SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE



Like dokumenter
Sammen for. kvalitet. Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Årsplan for blå gruppe 2012/2013

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR KREKLING

fokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Smørbukk og Ole Brumm

Halvårsplan for Vår 2017

HOVEDFOKUS PÅ TROLLSTUA

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Fladbyseter barnehage 2015

Periodeplan Vinterbro barnehage. Januar - Mars 2010

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN PERIODE: AUGUST - DESEMBER

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Personal. Pedagogisk leder: Solveig Andersen (100%) Barnehagelærer: Kristiane Mauritzen Olsen (100%) Barne- og ungdomsarbeider: Toril Bakken (60%)

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

Årsplan Venåsløkka barnehage

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Furumohaugen Familie Barnehage.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

ÅRSPLAN DEL 2 VINTERBRO BARNEHAGE

PERIODEPLAN FOR PIRATEN

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

Progresjonsplan fagområder

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

De eldste i barnehagen

Kommunikasjon, språk og tekst

ÅRSPLAN FOR REVEENKA

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Randaberg kommune Kvalitet i barnehagen

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Skolegruppen Rogabarn:

Periodeplan for Solstrålen

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Våren. Elvland naturbarnehage

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Troens Liv Barnehage

Handlingsplan for Siggerud område

SUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Evaluering av årsplanen til Salutten

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

ÅRSPLAN FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

Årsplan Gimsøy barnehage

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

Leseglede i Jakobsnes barnehage

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Kommunikasjon, språk og tekst

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Vi er sentralt beliggende nær Sande sentrum, og har om lag 30 dyktige og faglig bevisste medarbeidere.

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Årsplan Lundedalen barnehage

Soneplan for Rød sone

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Transkript:

Bergen kommune prioriterer tre satsingsområder for barnehagene i planperioden 2013-2016. Planene likestiller satsingsområdene. Bergen kommune ser barnehagene som en del av ett helhetlig utdanningsløp og områdene samsvarer med kommunens satsinger i skolen, en livslang læring. De tre satsingsområdene er, språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. Disse tre områdene skal en se økt fokus på i avdelingenes årsplaner. Vi i Grønskjeret barnehage har utarbeidet mål og arbeidsmåter for områdene. Disse finner en under. SAMMEN FOR KVALITET SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE Barnets språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Både den ikke verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Ett godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Målet er at barnehagen utvikler økt kunnskap om hvordan vi kan stimulere barnas språkutvikling. Ett språk som fremmer identitetsdanning og personlig utvikling. Språket er altså et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt utrykk for følelser og opplevelser. Ved innsats og økt fokus fra alle voksne i barnehagen på området og ved å gjennomføre ideene våre for måloppnåelse. Skal vi øke læringskvaliteten på området for alle barna i barnehagen. Gjennom arbeid med språk som basiskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: 1. -opplever språklig kvalitet i det daglige samspillet med voksne: For at vi skal nå dette målet må vi voksne: Være tydelige voksne språkmodeller Gi barna tid og oppmerksomhet til å bruke språket, ta barnet på alvor Stille forventninger fra barnet om verbale ytringer om barnets ønsker når barnet er modent for det. Stille barna spørsmål ikke bare svar, undre oss sammen med barnet. Forklare begreper og undersøke barnas begreps forståelse. Sette ord på hverdagen, benevne og samtale om alt det barnet møter og ser 2. - utvikler et språk som fremmer egen identitetsdanning: For at vi skal nå dette målet må vi voksne: Gi tid og rom for barnet til å utrykke seg Tenke over hvilke tilbakemeldinger i gir verbalt og non verbalt til barnet. Vi må være interessert og lydhøre Huske på, at ingen svar er feil alle eier sin egen opplevelse og den er rett for individet

Ha respekt for det temaet barnet snakker om, husk det er interessant for dem Alle barna må få sin plass, vær observant på å la de "stille barna" også for komme til ordet med fortellinger etc La barnet få bruke dialekten sin 3. - får rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler. For at vi voksne skal nå disse målene må vi: Bli flinkere til å bruke fortelling til barna Ha månedens dikt Høytlesning ved måltidene, øve barna å lytte Ha lesegrupper på rommene i kjelleren Ha bøkene plassert slik at barna kan finne det de ønsker selv Planlagte samlingsstunder med voksenvalgt bok,innimellom barnas valg Ta utgangspunkt i hva barna er interessert i for temaene i bøker, dikt, regler etc La barna få fortelle. Lage fortelling sammen med barna Flanellograf, nettbrett, lydbøker er medier som er gøye å bruke! 4. - utvikler og tilegner seg et godt ordforråd. for å nå dette målet må barna møte og oppleve Voksne som er gode språkmodeller Voksne som setter ord på det barnet møter og ser, begreper, benevning Voksne som er med å leke med språket Voksne som gir barna erfaringer fra ulike kontekster, eks være med på kjøkkenet, lese dyrebøker, oppleve redskaper, bruke billedlotte 5. - får mulighet til å utforske skriftspråket. hva må til for å tilrettelegge for dette Ha bokstaver på veggen, Ha skrift på gjenstander etc på avdelingen legge til rette for lekeskriving, skrive på data, lage bokstaver i naturen etc Synligjøre skriftspråket bruk. Vise/ finne skiltet der barna bor, hvorfor skriver vi handleliste, dagsreferat, kort Vise hvor vi begynner å skrive, mellomrom, flere ord, bokstaver blir ord etc Barna kan fortelle og vi skriver ned, da kan det lese opp senere den samme historien Møte barna der de er i interessen for å utforske skriftspråket

