Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Like dokumenter
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Barnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for andvendelse og utforming

Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Sykkelhåndboka på 1-2-3

Vegdirektoratet Vegoppmerking. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming

Sykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel

Vegdirektoratet Høringsutgave

Det er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Vedlegg. Gode utenlandske eksempler 97

Prinsipper for god planlegging

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Sykkelbynettverket Grunnkurs i sykkelplanlegging september 2016 Veg- og gateutforming og sykkelhåndboka

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

Trafikkregler for syklister

Høringsuttalelse fra Syklistenes Landsforening

Trafikkregler for syklister

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Trafikkregler for sykling

Midtstilt sykkelfelt

Områdetype 2 Områder med middels tett bebyggelse.

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Utforming av gater Transport i by Oslo

Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger

Planlegging for sykkeltrafikk

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Første versjon Fjernet verdier på egenskap "Type": TV "Utgår_dobbel Kjørefeltlinje","Utgår_mangler"

Retningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk

Syklister tar ansvar

FORSKRIFT OM OFFENTLIGE TRAFIKKSKILT, VEGOPPMERKING, TRAFIKKLYSSIGNALER OG ANVISNINGER (SKILTFORSKRIFTEN)

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Dansk cykelsti Noe for Norge?

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Sykkelhåndboka Utforming av sykkelanlegg

Farver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds

Ny vegnormal betydning for sykling

Trafikkregler for fotgjengere og syklister

HB 050 Skiltnormalen

NOTAT. Vurdering av geometri i kryss Trollåsveien x Lienga/ Mellomåsveien. 1. Bakgrunn

Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, sperreområder, piler, tekst, gangfelt og annen tverrgående oppmerking.

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

Sykkelekspressveger. et attraktivt tilbud for daglige reiser. Trond Berget Prosjekt Miljøvennlig transport Vegavdeling Oslo

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur

Planlegging for sykkeltrafikk - 1

Vurdering av trafikksikkerhet innenfor og i nærhet til planområdet ved etablering av SNR Hjelset

Utformingsveileder for sykkelanlegg i Nedre Eiker

Utredning om problemstillinger knyttet til vikepliktsreglene for syklister. Teknologi og samfunn

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Endringer i ny utgave av HB051

Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr. 1219

Nasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening

Skilting Tilrettelegging

Arbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo

Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?

Separate sykkelanlegg i by

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften)

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Innledende kapitler. Grunnlag og prinsipper

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Oslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Normaler Håndbok 048. Trafikksignalanlegg. Tekniske bestemmelser og retningslinjer for anvendelse og utforming (signalnormal)

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

HAVSTAD Byåsveien 162. Detaljregulering. Notat. ViaNova Trondheim AS V-007 Vikepliktregulert av- og påkjøring

Siktkrav i forbindelse med vegoppmerking

RISIKOVURDERING. Ingvild Møgster Lindaas. Kommunedelplan for sykkel; Farsund

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Trafikksignalanlegg

Trafikksikkerheten rundt Kolsås stasjon

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

SKILTING AV SYKKELRUTER

NVF Stipend Rapport. Tittel: Sykkelstudietur til Danmark

Transkript:

Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter forhold knyttet til tema. Funksjonskrav til trafikkskilt. Fra siste NMF møte i Bergen 23/24 mai er det fra DK også spilt inn en sak som Nortek gruppen blir bedt om å se nærmere på: Eventuelt Avtale om neste møte forslag 17-18 april Malmø 2018

Hvorfor tema sykkel på Nortek møte Stor aktivitet og mange ulike fag og ansvars områder er opptatt av sykkel Vegplanleggermiljøene Trafikk tekniske miljø (skilting og oppmerking) Trafikksikkerhets miljø Trafikkjurister Designere byplanleggere o.a. Drift, vedlikehold o.a. Egne sykkelkoordinatorer (sentralt og i alle 5 regionene) - strategi All øking av trafikk skal i byene skal skje med kollektivtrafikk, gange eller sykkel

