16 YF/PF Undervisning innen dybde og ny teknologi 3. NOVEMBER 2017 TORE GOTTEBERG Høyskolen i Oslo og Akershus Kjeller Veileder: John Eivind Storvik
Innhold Innledning... 1 DBS Systemet... 1 I skolen... 2 Læringsutbytte... 3 Sikre bilskadereperasjoner... 4 Dybde og ny teknologi... 4 Refleksjon... 8 Brukernavn og passord... 8 Bibliografi... 9 Vedlegg 1... 10 Elevforutsetninger... 10 Rammer... 10 Læringsmål... 10 Innhold... 11 Metode... 11 Vurdering... 12 Innledning I denne oppgaven vil jeg ta for meg DBS (Data assistert skadebesiktigelsessystem) fordi det er ett digitalt system som er helt opp til dato i industrien. DBS blir benyttet i dag av alle forsikringsselskapene vi har. Dette DBS takseringssystemet har jeg fått tilgang til gjennom Finans Norge sine aktører for å kunne hjelpe elevene ett ekstra steg på veien innen deres yrkesvalg i bilskade og lakkeringsfaget. DBS Systemet Skulle jeg være så uheldig å bulke bilen min, så vil all økonomisk kommunikasjon mellom bilverksted og forsikringsselskap gå via DBS. Det er store verdier det er snakk om her, årlig kjøper forsikringsselskapene for mellom sju og åtte milliarder i tjenester hos verkstedene. Da
er DBS der for å kontrollere kostnadene av bilskader, samt å forenkle bilverkstedenes takseringsprosess for tilbuds oversendelse til forsikringsselskapene. Årlig blir systemet nyttet til rundt 600000 takster. DBS er ett takstprogram som har alt fra motorskade, plastreperasjoner, campingvogner og båter, samt en tilhørende lakk del. I skolen Jeg ser tydelig bruken av dette i skolen. Jeg har fått laget ett fiktivt karosseriverksted av Finans Norge på DBS, der har jeg tilknyttet alle mine elever. For at jeg i det hele skal få tilgang til brukerkonto på DBS, måtte jeg gjennomgå et 2 dagers kurs i programmet. Meningen var at elevene skulle lære seg og bruke takst programmet, og taksere selv det de skulle gjøre når vi kom til arbeid med kundebiler og egne deler. Kommer en elev med en støtfanger hjemmefra til en type bil, vil jeg ha en utskrift fra DBS om takst på denne støtfangeren, pris, tidsaspekt for arbeidet, mengde lakk etc. før jobben starter. Jeg ser også at elevene trenger litt matematikk, det er en del utregninger i programmet, som flateinnhold, mengde etc. for utregning av skadeområde og lakkmengder. Her ser vi at grunnleggende ferdigheter kreves. Takstsystemet er infiltrert med prislister over alle biler og biltyper, der lærer elevene litt om hva som kan byttes av deler, samt at de ser hvordan deler på karosseriet er splittet opp. Skal det for eksempel byttes en baklykt, lærer eleven og se om det er en hel del, eller er den delt i flere smådeler. Det vil si at en hel baklykt koster kanskje 2800+ moms, mens det muligens rekker å bytte glasset til 790+ moms, dette er litt av det jeg vil få elevene mine til å forstå. Det koster mindre for et forsikringsselskap når skaden blir billigere, kanskje senker det våre forsikringskostnader etter hvert. I DBS blir det som sagt en del kalkulering på skadet bil, plastreperasjoner og kalkyler med lakk, målet med dette er at elevene skal kunne vurdere og beregne de vanligste skadetyper, og unngå de klassiske feilkalkuleringene ute i industrien. Vi har nettopp bestemt på skolen at vi bytter lakkleverandør, denne leverandøren har også et datasystem vi ikke har brukt enda. Jeg som yrkesfaglærer har fått en gjennomgang i noe av hva som er mulig å gjøre med systemet. Skal ikke begynne å skrive om dette også, men i systemet får elevene sin egen brukerkonto, der jeg kan følge med på hva de blander og bruker av lakk. For å ta med dybden er der flere bilmerker på markedet nå som har flerfarga
lakk enn tidligere. Dette er også noe elevene får lære og trene på i DBS, samt utregning av to eller flerfarget lakkering. Læringsutbytte Læringsutbytte for elevene er digital teknologi. I grunnleggende ferdigheter heter det: Å kunne bruke digitale verktøy i bilskade, lakk og karosseri innebærer å bruke digitale måleverktøy, vekter, temperaturmålinger og styreskap. Det innebærer også å kunne søke i faglige databaser og bruke digitale verktøy til kommunikasjon. Elevene får bruke den generelle kunnskapen sin, samt lære å bruke digitale programmer. Jeg ser tilbake selv senest i dag, jeg måtte hente frem gamle kunnskaper jeg ervervet meg selv hos Norsk Data. PC-en til en elev jeg hadde virket ikke på nettet, vi gjorde reparasjonen sammen så eleven skulle få se dette også. Vi hentet opp ledeteksten (MS-DOS) og nullet ut nettverkskortet og alt kunne registreres på nytt, og det virket. Eleven synes det var greit å få være med på denne oppgaven og lære noe mer. Jeg synes også det er greit å vise elevene så mye som mulig, neste gang noe slikt skjer blir PC-en muligens reparert i det stille i klasserommet av eleven selv. Mitt læringsutbytte er å ha fått mer kunnskap om teknologi innen eget fagfelt og programområde, samt å kunne utvikle helhetlige læringsoppgaver som bygger på relevant kompetanse for å møte ulike yrkers bruk av ny teknologi innen eget programområde.