For å arbeide mot disse målene må personalet: 1. Tilrettelegge for ett språklig læringsmiljø som beskrevet i punktene over. 2. Bruke språkkartleggingsverktøy på særlig de barna vi er usikker på følger aldersadekvat språklig utvikling. Språk er viktig be om hjelp om en er i tvil! 3. Utvikle progresjon i språkarbeidet Her vil det si å jobbe mer med/ innføre mer og mer av de punktene vi utarbeidet på planleggingsdagen. Bli bevisst på det vi er flinke til. Hva er vi ikke så flinke til. Her kan en jobbe med ulike områder ukesvis eller månedlig. Bruk avdelingsmøte til refleksjon og diskusjon. Handlelisten kan tas utenom møte,-) 4. Vurdere språkarbeid og måloppnåelse Naturlige spørsmål her er da? -Hva har vi gjort av punktene over denne måneden? - Er de voksne nok bevisste og får en denne økte bevisstheten "ut" i hverdagen i situasjoner med barna? - Er det områder personalet trenger mer kunnskap om? eller få diskutert og forklart av ped leder? 5. Alle voksne på avdelingen må sette seg inn i planen. Planen for å fremme språk kompetansen hos barna. Gi beskjed til ped leder på avdelingen om det er områder en ønsker samtale/ diskusjon om. Sånn at ikke noe fremstår uklart for deg i hva som må til for å nå målene vi har satt. SAMMEN FOR KVALITET MATEMATISK KOMPETANSE Byråd Harald Victor sier "Begrepene skal lekes inn, ikke læres" understrekte han. Matematikk er en del av barnehagens pedagogiske tilbud, og barna skal tilnærme seg fagområdet gjennom lek, undring og utforskning. ( Bergen kommunes hjemmeside) For oss betyr det at(personalet må vite og kunne gjenkjenne situasjoner hvor en kan stimulere/ putte inn matte i leken).

Magni Hopen Lossius Fra Høgskolen i Bergen sier: Med fokus på matematikk små vi se på: 2. Hvilke muligheter rommet gir for lek (ute og inne) 3. Hvordan voksne legger til rette for lek 4. Hvordan barnas egen utforskning ivaretas I sammen for kvalitet står det: Barna må møte ett miljø som kan språk sette de matematiske prosessene, og personalet må ha kunnskap om å tilrettelegge ett læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling, samt utforskning av rom og form. Fagområdet Antall, rom og form tar utgangspunkt i barns lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering, og sammenligning og sees i sammenheng med matematikkfaget. Det handler om personalets bevissthet om å integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. Magni Hopen Lossius Fra Høgskolen i Bergen sier kjennetegn ved ett godt læringsmiljø er: Rik tilgang på materiell som spill, puslespill og sorteringsmateriell dette gir barna mulighet til å kategorisere, ordne i rekkefølge etc Ansatte er opptatt av å stille spørsmål, oppmuntrer barn til å resonnere og tilfører nye begrep til barna. ANTALL, ROM og FORM Fagområdet inneholder: Tall og former Matematiske begreper Form og mønster Størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne Plassering og orientering og på den måten utvikle barnas evne til lokalisering

Bergen kommune sier: Gjennom arbeid med matematisk kompetanse skal barnehagen bidra til at barna: Får matematiske erfaringer gjennom lek. Får erfaringer med tall og telling, rom og form. Tilegne seg grunnleggende matematiske begreper. Opplever at matematikk kan anvendes i barnets hverdag? Videre sier sammen for kvalitet dokumentet at, for å arbeide med disse målene må personalet: få økt kunnskap om matematisk utvikling hos barn tilrettelegg for et inspirerende læringsmiljø i barnehagen Utvikle plan for progresjon i arbeidet med barns matematiske kompetanse Grunnleggende matematisk kompetanse Under er forslag vi kom frem til på personalmøte. Forslag til mer konkrete situasjoner og aktiviteter en kan bruke, når en først har brukt noen er det på sikt lettere å se matematikk i andre situasjoner i hverdagen med barna! Sortere ulike egenskaper og kunne beskrive hva som skiller noe fra hverandre. Sortere lego i ulike størrelser og farge Sortere pinner, steiner osv, størrelser/ vekt/ form Om noe er tungt/ lett, Langt/ kort, Rundt/kantete, mye/lite Bruke eventyr, Bukkene Bruse, Gullhår, Forming til å vise forskjeller Kjenne igjen tall og geometriske former i omgivelsen Ta bilder av forskjellige former på tur. (skilt, bilhjul, hustak, vinduer etc)

