Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet



Like dokumenter
Hvordan trives du i jobben din?

Både og. Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din?

Hjelpe deltageren i forhold til

Omsorgstretthet. Gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende. Beslektet med belastningslidelsene da sekundær

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din?

Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering

Smittet av vold hva gjør klientene med oss og hva gjør vi med det?

Smittet av sykdom og død? Hvordan tar vi varer på oss selv som behandlere i møtet med andres lidelse?

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Belastning i helse- og sosialt arbeidet om sekundærtraumatisering, utbrenthet, utslitthet og selvivaretakelse

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Smittet av sykdom og død?

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Hva gjør jobben med oss og hvordan håndterer vi dette?

Vold kan føre til: Unni Heltne

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Medfølelsens Pris. RØDDER & RUTER 3. og 4. oktober 2019 Per Isdal. Per Isdal - ATV

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Lavterskelkonferansen Oslo, 7. november 2018 Traumatisering blant ansatte - primær/sekundær Forståelser og forebygging

Vold mot ansa+e hvordan reagerer vi? Per Isdal, psykolog

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Et lite svev av hjernens lek

Kva er psykologiske traumer?

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Hva lærte jeg på psykologskolen

Hvordan har du det med jobben din?

Pris! En pris har alltid to sider - Det den koster - Det den gir. Per Isdal - ATV

Kap. 1 Innledning... 19

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

PPT for Ytre Nordmøre

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Å møte den traumerammede hva skjer med oss?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Over- og underaktivering som reaksjoner på fare

Hvordan har du det med jobben din? Jo takk, bare bra! Min arbeidssituasjon

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Mestring og egenomsorg

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Bli venn med fienden

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Omsorgstretthet egenomsorg

Trening i detaljert selvbiografisk hukommelse ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Seminar Diakonhjemmet Sykehus 23 januar 2013

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

SKOLEEIER MOT MOBBING KLÆKKEN 12. APRIL -2018

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

2. Skolesamling etter Utøya

Om aggressive foreldre og foreldreaggresjon Per Isdal

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hukommelsesvansker ved depresjon. Psykolog Torkil Berge Fana kulturhus Bergen 29. august 2013

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

OMSORG OG EGENOMSORG. HVORDAN SKAL JEG TA VARE PÅ MEG NÅR JEG TAR VARE PÅ ANDRE?

Medfølelsens Pris. når professionelle har brug for hjælp. Per Isdal. Per Isdal - ATV

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Traumer hos fosterbarn. Atferd

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Everything about you is so fucking beautiful

Hospice Lovisenberg-dagen, 13/ Samtaler nær døden Historier av levd liv


Tromsø. Oktober 2014

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Hjelp til hjelperne. sekundær-traumatisering, omsorgstretthet og utbrenthet hos hjelpere! Heidi Ranvik Jensen, psykiater

«Smittet av vold» om sekundærtraumatisering, compassion fattigue og beslastninger i hjelperyrket Per Isdal per@atv-stiftelsen.no

Miljøarbeid i bofellesskap

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Hvordan tror du jeg har hatt det?

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Transkript:

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne?

Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt og viktig i samfunnet Jeg hjelper de som har det vanskelig Deltagere blir glade i meg Jeg får lære mye nytt og utviklet meg Jeg får oppleve mestring Det er aldri kjedelig Føler jeg blir et rikere menneske emosjonelt og intellektuelt

Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø Et ærlig svar ved omsorgstretthet: Jeg vet ikke om det jeg driver med gjør noen forskjell. Folk har massive vansker og kommer til å være avhengig av hjelp livet ut. Deltagerne er blitt en sammenhengende masse fremfor enkeltindivider. Jeg elsker fredager og har angst på søndager

Tegn Jeg er blitt et alvorligere menneske Jeg er blitt et sintere menneske Jeg har ikke like god kontakt med følelsene mine Jeg gråter lettere og jeg blir lettere sint Er det alderen? Er det mitt egentlige jeg som kommer frem? Er det jobben?

Vold i nære relasjoner del av Ladet tema Reaksjoner blant deltagerne Emosjonell spagat; utøvere og utsatte Opplysningsplikten Psykososial hjelpearbeider samfunnsfag

Sekundær traumatisering Det er deltagernes reaksjoner og følelser som treffer meg mest. Spesielt historiene deres som er fulle av veldig sterke sanseinntrykk og detaljer. Det gjør vondt å høre på og det treffer meg på sårbare steder jeg ikke klarer å beskytte meg mot.

Primæroppgaven ved lærergjerningen er det beste tiltaket for deltagere med sammensatte utfordringer Poenget

PTSD Å erfare eller være vitne til en hendelse som innebærer død eller alvorlig skade eller trussel om død eller alvorlig skade, eller en trussel mot den fysiske integriteten til en selv eller andre. Personen reagerer med intens frykt, hjelpeløshet eller skrekk

Posttraumatisk stresslidelse Gjenopplevelser: Mareritt, flash-backs, ekstreme fysiologiske/psykologiske stressreaksjoner Aktivering: Skvettenhet, årvåkenhet, uro, problemer med å skille farlige og ufarlige stimuli, eller nummen Unngåelse: Unngå minne, steder, personer, stemninger, tanker, bilder, traumepåminnere Emosjonelle: Irritasjon, sinne, angst, depresjon, skyld Fysiske: Hodepine, stive muskler, utslett, smerter, utmattelse og søvnvansker Kognitive: Konsentrasjonsvansker, hukommelse, oppmerksomhet, dissosiasjon

Traumer og hukommelse Det går jo som regel over med tiden, men noen ganger er det motsatt av det ordspillet ja at tiden ikke leger alle sår, men leker med alle sår.

