Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Budsjett 2018

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Budsjett 2018 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Vedtatt KS /17 den 15.12.2017 Telefon: 75 18 48 00 WWW.hattfjelldal-kommune.no e-post: post@hattfjelldal-kommune.no 22

Innhold 1 Innledning... 4 2 Rådmannens kommentarer... 5 3 Budsjettoversikter... 7 3.1 Rammefordeling... 7 3.2 Hovedoversikt drift... 8 3.3 Hovedoversikt investering... 9 3.4 Budsjettskjema 1 A drift... 10 3.5 Budsjettskjema 1 B - drift... 10 3.6 Budsjettskjema 2 A investering... 11 3.7 Budsjettskjema 2 B - investering... 11 4 Hovedtall... 12 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft.... 12 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld... 13 4.3 Driftsresultat... 13 4.4 Fond bruk og avsetning... 13 4.5 Flyktninger og asylsøkere... 14 5 Rammeområder drift... 15 5.1 Finans... 15 5.2 Politiske styringsorganer... 16 5.2.1 Talldel... 16 5.2.2 Innledning... 16 5.2.3 Kommentarer til budsjett 2018... 16 5.2.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 16 5.3 Sentraladministrasjonen... 17 5.3.1 Talldel... 17 5.3.2 Innledning... 17 5.3.3 Kommentarer til budsjett 2018... 17 5.3.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 17 5.3.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift... 18 5.3.6 Stillingshjemler... 18 5.4 Helse og omsorg... 19 5.4.1 Talldel... 19 5.4.2 Innledning... 19 5.4.3 Kommentarer til budsjett 2018... 20 5.4.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 20 5.4.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift... 20 2

5.5 NAV... 22 5.5.1 Talldel... 22 5.5.2 Innledning... 22 5.5.3 Kommentarer til budsjett 2018... 22 5.5.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 23 5.5.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift... 23 5.5.6 Stillingshjemler... 23 5.6 Oppvekst og kultur... 24 5.6.1 Talldel... 24 5.6.2 Innledning... 24 5.6.3 Kommentarer til budsjett 2018... 24 5.6.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 24 5.6.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift... 25 5.6.6 Stillingshjemler... 25 5.7 Næring og teknisk... 26 5.7.1 Talldel... 26 5.7.2 Innledning... 26 5.7.3 Kommentarer til budsjett 2018... 26 5.7.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak... 26 5.7.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift... 27 5.7.6 Stillingshjemler... 27 6 Investeringer 2018... 28 6.1 Beskrivelse av investeringene... 29 3

1 Innledning Hattfjelldal kommunes budsjett fremlegges i samsvar med kommunelovens krav til budsjett og økonomiplan, jfr. Kommuneloven kap. 8. Kommunelovens 44 pålegger kommunene å vedta en flerårig plan for økonomiforvaltningen. Planens bindende virkning kommer til uttrykk gjennom kravet om at den skal legges til grunn ved budsjettarbeid og annen planleggingsvirksomhet. Dette innebærer at planens rammer og hoved-premisser ikke kan endres uten at endringen vurderes i en større sammenheng. Kommunestyret kan derimot ikke ansees bundet av loven når det gjelder endringer av mer begrenset karakter og som er uten betydning for kommunens fremtidige handlefrihet. I slike tilfeller vil det være kurant å fatte vedtak som avviker fra planens hovedintensjoner. Kommunelovens 45 pålegger kommunene å vedta et budsjett for det kommende kalenderår innen årets utgang. Budsjettet er i utgangspunktet en absolutt bindende ramme for kommunens økonomiske virksomhet. Årsbudsjettets bindende virkning kommer til uttrykk gjennom Kommunelovens 47 hvor det fremheves at budsjettrammer ikke skal endres vesentlig med mindre kommunestyret gjennom egen sak har endret budsjettet. Hattfjelldal kommune har valgt en delt løsning hvor økonomiplan vedtas på våren. Budsjettet vedtas på høsten. Budsjettet bygger på siste vedtatte økonomiplan. Hattfjelldal kommune har gjennom vedtatt delegasjonsreglement delegert myndighet til rådmannen når det gjelder regulering av budsjett innen hvert rammeområde. Det er i budsjettdokumentet direkte samsvar mellom administrativ oppbygging og budsjettets oppbygging, jfr. intern kontoplan for kommunen. Budsjettet har ansvarsområder og funksjon som laveste nivå. Hvordan lese budsjettdokumentet. Budsjettdokumentet har en oppsummerende del hvor man gjennom kap. 3 og kap. 4 kan se og lese de overordnede trekk av den økonomiske situasjonen i kommunen. Kap. 5 inneholder avdelingsvis kort verbal oppsummering av driftssituasjonen, endringer i fht. inneværende år, og evt. tiltak. Til hver avdeling er det lagt inn rammebudsjett. Investeringsbudsjettet er lagt som kap. 6. I tillegg er investeringstiltakene nærmere forklart i eget vedlegg til budsjettdokumentet. Budsjettet vedtas på nivå som vist i tabellen for Rammefordeling i kapittel 3. Dvs. at hver avdeling bevilges en ramme som skal dekke avdelingens behov. 4