Sikre bilskadereperasjoner Bilindustrien har hatt en enorm teknologisk utvikling, dette har ført til at bilene er blitt svært avanserte og komplekse. Dette stiler igjen krav til bilskadereperasjoner og igjen til mine elever som skal ut i industrien og utføre slikt arbeid. Jeg mener det derfor er svært viktig å få elevene på høyde med bilindustrien så fort som mulig. Den teknologiske utviklingen i bilindustrien har ført til at dagens biler er svært avanserte og komplekse, noe som igjen stiller store krav til dem som utfører bilreparasjoner, og da særlig bilskadereperasjoner. Det har over lang tid vært målsetting fra Statens vegvesen, forsikringsselskapene og bilbransjen at etter bilskadereperasjoner skal både aktiv og passiv sikkerhet opprettholdes. Disse tre organene har laget flere forslag til å ivareta bilens sikkerhetssystemer, samt at noen har også bidratt til viktige forskriftsendringer. Det skal være sagt at ett av de viktigste tiltakene er at verkstedene skal være kvalifisert, derfor ville jeg ha og bruke DBS i min skoledag som yrkesfaglærer, nemlig å hjelpe elevene så godt i gang som mulig og med tanke på de kvalifiserte verkstedene som de muligens skal utføre arbeid i. Alt om denne utdanningen bør være så relevant og realistisk som mulig, slik at eleven får best mulig utbytte av denne utdanningen. Dette hjelper også på bransjen som får lærlinger som har vært bort i programmet tidligere. Arbeidsgruppen som er etablert for å ivareta sikkerheten rundt verkstedene, sikrer at de har det nødvendige utstyret, og at verkstedene har tilgang til bilprodusentenes reparasjonsmanualer. Det er viktig at alle involverte parter er kjent med at det finnes slike krav. Ca. 85% av bilskadereparasjonene bli dekket i Norge av bilforsikringen. Dybde og ny teknologi Jeg gikk ut i dybde innen billakkering, maskering, to- og flerfarge og design lakkering. Dybdelæren kan bidra til å blande lakk som brukes på småskade på biler. I design lakkering brukes små lakksprøyter kalt airbrush, disse kan også brukes på mindre lakkarbeid for å redusere kostnaden på reparasjonen. Denne type småreparasjoner blir også kalt spot-repair, micro-paint, etc. Der kommer teknologien DBS inn også, sette opp en takst på hva det koster
å rette og lakkere en skade. I dette DBS systemet kan vi finne eksakte arbeidstider og priser på deler og flatretting av reparerbare deler. Legger ved noen eksempelbilder på deler av programmet. Undervisningsplan som vedlegg 1. Bilde av et oppdragshode, i oppdragshodet ligger biltypen, km. Stand, eier og dekkgodkjenning i henhold til. Mønsterdybde, skadedato ol. Denne siden viser også hvor skaden befinner seg på kjøretøyet. I den neste delen er verkstedsdata, her legger jeg inn felles priser for elevene slik at en takst blir lik hos alle. Det blir vanskelig å holde kontroll på takstene hvis elevene bruker
forskjellige arbeidstider og priser. Alle de røde firkantene på dette bildet betyr at fastprisene ikke er skrevet inn. Bildelene finnes i denne fanen, her kan vi trykke på den delen bilen trenger og få både delenummer og pris. Delenummeret er å finne i alle leverandørene sine lister på bilmodell.
