Forslag til planprogram

Forslag til planprogram for kommunedelplan scooterløyper Sak 13/688

Innhold 1 Innledning...3 2 Bakgrunn for planarbeidet...3 3 Planområde...4 4 Formål med planarbeidet...4 4.1 Generelt om mål med planleggingen...4 4.2 Formål...4 4.3 Resultatmål...4 5 Kommunal planlegging - Kommuneplanens arealdel...5 6. Organisering av planarbeidet og offentlig prosess...5 6.1 Organisering...5 6.2 Informasjon og medvirkning for kommunedelplan...5 6.3 Fremdriftsplan...6 7 Planforutsetninger...6 7.1 Statlige planer og vedtak...6 7.2 Regionale planer og vedtak...7 7.3 Kommunale planer og vedtak...7 8 Bruk av arealformål og hensynssoner i kystsoneplanen...7 9 Innhold og utredninger...8 9.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse...8 9.2 Viktige temaer i planleggingen...9 Vedlegg - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper...11

1 Innledning Dette planprogrammet skal sette rammene for arbeid med kommunal scooterplan for Sørreisa kommune. Hensikten med planprogrammet er å gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger (PBL 4-1). Arbeid med arealplaner er inndelt i to faser: 1. Utarbeidelse av planprogram. Planprogrammet skal være en arbeids, utrednings og medvirkningsplan og derigjennom være grunnlag for fortsatt planarbeid. 2. Utarbeidelse av arealplan. Herunder plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Begge faser inkluderer en høringsrunde på seks uker. Forslag til planprogram behandles av Teknisk og Arealutvalg, som legger det ut til høring og offentlig ettersyn. Samtidig blir det varslet planoppstart. Etter høringsfristen på 6 uker revideres planprogrammet iht. innkomne innspill. Planprogrammet fastsettes så av Kommunestyret. Fastsatt planprogram skal være grunnlaget for det videre arbeidet med utredninger og øvrig planarbeid. Planprogrammet skal også avklare behovet og opplegget for utredninger av planens virkninger for miljø og samfunn. 2 Bakgrunn for planarbeidet Kommunen har søkt om og er blitt tatt opp i forsøksordning for utarbeiding av scooterløyper etter plan- og bygningsloven(pbl). Følgende beskrivelse er hentet fra høringsbrevet til Miljø- og klimadepartementet: Regelverket åpner i dag ikke for fornøyelseskjøring, bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor det gjelder egne regler. Her er kan Fylkesmannen legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme. I de senere årene har blant annet flere kommunestyrer og fylkesting fremmet ønske om etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, både som tilbud til allmennheten og til bruk i reiselivssammenheng, idet snøscooterturisme kan være en viktig inntektskilde enkelte steder. Blant annet har det vært fremmet ønsker om løyper som fører til løypenett i Sverige. Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen med lokal forvaltning av motorferdsel som ble etablert i 2000 og som i dag omfatter 7 kommuner har etter departementet syn ikke gitt tilstrekkelige svar på effekten for friluftsliv og naturmangfold av en generell åpning for etablering av snøscooterløyper, for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder og heller ikke erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner.

Regjeringen ønsker å utvide adgangen til næringskjøring gjennom åpning for fornøyelseskjøring som del av utmarksnæring i form av snøscootersafari etter løype. Slik reiselivsvirksomhet skal forutsette løyve. Hensikten med forsøksordningen er blant annet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Blant annet er det behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel og hvordan disse bør hensyntas i planleggingen, hvor de aktuelle artene finnes, om ordningen medfører økning i antall snøscootere og generelt økt motorisert ferdsel i utmarka, hvordan dette påvirker friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Departementet ønsker også å se på om åpning for fornøyelseskjøring påvirker kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselområdet og eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen har, herunder effekter for lokalt næringsliv. 3 Planområde Da målet til dels er løyper som kan brukes til næring, medfører dette i en del tilfeller behov for løyper som går ut over kommunegrensene. Planområdet for omtalte plan vil være avgrenset av Sørreisa kommune sine grenser, men med hensyn til mulighet for samspill med planer i nabokommuner. 4 Formål med planarbeidet 4.1 Generelt om mål med planleggingen Et hovedformål med planleggingen etter plan- og bygningsloven er at planene skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser ses i sammenheng. Det gjelder både innenfor et geografisk område, på et samfunnsområde eller innenfor en sektor. Alle sektorer og interesser skal involveres i planleggingen. Planleggingen skal ivareta samordning av offentlig virksomhet, beslutninger og samarbeid, både horisontalt mellom de forskjellige sektorer og myndigheter, og vertikalt mellom forvaltningsnivåene. Samordningen skjer både ved at de forskjellige hensyn og interesser kommer fram og avveies i selve planprosessen, og ved at planene blir et felles grunnlag for senere vedtak om gjennomføring. Nødvendig samordning og samarbeid vil også omfatte private organisasjoner som kan ha viktige oppgaver i lokalsamfunnet og allmennheten 4.2 Formål Planen skal gi mulighet for etablering av scooterløyper som tilbud til almennheten. Planen skal gi frilufts og turistretta næringer mulighet til økt verdiskapning i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling Eksisterende og fremtidige arealbehov til ulike aktiviteter må veies opp mot o Hverandre o Miljøforhold o Lokale og politiske interesser o Føringer fra myndigheter Planen vil dekke landområdet i Sørreisa kommune, men også ta hensyn til tilsvarende planer i nabokommunene for å få en god flyt mellom de ulike planene.

