Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet Kåre Heggen, Høgskulen i Volda
Kompetanse Kjernekompetanse: Eksisterande kompetanse og kunnskapskjelder i det kommunale barnevernet Breiddekompetanse: Tilgang på kompetanse gjennom indre og ytre samarbeid
Kjernekompetansen i barnevernet Fellesprosjekt mellom HVO, UiB, HISF og HIB Finansiert av UH Nett Vest og høgskular/universitet Gjennomført i alle 95 kommunar i tre Vestlands-fylke 34 < 3 000 innb. 27 3-6 000 innb. 20 6-10 000 innb. 8 10-20 000 innb. 5 20-50 000 innb. 1 > 50 000 innb.
Satsing på forskingsbasering og styrka kompetanse i barnevernet Rammeplan for utdanningane «Befringutvalget» - NOU 2009:8 Barnevernpanelet (etablert 2010) Barnevernsløftet (BLD 2011) Meld. St. 13 Utdanning for velferd Faglege referansar: Munro-rapporten 2011 Trevithick 2008 Kvello 2010 m.fl. om metodeutvikling
Kunnskapsbasering «Med kunnskapsbasert barnevern mener vi at barnevernet skal basere fagutøvelsen på best mulig tilgjengelig vitenskapelig kunnskap sammen med utøvernes erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukernes preferanser og med kontekstuelle hensyn» (BLD 2009) Kva betyr det å vere profesjonell og praktisk barnevernsarbeidar?
Spenning mellom tradisjon og ambisjon i sosialt arbeid Tradisjon: Del av den generelle kunnskapen (særleg for kvinner) Ambisjon: Forskingsbasert utdanning og praksis mange brukar begrepet «akademisering» av faget sosialt arbeid. Nokre vil hevde at sosialt arbeid (samanlikna med medisin, psykologi etc.) har ei sterkare sosialiserings- /verdimessig side enn ein bestemt vitskapeleg kunnskapsbase
Kva slags profesjonalitet? Anvende kunnskap som ikkje «alle» har? I tilfelle; kva slags kunnskap? Kva delar av denne er eller kan utviklast i utdanninga eventuelt i yrket? Er den felles i sosialt arbeid eller spesifikk for bestemte område? Kva (eventuelt) samspel mellom utdanning og yrkesfelt bygger den på? I kva grad trengs kunnskap om andre samarbeidande profesjonar? (tverrprofesjonalitet)
Kunnskap (Trevithick 2008) Teoretisk kunnskap Praktisk kunnskap Kunnskap Faktisk kunnskap
Teoretisk kunnskap (Trevithick 2008) Teoriar som Informerer vår forståing av personar, situasjonar og hendingar Teoretisk kunnskap Teoriar som relaterer seg direkte til praksis Teoriar som analyserer rolle, oppgåver og formål for sosialt arbeid
Barnevernsundersøking Vest 2011/12 Kva kompetanse (utdanning og erfaring) finst i kommunal barnevernsteneste? Behov for auka kompetanse I kva grad er barnevernsarbeidarar fornøgd med eigen mestring av arbeidet? Kva betyr utdanning og erfaring for mestringa av arbeidet og kva er dei sentrale kunnskapskjeldene for arbeidet? Haldning til organisering og samarbeid? Kva spenningar finst mellom fag og politikk og korleis kan desse forklarast?
Kompetansen i det kommunale barnevernet 93 prosent kvinner 70 prosent under 45 år 86 prosent i full stilling 87 prosent i fast stilling Gj.sn. 7 år i fagstilling barnevern, og 7 år i anna sosialfagleg arbeid 44 prosent barnevernspedagog, 45 prosent sosionom, 2 prosent vernepleiar, 9 prosent annan fagbakgrunn 33 prosent berre grunnutdanning, 57 prosent enkeltståande kurs i vidareutdanning, 10 prosent master/hovudfag
Dei med vidareutdanning 28 prosent barnevern 24 prosent veiledning 20 prosent rus/psykiatri 19 prosent adm. og leiing 16 prosent foreldrestøttande tiltak 50 prosent anna v.utd. Mastergrad: Barnevern (10), juss (7), pedagogikk (4), org./leiing (4), sosialt arbeid (3), familieterapi (3) Ønske om meir kompetanse (alle): Rus/psykiatri (24%), samtale med barn (22%), juss (15%), vold/traumer/ overgrep (14%), andre (42%)
3,5 Mestring av arbeid. Skala 0-4 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Forhold til arb.kollegaer Forhold til klientar Evne til å vurdere kvalitet på arb Kompetanse til å løyse probl Kvalitet på utført arb Tilbakemelding på arb mengda arbeid utført
Har utdanning eller erfaring noko å seie? Andel som er fornøgd (4-5 på skala 1-5) Gr.utd V.utd Master Løyse problem i arb 54% 67% 83% Mengda arb utført 35% 45% 54% Forhold til klientar 84% 88% 98%
