert og tbakemedngene er svært gode. Dette arbedet be støttet av ae forskrngsseskapene som et feesprosjekt. I #ErDuSkker er et metodeutvkngsprosjekt der v tester ut effekten av ung-t-ungformdng vderegående skoe. 2016 var dstraksjon hovedtema. V rekrutterte 15 skoer t prosjektet og satte kare atferds- og kunnskapsmå med arbedet. Dette prosjekt foregår samarbed med Gjensdge. Trygg Trafkk ser behov for å få mer kunnskap om hvke oppærngsttak som har effekt, både på kort og ang skt. Det fnnes te kunnskap om effekt av oppærngsttak skoe og barnehage. Oppærngsttak går som rege over td, og det er vanskeg å soere effekten av oppærngen fra annen påvrknng som barn og unge eksponeres for. Trygg Trafkk søker fagge råd knyttet t evauerng og kvatetsskrng av ttak. Dette gjeder både ttak som Trygg Trafkk sev ska gjennomføre og ttak som gjennomføres av pedagoger og andre ansatte barnehage og skoe. I tegg har v behov for et godt grunnag for hva v ska vektegge kommunkasjon med Utdannngssystemet på ae nvåer. Oppdatert kunnskap ska gge t grunn for utvkng av matere og ttak barnehage, skoe og ærerutdannng. _ For å svare på de probemstngene v reser, og g anbefanger t arbedet, be det våren 2015 etabert et Fagg råd Trygg Trafkk. Rådet har bestått av tre eksterne og tre nterne medemmer. Det er nå utformet en rapport som ska brukes av Trygg Trafkks ansatte. Fagg råd anbefaer at prosjektedere og fagansvarge egger rapportens fagge nnsp og drøftnger t
grunn for stt arbed. Etter å ha gått gjennom reevant forsknng og utarbedet Trygg Trafkks mode for atferdspåvrknng, ser v at arbedet er reevant for oppærngsprosjekter så ve som for annet nformasjonsarbed og kampanjer. Rapporten dstrbueres for førstegang nå på vårt andsmøte. Bruk av skkerhetsutstyr som bbete, barneskrng b, ys og sykkehjem reduserer rskoen for uykker og skader betydeg. Også 2016 gjennomførte Trygg Trafkk betydege kampanjeaktvteter for å skre maksma bruk av skkerhetsutstyr. V avvket tre større kampanjer 2016: I Refeksdagen be avvket 20. oktober samarbed med Sparebank 1 Forskrng. Årets konsept var Tme to Shne og Moods of Norway sto for desgn av årets refekser. Det be sogt ca. 215.000 refeksdagsrefekser og budskapet rundt refeks fkk som vang betydeg medeoppmerksomhet knyttet t Trygg Trafkk og samarbedspartner. Refekstengene mot sutten av 2016 konkuderte med en ten, men gedeg, øknng av refeksbruken. 39 % av ae voksne fotgjengere bruker nå refeks. Dette er en øknng fra året før med 4 %. I Barn b kampanjen gkk fra jun - august samarbed med IF. 53 % skrer nå sne barn meom 0-4 år bakovervendt, en øknng fra 2015 da samme ta var 49 % og kke mnst en øknng fra 2010 da taet kun var 20 %. I I samarbed med Tryg Forskrng anserte v en sykkehjemkampanje sosae meder 19. jun 2016. V utvket en kampanjefm for voksne over 24 år som fkk svært god sprednng. Totat be kampanjevdeoen vst for nesten 1,7 m. mennesker sommermånedene og også tradsjonee meda fkk denne god deknng. Fremdees er bruksfrekvensen for av på dette området. Ca. 43 % bruker kke sykkehjem og dette taet er kke utvkng. Det er et nasjonat må at fere ska gå og syke t skoen. Men foredrekjørng skaper kaos og farge stuasjoner rundt mange skoer. Sammen med gode partnere bestemte v oss 2016 for å forsøke å snu denne trenden både av hesemessge, mjømessge og trafkkskkerhetsmessge årsaker. V etaberte prosjektet Hjertesone sammen med Sykstenes Landsforenng, Foredreutvaget for grunnoppærngen, Hesedrektoratet, Mjøagentene og Statens Vegvesen. Mået er å skape bedre og tryggere forhod for de som går og syker t skoen. Foredre og skoer oppfordres t å samarbede om okae ttak, både hodnngsskapende og fysske. 19. oktober 2016 fattet Bergen bystyre vedtak om at ae skoer Bergen, nnen utgangen av bystyreperoden, ska ha egen trafkkskkerhetspan og opprette en hjertesone rundt skoen. Fere bydeer Oso og forøvrg kommuner rundt andet jobber med å gjøre keydende vedtak. Trygg Trafkks påvrknngsarbed foregår på mange arenaer. Ett av våre hovedmå strategsk pan er at: «Trygg Trafkk påvrker besutnngstakere t å prortere trafkkskkerhet».gjennom faktabasert dokumentasjon søker v å påvrke sk at trafkkskkerhet, så stor utstreknng som mug, prefereres når besutnnger tas. V jobber prmært nnen områdene samferdse, kunnskap, justís, hese og fnans.