2 Rådmannens kommentarer I hht kommunelovens bestemmelser er det Formannskapet som innstiller sitt forslag til budsjett overfor kommunestyret. Det betyr at det er det politiske systemet selv som har fått oppdraget med å lage årsbudsjett. Rådmannens oppgave er først og fremst å være veileder i arbeidet og utrede,foreslå og beskrive konsekvenser av de endringer som vurderes utført. Budsjettpolitikk handler om å prioritere tjenester innenfor de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Rammebetingelser. Asylmottak og bosetting. UDI sin beslutning i 2016 om å legge ned Hattfjelldal statlige mottak påvirker fortsatt kommunens driftsnivå. Kommunen fikk en del overtallige ansatte og kommunen tapte flere millioner kroner på inntektssiden. Omstillingsarbeidet pågikk hele høsten 2016, og fortsatte 1.halvår 2017. Det var ikke mulig å tilpasse driftsnivået til ordinært inntektsnivå i 2017. Det ble derfor lagt inn et ekstraordinært skjønnstilskudd på kr.4 mill. til saldering av budsjettet. Pr. november 2017 har ikke denne søknaden om skjønnstilskudd blitt behandlet hos fylkesmannen. Beløpet reguleres derfor bort ved saldering med bruk av fond for 2017. Dette beløpet mangler man også inndekning for i 2018. IMDI har gitt kommunen beskjed om at det ikke skal bosettes nye flykninger i kommunen i 2018. Rådmannen legger ellers til grunn at flyktningetilskuddene minimum skal dekke kostnadene ved bosetting. Kraft Kommunen har gjennom konsesjonsvilkårene for Røssågakraftverkene tilgang på en viss mengde konsesjonskraft. Helgeland Kraft (HK) beregner årlig mengden kraft som kommunen kan selge. Mengden skal være tilsvarende det alminnelige forbruket i kommunen. For 2018 har HK beregnet at mengden skal være 38,1 gwh. Dette er en økning på 0,6 gwh. Fra 2017. Utviklingen i Statkrafts selvkostpris pr KWh avgjør hva kommunens utgift til kjøp av konsesjonskraft blir. Selvkostprisen har som følge av Statkraft sine investeringer i Nedre Røssåga kraftanlegg økt betraktelig og gir stort Økonomiplan for perioden 2018 2021, ble vedtatt av kommunestyret den 14.06.17. Planens første år (2018) skal ligge til grunn for budsjettdokumentet som skal gjelde for 2018. Budsjettforslaget for 2018 har tatt utgangspunkt i de rammene som er gitt i økonomiplanen, regjeringens fremlagte forslag til Statsbudsjett, endrete rammebetingelser, samt de føringer formannskapet har lagt til grunn gjennom budsjettprosessen. negativt utslag på nettoinntekten fra kraftsalg. For 2018 vil Hattfjelldal kommune ta ut den andel av kraften som er knyttet til konsesjon gitt etter 10.04.1959 (13,125 GWh) til OEDpris, fordi denne prisen vil ligge godt under selvkostpris. De siste årene er kraften solgt på en ettårs fastpris-kontrakt. Netto inntekter fra salg av konsesjonskraft er budsjettert med kr 1,4 mill. Kommunale tjenester Produksjonen av kommunale tjenester skal stå i forhold til de ressursene som kommunen disponerer. Tjenestene skal sees i fht hva som er «tilstrekkelig» for å tilfredsstille etterspørselen. Knapphet på ressurser gjør at kommunestyret må prioritere hardt mellom de forskjellige tjenester og oppgaver. Endringene i tjenestene, bl.a. i form av færre/flere ansatte på noen områder, er nødvendig for å tilpasse organisasjonen til de behovene som til enhver tid er størst. Utfordringene i så måte er å finne løsninger som gjør at vi kan opprettholde noenlunde lik kvalitet og kvantitet på en tjeneste, men samtidig jobbe «smartere». Ny teknologi, endringer i brukergrupper, nye behov og bortfall av behov, er ofte grunnlaget for endring. Kommunen satser i 2018 på digitalisering av tjenester. Bl.a. gjennom særskilt prosjekt på velferdsteknologi. Rådmannens og hans ansatte strekker seg langt for å medvirke til at kommunen fortsatt er en god tilbyder av tjenester til befolkningen. Omstilling Slik den samlede økonomiske situasjonen er for kommunen, vil rådmannen anbefale at det gjennomføres et større omstillingsprosjekt med 5

oppstart primo 2018. Kommunen mangler fortsatt inndekning på over 6,5 mill.kr for å få et 2018-budsjett i reell balanse. Saldering av budsjettet med bruk av fond, kan la seg gjøre ett år for å vinne tid til å gjennomføre endringer. Men man kan ikke over tid drive dyrere enn det inntektene tillater. Også for 2018 er det foreslått reduksjoner i alle rammer for å tilpasse driften til inntektene. Det fremgår av budsjettinnstillingen hvilke konkrete prinsipielle beslutninger som kommunestyret må ta for endre noen tjenester. Hattfjelldal den 21.11.2017. Stian Skjærvik rådmann 6

3 Budsjettoversikter 3.1 Rammefordeling Felles finanser Utgifter 44 666 500 26 087 000 26 300 000 Inntekter -164 230 732-158 057 300-159 288 500 Nettoramme -119 564 232-131 970 300-132 988 500 Politiske styringsorg. Utgifter 6 624 482 5 288 900 5 398 000 Inntekter -9 151 601-49 000-57 000 Nettoramme -2 527 119 5 239 900 5 341 000 Sentraladministrasjon Utgifter 15 309 289 14 517 600 14 370 000 Inntekter -3 245 384-1 464 700-1 571 000 Nettoramme 12 063 905 13 052 900 12 799 000 Helse og omsorg Utgifter 65 538 805 63 069 400 65 699 000 Inntekter -14 246 163-9 333 400-11 974 000 Nettoramme 51 292 642 53 736 000 53 725 000 NAV Utgifter 4 631 915 5 033 200 5 601 500 Inntekter -507 680-561 000-565 000 Nettoramme 4 124 235 4 472 200 5 036 500 Oppvekst og kultur Utgifter 45 994 576 40 749 390 41 299 000 Inntekter -7 377 233-4 083 590-4 763 500 Nettoramme 38 617 343 36 665 800 36 535 500 Næring - teknisk Utgifter 38 195 512 37 870 900 39 418 000 Inntekter -18 444 333-20 567 400-19 866 500 Nettoramme 19 751 179 17 303 500 19 551 500 Asylmottak Utgifter 14 866 305 1 500 000 0 Inntekter -18 624 252 0 0 Nettoramme -3 757 947 1 500 000 0 7

3.2 Hovedoversikt drift Brukerbetalinger -4 324 669-3 359 390-3 938 000 Andre salgs- og leieinntekter -19 865 501-21 912 500-21 681 500 Overføringer med krav til motytelse -51 104 582-15 617 500-19 420 000 Rammetilskudd -74 226 064-81 100 000-77 220 000 Andre statlige overføringer -8 139 972-5 984 900-6 148 000 Andre overføringer -1 457 000-55 000-15 000 Skatt på inntekt og formue -26 958 188-25 700 000-26 100 000 Eiendomsskatt -5 456 478-4 800 000-3 800 000 Andre direkte og indirekte skatter -11 693 545-11 709 000-11 800 000 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -203 225 999-170 238 290-170 122 500 Lønnsutgifter 102 231 321 94 585 600 97 973 000 Sosiale utgifter 16 729 947 18 878 900 17 962 400 Kjøp varer/tjen som inng. i kom tj.prod 30 891 026 20 564 590 20 034 000 Kjøp varer/tjen som erstatter kom tj.prod 13 895 152 13 149 200 13 812 000 Overføringer 18 610 658 16 938 400 19 277 000 Avskrivninger 8 180 304 7 470 800 7 471 000 Fordelte utgifter 0 0 0 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 190 538 408 171 587 490 176 669 400 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -12 687 591 1 349 200 6 511 900 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 486 582-2 277 000-2 077 000 Gevinst på finansielle instrumenter -1 390 416-1 000 000-1 000 000 Mottatte avdrag på utlån -630 790-150 000-150 000 SUM EKSTERNE FINANSINNT. (E) -4 507 788-3 427 000-3 227 000 Renteutg, prov. og andre finansutgifter 1 659 702 1 493 000 1 301 000 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 Avdrag på lån 6 602 656 6 600 000 5 350 000 Utlån 68 724 250 000 100 000 SUM EKSTERNE FINANSUTG. (F) 8 331 082 8 343 000 6 751 000 RES. EKSTERNE FINANS.TRANSAKS 3 823 294 4 916 000 3 524 000 Motpost avskrivninger 8 180 304-7 470 800-7 471 000 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -17 044 602-1 205 600 2 564 900 Bruk tidlig års regnskapsm. Mindreforbr -5 115 235 0 0 Bruk av disposisjonsfond - 3 007 500-1 908 000-6 541 500 Bruk av bundne fond -8 757 656-10 545 400-10 221 500 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -16 880 391-12 453 400-16 763 000 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 12 093 600 3 773 600 4 383 100 Avsetninger til bundne fond 12 208 281 9 885 400 9 815 000 SUM AVSETNINGER (K) 24 301 881 13 659 000 14 198 100 MER-/MINDREFORBR (L=I+J-K) -9 623 112 0 0 8