4.3 Resultatmål Planarbeidet skal resultere i en kunnskapsbasert og juridisk bindende plan for scooterløyper i fastlandsdelen av Sørreisa. Planen skal utarbeides med hensyn til tilstøtende planer fra nabokommunene, men fremstår som en individuell plan som skal vedtas i Sørreisa kommunestyre. Bred deltakelse i prosessen skal skape eierskap til planen hos scooterkjørere, andre brukere og utøvere av utmarka, og hos i den offentlige forvaltningen. 5 Kommunal planlegging - Kommuneplanens arealdel Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område, slik som f.eks vei, sjøområder eller i dette tilfellet scooterløyper. Arealdelen er et verktøy til å gjennomføre samfunnsdelen av kommuneplanen, samtidig som arealdelen skal være utformet i et langsiktig perspektiv. Det innebærer at også at kommunedelplan for scooterløyper bør være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. PBL 11-5 Kommuneplanens arealdel Alle kommuner skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. ( ) 6. Organisering av planarbeidet og offentlig prosess 6.1 Organisering Sørreisa kommune er tiltakshaver for planen. Jfr. PBL 9-1 er det kommunestyret som har ansvar for å lede all kommuneplanlegging, og som styrer planarbeidet. Kommunestyret vedtok 25.06.2009 å delegere myndigheten til Teknisk og Arealutvalg (TAU). SØRREISA KOMMUNE KOMMUNESTYRET SØRREISA KOMMUNE TEKNISK OG AREALUTVALG RÅDMANN TEKNISK RESSURSGRUPPER

6.2 Informasjon og medvirkning for kommunedelplan Kommunedelplan for scooter vil ha virkning både for regionen og kommunen sine områder. Målgruppene for medvirkning må derfor ha større spredning enn naboer, offentlige instanser og de partene som er direkte berørt av saken. Det skal derfor tilrettelegges for innspill fra ei vid gruppe interessenter, i tillegg til kravene i plan- og bygningsloven. Det skal holdes informasjonsmøte og en åpen kontordag i planprosessen før endelig vedtak i kommunestyret. Kontordag betyr at man kan komme og se på planmaterialet, samt diskutere planene med planansvarlig saksbehandler. 6.3 Fremdriftsplan Gjelder for året 2014 Aktivitet/ måned Planprogram utarbeides Planprogram vedtas utlagt på høring av TAU Varsling av oppstart: kunngjøring og offentlig høring av planprogram Håndtering av merknader Fastsetting av planprogram ved kommunestyret Utarbeiding av utkast til plan 1 gangs behandling av plan Offentlig høring av plan 2 gangs behandling av plan og behandling av merknader. Eventuelt 2 gangs høring Vedtak av plan i kommunestyret Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov 7 Planforutsetninger I sin planlegging må kommunen ta hensyn til lover og forskrifter, retningslinjer og eksisterende planer. Det foreligger en rekke føringer for kommunens arbeid med kommuneplanens arealdel. Noen av de viktigste blir gjengitt her:

