Læring fra uønskede hendelser - Granskningsprosessen

Like dokumenter
Prinsipper og metoder til bruk i granskning

Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen

Gransking av uønskede hendelser

SJA - anvendelse og nytteverdi

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars / 5

Hva har skjedd siden forrige krankonfranse

N y ttige? For hvem? Fagdirektør Eldar Søreide, Stavanger universitetssjukehus

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Er ulykker planlagt? - Om læring og forbedringsarbeid

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

Granskning og læring etter hendelser - sett fra entreprenørene. SIBA seminar 27. november 2017

Konflikt mellom operatørens og kontraktørens prosedyrer?

SIBA Sikkerhetsstyring i bygg- og anleggsbransjen

ISO som del av vårt styringssystem. Ernst Ole Solem Kvalitetssjef og beredskapsleder Asker kommune

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

GRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE. KTF konferanse mars 2007

Nye krav i ISO 9001, hvilke er de og hvordan implementere disse i TQM? Ragna Karoline Aasen

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september Per Christian Stubban

Styremøte 15. juni 2016 i Sørlandet sykehus HF. Styresak

Samarbeid for Sikkerhet Et forum for Beste Praksis. - fra idé til realisering

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Ulike konsernmodeller hvordan organisere HMS-aktiviteter

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger

Revisjonsrapport. Tilsynsaktiviteten ble gjennomført i fase II av topside fjerningen.

Interne revisjoner et sentralt ledelsesverktøy i forbedringsarbeid. Erfaringer etter utføring av mere enn 200 HMS revisjoner

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter

Fra ROS analyse til beredskap

RAPPORT GAP-analyse. COWI AS OSLO, Norge. Virksomhet: Navn på virksomhetens kontaktperson: Endre Grimsmo,

R E N T V A N N T I L F O L K O G F J O R D Forvaltningsrevisjon. Kostnadsutvikling i investeringsprosjekter. Kommentarer fra Vann- og avløpsetaten

Revitalisering av risikostyringen

Fylkesmannen i Oppland

Gransking som forbedringsverktøy i Statnett. SIBA seminar Gardermoen, 27. november

Innhold Krav til utførelse Eksempel på metode

Ledelsens gjennomgåelse Anne Grændsen Norsk akkreditering / Grændsen consulting

Risikovurdering. Produktet av sannsynlighet og konsekvens

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer

ARV-konferansen november 2018

PERFORMANCE MANAGEMENT-SYSTEM

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Lærings- og forbedringsarbeid Åta seg tid til å tenke nytt om noe som allerede eksisterer.

SIBA-seminar: Styring av ulykkesrisiko i BAprosjekter

Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Råd fra forskerne til kommende BVP-prosjekter. Paulos Abebe Wondimu NTNU & NPRA

Glommen Skog AS REVISJONSRAPPORT. Special audit onsite

Kommunestyret vedtar følgende mandatet for granskningen av at innbyggere ble utsatt for vannbåren smitte gjennom drikkevannet fra Kleppe Vannverk:

Granskning av rømmingshendelser

Håndtering av risiko for økonomisk kriminalitet og hvitvasking. BDO Seminar 11. juni 2014 Morten Grongstad

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

BBS (Behavior Based Safety)

FORVALTNINGSREVISJON. Avvikshåndtering PROSJEKTPLAN. Meldal kommune. Juni 2018 FR1044

PLAN FOR SIKKERHET HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni Modul 3.

Per Erik Arnø. Konsulent miljørettet helsevern

SHA-PLAN 0 INNLEDNING Utarbeidelse, oppdatering og distribusjon av SHA-planen Styrende dokumenter og hjelpemidler 2

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

Beskrivelse av aktiviteter og risikoreduserende faktorer for sikker rørtransport

Statens vegvesen D2-K - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-K Kvalitetssystem

erfaringer fra offshoreinstallasjoner

HMS-kultur og ledelse i løfteoperasjoner

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

Taking you to new heights

Forvaltningsrevisjon IKT sikkerhet og drift 2017

Entreprenørsamling 31. oktober 2006

Fylkesmannen i Oppland

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Risikoakseptkriterier og farelogg

DOKUMENT FOR STYRING AV SYSTEMATISK HELSE-, MILJØ OG SIKKERHETSARBEID. (HMS - plan) for Norsk Biokraft AS

Hvordan oppdatere fra gammel til ny standard i bedriften?

Roller og ansvar i anskaffelsesprosessen i NSB.

Hjemme bra, med kommunale helse og omsorgstjenester har vi det best!

Oppfølging av avvik og uønskede hendelser

Rapport fra e-handelsanalyse [organisasjonsnavn]

Parallellsesjon 1 hvordan lages EHF og hvordan kan du bidra?