I tegg t det betydege arbedet som har vært nedagt forbndese med de fre Stortngsmedngene som tdgere er omtat, har v hatt fokus vårt på føgende aktvteter 2016: I V møtte de feste fraksjoner og detok komtehørngen forbndese med Statsbudsjettet for 2017 I V har sendt tpassede nnsp t samtge parters vagprogrammer forbndese med Stortngsvaget nå 2017 I V har møtt og gtt nnsp t SaerorganutvaIget som 19. ma år ska egge frem sn nnstng t Justsdepartementet rundt b.a. Utryknngspotets vdere skjebne. Dette er et arbed v føger tett og der v har høy beredskap" forhod t det som evt. måtte komme I tegg har v detatt på fere hørnger og er kontnuerg daog med fraksjoner, komteer, drektorater og departementer saker som gger nnenfor Trygg Trafkks Kompetanseområder. Trygg Trafkk har utarbedet krterer for hva en trafkkskker kommune er og hvordan kommunene børjobbe. samarbed med fykeskommunene har dsse krterene btt t en godkjennngsordnng. Nasjona ttakspan er det defnert et må om at det nnen utgangen av 2017 ska være godkjent tre kommuner samtge fyker. Pr. 31.12.2016 er 35 kommuner godkjent som trafkkskker kommune. Dsse kommunene var fra Fnnmark, Nordand, Nord-Trøndeag, Sør-Trøndeag, Hordaand, Rogaand, Aust-Agder, Teemark, Buskerud, Akershus, Oppand og Vestfod. tegg t dsse kommunene er det nngått avtaer med ca. 40 kommuner. Ae fyker er representert. Avtaene nnehoder ntensjon om godkjennng_av dsse kommunene nnen utgangen av 2017. Trafkkskker kommune er godt forankret Stortngsmedng 40 Trafkkskkerhetsarbedet - samordnng og organserng der ae fykenes samferdsessjefer anbefaer at det arbedes for at samtge kommuner og fykeskommuner omfattes av ordnngen. V v etter a sannsynghet kare å nå mået om godkjennng av 57 kommuner nnen utgangen av 2017. fykene jobber Trygg Trafkks dstrktsedere og øvrge medarbedere tett sammen med fykenes trafkkskkerhetsutvag. Her defneres konkrete aktvteter og prosjekter som fnanseres over fykenes budsjetter. Gjennom konseptet <<trafkkskker kommune», som mange steder formdes gjennom fykene, har v defnert en konkret ramme rundt samarbedet med kommunene. Dstrktsederne Trygg Trafkk utfører et betydeg omfang av oppgaver. Av kjerneaktvteter fykene bør nevnes: I Arbedet med å skre fest mug trafkkskre kommuner, skoer og barnehager I Oppføgng av barnehager og skoer forhod t behov for kurs, workshops, veednng og nettverksmøter. Temaer er: Barnas Trafkkubb, sykke, skoestart, refeks 8. Trafkk Vagfag
A I Gjennomførng av russettak I Paneggng og gjennomførng av mnnemarkernger I Skre optma kunnskap om behovet for trafkantrettede ttak bant potkere, embetsverk og andre I G nnsp t reevant panarbed, f.eks.: trafkkskkerhetspaner, fokehese, oppærng mv. I Skre at Trygg Trafkk er syng samfunnsdebatten, både meda og andre reevante møtepasser I Føge opp kampanjene barn b, refeks og hjertesone V oppever samarbedet fykene som svært godt og setter også stor prs på samarbedet med øvrge partnere på fykesnvå. Bant annet Statens vegvesen, potet, hesemyndgheter, frvge organsasjoner m.f. Regjerngen a 5. apr 2016 frem stortngsmedng om nye regoner. Regjerngen mener en haverng av anta fykeskommuner v egge t rette for en mer effektv samhandng meom regon og stat. Regjerngen v også gjennomgå de statge regonnndengene ys av de nye grensene for det regonae fokevagte nvået.fykene hadde frst t 1. desember 2016 t å fatte vedtak om sammensång, sk at nye fokevagte