3.3 Hovedoversikt investering Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 Overføringer med krav til motytelse -4 965 066 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -3 326 749-2 350 000-657 500 Statlige overføringer 0-4 000 000 0 Andre overføringer 839 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 SUM INNTEKTER (L) -8 292 654-6 350 000-657 500 Lønnsutgifter 437 066 0 0 Sosiale utgifter 103 355 0 0 Kjøp varer/tj som inng i kom. tj.prod. 12 189 864 10 575 000 3 430 000 Kjøp varer/tj som erstatt kom tj.prod 0 0 0 Overføringer 11 679 949 2 350 000 657 500 Renteutg, prov og andre finansutg 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 SUM UTGIFTER (M) 24 410 235 12 925 000 4 087 500 Avdragsutgifter 351 429 353 000 353 000 Utlån 870 000 1 000 000 1 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 549 547 0 0 Dekning tidligere års udekket 0 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 553 692 553 700 553 700 Avsetninger til bundne fond 0 0 0 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 SUM FINANSIERINGSTRANS (N) 2 324 668 1 906 700 1 906 700 FINANSIERINGSBEH. (O = M+N-L) 18 442 249 8 481 700 5 336 700 Bruk av lån 0-6 400 000-4 430 000 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -916 661-906 700-906 700 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -3 219 410-1 175 000 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -12 627 565 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 SUM FINANSIERING (R) -18 442 249-8 481 700-5 336 700 UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) 0 0 0 9

3.4 Budsjettskjema 1 A drift Skatt på inntekt og formue -26 958 188-25 700 000-26 100 000 Ordinært rammetilskudd -74 226 064-81 100 000-77 220 000 Skatt på eiendom -5 456 478-4 800 000-3 800 000 Andre direkte eller indirekte skatter -11 693 545-11 709 000-11 800 000 Andre generelle statstilskudd -8 139 972-5 984 900-6 148 000 Sum frie disponible inntekter -126 474 247-129 293 900-125 068 000 Renteinntekter og utbytte -2 486 582-2 277 000-2 077 000 Gevinst på finansielle instrumenter -1 390 416-1 000 000-1 000 000 Renteutg. provisj og andre finansutg. 1 659 702 1 493 000 1 301 000 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 Avdrag på lån 6 602 656 6 600 000 5 350 000 Netto finansinntekter/-utgifter 4 385 360 4 816 000 3 574 000 Dekning tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 Til bundne avsetninger 12 208 281 9 885 400 9 815 000 Til ubundne avsetninger 12 093 600 3 773 600 4 383 100 Bruk tidl års regnskm mindreforbruk -5 115 235 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -3 007 500-1 908 000-6 541 500 Bruk av bundne avsetninger -8 757 656-10 545 400-10 221 500 Netto avsetninger 7 421 490 1 205 600-2 564 900 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 Til fordeling drift -114 667 397-123 272 300-124 058 900 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 105 044 285 123 272 300 124 058 900 Merforbruk/mindreforbruk -9 623 112 0 0 3.5 Budsjettskjema 1 B - drift Finans -17 055 713-14 133 900-13 515 100 Politiske styringsorganer 2 527 118 4 958 600 5 060 000 Sentraladministrasjon 12 374 031 13 057 900 12 804 000 PRO-avdeling 43 100 258 0 0 Helseavdeling 5 250 661 0 0 NAV / Sosial / Barnevern 6 206 939 0 0 Helse og omsorg (Ny organisering) 0 53 737 500 53 778 000 NAV (Ny organisering) 0 4 472 200 5 036 500 Oppvekst og kultur 38 448 092 36 605 800 36 535 500 Næring og Teknisk 20 005 078 23 074 200 24 360 000 Asylmottak -757 948 1 500 000 0 Fordelt til drift 105 044 285 123 272 300 124 058 900 10

3.6 Budsjettskjema 2 A investering Investeringer i anleggsmidler 24 410 237 12 925 000 4 087 500 Utlån og forskutteringer 870 000 1 000 000 1 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 549 547 0 0 Avdrag på lån 351 429 353 000 353 000 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 Avsetninger 553 692 553 700 553 700 Årets finansieringsbehov 26 734 905 14 831 700 5 994 200 Bruk av lånemidler 0-6 400 000 4 430 000 Innt. fra salg av anleggsmidler 0 0 0 Tilskudd til investeringer 839-4 000 000 0 Komp for merverdiavgift -3 326 750-2 350 000-657 500 Mottatte avdrag og refusjoner - 5 881 727-906 700-906 700 Andre inntekter 0 0 0 Sum ekstern finansiering -9 209 316-13 656 700-5 994 200 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Bruk av avsetninger -17 525 588-1 175 000 0 Sum finansiering -26 734 905-14 831 700-5 994 200 Udekket/udisponert 0 0 0 3.7 Budsjettskjema 2 B - investering 9201 Egenkapitalinnskudd 549 547 0 0 9311 IT- infrastruktur 0 1 625 000 9322 Utbygging av fiber H.dal - Hemnes 22 908 795 0 9323 Fiber Valmåsen 285 705 0 9324 Fiberutbygging Susendal 300 000 9401 Pasientvarslingsanlegg 0 0 1 150 000 9405 Velferdteknologisk utstyr 0 0 187 500 9509 Varntr. oppv.s. aktivitetspark 0 9517 Fotballbane 22 778 75 000 0 9640 Vannforsyningsanlegg/avløp 132 929 0 800 000 9655 Helse og miljøhus 600 000 9662 Asylmottak trinn 2 721 309 0 9664 Avlastningsbolig 338 721 11 750 000 9665 Omsorgsbolig 200 000 9667 Trygdeboliger 325 000 9902 Avdrag 1 221 429 1 353 000 1 353 000 Finansiering 553 692 553 700 553 700 SUM INVESTERINGER 26 734 905 14 831 700 5 994 200 11