7.1 Statlige planer og vedtak Folkehelseloven Forskrift om konsekvensutredning Friluftsloven Jordloven Kulturminneloven Lov om forsøk i offentlig forvaltning Motorferdselloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24.6.2011 Naturmangfoldsloven (NML) Plan- og bygningsloven (PBL) Reindriftsloven Skoglov Statlige planretningslinjer og planbestemmelser (tidligere rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser) Vannressursloven 11-5 (...) Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. (...) 7.2 Regionale planer og vedtak Fylkesplan for Troms 2010-2013 (Fylkesplan 2014-2025 er under utarbeidelse. Planprogrammet er vedtatt.) Fylkesdelplan for kjøpesenter 2004 Fylkesdelplan for kystsonen 1999 Regional planstrategi Troms 2012-2015, vedtatt 4.12.2012, med prioriterte planoppgaver for perioden 2012-2015 (kan legges til grunn dersom de bli vedtatt før kommuneplanen), herunder: o Regional plan for transport (2014-2023) o Regional plan for folkehelse (2014-2025) o Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2014-2025) o Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk (2014-2025) o Regional plan for handel og service i Troms (2014-2023) o Regional plan for landbruk (under utarbeidelse) o Regional plan for vind- og småkraftverk (2014-2025) o Regional plan for reindrift (2015-2026) o Fylkesplan for Troms (Fylkesplan 2014-2025 er under utarbeidelse. Planprogrammet er vedtatt.) o Strategi for næringsutvikling i Troms, herunder: Strategi for reiseliv Strategi for kulturnæringer 7.3 Kommunale planer og vedtak Kommunale planer og vedtak som er relevante i forhold til arealplanleggingen på land skal hensynstas. Dette inkluderer kommunedelplaner (samfunns og arealdel) og reguleringsplaner.

8 Bruk av arealformål og hensynssoner i kystsoneplanen Kommunedelplanen gir rammer for utviklingen av samfunnet og forvaltningen av arealressursene. I denne planen skal det angis arealformål for deler av planområdet, tidspunkt og tidsperiode for når planen gjelder begrenses i forskrift. Arealdelen i kommunedelplanen gir derfor i dette tilfellet ikke føringer for mer detaljerte reguleringsplaner. Arealformålet i arealdelen er på nåværende tidspunkt ikke avklart, men det vil komme retningslinjer og avklaring på dette, fra departementet eller direktoratet via fylkesmannen. 9 Innhold og utredninger Konsekvensutredninger kreves alltid ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner. Disse er også videre spesifisert for forsøksordningen ved 3 og 4 i forskrift vedtatt av Sørreisa kommunestyre den 10.12.2013 (vedlegg 1), paragrafene spesifiserer hensyn som skal tas og hvilke faktorer som skal begrense adgangen til etablering av løyper. Arbeidet med kommuneplanens arealdel skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene vil derimot i denne planen være på et detaljert nivå, da dette ikke er en plan som legger opp til at detaljer skal gis via en reguleringsplan i ettertid. KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Kravet om en samlet beskrivelse innebærer et overordnet nivå der langsiktighet og helhet står sentralt. Med utbygging forstås følgende arealformål (jfr. pbl 11-7): Arealformål 1: Bebyggelse og anlegg. Med alle underformål. Arealformål 2: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Med alle underformål. Arealformål 4: Forsvaret. Med alle underformål. Arealformål 5: Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR)Underformål: Spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsformål. Arealformål 6: Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Med underformål farleder og akvakultur. (Fra veiledningsnotat 16. oktober 2009 Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009) Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold vil det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn, herunder: Naturens mangfold Landskap Kulturminner og kulturmiljø Samisk natur- og kulturgrunnlag Barn og unges oppvekstvilkår Friluftsliv Forurensning Støy Beredskap og ulykkesrisiko, (jf. pbl. 4-3) Transportbehov og energiløsninger Risiko ved havstigning (dersom dette er aktuelt) Påvirkning av konkurranseforholdene