Kunnskapskjelder i barnevernet -All informasjon eg får i kvar enkelt sak 4.28 -Mi personlege erfaring med å utøve sosialt arbeid over tid 4.25 -Informasjon som saksbehandlarar med lang erfaring deler med meg 3.83 -Informasjon mine kollegaer bidreg med 3.82 -Informasjon som saksbehandlarar med vidareutdanning deler med meg 3.64 -Kunnskap eg får frå intern veiledning 3.63 -Nye metodar som blir innført i det kommunale barnevernsarbeidet 3.51 -Informasjon eg får frå statlege styringsdokument (rundskriv/forskrifter) 3.39 -Det som har fungert for meg over lang tid 3.49 -Det eg lærte i mi grunnutdanning 3.49 -Det eg lærer ved å delta på interne kurs 3.45 -Informasjon eg får gjennom kommunale retningsliner/føringar 3.39 -Lærebøker 3.38 -Det eg lærte gjennom evt. vidareutdanning* 3.36 -Informasjon som eg får frå rapportar etter tilsyn, revisjonar og prosjekt 3.21 -Kunnskap eg får frå ekstern veiledning 3.21 -Min intuisjon om kva som synes å vere «det rette» for barnet/den unge 3.16 -Kunnskap som eg plukkar opp frå kunnskapsbaserte metodar frå Bufeatat eller private aktørar 2.94 -Informasjon via Internett 2.91 -Måten eg alltid har gjort det på 2.83 -Artiklar i sosialfaglege tidsskrift (f.eks. Norges Barnevern, Fontene forskning) 2.76 -Artiklar publisert i andre sosialfaglege forskingstidsskrift 2.54 -Artiklar i tidsskrift frå relaterte fagområde (f.eks. psykologi, juss) 2.51 -Informasjon via media (f.eks. magasin, TV) 2.24
Kunnskapskjelder. Skala 0-4 Tidsskriftartiklar, fag-/lærebøker, eksterne kjelder Gr.utd, kurs, komm og statlege retn.liner Personleg erfaring Kollegaer og veiledning 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
Harald Grimen (2008) Meiningsfull samanheng (koherens?) Det som eventuelt kan skape integrasjon i profesjonsutdanning av vår type: Ikkje teoretiske syntesar, men praktiske syntesar
Generalistkommune Demokratisk kontroll Breitt kommunalt ansvar for tenesteutvikling Einskapleg oppgåvefordeling alle kommunar tillagt same oppgåver Alle kommunar i prinsippet likestilte
Samarbeidsordningar Vestlandsfylka (januar 2012) Hordaland: 10 av 33 kommunar i interkom. ordning: 3 samla bv.tenester Sogn & Fj: 10 av 26 i interkom. ordning: også 3 samla bv.tenester Møre & R: 15 av 36 i interkom. ordning: 5 samla bv.tenester. Samla 35 av 95 kommunar i til saman 11 interkommunale tenester (Av 35: 18 < 3000 innb., 10 3-6000, 3 med 6-10 000, 3 med 10-20 000, ei > 20 000)
Tre spørsmål Kva kjenneteiknar fagmiljøa i ulike kommunetypar? Kva haldningar til interkommunalt samarbeid? Kva kan hindre samarbeid?
Fagmiljø I gjennomsnitt 2-3 heiltidstilsette i små kommunar (<6000), 6 i mellomstore (6-20 000), 19 i store, og 11 i interkommunale barnevern Vanskelegast å rekruttere kompetanse i små kommunar Noko tettare samarbeid med PPT, Helsestasjon og NAV i dei minste kommunane (< 6000) Mindre erfaring med tyngre barnevernssaker i mindre kommunar Barnevernsarbeidarar i organisert samarbeid er nøgde med samarbeidet særleg i samanslåtte tenester
Bør interkomm samarbeid utviklast? < 6000 6-20 000 20 000 - Alle JA (Samanslått (Anna samarb. (Ikkje sv. 86 56 29 2 56 33 23 - NEI 13 34 61 43 26 6 17 3 49 25) 22) 2) IKKJE SV 2 10 12 9 N 63 102 145 310
Konklusjon Dei små barnevernstenestene har få kollegaer, svakare tilknyting til eit fast arbeidsteam og vanskelegare for å rekruttere kvalifiserte medarbeidarar samanlikna med dei større tenestene. Talet på små barnevernstenester er redusert gjennom interkommunalt samarbeid, men framleis er om lag halvparten av barnevernstenestene på Vestlandet små tenester. På den andre sida ser det ut til at samarbeidet med etatar som PPT, NAV og helsesøster er vel så omfattande i dei små tenestene som dei større. Dei tilsette si erfaring med det vi har kalla tyngre barnevernssaker er tynn i dei små tenestene samanlikna med dei større og dei interkommunale tenestene. Blant tilsette i kommunar utan interkommunalt samarbeid er det sterke ønskje om å etablere samarbeid. Mange i alle kommunetypar opp til 50 000 innbyggjarar ønskjer at slikt samarbeid vert utvikla, og særleg i kommunane under 6 000 (mellom 80 og 90 prosent). I desse kommunane ønskjer over halvparten av dei tilsette å utvikle interkommunal barnevernsteneste.
Spørsmål stilt: «Fagkunnskap, praktiske ferdigheter, verdier og holdninger og personlige evner kan alle sies å være viktige områder i sosialarbeiderens samla kompetanse. Hvor viktig mener du hvert av disse områdene er for å bli en god sosialarbeider?» (tilsvarande for sjukepleiarar, lærarar osv)
Fagkunnskap («teoretisk kunnskap»?) vurdert som «svært viktig» 80 70 60 50 40 30 20 1. sem 6. sem After 3 y 10 0 Teaching Social work Nursing