4 Hovedtall 4.1 Skatt, rammetilskudd, konsesjonskraft. De frie inntektene består av skatteinntekter (skatt på inntekt, formue og eiendom) og rammetilskudd. Hattfjelldal kommune får en reell reduksjon på 0,44 % i frie inntekter i forhold til 2017. Skatteanslaget for 2018 er økt med ca. 1,5 % i forhold til budsjett 2017. Eiendomsskatten er budsjettert med kr 3,8 mill.kr. i 2018. Dette er en reduksjon fra 2017 på kr. 1 mill. og skyldes redusert eiendomsskatt på vannkraft-anlegg Selve rammetilskuddet har en økning på ca. 0,1 mill. kr fra 2017 til 2018. Dette er inklusive løpende inntektsutjevning. Inntektsutjevningen er basert på forholdet mellom kommunens og hele landets skatteinntekter. Hattfjelldal kommune har skatteinntekter på ca. 72 % av landsgjennomsnittet hittil i 2017. For 2018 er denne budsjettert med ca. 11 mill. kr. Den løpende inntektsutjevning medfører at størrelsen på rammetilskuddet ikke blir endelig avklart før skattetallene for 2018 foreligger i januar 2019. Tallene som er brukt til beregning av rammetilskudd baserer seg på kommunens budsjetterte skatteinngang og skatteinngang på landsbasis. I tillegg til rammetilskuddet mottar kommunen kompensasjonstilskudd til dekning av renter/avdrag på tidligere investeringer. Disse ligger på ca. kr.1 mill. og trappes årlig ned. Kompensasjonstilskudd er bl.a. Reform-97 som omfatter investeringskompensasjon for investeringer til grunnskolereformen (ny barneskole). I tillegg kommer kompensasjonstilskudd tilknyttet renovering av hovedbygget ved Hattfjelldal dal skole. Fra og med 2000 har kommunen mottatt kompensasjon for investeringer i eldreomsorgen (Bo- og servicesenteret) og fra 2006 mottar kommunen kompensasjonstilskudd for investeringer til sykehjem. Tiltak knyttet til tjenester til bosatte flyktninger er budsjettert på de rammeområder som tilbyr tjenestene. Totalt er det budsjettert å motta ca. 7,1 mill. kr. i tilskudd og refusjoner på dette området. Momskompensasjonsordning. Momskompensasjonsordningen skal omfatte refusjon av moms på varer og tjenester. Moms skal innrapporteres annen hver måned og være grunnlag for refusjon av utgifter. Momskompensasjonen for investeringsregnskapet inntektsføres i sin helhet i investeringsregnskapet. Konsesjonsavgift. Konsesjonsavgiften utgjør kr. 9.300.000,-. Konsesjonsavgiften avsettes i sin helhet til et bundet driftsfond (næringsfondet). Deretter inntektsføres bruken av fondet på de respektive ansvarsområder hvor disse midlene kan benyttes til drift og investering. I hovedsak brukes konsesjonsavgiftsinntektene til drift på NT-avdelingen, betaling av avdrag og renter på lån og til investeringsformål. Salg konsesjonskraft. Netto inntekter fra salg av konsesjonskraft er budsjettert med kr 1,4 mill. Utviklingen i Statkrafts selvkostpris pr KWh avgjør hva kommunens utgift til kjøp av konsesjonskraft blir. Selvkostprisen har som følge av Statkraft sine investeringer i Nedre Røssåga kraftanlegg økt betraktelig og gir stort negativt utslag på nettoinntekten fra kraftsalg. For 2018 vil Hattfjelldal kommune ta ut den andel av kraften som er knyttet til konsesjon gitt etter 10.04.1959 (13,125 GWh) til OED-pris, fordi denne prisen vil ligge godt under selvkostpris. De siste årene har kommunen solgt kraften på ettårskontrakter. Det er markedsprisen på salgstidspunktet som avgjør hvor stor inntektssiden blir. Uttak av kraft til alminnelig forbruk blir 38,1 GWh i 2018. Utbytte Helgeland Kraft AS. I forbindelse med årsoppgjøret i Helgelandskraft for 2005, ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft på kr 250 mill. Dette utbyttet skulle ikke utbetales kontant til eierkommunene, men omgjøres til et ansvarlig lån med samme beløp. Fra tidligere hadde eierkommunene et ansvarlig lån på kr. 200 mill. som var avdragsfritt til 2006. Generalforsamlingen vedtok den 16.05.2006 at begge lånene skulle slås sammen til et lån på kr 450 mill. På bakgrunn av dette ble da Hattfjelldal kommune registrert som långiver for lån til Helgelandskraft på kr 11.073.826,-. Lånet nedbetales over 20 år med fastlagt rente- og avdragsbetingelser. Saldo pr 12

utgangen av 2017 kommer til å være ca. 5,0 mill. kr. Disse inntektene bokføres i investeringsregnskapet og avsettes i sin helhet til investeringsfond. Ordinært utbytte budsjetteres på renteinntekter i driftsregnskapet og er i 2018 budsjettert til 0,9 mill.kr. 4.2 Renter, avdrag og lånegjeld Det er tegnet fastrenteavtaler på ca. 25% av lånene våre. Rentenivået er valgt holdt stabilt i perioden. Det er lagt til grunn et forsiktig avkastningsnivå på kommunens kapital. Det er verdt å merke seg at avkastningen på Vefsnafondet skal tilbakeføres til fondet og kan ikke brukes i ordinær drift. Næringsfondet skal også tilføres rentemidler. Avdrag på startlån og mottatt avdrag startlån føres i investeringsregnskapet. Ettersom investeringsregnskapet skal gjøres opp i balanse, må netto avdrag finansieres over eget fond. Det har vært innbetalt ekstraordinære avdrag på startlån de siste årene. Disse er avsatt til nevnte fond. Gjeldsutviklingen viser en reduksjon fra 2008 til 2013. Fra 2014 og fram til 2016 har gjeldsnivået vært stabilt, mens det er en nedgang i 2017. 4.3 Driftsresultat Utviklingen av driftsresultatet fremkommer som differansen mellom kommunens utgifter og kommunens inntekter, justert for avskrivninger, renter og avdrag. Netto driftsresultatet tilsvarer det kommunen har av handlefrihet til investeringer og avsetninger. Beskrivelse Netto driftsresultat -17 044 602-1 205 600 2 564 900 Nto driftsres i % av driftsinntekt 8,39% 0,71% -1,5% Det er budsjettert med et negativt netto driftsresultat 2,56 mill. i budsjett 2018. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene blir brukt som et mål på kommunenes økonomiske handlingsfrihet. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere anbefalt at denne størrelsen over tid burde ligge på rundt 3 prosent. Som konsekvens av den regnskapstekniske endringen (Fra og med 4.4 Fond bruk og avsetning I investeringsbudsjettet er det lagt opp til bruk av lån kr. 3.430.000,- i 2018. Tilbakebetaling av lån fra Helgelandskraft gir en avsetning til generelt investeringsfond på kr 553.700,-. Lån til avlastningsbolig er planlagt tatt opp i 2017. Låneopptaket (kr. 12,4 mill.). er i busjettreguleringssak 3-17 flyttet til 2018 og reguleres inn i budsjettet i 2018 ved første budsjettregulering.. I driftsbudsjettet er det når det gjelder bundne fond budsjettert med kr 9.815.000,- i avsetninger, og kr 10.221.500,- i bruk. regnskapsåret 2014 inntektsføres merverdiavgift-kompensasjon for investeringsutgifter i investeringsregnskapet og ikke i driftsregnskapet som det ble i perioden 2004-2013. Denne endringen påvirker regnskapsstørrelser både i drifts- og i investeringsregnskapet.) er det anbefalte nivået for kommunal sektor nå nedjustert til om lag 1,75 prosent. Det budsjetteres med å avsette kr 4.383.100,- til, og bruke kr 6.541.500,- fra disposisjonsfond. De viktigste postene her er: Avsetn. pensjonsfond kr 4.383.100,- Bruk generelt driftsfond kr 6.541.500,- Pensjonsfondet gjelder årets positive premieavvik som skal utgiftsføres i påfølgende år. Dette settes av til fond, slik at finansieringen er på plass når premieavviket skal utgiftsføres. 13