Her er den neste listen med delenummer og priser. Vi ser også delen i høyre side med alle tilhørende deler. Utfra dette bildet kan eleven se hvordan støtfangeren er satt sammen, og om alt må byttes.
Slik ser sluttbildet ut, dette skal printes ut. Jeg har ikke tatt med deler på taksten, bare vist dem i bilder ovenfor med delenummer og priser. Refleksjon Jeg ser at eleven lærer mye av å bruke digitale programmer. Jeg har også ett mye roligere klasserom enn de lærerne som ikke bruker digitale media har jeg sett. Jeg har nettopp hatt en prøve i dokumentasjon og lakkteknikk, der ser jeg at det er bedre resultater enn fjorårets elever i første halvår. Jeg kjenner at stressnivået mitt er lavere nå som jeg har mer kontroll på elevene, og de lærer mer når undervisningen er strukturert. Men det er vanskelig for meg å lage eksakte uke eller 14 dagers- planer da det er veldig forskjellig og kanskje tilfeldig det jeg har på verkstedet. Planene har jeg laget men jeg må plukke dem frem litt etter hva jeg kan tilby dem av arbeid. Generelt sett har jeg alt av skjermer, dører og panser til enhver tid for øving, men det er greit å få inn noe mer realistiske oppgaver, kundebiler og slikt.. Av og til kommer det løse deler som skal lakkeres, dette er fin trening til elevene. For- og bakstilling, samt bremser som skal legges til rette for å lære også, dette liker jeg å gjennomgå direkte på en bil. I de nye digitale programmene ser jeg veldig godt hva eleven gjør, jeg har bedre kontroll på elevens nivå og kan tildele en mer passende oppgave. Brukernavn og passord Jeg vil nytte anledningen å dele to brukeridentiteter med dere som veiledere på HIOA. Disse brukernavnene og passordene virker nok frem til sommeren 2018. Skulle det være ønskelig å se og prøve dette, legger jeg ved nedlasningsfilen til DBS- programmet. LYKKE TIL. https://kurs.webdbs.no/installasjonsveiledning.htm Brukernavn: w9627mm Brukernavn: w9627nn Passord: Mini1000 Passord: Mini1000
Bibliografi https://www.finansnorge.no/tema/skadeforsikring/skadetakseringssystemet-dbs/ https://kurs.webdbs.no/installasjonsveiledning.htm https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1994-10-04-918 https://www.udir.no/kl06/blk2-01 Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere. Oslo: Gyldendal akademisk
Vedlegg 1 Undervisningsplan Fag: Karosseri og Lakkteknikk. Trinn: VG2 Skade/lakk Tid: 4 skoletimer Tema: Øving i DBS Elevforutsetninger Det er en hel klasse som er med på denne læringen. Klassen har 12 elever, og vi skal undervise i DBS. Det er ingen med ekstra behov for spesiell tilrettelegging. Det er en rimelig bra holdning på disse elevene og motivasjon virker veldig bra. Rammer Jeg har 4 timer for å gjennomføre undervisningen. Jeg skal bruke klasserommet til denne undervisningen, samt Pc og prosjektor. Læringsmål Mitt utgangspunkt er læreplanen. I læreplan for billakkerere står det følgende
Karosseri- og lakkteknikk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Å kunne bruke digitale verktøy i bilskade, lakk og karosseri innebærer å bruke digitale måleverktøy, vekter, temperaturmålinger og styreskap. Det innebærer også å kunne søke i faglige databaser og bruke digitale verktøy til kommunikasjon. Innhold Undervisningens tema er å lage en takst på ett panser. Elevene skal lære om hvordan en slik takst er satt sammen, og hvorfor det er slik. Metode Det vil være elevsentrert arbeid og alt arbeidet skal være praktisk. Jeg skal instruere/undervise og tilrettelegge i forhold til temaet. Samtidig skal elevene motiveres til å delta i opplæringen som en klasse, og komme med forslag og spørsmål som er relevant for arbeidet.
Vurdering Elevene skal skrive logg om hva de har lært. Elevene skal fortelle hvordan de har opplevde undervisningen og hvilke beslutninger som ble gjort og hva som har skjedd. Elevene kan bruke loggen de har skrevet, for å kunne bruke den i senere arbeid. Jeg kommer til å instruere og veilede elevene om læringsmålene. Jeg skal også gi underveisvurderinger. Taksten vil bli printet ut og kan brukes som mal.