Norske regler for Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. Utforming og dimensjoner 4. Sikt 5. Oppmerking på fri vegstrekning utenfor vegkryss 6. Forsterket vegoppmerking 7. Oppmerking i vegkryss 8. Oppmerking for gående og syklende 9. Oppmerking for kollektivtrafikk 10. Spesiell oppmerking

Håndbok N 300 Sykkelanlegg se side 134 137

NORMALKRAV Skal Krav* (Vegdirektoratet) Bør Krav* (Regionvegsjef) Kan Anbefaling (Fagansvarlig) Normalbestemmelsene i N300 og N302 er hjemlet i vegtrafikklov/skiltforskrift og er bindende for vegmyndighet (kommunal, fylkeskommunale og statlige) * Krav som bare kan fravikes etter formell behandling av fastlagt myndighet

V122 Sykkelhåndboka

Noen nyttige definisjoner (jfr. vegtrafikklov og trafikkregler) Sykkel = Kjøretøy Syklist = Kjørende Gang og sykkelveg = Veg som med offentlig skilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte Sykkelfelt = Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Fortau = Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein Sykkelveg med fortau = skal skiltes med offentlig skilt 520 sykkelveg på den delen som er beregnet for syklister.

Vikeplikt (Trafikkreglenes 7) Dagens vikepliktsregler kan kommuniseres «enkelt»: Så lenge den syklende befinner seg på kjørebanen (inkludert sykkelfelt) skal de alminnelige vikepliktsreglene for kjørende følges. Syklende som befinner seg på en annen arena enn kjørebanen (fortau, gang og sykkelveg) og skal ut i kyssende kjørebane har alltid vikeplikt. Unntaket er ved kryssing av avkjørsel - da har kjørende som kommer fra eiendom vikeplikt for annen trafikant (les syklister)

Korrekt teknisk utførelse av skilting og oppmerking er helt vesentlig for at regelverket knyttet til vikeplikt og forkjørsregulering skal fungere.

Skiltsystemet Offentlige trafikkskilt som regulerer sykkelanlegg Sykkelfelt Sykkelveg Gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET - Langsgående linjer Midtlinje 1002 Varsellinje Dersom midtlinje for å regulere kjøreretning på sykkelveg skal benyttes skal denne utføres som varsellinje Varsellinje: 0,75m strek/0,25 m opphold b= 0,10m Linjen skal være gul Delelinje 1008 Skillelinje Skiller mellom vanlige kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk Sykkelfeltlinje: 1,0 m strek/1,0 m opphold bredde= 0,2 m

Sperrelinje 1004 Sperrelinje Linjen skiller kjørefelt. Det må ikke kjøres (sykles) på eller over sperrelinjer, eller til venstre for gul sperrelinje Sperrelinjen er heltrukken b= 0,10m

Regulering av kjøreretning på sykkelveg (gul farge)

Benytte vegoppmerking som enkle og effektive TS-tiltak gang og sykkelveg

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Tverrgående oppmerking Tverrgående oppmerking Stopplinje Vikelinje Gangfelt Sykkelkryssing Sykkelkryssing inntil gangfelt Farts-hump Parkeringsfelt Oppmerking anvendes som supplement til skilt hvis ikke annet er spesielt angitt i håndbok N302

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET 1024 Gangfelt har selvstendig regulerende betydning 1026.1 Sykkelkryssing Skal anvendes for å markere forlengelse av sykkelfelt forbi vikepliktregulert sideveg og gjennom signalregulerte kryss

1026.2 Sykkelkryssing inntil gangfelt Oppmerkingen 1026 skal ikke anvendes der syklende har vikeplikt

Gangfelt over en veg hvor sykkelkryssing feilaktig er etablert

VEGOPPMERKINGSSYSTEMET Symboler og tekst Symboler og tekst Piler Vikesymbol Gang- og sykkelsymbol Sykkelsymbol Parkeringssymbol Symbol for bevegelseshemmede Tekst Benyttes som supplement til skilt hvis ikke annet er angitt!