Bruk av generelt driftsfond går i sin helhet til saldering for å få budsjettet i balanse. Spesifikasjon av bruk og avsetning næringsfond: Avsetning Bruk Konsesjonsavgift 9 300 000 Renter 200 000 Avdrag på lån -5 350 000 Dekning av næringstiltak (bl.a. Hattfjelldal Vekst) -1 764 000 Delvis dekning av lønn ansatt på skogbruk -614 000 Delvis dekning av lønn ansatte på jordbruk -740 500 Delvis dekning av veterinærtjeneste -527 500 Tilskudd jordbrukstiltak -480 000 Motorferdsel -9 500 Private vannverk -40 000 4.5 Flyktninger og asylsøkere Inntekter og utgifter Kommunen mottar tilskudd til bosatte flyktninger i form av integreringstilskudd. Disse utbetales over en 5-årsperiode med noe nedtrapping i perioden. I tillegg kan kommunen få særskilte tilskudd som tilskudd eldre (60 år+), tilskudd mindreårige mv. De særskilte tilskuddene er knyttet mot den enkelte bosattes personlige forhold. Disse forholdene er ikke alltid kjent før flyktningene ankommer kommunen. Kommunen er pliktig å gi undervisning til bosatte flyktninger. For dette mottar kommunen et grunntilskudd, og et tilskudd pr. deltager som har krav på undervisning. Dette tilskuddet utbetales for 3 år. Det er budsjettert med 1,2 mill. til norskopplæring I sum utgjør tilskuddene til bosatte flyktninger ca. kr. 6,4 mill. for 2018. Dette skal dekke utgiftene som kommunen har for å yte tjenester til denne gruppen. Tjenester Undervisningen av bosatte flyktninger og asylsøkere ivaretas av avdeling for oppvekst og kultur. Dette gjelder både barn i skolealder og voksenopplæring. Arbeidet med bosetting av flyktninger er underlagt NAV. 14

5 Rammeområder drift 5.1 Finans Følgende tabell og diagram viser utviklingen i finansområdets totale inntekter og utgifter de siste årene. Kommentarer om økonomien, og de forskjellige postene som ligger under denne rammen, finnes i kapittel 4 Hovedtall. Finansområdets utgiftsside utgjør renter og avdrag på lån, avsetninger til fond, utgifter til kjøp av konsesjonskraft, samt pensjonsinnskudd. I tillegg avsettes det midler til årets lønnsoppgjør. Finansinntektene består av frie inntekter (rammetilsudd fra staten og skatteintekter og andre statlige overføringer) og øvrige inntekter. De frie inntektene utgjør ca. 75,5% av finansinntektene. Øvrige inntekter er salg av konsesjonskraft, renteinntekter og bruk av fond. I tillegg ligger konsesjonsavgiften og naturressursskatt her. Konsesjonsavgiften avsettes til næringsfondet, hvor ca 70% brukes til å betale avdrag på lån. Resten brukes til å finansiere drift av næringsarbeidet i kommunen. Når finansutgiftene er dekket vil nettorammen på finansområdet utgjøre årets netto driftsramme som fordeles på de ulike driftsavdelinger. Utgifter 44 666 500 26 087 000 26 300 000 Inntekter -164 230 732 158 057 300-159 288 500 Nettoramme -119 564 232-131 970 300-132 988 500 180 000 000 160 000 000 140 000 000 120 000 000 100 000 000 80 000 000 60 000 000 Utgifter Inntekter Nettoramme 40 000 000 20 000 000 0 R2016 B 2017 B 2018 15

5.2 Politiske styringsorganer 5.2.1 Talldel Utgifter 6 624 482 5 288 900 5 398 000 Inntekter 9 151 601 49 000 57 000 Nettoramme -2 527 119 5 239 900 5 341 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 0-2 000 000-4 000 000 Utgifter Inntekter Nettoramme 5.2.2 Innledning Under politiske styringsorganer ligger administrative utgifter til politisk ledelse og alle politiske utvalg og nemnder. Her ligger også en del tilskudd og kontingenter, samt utgifter til revisjon. 5.2.3 Kommentarer til budsjett 2018 Oversikt over en del tilskudd som føres på rammeområdet: Sagavägen og Midt scandia 8 000 12 000 13 000 Landssammensl vassdragskomm. 130 000 130 000 130 000 Utmarkkomm. sammenslutning 32 000 34 000 34 000 Revisjon 487 000 456 000 456 000 PPT 380 000 450 000 460 000 Regionrådet 90 000 100 000 100 000 Partistøtte lokale partier 15 000 15 000 15 000 VTA Hag vekst 215 000 230 000 230 000 Hattfjelldal menighet 1 232 700 1 270 000 1 270 000 Tjenesteyting Hattfj.dal menighet 281 300 281 300 281 000 Tilskudd andre trossamfunn 45 000 50 000 50 000 Kommunen har også andre medlemskap i organisasjoner/foreninger og samarbeidskonstellasjoner. Disse er ført på de enkelte fagansvarsområder. 5.2.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Som et reduksjonstiltak er det foreslått å endre nåværende utvalgsmodell til færre utvalg en dagens. Dette gir en besparelse på ca. 0,1 mill. på rammeområdet. 16

5.3 Sentraladministrasjonen 5.3.1 Talldel Utgifter 15 309 289 14 517 600 14 370 000 Inntekter -3 245 384-1 464 700-1 571 000 Nettoramme 12 063 905 13 052 900 12 799 000 18 000 000 16 000 000 14 000 000 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 Utgifter Inntekter Nettoramme 4 000 000 2 000 000 0 5.3.2 Innledning Sentraladministrasjonen består av ansvarsområdene 300-317. Områdene omfatter rådmann, stab og IT Hvert av områdene utgjør egne ansvarsområder slik at tjenestene kan vurderes adskilt. Sentraladministrasjonen har som rolle å administrere, organisere og koordinere de aktivitetene som produseres ut på avdelingene. I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere som et støtteapparat for resten av organisasjonen. Servicekontoret er et hovedkontaktpunkt for publikum. Alle henvendelser fra publikum kanaliseres gjennom Servicekontoret. Servicekontoret skal i tillegg ha en nøkkelposisjon med å sørge for informasjon til publikum. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. 5.3.3 Kommentarer til budsjett 2018 Sentraladministrasjonens kostnader er hovedsakelig lønnsutgifter til stabsområdet samt fellesutgifter til kontorhold (telefon, IT, trykking/kopiering, sentralbord, personalforsikring m.m.). 5.3.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Innføring av svar inn/ut skal gi besparelser i papir, toner, porto og IKT-avdelingen vil i 2018 videreføre dagens driftssituasjon som involverer samarbeid med Grane og andre kommuner, samt Sameskolen for Midt-Norge. Avdelingen har fjernet alle serviceavtaler som dreier seg om IT-drift, og bruker i all hovedsak interne krefter. konvolutter. Samtidig skal dette effektivisere kommunikasjonen mellom kommunen og publikum, og gi en bedre tjeneste. Estimert besparelse er kr 80.000,- pr år 17