Hvis relevant kan det gis en beskrivelse av estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Det presiseres at konsekvensutredningen blir basert på eksisterende kartgrunnlag og tilgjengelig/kjent informasjon, noe som er i tråd med kravet i forskriftene om konsekvensutredning. 9.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. I denne planen er det en forutsetning for planleggingen, at det ikke skal gjøres inngrep i naturen. En analyse vil allikevel delvis være nødvendig, på grunn av forutsetnings kravene for forsøket, slik som hensyn til reindrift, løyper kan ikke legges i skredutsatte områder osv. 9.2 Viktige temaer i planleggingen Friluftsliv Her pågår en kartlegging av kommunens friluftsområder, som ferdigstilles våren 2014. Kartene fra denne kartleggingen vil derfor gi et godt grunnlag for dette arbeidet. Videre vil kontakt med de ulike fritidsorganisasjonene kunne gi viktige innspill her. Biologisk mangfold og miljø I denne sammenheng vises det til Direktoratet for Naturforvaltning sin naturdatabase og til Artsdatabanken sitt artskart. Det er gjennomført et interkommunalt prosjekt på kartlegging av biologisk mangfold i Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Torsken og Berg som vil bli vurdert der det er relevant. Naturmangfoldloven: 4. (forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer) Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner, struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig. 5. (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. ( ) Reindrift Fokus på reindriften vil være viktig, og her vil et godt samarbeid med de samene som har rettigheter i kommunen være sentralt. Forurensing Støy, utslipp og lignende i forbindelse med nye tiltak, utbyggingsområder og utviding av områder vil bli utredet og risikovurdert i planen. Kommunene, som er myndighet etter kapittel 2 i forurensningsforskriften om bygging og graving i forurenset grunn, skal ha oversikt over lokaliteter der det kan være fare for forurensning ved slike tiltak. Her kan også Grunnforurensingsbasen http://grunn.miljodirektoratet.no/ brukes.

Hensynet til kulturminner og kulturmiljø i kystsonen Fokus på kulturminner vil være viktig i planprosessen. Museene i Tromsø, Midt- og Sør-Troms, samt Troms fylkeskommune og Sametinget vil være viktige medspillere i planprosessen. Forsvarets områder Deler av landområdene i Sørreisa, er reservert som militære områder med begrenset bruksmulighet til andre formål. Dialog vil bli holdt med forsvaret om løyper som vil påvirke dem, dersom dette blir aktuelt. Næring Planen skal vurdere hvilke typer næringsaktivitet det er naturlig og mulig å legge til rette for innenfor kommunedelplanen. Planen vil kunne tilrettelegge for turistnæringen. Det er viktig å legge til rette for lokal verdiskaping og lokale arbeidsplassar. Folkehelse Planlegging er eit av dei viktige reiskapane for å legge til rette for større samanhengande areal for grønstrukturar, friluftsområde, aktivitet og leik. Planane skal ha som føresetnad å legge til rette for at innbyggarane kan ha ein aktiv kvardag og trygge omgjevnader som er helsefremmande og skaper trivsel. Dette inkluderer muligheten for at innbyggere med bevegelses begrensninger på en enkel måte skal kunne ha mulighet for friluftslivsaktiviteter. Barn og unge sine interesser Planlegginga skal ha særleg fokus på barn og unge sine interesser, både det som fins av kvalitetar i dag og det som kan tilretteleggast for å gi betre oppvekstvilkår. Ungdomsrådet innvolveres i forhold til å ivareta disse interessene.

Vedlegg - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av Sørreisa kommunestyre 10.12.2013 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kgl. res. 11. desember 1992 nr. 1050. Stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for a) naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) kommunens praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter c) lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 2 Forholdet til andre lover Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter gjelder med de unntak og særregler som følger av forskriften her. For behandlingen av planer etter forskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften her. 3 Kommunens adgang til å etablere snøscooterløyper Kommunen kan etablere løyper for å kjøre snøscooter i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Traséen skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traséen. Til planen skal kommunen også gi utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Bestemmelsene skal minst inneholde regler om kjørefart samt tidspunkt og tidsrom for kjøring. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til

a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring over deres eiendom. For statsallmenningene gis samtykke av fjellstyret. 4 Begrensninger i adgangen til å etablere snøscooterløyper En snøscooterløype skal ikke a) stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4 b) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder c) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften d) kreve terrenginngrep e) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng 5 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 2 i forskriften her, innenfor de rammer som følger av bestemmelser gitt i medhold av 3. 6 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven 11-15 tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. 7 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket, plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres, og gjøre plandokumenter og annet materiale tilgjengelig. Kommuner plikter å føre register over ulykker med snøscooter og over brudd på forskriften her og på lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med forskrifter som kommunen blir kjent med.

8 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft og oppheves (senest 31. desember 2018).