1039 Sykkelsymbol Sykkelsymbol skal anvendes for å markere sykkelfelt og angir da at trafikkreglenes* bestemmelser om sykkelfelt gjelder. Sykkelsymbol (stor størrelse) kan også benyttes i sykkelboks. *Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Sykkelsymbol bør anvendes på sykkelveg med fortau. Symbolet kan også anvendes på sykkelveg, eller for å vise hvor syklende skal stille seg opp og kjøre i vegkryss

Gjennomgang av noen ulike løsninger -prinsippskisser

Sykkelfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende

SYKKELFELT - systembeskrivelse Skilting og vegoppmerking som skal anvendes for å regulere, synligjøre, varsle og informere trafikantene om sykkelfelt Skilt 521 Sykkelfelt Symbol 1039 Sykkelsymbol 1008 skillelinje (sykkelfelt) Høyreregulerte X og T kryss

Symbol 1026 sykkelkryssing Forkjørsregulerte kryss

Signalregulerte kryss med sykkelboks og tilbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing Ikke forkjørsveg - Ekskluderer sykkelkryssing

Signalregulerte kryss med tilbaketrukket stopplinje for motorvogn Forskjørsveg - Inkluderer sykkelkryssing

Farget belegg side 26 - V122 sykkelhåndboka Sykkelfelt kan ha eget belegg/farge, men dette har ingen selvstendig regulerende betydning. Det forutsettes at belegget/fargen er brukt sammenhengende på hele strekninger eller områder

Ned frest farget asfalt men fraværende sykkelfeltlinje?

Farget belegg frem til krysset, men ikke gjennom krysset langs forkjørsveg?

Sykkelfelt etableres «normalt»* for begge kjøreretninger * N100 (2013)

Gul midtlinje skal merkes når sykkelfelt anlegges på veger med 2 kjørefelt

Oppmerking av sykkelfelt ved busslomme Oppmerking av sykkelfelt ved kantstopp

Gang og sykkelveg Veg som med offentlig skilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte

GANG OG SYKKELVEG SYSTEMBESKRIVELSE Skilting 1. Skilt 522 skal alltid settes opp der gang og sykkelvegen krysser veg 2. Der gang og sykkelveg krysser avkjørsel skal skilt 522 ikke settes opp. 3. Er det tvil om det er kryss eller avkjørselbør dette avklares med å gjennomføres skilting og oppmerking som for kryss eller på annen måte definere avkjørsel bedre (nedsenket kantstein) Vegoppmerking i kryss med forkjørsregulert hovedveg Avkjørsel heltrukken kantlinje Kryss vikelinje og ledelinje (stiplet kantlinje)

Langsgående oppmerking i kryss og avkjørsler Vikeplikts regulert Kryss/signalregulert Høyreregulert kryss

Sykkelveg med fortau Fortau = Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein Sykkelveg med fortau = skal skiltes med offentlig skilt 520 sykkelveg på den delen som er beregnet for syklister.

Regulering av kjøreretning på sykkelveg (gul farge)

Reguleringsform 1. Når trafikkreglenes bestemmelser gjelder 2. Når forkjørsregulering er innført med skilting og oppmerking.

Kryss mellom veg og gang og sykkelveg Kryss mellom veg og sykkelveg Kryss mellom veg og sykkelveg med fortau?

Vikepliktregulering En må være varsom med å innføre vikepliktregulering slik at kryssende veg skal vike for syklende. Før det legges til rette for dette må det gjøres en risikovurdering av løsningen for å hindre at trafikkfarlige løsninger etableres. Løsningen bør kun brukes på overordnede ruter med stor sykkeltrafikk hvor flere kryss på strekingen har samme regulering Jfr. sykkelhåndboka

Sykkelpiloter

Forsøk sykkelpiloter som skal prøves Dansk sykkelsti En-vegs regulert sykkelveg Vedtatt bygget i Oslo - Åkerbergveien

Sykkelfelt med buffer Prøves ut Region vest - Haugesund

Prøve ut symbolet - Sharrows Skal prøves ut i 2 byer i Norge Horten og Lillehammer

Prøve ut nytt skilt sykkelsone sykkelgate Skal prøves ut i Trondheim

Skilting av sykkelekspress veg - økt bruk av forkjørsregulering Sykkelekspress veg skal bygges nær Kristiansand Bruk av forkjørsregulering skal prøves mer