Utgifter til lisenser på fagprogrammer og annen programvare utgjør til sammen relativt store summer. Det er både fornuftig og nødvendig å utnytte de systemene som er mest i bruk mer effektivt. Noen applikasjoner vil bli overflødige, slik at en kan si opp disse lisensavtalene. Utgiftsreduksjon i forbindelse med dette er ca. 300.000,- Stilling som plan- og prosjektleder holdes vakant i 2018. Oppgavene fordeles på andre i avdelingen. Ellers reduseres sekretærstilling med ½ årsverk med 9/12 virkning i 2018. Dette utgjør en besparelse på 0,9 mill. i 2018. 5.3.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Sentraladministrasjonen har som rolle å Sentraladministrasjonen skal yte støtte og administrere, organisere og koordinere de rådgivning til avdelingene på IT, personal- og aktivitetene som produseres ut på avdelingene. økonomiområdet. Kommunekassen skal i I tillegg skal sentraladministrasjonen fungere tillegg til å kreve inn skatter, forestå som et støtteapparat for resten av fakturering, regnskap og utbetaling av lønn til organisasjonen i forhold til personal, IT og økonomi. Alle henvendelser fra publikum skal kommunens ansatte. Sentraladministrasjonen har følgende mål for kanaliseres gjennom Servicekontoret. 2018: Servicekontoret skal i tillegg ha en Sykefraværet skal ikke overstige 5 %. nøkkelposisjon med å sørge for informasjon til Øke den digitale tilgjengeligheten for publikum. publikum gjennom selvbetjeningsløsninger. Blant annet skal kommunens hjemmeside være en slik informasjonskanal. 5.3.6 Stillingshjemler 2017 2018 Ordinære årsverk 14,00 12,62 18

5.4 Helse og omsorg 5.4.1 Talldel Utgifter 65 538 805 63 069 400 65 699 000 Inntekter 14 246 163 9 333 400-11 974 000 Nettoramme 51 292 642 53 736 000 53 725 000 70 000 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 Utgifter Inntekter Nettoramme 10 000 000 0 5.4.2 Innledning Avdeling for helse og omsorg består av de 5 enhetene; Enhet for helsetjenester, enhet for institusjonstjenester, enhet for hjemmebaserte tjenester, enhet for miljøterapitjenester og enhet for sosial og barnevernstjenester. Disse enhetene yter et bredt spekter av tjenester, hvorav oppgavene til helse- og omsorgstjenestene fremkommer av helse- og omsorgstjenestelovens kap. 3. For enhet sosial og barnevernstjenesten gjelder i all hovedsak lov om barnevernstjenester. Andre oppgaver reguleres av alkoholloven og diverse forskrifter. Enhet for helse sine oppgaver er å drive med kurative pasientoppgaver, her inkludert sykehjemslege. Legevakt drives i samarbeid med Grane kommune. I tillegg driver enheten en del forebyggende arbeid samt helsestasjon og skolehelsetjeneste. Dette innebærer bla. folkehelse, frisklivssentral, miljørettet helsevern, smittevern, fysioterapi, helsestasjon/ skolehelsetjeneste og jordmortjeneste. Enhet for institusjonstjenester, enhet for hjemmebaserte tjenester og enhet for miljøterapitjenester yter omsorgstjenester til kommunens innbyggere etter innvilget vedtak. Tjenestene innvilges etter en vurdering av om søker fyller vilkårene for rett til tjenester på grunn av alder, medfødt handicap, sykdom eller skade, og har varig eller midlertidig nedsatt funksjonsevne. Dagtilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne gir vi gjennom kjøp av tjenester fra Hag Vekst AS. Enhet for sosial- og barnevernstjenester har for det første ansvar for kommunens barneverntjeneste. Barneverntjenestens hovedoppgaver er råd og veiledning, forebyggende arbeid, håndtere meldinger, foreta undersøkelser, iverksette hjelpetiltak, utarbeide tiltaksplaner, føre tilsyn i fosterhjem, godkjenne fosterhjem osv. Som et ledd i det forebyggende arbeidet har enheten en miljøterapeut som har et tett samarbeid med oppvekstsentrene og aktiv tilstedeværelse i skolene etter nærmere definert behov. 19

I tillegg har enheten ansvar for saksbehandling etter alkohollovens bestemmelser som for eksempel salgs- og skjenkebevillinger, skjenkekontroll og kunnskapsprøven. Enheten behandler også søknader om startlån og boligtilskudd (Husbankmidler), og deltar i arbeidet med boligsosial planlegging. Når det gjelder avdelingens ordinære drift, bemanning, brukerantall og regnskapsresultater med mer, vises det til enhetenes årsmeldinger. 5.4.3 Kommentarer til budsjett 2018 Avdeling for helse og omsorg har i budsjett 2018 lagt inn følgende reduksjonstiltak: Reduksjon av kjøkkendrift ved sykehjemmet: Kjøkkendriften ved sykehjemmet har til sammen 2,5 årsverk. Tiltaket går ut på å redusere bemanningen med 1,5 årsverk. Tiltaket vil medføre at vi må gjøre avtale med kjøp av middag til pasienter ved sykehjemmet samt hjemmeboende som har vedtak om matombringing. 1 årsverk beholdes på kjøkkenet for å ta seg av bestilling av tørrmat, enkel matlaging/baking samt oppvarming av middag på sykehjemmet i ukedagene. Brukergruppa vil trolig oppleve noe redusert kvalitet på middagen, da denne trolig vil være kald ved utlevering. Ansatte på sykehjemmet vil få merarbeid ifm alle måltider i helgene, da det ikke vil være personell på kjøkkenet. Hjemmetjenesten vil måtte ta ansvar for oppvarming av middag for de som ikke mestrer å varme seg middag selv. Bortfall av salg av jordmortjenester til Grane kommune: Grane kommune har sagt opp sin avtale med kjøp av tjenester. En konsekvens av bortfallet av inntektene på salg av tjenesten vil være at vi må redusere jordmorstilling med 20 %. Reduksjon av stilling som frisklivskoordinator med 20 %: Stillingen er pr. i dag 40 % og gir et tilbud om lavterskeltilbud til befolkningen for å forebygge og motvirke livsstilssykdommer. Tilbudet er i dag bredt, med bla tilbud om Bra Mat-kurs, røykesluttkurs, grønn resept og fallforebyggende kurs for eldre i kommunen. Ved reduksjon i stilling må den forebyggende innsatsen og tiltak for å forebygge eller forhindre livsstilssykdommer måtte reduseres. Reduksjon av stilling som folkehelsekoordinator. Samtidig som det er nødvendig med reduksjoner i den kommunale driften for å få et budsjett i balanse, er det nødvendig med å styrke enkelte områder innen helse og omsorg, bl.a. styrking av merkantile ressurser. 5.4.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Barnevern er en lovpålagt tjeneste. Når situasjonen krever det må det iverksettes forsvarlige tiltak uavhengig av ressurstilgang. Budsjettet for tiltaksmidler er holdt lavt over flere år, da det ikke har vært behov for kostnadskrevende tiltak. Dersom det blir påkrevet med tiltak utover enhetens budsjett, må det søkes om ekstrabevilling fra kommunestyret på dette. Sykepleierdekningen i kommunen er marginal, og det har over tid vært vanskelig å rekruttere til lediges tillinger. Dette har de siste år medført kommunen til dels store ekstrautgifter i form av innleie fra vikarbyrå. Det er ikke tatt høyde for dette i budsjettet, slik at det fordrer at vi klarer å rekruttere sykepleiere på de vilkår vi har i dag skal vi gå i balanse. 5.4.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Få på plass den nye avdelingsstrukturen. Det må jobbes med å få på plass felles målbare mål for avdelingen og et tettere samarbeid mellom ledere og enhetene. 20