Synligjøre tall og former på avdelingen Lete etter former, finne formene igjen neste uke. Vise/ snakke om ulike former eks. appelsin= sirkel, ark = firkant/rektangel Bruke kuleramme Klippe ut ulike former, lage ulike former av mat(fiskepudding, potetrykk eks) Barna lager de vanligste geometriske figurene og klipper dem ut. Legg dem på gulvet. Barna kan gå på kun trekanter. Løp til en firkant etc Spill Perle Lego/duplo Bruke tall og telling i hverdagslige sammenhenger Ha tall i trappen Telle barna i samlingsstunden Finne ulike former og ting på tur og telle eller finne etter antall. eks finn 3 blader. Spille spill, stige spill, kort, uno, yatsy, paradis Måle dl og liter i matlaging Se på priser i butikken Leke butikk, lage penger kan gjøres ute og inne Bruke mattemeisen Sangleker Rydding, like mange som år etc Trekke kalender Stille spørsmål om antall knyttet til hverdagslige aktiviteter Hvor mange barn er på avdelingen i dag?

Hvor mange år er vi? Hvor mange skiver har vi spist? Hvor mange sko har vi på plassen? Dekke bordet Finne div med rett antall på tur, kongler, skilt Sette ord på situasjoner, undre og tenke sammen med barna Løse oppgaver med små tall knyttet til praktiske situasjoner Hvor mange år er jeg? hvor mange år er vi/ de tilsammen? Hvor mange år mer/ færre er jeg etc Finne to like sko til beina, en lue etc To halve skiver blir en hel Hvor mange papir trenger en til hendene hvor mange gutter/jenter Telle til 20 Ha tall hengende på veggen gjerne knyttet til mengde/ noe som viser "hvor" mye tallene representerer. Telle fingre og tær Sanger: 1-2-3 indianere, en elefant kom masjerende, rim og regler, telle bøker, telle leker/ barn/ stoler/ voksne etc Perle lek med terning. Vi putter på antall perler som terningen viser. Telle vinduer/ dører/ sykler etc i barnehagen Eventyr (viktig å tenke igjennom hva som er matematikk før en fremfører med/til barna) Kalender Oppgi antall på ulike måter Bruke kroppen til å måle lengde, eks hvor mange meter er 3 barn etter hverandre? 10 fingre er 5 på hver hånd

De vanligste geometriske formene Sirkel- runding Firkant- kvadrat og rektangel Trekant Bruke begreper til å angi plassering Først og sist, nærm og langt borte, litt lengre borte. over, under, bak, foran, ved siden av, lik, SAMMEN FOR KVALITET Pedagogisk relasjonskompetanse Barn blir til i møte med sine omgivelser. I dette møte bygger barn identitet og kunnskap. I barnehagen er de ansatte den viktigste komponenten her. De ansattes bevisste holdninger, verdier, barne syn, læringssyn og samhandling med barna gjør den pedagogiske relasjonskompetansen til noe mer enn bare relasjonskompetanse. Hvordan de ansatte handler i møte med barn er viktig. Tilknytning til trygge, stabile voksenpersoner er grunnleggende for barnas utvikling og læring. Hovedmålet: De ansatte skal se barna og møte enkelt barnet med varme og en inkluderende holdning, og til en hver tid gjøre det beste for barnets utvikling og vekst. Delmål: Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: Opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne Opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor Opplever at de er inkludert og en del av et sosialt felleskap. Får utrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. For å nå målene må personalet: Hvert halvår September og Januar må pedleder sette av og forberede avdelingsmøte for felles refleksjon på avdelingen over hvordan avdelingens barnesyn og læringssyn kommer til uttrykk i møte med barn og voksne. Samhandle med foreldrene og la dem medvirke i barnehagen. Her har vi brukerundersøkelsen, foreldresamtalen, bringe og hente situasjonene samt bli

flinkere til å legge mer tilrette i månedsbrev/ årsplan til at foreldre kan bestemme tema eller innhold. Utvikle sin kompetanse i å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte. Her har Lerkestuen hatt ett flott opplegg, så spør gjerne dem! Lese seg opp på relasjonskompetanse. Snakke om temaet på avdelingsmøter. Fremme prinsippet om likestilling mellom kjønnene og jobbe for å rekruttere menn i barnehagen.