Gransking som forbedringsverktøy i Statnett. Årsmøteseminar ESRA Tekna, Dronning Mauds gate 15, oslo

Statens vegvesens ulykkesanalyser (UAGrapporter)

Førstegangsreisende i innovative anskaffelser. Jon Skriubakken Leder Digitalisering

Stikkontroller i anlegg Jernbaneverket. av Camilla Stensbye Prosjektstyringsstab Jernbaneverket

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr Fastsatt 26. juni Modul 3.

Paradigmeskiftet i HMS

ISO for hele virksomheten? ved Siri Mathiesen K&R dagene 2016

HMS-forum Tirsdag 12 mars Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger

K Kvalitetsplan

FLOMSIKRING LYSAKERBEKKEN PLAN FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Sikkerhetsforum 2018

HMS-101 Sikkerhetserklæring

Granskning av rømmingshendelser

Sykkelveginspeksjoner Metodebeskrivelse

Logistikkprosjektet NETTVERKSARBEID FOR LOGISTIKKBRANSJEN OG BRANSJENS BRUK AV HØGSKOLENE OG ØVRIGE UTDANNINGSTILBUD I REGIONEN

Manipulering av sikkerhetsanordninger pa maskiner

Endringer i revidert ISO 50001

Norsk Skogsertifisering

OSL T2. Bilag D1. Krav til sikring av kvalitet

Follo byggetilsyn Felles tilsynskontor for kommunene: Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Ås og Enebakk.

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

GOD INNKJØPSLEDESE. fra juridisk kvalitetssikring til strategisk verdiskapning. 10. Mars 2016 Per Sturla Wærnes

Introduksjon til prosjektarbeid del 1. Prosjektet som arbeidsform Begrep, fundament og definisjoner

Transkript:

Læring fra uønskede hendelser - Granskningsprosessen Urban Kjellén SIBA-seminar «Granskning og læring etter hendelser», 27. november 2017, Gardermoen Kunnskap for en bedre verden

Granskning av uønskede hendelser på tre nivåer LEVEL 2 LEVEL 3 LEVEL 1 (Kjellén 2000) Noen prinsipper: En granskning er en prosess med flere trinn Sløyfen må være lukket for å gi resultat Kfr. «Deming s hjul», PLAN- DO-CHECK-ACT Læring er avhengig av omfang og dybde på analysen Beslutning basert på hendelsens kritikalitet Kunnskap for en bedre verden 2

Mer tradisjonelt bilde av trinnene i en ulykkesgranskning 6. Implementere og følge opp Beredskapshåndtering 5. Foreslå tiltak Vurderinger 1. Etablere granskningsgruppe og mandat 4. Analyse av årsaker 3. Beskrive hendelsen Fakta Fakta og vurderinger 2. Samle data Kunnskap for en bedre verden (Basert på DOE 2000)

SMORT prosess for granskning av uønsket hendelse i industrielt system SMORT Tier 1: Hendelsesforløp, avvik, barrieresvikt SMORT Tier 2: Påvirkende faktorer i arbeidssystemet og på arbeidsplassen SMORT Tier 3: Rotårsaker i styring av investeringsprosessen Hendelsesforløp Arbeidssystem, avdeling Prosjekt Diagnosens retning Granskning: Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kommentar En granskning kan lignes ved an diagnose Den uønskede hendelsen og avvik er symptom Granskningen videreføres ved at granskningsgruppen stiller en diagnose, dvs. peker på mangler i design og ledelse av virksomheten SMORT Tier 4: Rotårsaker i styring av bedriften (inkl. sikkerhetsledelse) Ledelse av selskapet Hvor langt i dybden granskningsgruppen går er avhengig av mandat (Kjellén 2000) Kunnskap for en bedre verden 4

Hva er en ulykke? Arbeidere Ledelse Maskiner og utstyr Anlegg Energi Informasjon og ledelsessystemer Normal produksjon Uønsket Ulykke hendelse Verdiskapning Bygg Anlegg Tap Mennesker Miljø Anlegg Omdømme INPUT PROSESS OUTPUT Kunnskap for en bedre verden 5

Granskningsprosessen bør organiseres slik at læring fremmes i «nettverk med felles praksis» (Nonaka et al. 2000) 1. OPPRINNELSE Deling av «taus» kunnskap mellom individer 2. SAMTALE Gruppesamtaler for å konkretisere (formulere begrep) Nettverk med felles praksis 4. INTERNALISERING Omforme eksplisitt kunnskap til individuell (taus ) kunnskap 3. DOKUMENTASJON Omforme kunnskap slik at den er tilgjengelige på en felles plattform Kunnskap for en bedre verden 6