Organisere avdelingens arbeid på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte i forhold til brukernes og de ansattes behov. Avdelingen skal arbeide med videre kvalitetssikring og utvikling av tjenestene vi yter. Drive i balanse økonomisk uten at det i for stor grad påvirker tjenestene avdelingen leverer. Enhetene skal jobbe aktivt med de ulike prosjektene som er etablert. Søke å få etablert et nytt prosjekt ift oppstart av dagtilbud til hjemmeboende demente. Dette fordrer at kommunen har egnet lokale for oppstart av tilbudet i. Jobbe aktivt for å rekruttere og beholde kompetent personell til de ulike stillingene i avdelingen. Få lagt inn rutiner og tatt i bruk det elektroniske internkontrollsystemet Compilo. Etablere felles rutiner der dette er mulig. Jobbe for et godt arbeidsmiljø i hele avdelingen med fokus på HMS og sykefravær. 2017 2018 Ordinære årsverk 71,30 69,37 Foreslått reduksjon av ramme vil medføre endringer i årsverk. Reduksjon vil skje gjennom omorganisering av drift/tjenester som kan medføre at enkelte arbeidstakere vil få andre arbeidsoppgaver enn pr. i dag 21

5.5 NAV 5.5.1 Talldel Utgifter 4 631 915 5 033 200 5 601 500 Inntekter 507 680 561 000 565 000 Nettoramme 4 124 235 4 472 200 5 036 500 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 - Utgifter Inntekter Nettoramme 5.5.2 Innledning NAV-kontoret ble offisielt åpnet i Hattfjelldal den 28.08.08. NAV Hattfjelldal er et likeverdig partnerskap mellom Arbeids- og velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Opprettelse av NAV-kontor er lovpålagt og driften er regulert i lokal driftsavtale og samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og Hattfjelldal kommune. Fra juli 2013 opphørte integreringsavdelingen og arbeidet med integrering ble lagt til NAVkontoret. NAV-kontoret har ansvar for å yte lovpålagte tjenester på følgende områder: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsetaten Lov om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner Lov om folketrygd Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen Lov om arbeidsmarkedstjenester Lov om barn og foreldre Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere Av disse områdene vil sosialtjenesteloven, gjeldsordningsloven og introduksjonsloven komme inn under det kommunale ansvar. NAV-kontoret har ansvaret for å utføre følgende oppgaver/tjenester: behandle søknader om økonomisk sosialhjelp samt gi råd og veiledning med sikte på å gjøre den enkelte bruker bedre i stand til å mestre sin livssituasjon. gjeldsrådgivning, både utenomrettslige avtaler og oppfølging av gjeldsordninger etter loven. offentlig forvaltning av privatøkonomi. boligsosialt arbeid. parkeringstillatelser for forflytningshemmede. transporttjeneste for funksjonshemmede. behandle søknader om Kvalifiseringsprogrammet (KVP) og følge opp brukere som får tildelt KVP. organisering og oppfølging i forbindelse med bosetting av flyktninger i kommunen. introduksjonsprogram for bosatte flyktninger. søke om diverse tilskudd i forbindelse med bosetting av flyktninger. delta i det tverrfaglig samarbeid internt i kommunen og opp mot eksterne samarbeidspartnere. div. administrativ saksbehandling innenfor saksområdet som er delegert til NAVkontoret. I tillegg til alle tjenester/oppgaver som ligger til statens ansvar. 5.5.3 Kommentarer til budsjett 2018 22

Det er gjort noen reguleringer i konsekvensjustert budsjett, på bakgrunn av at antall bosatte flyktninger hadde en stor økning i 2017, og dermed har antallet som skal delta i introduksjonsprogrammet og motta introduksjonsstønad økt. Det er også gjort noen endringer i forhold til at det ikke skal bosettes flyktninger i 2018 og dermed vil det ikke være utgifter til bl.a. ventelønn. Det er forventet noen familiegjenforeninger, og av den grunn er ikke alle poster knyttet til ankomst av flyktninger redusert. De aller fleste tjenestene i NAV-kontoret er lovpålagte tjenester og behovene for bistand i brukergruppen varierer fra år til år. Små endringer i brukergruppene gir store svingninger i bruk av de forskjellige virkemidlene. Dette gir en uforutsigbarhet i forhold til budsjett, og over år har avdelingen sett at nivået på disse tiltakene har blitt regulert både opp og ned. Det vurderes at denne ustabiliteten, er en varig situasjon. Regnskap for 2017 viser utgifter til bl.a. økonomisk sosialhjelp som overstiger budsjettet, og siden det er vanskelig å forutsi hva som blir behovet i sosiale tjenester i 2018, er det sannsynlig at behovet blir større enn rammen. Siden dette er lovpålagte tjenester må det da vurderes å økning i løpet av året. 5.5.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Det er lagt inn ett tiltak i budsjett 2018. Dette er et reduksjonstiltak på kr 100.000,- i utgifter til KVP (kvalifiseringsprogrammet). KVP er en lovpålagt tjeneste, men behovet har variert 2018, og siden det er en lovpålagt tjeneste, kan det bli behov som er større enn det er budsjettert med. Det vil da være nødvendig å gjennomføre regulering og økning på området i veldig i årene KVP har eksistert. Det er derfor vanskelig å forutsi hva som blir behovet i løpet av året. 5.5.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Arbeide i tråd med intensjonene i NAVreformen. Å utføre oppgavene i NAV-kontoret med best mulig utnyttelse av ressursene. Arbeide med Kvalifiseringsprogrammet slik brukere som har rettigheter til KVP kan benytte ordningen. Tiltak for å nå hovedmålene Aktivt bruke bestemmelsen om aktivitetsplikt ved mottak av økonomisk sosialhjelp. Bidra til at brukerne snarest mulig både får avklart sin inntektssituasjon, får vurdert sine rettigheter til andre ytelse og oppnår meningsfylt arbeid/aktivitet i sin hverdag. Gjennomføre introduksjonsprogrammet for alle bosatte flyktninger iht. plan. Være tilgjengelig for brukerne slik at førstelinjetjenesten oppleves som et lavterskeltilbud i kommunen. Aktivt bruke medarbeidernes kompetanse og ta i bruk alle tiltak/virkemidler i NAVkontoret i oppfølging av den enkelte bruker. Gode opplæringstiltak, slik at alle medarbeiderne har nødvendig kunnskap og kompetanse om de ulike virkemidler og muligheter som fins innenfor NAV. Formelt og forpliktende samarbeid med øvrige kommunale tjenesteytere for å kunne gi den enkelte bruker riktig støttetiltak og et helhetlig hjelpetilbud. 5.5.6 Stillingshjemler 2017 2018 Ordinære årsverk 1,80 1,80 Årsverk finansiert av flyktningemidler 1,20 1,20 22

