Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1
Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon med nedgangstider. Deregulering av finans- og kapitalmarkeder. 199 årene og fram til 28: The Great Moderation 28 og -9: Finanskrisen 29 til -16:«Fed (sentralbankene) the only game in town» 217??? 2
Langvarig fall i renten Langsiktige renter. 14 OECD-land. 1) Prosent 1) USA, Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Japan, Nederland, Østerrike, Belgia, Sverige, Danmark, Canada, Sveits og Norge Kilde: OECD og Norges Bank 3
Globale markeder for sparing og investering Realrente I I O S S S O I S I Investeringer, Sparing 4
Supersykler Etterspørsel etter varer og tjenester: Oppbygging av petroleumsvirksomheten Boligpriser og gjeld Økte overføringer fra SPU Bedre bytteforhold til utlandet Tilbudet av varer og tjenester: Fra høy til lav vekst i produktiviteten
Vendepunkt Tap av bytteforhold Lavere avkastning av SPU Oljeservice i revers Snur husprisene og gjeld? Overføringen fra SPU når snart en topp?
Vi har mange støtdempere Overskudd i statsbudsjettet og på driftsbalansen overfor utlandet Oljefondsmekanismen Stabile inflasjonsforventninger Fleksibel valutakurs Pengepolitikken kan tilpasses raskt Automatiske stabilisatorer Fleksible priser og lønninger i mikro og makro Flyt av arbeidskraft over landegrensene Norske banker er robuste til banker å være
Husholdningenes gjeld øker Husholdningenes gjeld, gjeldsbetjening og renteutgifter som andel av inntekt. Prosent. Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 8
Petroleumssektoren og Statens pensjonsfond utland 14 12 1 8 Etterspørsel fra petroleumssektoren 14 12 1 8 12 1 8 Finansieringsbidraget fra fondet i prosent av trend-bnp for fastlands-norge Strukturelt, oljekorrigert underskudd 12 1 8 6 6 6 6 4 2 4 2 4 2 4 2 2 25 21 215 22 225 23 Kilde: Meld.St.29 Perspektivmeldingen 217 Finansdepartementet 9
Produktivitetsveksten har falt Årlige gjennomsnitt glattet med HP-filter Kilde: Macrobond 1
Kommunenes økonomi framover Bakgrunn: Vekst i BNP, Fastland: 1¾ (3½ - 4 prosent Vekst i produktivitet: ¾ prosent Vekst i lønn: ½ (2½ - 3) prosent Rentenivå, stat: 1 (3 3½) prosent Kommunene Vekst i inntekt: 1 (3½ - 4) prosent Rentenivå, kommune: 1½ - 2 (4-4 1/2) prosent 11
Ulike balansemål i offentlig sektor Staten: Sykehusene: Kommunene: Underskudd før lånetransaksjoner (Investeringer utgiftsføres) Driftsresultat etter regnskapsloven (Investeringer aktiveres. Avskrivninger som utgift) Driftsresultat (Investeringer aktiveres (?), men avdrag på lån føres til utgift) OBS: Behandling av pensjonsutgifter 12
Utviklingen i kommuneøkonomien C. Netto driftsresultat i kommunesektoren. Prosent av driftsinntekter 6 TBU-norm 5 4 3 2 1 6 5 4 3 2 1 199 1995 2 25 21 216 Kilde: Nasjonalbudsjettet 218 Finansdepartementet Figur 3.11C 13 Nasjonalbudsjettet 218
Utviklingen i kommuneøkonomien D. Kommunesektorens bruttoinvesteringer og nettofinansinvesteringer i prosent av inntektene 2 2 15 Nettofinansinvesteringer Bruttoinvesteringer 15 1 1 5 5-5 -5-1 199 1995 2 25 21 21 6-1 Kilde: Nasjonalbudsjettet 218 Finansdepartementet Figur 3.11D 14 Nasjonalbudsjettet 218
Utviklingen i kommuneøkonomien 5 E. Nettogjeld i kommunesektoren. Prosent av inntekter Nettogjeld 5 4 Nettogjeld uten pensjonsreserve 4 3 3 2 2 1 1 199 1995 2 25 21 21 6 Kilde: Nasjonalbudsjettet 218 Finansdepartementet Figur 3.11E 15 Nasjonalbudsjettet 218
Gjeldsutviklingen i kommunesektoren A. Innenlandsk bruttogjeld etter lånekilder. Mrd. kroner 5 45 Sertifikatgjeld 4 35 3 25 2 15 1 5 Obligasjonsgjeld Statlige låneinstitutter Livsforsikringsselska per 1987 1992 1997 22 27 217 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Finansdepartementet Kilde: Nasjonalbudsjettet 218 Figur 3.13A Nasjonalbudsjettet 218 16
Investeringer og kapitalbeholdninger i kommuneforvaltningen Kilde: Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi høst 217, figur 4.13
Kriterier for bærekraft TBU: Netto driftsresultat > 1 ¾ prosent og 4 prosent i k. og f.k Robek: Budsjett/ plan i balanse Dekker tidligere underskudd innen 2 år Følger vedtatt inndekningsplan Stabil nettogjeld: Primærbalanse/inntekt > (rente vekst) x nettogjeld/ inntekt Primærbalanse = nettofinansinvestering (overskudd før lånetransaksjoner) netto renteutgifter Stresstest: Virkning på tjenestetilbudet av økt rente, for eksempel + 3 og + 5 prosentenheter 18
Avslutning Hvor mye gjeld kan kommunene bære? Det er kanskje nok nå. 19