regoner kan tre kraft fra 1. januar 2020samtdg med kommunereformen. De to Trøndeagsfykene har besuttet en sammensång med verksettese pr. 1.1.2018. Pr. 21. desember fjor har ae fykestng gjort vedtak om regonreformen. Med tt hjep fra Stortnget ser det nå ut t at dagens 19 fyker f.o.m. 2020 br t 10 regoner. De eneste av dagens fyker som får være aene" er Møre & Romsda og Rogaand. Reformen får organsatorske konsekvenser for Trygg Trafkk og vår prmære oppgave br å skre at organsasjonsformen FTU består samt at aktvtetsnvået på området totat sett og som et mnmum oppretthodes. Det kan være en rsko for at det okae TS-arbedet havner en stor potsk komté med ansvar for mange samfunnsområder og dermed nedprortert. Styret, ansatte og ansattes ttsvagte hodes nformert prosessene. Det er fortsatt god orden økonomen Trygg Trafkk, noe som er svært vktg med tanke på at ca. 90 % av våre samede nntekter kommer fra stat, fyker og fnansnærngen. V må kunne dokumentere både orden og formåstjeng bruk av våre nntekter, noe som setter høye krav t øpende bokførng. 2016be gjort opp med et overskudd på tt underkant av kr. 515.000,-. Dette er noe bedre enn årets budsjetterte resutat. Styret v foreså at overskuddet avsettes t annen egenkapta. V er med dette oppe en EK på 8,3 m. kroner eer en EK-ande på 30,5 %. Også gjennom 2016har v møtt våre medemmer gjennom nettverksmøter og fagmøter med defnerte temaer.
I Trygg Trafkk er rådsmedem Nordsk Vegforum (NVF) og er også representert styret for Oppysnngsrådet for Vegtrafkken (OFV). På nordsk bass har v et godt samarbed med Nordsk Trafkkskkerhetsråd, som er et feesorgan for de nordske trafkkskkerhetsorgansasjonene. Trygg Trafkk er medem av den europeske organsasjonen for trafkkskkerhet: European Transport Safety Counc (ETSC). ETSC har stt hovedsete Brüsse og har bant annet et nært samarbed med EU-kommsjonen. Trygg Trafkk er også representert andre eksterne styrer og råd. Det oppeves som svært vktg og gvende å ha tgang på uke kompetansenettverk. Dette representerer en merverd og tfører yttergere kunnskap t vårt arbed.. ị Styret fugte gjennom hee 2015 og 2016 admnstrasjonens arbed med å vurdere fremtdg passerng av organsasjonens hovedkontor. Dette med bakgrunn at gjedende eekontrakten Tobugata 32 øp ut januar 2017. Mange okasjoner be nspsert og det be gjennomført reee forhandnger med tre uteere. Etter omfattende vurdernger, og samarbed med dyktge megere, fat vaget t sutt på ca. 800 kvm. 6. etasje Tuns gate 2.V fyttet nn moderne og tdsrktge okaer 1. september 2016. For ae gode samarbedspartnere, som ennå kke har rukket å besøke oss våre nye okaer, ønsker v hjerteg vekommen ved en anednng der det måtte passe. T sutt ønskerjeg på vegne av Trygg Trafkk å takke skadeforskrngsseskapene og peke på at samarbedet med Fnans Norge og forskrngsseskapene utgjør en vesentg de av fnanserngen av organsasjonens forebyggende arbed. I,. Jeg ønsker også å rette en stor takk t Samferdsesdepartementet og t fykeskommunene for det gode samarbedet som stor grad fnanserer våre aktvteter. Så v jeg takke t mne koeger styret for et godt og konstruktvt samarbed året som har gått. Lkeså v jeg rette en takk t admnstrasjonen for godt samarbed gjennom året som gkk. Trygg Trafkk er en kunnskapsorgansasjon og mye av grunnaget for vår resutatskapng er at v har kompetente og engasjerte medarbedere. Med dette takkerjeg for oppmerksomheten.