Kompleks PTSD i barndom og mulige senere personlighetsvansker Alberto Sordi

Automatiske tanker hos traumatiserte Jeg er maktesløs vs Jeg gir alt jeg har Det var min skyld vs Jeg kunne ikke gjøre annet Jeg fortjente det vs Jeg skulle vært skånet Jeg har mistet troen på det gode i mennesker vs Mennesker har kapasitet for fantastiske og grufulle handlinger avhengig av omstendigheter og muligheter

Omsorgstretthet Når det empatiske møtet blir overveldende og sniker seg forbi forsvarsverket

Empati

Empati et tveegget sverd The capacity for compassion and empathy seems to be at the core of our ability to do the work, and at the core of our ability to be wounded at work Figley (1995)

Empati Forestillende empati: Gjennom vår innlevelse danner vi oss en forståelse av hva den andre må ha opplevd. Følelsesmessig empati: Leve seg inn i og gjenskape noe av det den utsatte/utøvende forteller om seg selv, og relaterer det til egne opplevelser som savn, tap og smerte samt egne barn.

Sekundær traumatisering - omsorgstretthet Når hjelperen opplever noen lignende symptomer som den utsatte Spenninger eller nummenhet, vansker med å kontrollere egne følelser, mareritt, invaderende forestillinger, unngåelse, overveldelse og irritasjon

Fysiske og psykiske reaksjoner Invaderende symptomer Forestillinger og mentale bilder som gjenspeiler det den utsatte har formidlet, ofte ledsaget av tilhørende kroppsfornemmelser Forsøk på å unngå Unngåelsesatferd, fjerne seg mentalt og følelsesmessig, sykemelde seg Generelle stressymptomer søvnvansker, fordøyelsesvansker, hodepine og høyt blodtrykk, agitasjon, nummenhet

Våre reaksjoner Underfølsomhet Overfølsomhet

Når andres historier gjør at våre forestillinger brister Det er som om jeg har fått et annet sett briller på meg, i forhold til hva som faktisk skjer ute i verden. Grunnleggende livsanskuelse

Mekanismer ved omsorgstretthet Akkumulert over tid Blinde punkter i egen historie Barn på samme alder Direkte likhet, språk og kultur Både utsatte og utøvere Lærer, ikke psykolog/sosionom Offentlig ansatt og ansvar for bekymring til barnevern Forventinger og skuffelser hos deltageren

Summeoppgave Del med sidepersonen et konkret eksempel på hvordan du har merket at empatiske møter med deltagere har påvirket deg på godt og vondt.

Når egne reaksjoner står i spenningsforhold til opplevde krav Menneskelig å reagere vs indre og ytre krav om å være profesjonell (altså emosjonell vs fornuftig) Når reaksjonen din bryter med hvem du ønsker å være

Summeoppgave Snakk med sidepersonen om hvilke forventninger du har til hva og hvordan du skal tåle historier om vanskelige liv?

Summeoppgave Belastningene kan endre følelsene for deltageren, forståelse for deltageren, atferd ovenfor deltageren, språket for deltageren, troen/antagelsene for deltageren Hva kan denne påvirkningen bety for deltagerne dere møter?

Summeoppgave Hva er kulturen på din arbeidsplass i forhold til å forebygge mot og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner på arbeidsplassen for å forebygge og reparere omsorgstretthet? Hva mener du er gode rutiner privat for å forebygge og reparere omsorgstretthet?

I dette arbeidet må vi forvente å reagere I hvilken grad forstår vi og ser sammenhengen i våre reaksjoner? I hvilken grad setter vi inn tiltak for å mestre reaksjonene på en god måte?

Unngåelse Privat Temaer Ubehagelige stimuli Steder Folk med vansker Nyhetssendinger Komplisert informasjon Andres smerte Andre mennesker Som lærer Deltagere Konflikter Private samtaler Tilgjengelighet Ladete temaer Historier om tap og lidelse Bilder av deltageres familier

Intrusjon/overveldelse og forsvar mot dette Privat Fysiologisk: Søvn, hodepine, fordøyelse, uro, skvetten, spenninger, blodtrykk Vonde drømmer Tanker og forestillinger Mindre følelseskontroll Aggresjon Forakt Kynisme og nummenhet som forsvar Som lærer Trøtt, hodepine, konsentrasjonsvansker, skvetten, sart Visuelle forestillinger om migrasjon og krig Avvisning, arroganse, Galgenhumor Øke tempo i arbeidet og unngå affekt

Leirbålet og indianerene En modig indianerstamme i Amerika hadde et rituale. En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært og om venner de hadde mistet. De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre. De var sikre på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være «svake».

Mestring Bearbeiding: samtale, veiledning, kunne reagere, skape mening, forstå. Evnen til å være tilstede her og nå, gode opplevelser, avkoblingsteknikker. Gjenkjenne reaksjoner. Kunnskap om traumer, deltagerens og egne reaksjoner God og jevnlig kontakt med kollegaer. Gode rolleavgrensinger: Hva er mitt mandat? Sette grenser for profesjonsutøvelse