5.6 Oppvekst og kultur 5.6.1 Talldel Utgifter 45 994 576 40 749 390 41 299 000 Inntekter 7 377 233 4 083 590 4 763 500 Nettoramme 38 617 343 36 665 800 36 535 500 50 000 000 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 Utgifter Inntekter Nettoramme 5.6.2 Innledning Avdeling for oppvekst og kultur har ansvar for våre tre oppvekstsentre (skole og barnehage), voksenopplæringen (inkludert grunnskoleopplæring for voksne, intro program, og norskopplæring for bosatte flyktninger og innvandrere), bibliotek, ungdomsarbeid, kulturskole, kommunens engasjement i forhold til museum og bygdebøker, samt Frivilligsentralen. 5.6.3 Kommentarer til budsjett 2018 Budsjettet kuttene skjermer de minste i skolen bevist, fordi vi vet at mye av grunnlaget for faglige evner og sosiale relasjoner bygges i denne fasen. Voksenopplæringa legges på et minimum som en konsekvens av dette. Tilbudet innen skole er godt, men det er resurskrevende å opprettholde 2 små grendeskoler. Hattfjelldal kommune har satset på oppvekst og vi ser resultatene av dette kommer nå. Det skal være mulig med budsjettforslaget til 2018 å opprettholde trykket innen oppvekst. Vi får betydelig med midler fra UDIR til etterutdanning også i 2018. Resultatene av digitaliseringsstrategien for oppvekst vil vises først i 2019/2020. 5.6.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Budsjettet for 2018 medfører en nedbygging i voksenopplæringstilbudet fra en 2 deling til til sammen 100% stilling til prosjekt, vi håper på tilsagn på dette i 2018 også. Det er også kun 1 klasse. I og med at kommunen ikke er muligheter for ytterligere tilskudd til forespeilet å ta imot fykninger i 2018 vil voksenopplæringa. antallet ellever gå ned. IMDI betaler i dag for 24

Hattfjelldal barnehage har en liten nedgang i antall barn, samtidig som man ser på fordelingen av voksne så kan man spare inn årsverk. Innføringen av samisk i Hattfjelldal kommune vil være med å likevel holde voksentettheten høy. Helgeland museum står for en stor ekstrautgift som kommunen er nødt til å vise konsekvensene av, og derfor er tilskuddet kuttet i årets budsjett. Kulturkonsulenten er en liten stilling som foreslås spart inn ved å flytte oppgavene til kommunalsjefen og sentraladministrasjon. Det er rom innenfor bemanningsnormen å redusere noe assistentstilling ved Susendal oppvekstsenter. Ungdomsklubben er en ikke lovpålagt tjeneste kommunen har, kommunestyret har bedt rådmannen om å se på ikke lovpålagte oppgaver. Som følge av digitaliseringsprosjektet er det mulig å ta bort ressurser for hjelp til IKT i skolen og redusere på lisenser og avgifter. Nytt vedtak i 2017 til spesialpedagogisk hjelp krever store ressurser. 5.6.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Sikte mot å være Nordlands beste skolekommune. Opprettholde utviklingsarbeidet innen oppvekst. Starte jobben med å utvikle et helhetlig oppvekstløp fra jordmor til jobb. Bli gode på digitalisering og effektivisere prosesser på skolen. Holde et stabilt og lavt sykefravær Drive i balanse økonomisk, og hanke inn ekstra prosjektmidler. 5.6.6 Stillingshjemler 2017 2018 Ordinære årsverk 48,96 51,20 Årsverk finansiert av flyktningemidler 4,35 1,40 25

5.7 Næring og teknisk 5.7.1 Talldel Utgifter 38 195 512 37 870 900 39 418 000 Inntekter 18 444 333 20 567 400 19 866 500 Nettoramme 19 751 179 17 303 500 19 551 500 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 - Utgifter Inntekter Nettoramme 5.7.2 Innledning Etter lang tid med «Forpliktende plan» og bruk av ostehøvel for å få budsjettet i balanse ble det for 2017 gått til det skritt å redusere bemanningen for å få til dette. Dette har begrenset handlingsrommet til avdelingen, og oppgaver ut over de lovpålagte har belastet avdelingen uforholdsmessig mye. Økning i kostnader kommer avdelingen ikke unna, spesielt i forhold til pålegg fra diverse tilsyn, strømutgifter og kostnader med bygningsmassen etter nedleggelsen av mottaket. Svikten i mangeårig sikker inntekt på utleieboliger er også markant.. 5.7.3 Kommentarer til budsjett 2018 I budsjettet er det kun tatt høyde for lønns- og prisstigning, samt justert for åpenbare feil. For å få budsjettet i balanse er det foreslått noen kutt-tiltak og beskrevet konsekvenser. Jfr. vedlegg. 5.7.4 Endringer fra 2017/Konsekvenser av årets tiltak Redusert bemanning, men flere oppgaver, krever nye arbeidsmetoder, økt effektivitet og endring i de oppgaver der det lar seg gjøre. ressursene, har vi i år hatt en ekstraordinær situasjon. Mange boliger som har vært utleid til samme leietaker i årevis er fraflyttet og vi har Omstillingsprosessen spesielt gjennomført fått pusset opp. Så omfattende oppussinger har innen vaktmester- og renholdstjenesten, har gjort oss mye mer effektive. Fra å ha en situasjon der man ikke fikk tatt nødvendig vedlikehold på egen bygningsmasse, pga. div. prosjekt og mangel på de menneskelige belastet budsjettet mer enn normalt. Utgift til inntekts ervervelse. Nå er flere leiligheter nyoppusset og klare for utleie eller salg. Den ingeniøren vi har hatt inne det siste året, som vikar for langtidsfraværene, har utredet 26

mange planlagte/ønskede, men ikke finansierte prosjekt. Det er beskrevet og foreslått en del drifts- og investeringsprosjekt som egentlig ikke er realiserbare i dagens økonomiske situasjon. De lovpålagte oppgavene sliter vi delvis med å få gjort pga. kommunestyrets prioriteringer. Nye prosjekter kan ikke forventes gjort i egen regi, men må finansieres i sin helhet og utføres med innleie. 5.7.5 Hovedmålsettinger for kommende års drift Fullføre prosjekt Varntresk vannverk. Gjennomføre prosjekt Susendal vannverk. Tilrettelegge for raskere og enklere saksbehandling. 5.7.6 Stillingshjemler 2017 2018 Ordinære årsverk 23,25 21,96 27