Eksempel 1: Læring i «nettverk med felles praksis» i granskning av hendelse med tre drepte fjellrensere Ulykkesgranskning Tverrfaglig team (sikkerhet, prosjektledelse, geologi, ekspert på rensning) Deling av kunnskap gjennom intervjuer og med involverte i hendelsen og diskusjoner i gruppen Dokumentasjon i rapport Utvikle løsninger i prosjektet Involverte representanter fra Eier, prosjektør, rådgivende ingeniør og entreprenør Støtte fra medlemmer av granskningsgruppen Fokus på avklaring av ansvar og implementering av beste praksis Oppdatering av Eierens erfaringsbærere for bruk i nye prosjekter Ansvar til selskapets stabsfunksjoner Personale fra granskningsgruppen deltog Ingen overlapp mellom prosjekt og stab og endringer i organisasjon vanskeliggjorde erfaringsoverføring (Kjellén 2017) Kunnskap for en bedre verden 7

Oppsummering - Trinnene i en granskning (ref. ISO 19011) Hovedtrinn Detaljerte trinn Oppgaver 0 Etablere granskningsgruppe 0.1 Avklare oppdragsgiver og mandat 0.2 Nominere gruppeleder og deltagere 1 Kartlegg fakta om hendelsen og rekonstruere hendelsesforløpet 1.1 Før besøk på ulykkesstedet 1.1.1 Sikre tilgjengelig informasjon før granskningen starter (arbeidslederens rapport, organisasjon, prosedyrer etc.), tilsvarende tidligere hendelser 1.1.2 Planlegg granskningen 1.2 Innsamling av data 1.2.1 Åpningsmøte 1.2.2 Befaring 1.2.3 Intervjuer 1.2.4 Dokumentgranskning 1.2.5 Første tilbakemelding 2 Analyse 2.1 Analysere undersøkelsesmaterialet 2.1.1 Analysere hendelsesforløpet (tidslinje) 2.1.2 Identifisere avvik 2.1.3 Analysere virkningen til barrierer, barrieresvikt 2.1.4 Analysere påvirkende faktorer 3 Rapportering 3.1 Dokumentere faktaopplysninger, analyser, funn, konklusjoner og anbefalinger i en rapport 3.1.1 Skriv og kvalitetssikre rapport 3.1.2 Sluttmøte, distribuering av rapport 4 Oppfølging og lukking Linjeorganisasjonen er ansvarlig for oppfølging (Kjellén & Albrechtsen 2017) Kunnskap for en bedre verden 8

En granskning er en bevisst søkstrategi Avvik Barrieresvikt Påvirkende faktorer Rotårsaker Kunnskap for en bedre verden 9

Eksempel 2: Hvordan har barrierene fungert, som skal forhindre ulykke med kranløft? (Kjellén 2000) Kunnskap for en bedre verden

Typiske kontrollpunkter ved granskning barrierer etter uønskede hendelser med kran Felles: Sertifisering av kranfører og anhuker/signalmann Arbeidsinstrukser, definert ansvar Ikke blanding av kraner, løfteutstyr, løftepersonell mellom entreprenører på anleggssted Løfteplan, SJA for kompliserte/tunge løft Forhindre tap av kontroll av last: Sertifisering av kran og løfteutstyr Daglig kontroll av kran og løfteutstyr, rapportering, oppfølging og lukking av defekter Kranens stabilitet, grunnforhold Definert maks. vindhastighet Metode for anhuking Bruk av styretau Unngå arbeid i faresonen: Planlegging av samtidige aktiviteter Faresone etablert Organisasjon og ansvar for anhuker/ signalmann Kunnskap for en bedre verden 11

Eksempel 3: Rotårsaker er oftest å finne i ledelsesprosesser for styring av virksomheten, f.eks.: Anskaffelsesprosessen Innleie av kranservice, aktuelle spørsmål i en granskning? Strategi-arbeid Prekvalifisering Utarbeidelse av anbudsdokument Forhandling, kontrakt Oppstart, utførelse Lukking Kunnskap for en bedre verden 12

I en granskning stiller vi alltid spørsmål om sløyfen er lukket 3. Svikt i å følge opp resultatene og korrigere 1. Svikt i å vurdere risikoen og definere mål? Planlegg Utfør Hvor er vi? Hvor ønsker vi å komme (mål, krav)? Hvordan skal vi komme dit? Sikre ressurser Kommunisere og trene Utfør Kontrollere Følger vi planen? Møter vi målene? 2. Svikt i å planlegge og implementere? Korrigere Gjennomfør korrigerende tiltak Oppsummere erfaringer Standardisere Kunnskap for en bedre verden

Eksempel 4: Menneskelig svikt ifm. rengjøring av blokkering i robot for brøytebetong? Kunnskap for en bedre verden

«Errare humanum est, sed in errare perseverare diabolicum» Lucius Annaeus Seneca (c. 4 BC AD 65) Kunnskap for en bedre verden

TAKK! Kunnskap for en bedre verden